Bachelor i kristendomskunnskap

BACHELOR I KRISTENDOMSKUNNSKAP

Programansvarlig Oddvar Johan Jensen
Avdeling NLA Høgskolen
Studiested Sandviken, Bergen
Undervisningsspråk Norsk
Godkjenning Godkjent av NOKUT
Gjelder fra Høst 2009

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Mål

Studiet har som overordnet siktemål å favne om både faglig kompetanse, yrkesmessig kvalifisering og personlig danning. Studiet sikter mot å gi studentene

innføring i fagets vitenskapelige disipliner
faglige kvalifikasjoner for yrkeslivet, fremme yrkesetisk holdning og stimulere til aktiv deltakelse i kirke-, samfunns- og kulturliv nasjonalt og internasjonalt
hjelp til livs- og kulturtolkning og bidra til deres danning som oppdragere og kulturformidlere.

Målgruppe

Studenter som ønsker et studium av kristendomskunnskap generelt eller et spesielt emne innenfor faget, med tanke på kvalifisering for tjeneste i kirke, skole, hjem og samfunn. Studenter som ønsker å gå videre på en mastergrad i kristendomskunnskap.

Studiemodell

2010 Høst

2011 Vår

2011 Høst

2012 Vår

2012 Høst

2013 Vår

KRL grunnivå, obligatoriske emner (70)

KRL grunnivå valgfrie emner (0)

KRL påbygning (30)

Frie emner (0)

BMFRI80

Ikonforklaring:

Oppdatert beskrivelse,

Ikke oppdatert beskrivelse,

Ingen beskrivelse

Beskrivelse

Faget har kristendommen som sitt sentrale studieobjekt, med utgangspunkt i og hovedvekt på den evangelisk-lutherske kristendomsforståelse (se NLAs grunnregler). I tillegg vil deler av studiet være viet andre religioner og livssyn, og man vil drøfte kristendommens forhold til disse.

Studiefaget kristendomskunnskap skal gi rom for saklig presentasjon og kritisk drøfting av alle de emner som studiet omfatter. Samtidig deler studiefaget noen av teologiens normative pretensjoner: Faget vil søke etter og kritisk etterprøve begrunnede svar på hva som er sant og rett. Også innholdsmessig bygger kristendomsfaget i stor grad på de tradisjonelle teologiske disipliner. Derfor kan forskjellen på et teologistudium og et kristendomsstudium ofte synes liten, på tross av at teologistudiet hovedsakelig er rettet mot prestetjenesten, mens kristendomsstudiet mer er innsiktet mot undervisningsoppgaver. Denne faglige nærhet gjør at kristendomsfaglige moduler kan inngå i et teologistudium både på bachelor- og masternivået, og tilsvarende kan moduler fra et teologistudium inngå i et kristendomsfaglig studium. For øvrig fører kristendomsstudiets siktemål og relevans til at pedagogikkfaget blir en viktig samtalepartner, sammen med andre fag fra det kultur- og samfunnsfaglige området.

Det akademiske faget kristendomskunnskap bygger på sterkt disiplindelte forskningstradisjoner. Samtidig relaterer studiefaget til den praktiske oppdragelses- og undervisningsvirkeligheten i skole, kirke og hjem. I denne sammenheng er det nødvendig å kunne kombinere fagstoff fra ulike disipliner. Dette må gjøres med skarpt blikk for stoffets relevans for barn og unge spesielt og for det moderne samfunn generelt. Videre berører studiets fagstoff grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering. På denne bakgrunn er det naturlig at studiet legger til rette for at studenten kan arbeide med sin egen religiøse og livssynsmessige selvforståelse. I studiefaget kristendomskunnskap vil man derfor

tilstrebe en viss grad av tverrdisiplinær behandling av stoffet
fokusere på spørsmål av didaktisk art
tematisere stoffets relevans for mennesker i dag
gi rom for å arbeide med fagets emner også ut fra et mer personlig og eksistensielt perspektiv.

