Bachelor i kristendom og idrett
BACHELOR I KRISTENDOM OG IDRETT
Programansvarlig Amund LangøyAvdeling NLA Høgskolen
Studiested Sandviken, Bergen
Undervisningsspråk Norsk
Godkjenning Styret ved NLA Høgskolen
Gjelder fra Høst 2010
Opptakskrav
Generell studiekompetanse
Mål
Bachelorstudiet i kristendom og idrett har som overordnet siktemål å favne både faglig kompetanse, ferdighetsutvikling, personlig danning, yrkesmessig kvalifisering og å tydeliggjøre møtepunkter mellom de to fagene. Studiet skal gi studentene:
- en faglig innsikt basert på studier i kristendomskunnskap/KRLE og idrett
- teoretisk innføring, praktisk innsikt og ferdighetstrening som har betydning for møtet med barn og unge, og for utviklingen av barn/unges ferdigheter i idrett og for deres positive opplevelse av skaperverket
- hjelp til livs- og kulturtolkning og til naturforvaltning og bidra til deres danning som oppdragere
og kulturformidlere.
Målgruppe
Studenter som ønsker et studium i kristendomskunnskap og idrett med sikte på å kvalifisere seg for et bredt idretts-, ferdighets- og bevegelsesrettet arbeid i menigheter og i kristne organisasjoner, og/eller som vil kvalifisere seg som faglærere i grunnskolen eller videregående skole.
Studiet passer for unge og voksne som er interessert i møtepunktet mellom kristendom og idrett, konkurranse og etikk, miljø og forvaltning, kroppskultur og skapelsesteologi.
Studiemodell
| 2010 Høst | 2011 Vår | 2011 Høst | 2012 Vår | 2012 Høst | 2013 Vår | ||||||||
| Obligatoriske emner, Kristendom og idrett (120) (120) |
|
|
|
||||||||||
|
|
||||||||||||
|
|
||||||||||||
| Ex phil og fac (20) |
|
||||||||||||
|
|||||||||||||
| Alt 1: Påbygning kristendom (min 20) (20) |
|
|
|||||||||||
|
|
||||||||||||
|
|
||||||||||||
|
|
||||||||||||
|
|
||||||||||||
|
|
||||||||||||
|
|||||||||||||
| Alt 2: Påbygning idrett (min 20) (20) |
|
||||||||||||
| Frie emner (20) |
|
||||||||||||
Ikonforklaring:  Oppdatert beskrivelse,  Ikke oppdatert beskrivelse,  Ingen beskrivelse |
|||||||||||||
Beskrivelse
De to første årene er et integrert grunnstudium i kristendom og idrett på til sammen 120 studiepoeng (stp) forankret i årsstudiene i KRLE (på NLA Høgskolen) og idrett (på NLA Lærerhøgskolen). Grunnstudiet inngår som basis i en bachelorgrad (180 stp) i kristendom og idrett, og vitnemål kan først skrives ut etter fullført grad. Grunnstudiet i kristendom og idrett kan også brukes i en Bachelor i menighetspedagogikk, i en annen bachelorgrad eller i en lærerutdanning.
Det tredje året av graden utvides enten kristendomsdelen, idrettsdelen eller begge til minst 80 stp., og det kreves Ex. phil. (10 stp) og Ex. fac. (10 stp), se studiemodellen ovenfor. Ulike kombinasjoner av fag er mulige.
Studiet i KRLE (kristendomskunnskap, religion, livssyn og etikk) har kristendommen som det sentrale studieobjektet med utgangspunkt i og hovedvekt på den evangelisk-lutherske kristendomsforståelse (jfr. NLAs grunnregler). I tillegg vil deler av studiet være viet etikk og filosofi, andre religioner og livssyn, og man drøfter kristendommens forhold til slike fagområder og oppfatninger.
Idrettsfaget er forankret i Kunnskapsløftets forståelse av at "Rørsle er grunnleggjande hos menneske. Rørslekulturen i form av leik, idrett, dans og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Det er difor viktig å gje barn og unge føresetnadar for å vere med i og utvikle ferdigheiter i idrett og andre aktivitetar i rørslekulturen, og for å ferdast og opphalde seg i naturen." (Kunnskapsløftet 2006, s.151).
