Endelig på plass og klar for studiestart
Reisebrev fra Jan Arne Evensen i Nederland
Nå har jeg bodd her i Nederland i litt over en uke, men det er ikke før skolen begynner at utvekslingslivet mitt virkelig begynner. Jeg har begitt meg ut på denne reisen helt alene og jeg kan nesten ikke vente med å se hva som skjer videre.
Mitt navn er Jan Arne Engesveen, jeg er 23 år gammel og jeg studerer bachelor i journalistikk ved NLA Høgskolen i Kristiansand. Jeg skal studere «Strategic Communication og Sustainable Development» på CHE i Nederland, noe jeg både gleder og gruer meg til. Dette har jeg ventet på i hele år, og det er utrolig deilig at jeg endelig kan reise til et annet land, etter å ha blitt forhindret av denne pandemien vi fortsatt er rammet av. Endelig skal utvekslingseventyret mitt begynne, og jeg er veldig spent på hvordan dette ender. Kanskje jeg ender opp med å møte mitt livs kjærlighet eller få venner for livet?
Jeg er bosatt i en studentblokk i Wageningen, der det kryr av studenter fra over hele verden. Heldigvis er vi i samme båt, noe som også fører til at studentene som bor her er veldig imøtekommende og søkende etter personer man kan bli bedre kjent med. Heldigvis har jeg også allerede møtt på flere norske studenter, noe som er svært betryggende i et fremmedtalende land. For øvrig så er det også noen norske studenter i klassen min også, noe som gjør hele opplevelsen enda mer betryggende. Det blir uansett veldig spennende å møte andre internasjonale studenter og bli enda bedre kjent med Nederland!
Dessuten så har jeg også et lite tips til alle som har tenkt seg ned til Nederland, enten for å studere eller andre ting; skaff dere en sykkel. Eneste jeg gjør om dagen er å sykle! Hele Nederland er tilrettelagt for sykler, der de blant annet har sin egen sykkelsti, i tillegg til at det er svært få opp- eller nedoverbakker.
Det er selvfølgelig alltid spennende og nervepirrende å komme til et nytt land, men det faktumet at jeg skal bo her uten å kunne språket, føles fortsatt helt absurd. Heldigvis er engelsk et hjelpemiddel vi innflyttere kan ta i bruk for i et nytt land og forhåpentligvis gjøre oss forstått uten at vi kan morsmålet i landet. Jeg føler at jeg bare er her på en liten ferie før jeg skal returnere tilbake til Norge, men der tar jeg aldeles feil, her skal jeg altså studere i ett semester i helt andre emner enn det jeg er vant til.
Dette blir (forhåpentligvis) et eventyr jeg aldri vil glemme! Vi snakkes!
Jan Arne