Når det gjelder studiet av hovedemner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn:

Faget omfatter et akademisk, det vil si et intellektuelt og metodisk studium av kristendommen. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske utrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse.

Kristendommen studeres under følgende aspekter:

Kristendommens grunnlag: Bibelen, Det gamle og Det nye testamentes skrifter.
Kristendommens historiske dimensjon: dens utvikling og selvforståelse fra Jesu tid til vår egen.
Kristendommens trosinnhold og etos, fremtredelsesform og vilkår i vår egen tid.
Kristendommens formidlings- og forkynnelsesanliggende: i oppdragelse og undervisning, i misjon og evangelisering.

Studiet av kristendommen har følgelig en klar orientering mot oppdragelse og undervisning. Dette innebærer tematisering av bl.a. følgende spørsmålsfelt:

Hva sier Bibelen om (kristen) oppseding og opplæring?
Hvordan har man tenkt og praktisert en kristen oppdragelse fram gjennom historien?
Hvordan skal det kristne oppdragelses- og undervisningsinnholdet uttrykkes i hjem, kirke og skole, i møte med barn, unge og voksne?

Dette nødvendiggjør også en orientering mot vårt samfunns kultursituasjon. Kristendommen har spilt en sentral rolle i vår kultur, i enkeltpersoners hverdag og fest, i kunst og litteratur, i samfunnets sosiale institusjoner, lovgivning og politiske liv. Man vil studere de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og flerreligiøse samfunn.

Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål. Kristendomsstudiet vil på denne bakgrunn ha som et sentralt anliggende å drøfte Bibelens og kristentroens betydning for mennesker i dag.

Når det gjelder studiet av andre religioner og livssyn, vises det til ingressen under de aktuelle emner/moduler.

Organisering

Bachelorstudiet er bygd opp av emner på 5, 10, 20 og 30 studiepoeng grunn- og mellomnivå. Et normert studieår tilsvarer 60 stp.

Oversikt over emnene

Grunnivå

Emne	Stp
EX101 Examen philosophicum (Ex. phil.)	10 stp.
EX102 Examen facultatum (Ex. fac.)	10 stp.
KRLE101 Kristendomskunnskap, religion, livssyn og etikk - 1	30 stp.
KRLE102 Kristendomskunnskap religion, livssyn og etikk - 2	20 stp.
KRLE103 Fagdidaktisk grunnemne	10 stp.
KGR104 Menighetspedagogikk: mengihet - oppdrag, disippelskap og vekst	10 stp.
BIHEB101 Bibelhebraisk	20 stp.
NTGRE101 Nytestamentlig gresk	20 stp.

Mellomnivå

Emne	Stp
KME201 Kristologi	10 stp.
KME202 Ekklesiologi	10 stp.
KME203 Kirke, stat og samfunn	10 stp.
KME204 Misjonsvitenskap	10 stp.
KME206 Religion	10 stp.
KME207 Medier, myter og identitet	10 stp.
KME208 Jødedom	10 stp.

KME211 Gammeltestamentlig metode og eksegese	10 stp.
KME212 Nytestamentlig metode og eksegese	10 stp.
KMEMP230 Menighetspedagogikk: Tjeneste blant barn og unge i hjem og menighet	20 stp.
KMEMP233 Undervisningsplaner og menighetspedagogisk observasjonspraksis	10 stp.
KMEMP234 Forkynnelse (homiletikk)	10 stp.
KMEMP235 Sjelesorg	10 stp.
KMEMP236 Menighetspedagogisk praksis med prosjektoppgave	10 stp.

