Evnerike og unike

Flinke, talentfulle, smarte, evnerike, intelligente. Barn med stort læringspotensial kan bli beskrevet på mange måter. Men de er like ulike som andre barn, og har like stor rett på tilpasset opplæring. På NLA Høgskolen er det en egen forskergruppe viet denne gruppen.

På en skole med 380 elever kan lærerne regne med at det i hvert fall finnes én, om ikke to, skoleklasser med elever som har stort læringspotensial. I Norge regner vi nemlig med at 10-15 prosent av alle elever har stort læringspotensial, og at dette inkluderer også de 2-5 prosentene som har ekstraordinært læringspotensial.

Etterspurt kunnskap

Derfor var alle lærerne på Tertnes barneskole i Bergen samlet en dag i april for å få informasjon om barn med stort læringspotensial. Skoleledelsen hadde invitert forskere fra NLA Høgskolens forskergruppe Barn med stort læringspotensial til å fortelle både hvordan lærerne kan kjenne igjen barn i denne gruppen og hvordan de kan tilrettelegge undervisning.

– Dette har vært et tema både FAU og lærerne ved skolen har ønsket å ta opp, sier rektor ved Tertnes skole, Gry Verene W. Iden.

Hvorfor, hvorfor?

– Det er disse barna som har veldig mange hvorfor-spørsmål. Det er det første som kjennetegner dem, forteller Tone Helene Skattør, høgskolelektor i norsk.

Hun jobber ved avdeling for lærerutdanning ved NLA Høgskolen, er et av medlemmene i forskergruppen, og introduserer flere kjennetegn på barn med stort læringspotensial for lærerne ved Tertnes skole:

– De er nysgjerrige, har god hukommelse og et rikt ordforråd, de lærer raskt og har god humoristisk sans, forteller Skattør.

Læringspotensial

De 10-15 prosentene av skoleelever som er i denne gruppen, er blitt karakterisert på mange ulike måter. De er kalt intelligente og begavede. Flinke og smarte. Evnerike. Men da kan motsetningen bli uintelligente. Dumme. Evneveike. Og det er jo ikke tilfellet. Det er én av grunnene til at forskergruppen i dag bruker terminologien «barn med stort og ekstraordinært læringspotensial». Og de er like forskjellige som alle andre barn.

– At det ikke er en ensartet gruppe, tenker man gjerne ikke på, kommenterer rektor Iden, som syns det er svært nyttig å høre foredragene fra NLA-forskerne.

Respekt og krav

– Disse barna vi snakker om er ikke mer verdt enn andre barn, men de er like mye verdt – og de skal også ha utfordringer som fremmer danning, understreker Inge Andersland, høgskolelektor ved NLA Høgskolen og leder for forskergruppen.

Han viser til formålsparagrafen for skolen, der det står at «Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst».

Andersland oppfordrer lærerne ved Tertnes skole til å tørre å slippe disse barna «ut på isen».

– Vi kan vise dem tillit, og så skal vi ha respekt for dem. Noen av disse barna kan være ekstremt ambisiøse. Vi skal øve oss i å ha respekt også for de ville, de helt ekstraordinære, idéene de kommer med. Vi må også stille krav til dem, både med strukturen i klasserommet og de faglige kravene, sier Andersland.

Utfordringer og lærelyst

På samme måte som andre barn får lære nye ting og får oppleve reell mestring når de kommer til skolen, må også barn med ekstraordinært læringspotensial det. For medlemmene i forskergruppen er det viktig å påpeke at også barn som har stort læringspotensial må lære å lære. De må få utfordringer som passer dem, slik at de kan møte noe de ikke kan – og så mestre det. Hvordan man takler nye utfordringer, er viktig lærdom å ta med videre.

– Blir du satt til å gjøre noe du har kunnet lenge, opplever du ikke reell mestring, bemerker Skattør.

– Mange av disse barna mister lærelysten på skolen. Skolen kunne vært det beste for dem, men det kan være vanskelig for skolen å følge dem opp. Men vi har formålsparagrafen i skolen som grunnlag for å gi disse barna det de trenger, som alle andre barn, understreker Andersland.