Det to-årige grunnstudiet vil i tillegg ha et særskilt fokus på en naturforståelse og -forvaltning som knytter til kristen skapertro, på en kristen oppfatning av kroppen og kroppens utvikling og på idrettens kulturelle betydning og etiske utfordringer. Studentene skal få en allsidig bevegelseserfaring, det legges til rette for naturopplevelser og for erfaring og forståelse av menneskets plass i naturen, og studentene skal møte ulike bevegelseskulturer og få erfaring med og kunnskap om ulike former for leik, idrett, dans, friluftsliv og fysiske aktiviteter.
Organisering
Tittelen Bachelor i kristendom og idrett tildeles studenter som har minst 160 studiepoeng innenfor fagområdene kristendomskunnskap og idrett. I graden må det inngå en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor det ene fagområdet og minst 60 studiepoeng innenfor det andre fagområdet. Bachelorstudiet er bygd opp av emner på 5, 10, 20 og 30 studiepoeng (stp) på grunn- og mellomnivå. Et normert studieår tilsvarer 60 stp.
Oversikt over emnene
Obligatoriske grunnemner
|
Emne |
Stp |
|---|---|
| EX101 Examen philosophicum (Ex. phil.) | 10 stp |
| EX102 Examen facultatum (Ex. fac.) | 10 stp |
| IDR1 Idrett 1 | 30 stp |
| IDR2 Idrett 2 | 20 stp |
| KI101 Kristendom og idrett: Kropp, bevegelse og natur i et KRL-perspektiv - 1 | 10 stp |
| KI102 Kristendom og idrett: Kropp, bevegelse og natur i et KRL-perspektiv - 2 | 10 stp |
| KRLE101A Bibelen, livssyn, kristen tro, etikk og filosofi | 20 stp |
| KRLE101B Kristendommens historie, religion | 10 stp |
| KRLE102 Kristendomskunnskap, religion, livssyn og etikk - 2 | 20 stp |
Mellomnivået: Påbygningsemner
|
Emne |
Stp |
|---|---|
|
KME201 Kristologi |
10 stp |
|
KME202 Ekklesiologi |
10 stp |
|
KME203 Kirke, stat og samfunn |
10 stp |
|
KME204 Misjonsvitenskap |
10 stp |
|
KME206 Religion |
10 stp |
|
KME207 Medier, myter og identitet |
10 stp |
|
KME208 Jødedom (undervises bare sommer) |
10 stp |
| KME209 Eksursjon | 5 stp |
|
KMEMP230 Menighetspedagogikk: Tjeneste blant barn og unge i hjem og menighet |
20 stp |
|
KMEMP233 Undervisningsplaner og menighetspedagogisk observasjonspraksis |
10 stp |
|
KMEMP234 Forkynnelse (homiletikk) |
10 stp |
|
KMEMP235 Sjelesorg |
10 stp |
|
KMEMP236 Menighetspedagogisk praksis med prosjektoppgave |
10 stp |
Det første året vil det i høstsemesteret bli undervist mest i kristendomskunnskap, mens den idrettsfaglige delen primært vil ligge til våren. Men underveis vil det være lagt inn faglige samlinger som tar opp møtepunktene mellom kristendom og idrett. Høstsemesteret består av emnet KRLE101A Bibelen, livssyn, kristen tro, etikk og filosofi og emnet KI101 Kristendom og idrett: Kropp, bevegelse og natur i et KRL-perspektiv - 1. Den idrettsfaglige undervisningen i vårsemesteret vil bestå av halvårsenheten IDR1 Idrett 1 ved NLA Lærerhøgskolen.
Det andre året består av KRLE101B Kristendommens historie, religion og KRLE102 Kristendomskunnskap, religion, livssyn og etikk - 2. Den idrettsfaglige undervisningen utgjøres av IDR2 Idrett 2 sammen med KI102 Kristendom og idrett: Kropp, bevegelse og natur i et KRL-perspektiv - 2.
Det tredje året av graden utvides, som nevnt ovenfor, enten kristendomsdelen, idrettsdelen eller begge til minst 80 stp., og det kreves Ex. phil. (10 stp) og Ex. fac. (10 stp), se studiemodellen ovenfor. Ulike kombinasjoner av fag er mulige.
Dersom en ønsker å gå videre til masterstudier enten i kristendomskunnskap eller i idrett, må en gjøre valg i det tredje året som legger grunnlag for opptak på masterstudiet. Vil en videre på et masterstudium i kristendomskunnskap med ulike fordypningsmuligheter må en forholde seg til de opptakskravene som gjelder. Ønsker en å gå videre på masterstudier i idrett, må en søke kontakt med de universiteter og høyskoler som gir et slikt studium og forholde seg til de krav som disse stiller for opptak på masterstudiet.