Emner fra ped og IKF som kan tas av kristendomsstudenter på mellomnivå
IKF211 Kristne-muslimske relasjoner i Øst-Afrika
IKF212 Religion og reform i dagens Afrika
IKF223 Menneskerettigheter i ulike kulturelle kontekster
P204 Barn og unges livstolkning i et flerkultuert samfunn

Studentene kan velge studieløp for bachelorgraden som omfatter et kristendomsstudium i kombinasjon med andre studier ved NLA og ved andre universiteter og høgskoler. For å oppnå bachelorgrad må studentene ha tatt emner med samlet omfang på minst 180 studiepoeng, inkludert ex.phil. og ex.fac.

Som oftest begynner studentene på kristendomsstudiet i høstsemesteret, slik at de da avlegger eksamen i emnene EX101 (ex. phil.) og KRLE101. I vårsemesteret tar de så KRLE102 sammen med enten KRLE103 eller KGR104. Undervisningsplanen for studieåret er lagt opp ut fra dette normalløpet.

Det er mulig å starte studiet i vårsemesteret og studere/følge undervisningen i de emnene som det da blir undervist i. En bør da være oppmerksom på at emnet KRLE102 fører videre utvalgte emner og problemstillinger som er behandlet i emnet KRLE101. I bibelfagene forskyves vekten fra innledningsspørsmål og oversikt i KRLE101 til eksegese (inngående teksttolkning) i KRLE102. Det foreligger således en klar tematisk sammenheng og progresjon mellom de to delene. De som starter studiet med emnet KRLE102, anbefales derfor ikke å ta eksamen i dette emnet før de tar eksamen i emnet KRLE101. Det er også mulig å ta EX101 (ex. phil.), EX102 (ex. fac.) og/eller noen mellomnivåemner i løpet av det første studieåret.

I starten på høstsemesteret blir det arrangert innføringskurs i bibelkunnskap til Det gamle testamente, Vandring gjennom Bibelen, og i den lutherske barnelærdom, Katekismens teologi. I starten av vårsemesteret blir det holdt et tilsvarende innføringskurs til Det nye testamente.

I første del av vårsemesteret holdes det et ukelangt tverrfaglig kurs. Dette er obligatorisk for studenter på KRLE102.

Studiet på mellomnivået er et påbygningsstudium med basis i grunnmemnene og gir anledning til fordypning og spesialisering. Studentene kan bygge opp en faglig bredde ved å velge flere emner fra mellomnivået. Studenter som planlegger å søke masterstudiet i kristendomskunnskap, må i sitt emnevalg på mellomnivået være oppmerksomme på både de generelle opptakskravene til masterstudiet og spesielle krav eller anbefalinger som gjelder de enkelte spesialiseringsretningene innenfor masterstudiet.

Emnene på mellomnivået forutsetter basiskunnskaper fra grunnivået. Man kan derfor ikke ta disse når som helst i et studieløp. Det forutsettes at man før studiet av mellomnivåemner har gjort seg kjent med relevant basisstoff i grunnemnene. Videre er det under hvert av de følgende emnene angitt de spesifikke krav som gjelder for å kunne melde seg opp til eksamen i dette emnet. For mellomnivåemner som ikke forutsetter tidligere avlagt eksamen i ett av grunnivåemnene KRLE101 og 102, er det et vilkår for oppmelding til eksamen at studenten i det minste også er oppmeldt til eksamen i ett av de nevnte grunnnivåemnene i samme semester.

I tillegg til det ordinære undervisningstilbudet tilbyr NLA et spesialopplegg som inkluderer et sommersemester i Israel. Dette opplegget omfatter emnene KME201, KME206 m/islam som valgemne og KME208. Det vil komme forandringer i emnene i dette opplegget for sommersemesteret 2011.

Studentene har muligheten til å profilere bachelorgraden i kristendomskunnskap i ulike retninger, og de kan velge en faglig fordypning som gir grunnlag for opptak på masternivå.

Studenter som sikter seg inn mot undervisning i skolen, må etter gjeldende kompetansekrav ha 30 studiepoeng relevant utdanning i et fag for å kunne undervise i grunnskolen (5.-10. klasse) og 60 studiepoeng for å kunne undervise i videregående skole.

Et bachelorstudium i kristendomskunnskap ved NLA kan også gjennom ulike kombinasjoner av emner være innsiktet bl.a. mot kirkelig undervisning, mot bistandstjeneste eller mot videre studier i kristendomskunnskap på masternivå. Her følger noen aktuelle opplegg for bachelorstudiet, innsiktet mot ulike masterløp i kristendomskunnskap ved NLA:

Studenter som tar sikte på et generelt masterstudium som ikke krever greskkunnskaper (MK I), anbefales i sitt bachelorstudium å ta følgende emner (i tillegg til de obligatoriske: Ex. phil. og Ex. fac): KRLE101, 102 og 103, KME201 og ett av emnene KME202-209. Dette gir til sammen minst 100 stp. Man kan så supplere med 80 fritt valgte studiepoeng. Ved NLA kan både øvrige KME-emner (KME202-209), studier i menighetspedagogikk (KMEMP230-236) og årsstudier innenfor Interkulturell forståelse (IKF) eller pedagogikk anbefales.
Dersom siktemålet er å ta et masterstudium med spesialisering i religionsdidaktikk (MK III), vil det i tillegg til de obligatoriske: Ex. phil. og Ex. fac. være naturlig å ta emnene KRLE101, 102 og 103 og KME201, til sammen 90 stp. De resterende 90 stp. i bachelorgraden bør fylles ved at man tar ett fag (90 stp.) eller to fag (60 stp. + 30 stp.) som gir undervisningskompetanse i videregående skole. Studenter som har lærerutdanning med 60 studiepoeng i RLE, eller tilsvarende, inkludert i eller i tillegg til lærerutdanningen, får opptak på masterstudiet i kristendomskunn-skap med spesialisering i religionsdidaktikk.
Studenter som sikter mot å arbeide som kateketer på grunnlag av et masterstudium med spesialisering i kateketikk (MK V), bør i sin bachelorgrad i tillegg til de obligatoriske: Ex. phil. og Ex. fac ta emnene KRLE101, 102 og KGR 104, minst to av emnene KME201-209 (inkludert KME201 og 202) og helst hele årsstudiet i menighetspedagogikk (KMEMP230-236). Da kan det gjenstå 10 stp. av bachelorgraden. Disse kan man hente f. eks. fra andre deler av kristendomsstudiet eller fra pedagogikk- eller IKF-studiet ved NLA. Studenter som har en integrert yrkesutdanning i menighetspedagogikk (bachelorgrad i menighetspedagogikk) uten Ex. Phil og Ex. Fac, får opptak på masterstudiet med spesialisering i kateketikk (MK V). For dem som har lærerutdanning (f. eks. tre år) i bunnen, blir det utformet et tilpasset opplegg. Dette vil i det minste omfatte årsstudiet i menighetspedagogikk.
Studenter som ønsker å gå videre med et teologistudium på masternivå (MK VI), bør (i tillegg til de obligatoriske: Ex. phil. og Ex. fac. og 20 stp. bibelhebraisk; BIHEB101 og 20 stp. nytestamentlig gresk; NTGRE 101) innenfor sin bachelorgrad ta emnene KRLE101, 102 og KGR104, KME201, 202, 211 og 212, eller tilsvarende. Dette utgjør til sammen 160 stp. De resterende 20 stp. kan tas innenfor andre deler av kristendomsstudiet. Alternativet til å ta språkfagene som en del av bachelorgraden, er å ta dem i tillegg, da 20 stp. henholdvis gresk og hebraisk forutsettes i dette mastergradsprogrammet, men ikke kan inngå i selve mastergraden. Bachelorgraden i teologi kvalifiserer for opptak på MK VI. Studenter som ønsker å søke opptak på praktisk-teologisk seminar ved Misjonshøgskolen (MHS), må ta bachelor i teologi.

Kurs- og studieavdelingen gir nærmere informasjon og veiledning om kombinasjoner av emner og planlegging av studieløp.