Er siktemålet innenfor en Bachelor i kristendom og idrett å kvalifisere seg for et menighetspedagogisk arbeid i kirker og kristne organisasjoner, bør en det tredje året velge studieemner fra årsstudiet i menighetspedagogikk på mellomnivået (inntil 40 stp), først og fremst KMEMP230 Tjeneste blant barn og unge i hjem og menighet (20 stp), KMEMP233 Undervisningsplaner og menighetspedagogisk observasjonspraksis (10 stp) og KMEMP235 Sjelesorg (10 stp). Det to-årige grunnstudiet i kristendom og idrett kan også brukes i en Bachelor i menighetspedagogikk, se egen studieplan.
Er siktemålet å bli lærer i de aktuelle fagene i skolen (grunnskole, videregående skole eller folkehøgskole) må en ta praktisk pedagogikk i et fjerde studieår.
Grunnstudiet er bygd opp slik at det bare gir fullt utbytte for den som tar to fulle år. Ønsker noen å slutte underveis kan de få karakterutskrift for fullførte emner. Den integrerte modellen gjør at det er vanskelig å gi innpassing for tidligere gjennomførte årsenheter i ett av de to fagene, men helt umulig er det ikke. Innpassing vil være gjenstand for individuell behandling.
Vurdering
Det er et hovedprinsipp at hver student skal gjennom minst én individuell prøving i hvert emne. Prøveformen kan variere fra emne til emne. Det kan for eksempel være tale om skriftlig prøving under eksamensvilkår, tidsavgrenset hjemmeeksamen, muntlig eksamen eller vurdering av innleverte hjemmeoppgaver eller rapporter.
Det er på alle studienivåer lagt vekt på å kombinere veiledning og prøving på en slik måte at studenten får tilbakemelding på innleverte arbeider allerede underveis i studiet av de enkelte emner. Vurdering og læring blir gjennom dette ført tettere sammen. Den mer detaljerte beskrivelsen av vurderingene finnes under hvert enkelt emne.
Evaluering
Undervisning og organisering på emnenivå evalueres av studenter og lærere minst én gang i året. Det samlede undervisningstilbudet i bachelorstudiet i kristendomskunnskap og idrett evalueres av et eget programråd.
Kostnader
Foruten ordinær studieavgift på NOK 1800 per semester og eksamensavgifter på NOK 200 per eksamenssemester betales det de to første årene skolepenger, om lag NOK 5500 pr. semester (til sammen omlag 22000 over to år). Skolepengene går til å dekke turer, overnatting, transport, leie av utstyr etc. i forbindelse med grunnstudiet i kristendom og idrett.
Selv om en har fått tilsagn om studieplass, er en ikke tatt opp som student før studieavgiften er betalt. Statens lånekasse gir lån og stipend. Det kan søkes om ekstra lån de to første årene til dekning av skolepenger.
Videre utdanning
Har en student tatt bachelorgraden i kristendom og idrett med minimum 80 studiepoeng i kristendomskunnskap, samt Ex. phil. og Ex. fac., kan han/hun tas opp til et masterstudium i kristendomskunnskap ved NLA Høgskolen. Ved valg av spesialiseringsområde, kan det stilles særskilte opptakskrav, jfr. studiehåndboken.
Dersom studenten ønsker å bli tatt opp på et masterstudium i idrett, må det skje ved en annen utdanningsinstitusjon. Da må studenten sørge for å bygge inn i sitt bachelorstudium nødvendig idrettsfaglig påbygning i samsvar med institusjonens opptakskrav.
Bestått mastergrad i kristendomskunnskap gir grunnlag for opptak på doktorgradsprogammet i kristendomskunnskap (Ph.D.). Forutsetninger er at en har et tilstrekkelig karakternivå, en godkjent prosjektbeskrivelse og nødvendig finansiering.
Yrkesmuligheter
Bachelorstudiet i kristendom og idrett kan bygges opp slik at det kvalifiserer for stilling som menighetspedagog i Den norske kirke, eller andre stillinger innen barne- og ungdomsarbeid i kirker og kristne organisasjoner. Det kan også bygges opp slik at det sammen med praktisk-pedagogisk årsstudium kvalifiserer for lærerstillinger i grunnskolen, videregående skole eller folkehøgskolen.