For å legge til rette for en god læringsprosess er det lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og dels tverrdisiplinære seminarer. For å stimulere til faglig samtale og personlig tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta i kollokviegrupper.

Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt både mellom studentene innbyrdes og mellom lærer og student, er høyt prioritert. På alle nivåer blir det arrangert veiledningsseminar i forbindelse med obligatorisk oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for vedkommende emner). Disse seminarene er normalt obligatoriske på grunnivået, mens de på mellom- og masternivå er frivillige. Innenfor rammen av slike seminarer blir det gitt dels generell veiledning i oppgaveskrivning (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), dels konkrete råd og kommentarer til oppgaver som skrives eller er innlevert. Gjennom å gi skrivetrening og faglig tilbakemelding stimulerer disse oppgaveseminarene studentenes læring.

Den anførte pensumlitteraturen indikerer (på grunnlag av studieplanens generelle emnebeskrivelser) viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner.

Studenter som har begynt studiet etter en studieplan som siden er blitt endret, kan ta eksamen etter den første studieplanen senest ett år etter utløpet av normert studietid. I spesielle tilfeller kan en søke om å få denne fristen utsatt. Studenter som på dette grunnlag får fullføre sitt studium etter sin opprinnelige studieplan, må ved oppmelding til eksamen angi hvilken studieplan de følger.

Vurdering

Det er et hovedprinsipp at hver student skal gjennom minst én individuell prøving i hvert emne. Prøveformen kan variere fra emne til emne. Det kan for eksempel være tale om skriftlig prøving under eksamensvilkår, tidsavgrenset hjemmeeksamen, muntlig eksamen eller vurdering av innleverte hjemmeoppgaver eller rapporter. Det er på alle studienivåer lagt vekt på å kombinere veiledning og prøving på en slik måte at studenten får tilbakemelding på innleverte arbeider allerede underveis i studiet av de enkelte emner. Vurdering og læring blir gjennom dette ført sammen på en tettere og mer fruktbar måte enn i tidligere studieplaner og faglige opplegg.

Evaluering

Undervisning og organisering på emnenivå evalueres av studenter og lærere minst én gang i året. Undervisningstilbudet i kristendomskunnskap som helhet evalueres én gang i året.

Kostnader

Undervisningen er gratis, men studentene må betale en studieavgift på NOK 1800 per semester og eksamensavgifter på NOK 200 per eksamenssemester. Selv om en har fått tilsagn om studieplass, er en ikke tatt opp som student før studieavgiften er betalt. Statens lånekasse gir lån og stipend.

Videre utdanning

Bestått bachelorgrad i kristendomskunnskap gir grunnlag for opptak på mastergradsprogrammer innen faget, og bestått mastergrad i kristendomskunnskap gir grunnlag for opptak på doktorgradsprogrammer i kristendomskunnskap og teologi (Ph.D. og dr. theol.). Opptaket forutsetter at den institusjonen som tar studenter opp på doktorgradsstudiet, må godkjenne prosjektbeskrivelsen og finansieringen av doktorgradsstudiet.

Yrkesmuligheter

Faget kristendomskunnskap (K) med emnestudier i religion (R) og livssyn (L), etikk og filosofi (E&F) har som sitt primære mål å utdanne lærere for grunnskolen og videregående skole i det offentlige og private skoleverket. Likeledes kan studiet bygges opp slik at det kvalifiserer for undervisningsoppgaver i kirken. I tillegg kan studier i kristendomskunnskap enten alene eller i kombinasjon med andre studiefag kvalifisere for andre yrker og oppgaver i kirke og samfunn nasjonalt og internasjonalt. Kristendomsstudiet kan bl.a. kvalifisere for forkynnerstillinger i kirke og misjon. Det kan videre inngå i en presteutdanning eller i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid.

NLA Høgskolen i Bergen — et sted for læring, nye vennskap og starten på en spennende yrkesvei

Bachelor i kristendomskunnskap