Flyttet hjem til kenyanere
– Det var mega koselig og jeg er veldig fornøyd etter “home stays”, forteller Elise Marie Mills-Andersen
Hun får bekreftende «ja» fra Johanne Eikevoll Hjertaker og Andrine Marie Svestad når de skal oppsummere sine besøk hos kenyanske familier.
De tre studentene fra Interkulturell kompetanse lener seg inntil husveggen og nyter morgensolen i Nairobi. De har kommet tilbake til hovedstaden etter litt over to uker på reise i Kenya.
– Vi startet først med et “home stay” like utenfor Nairobi i et område som heter Limoro. En uke senere besøkte vi nye familier like utenfor Kisumo.
– Jeg er veldig glad for at vi fikk oppleve det, sier Elise.
– Ga unike og uformelle møtepunkt med lokalbefolkningen
Som en del av studieturen til Interkulturell kompetanse bodde studentene hjemme hos lokale familier i over to uker. Målet er at studentene skal bli kjent med kulturen og komme enda tettere på hvordan hverdagen til kenyanerne ser ut – samtidig som man blir utfordret på sin egen kultur.
– De uformelle samtalene rundt bålet om kvelden med vertsfamiliene, var veldig viktig for å forstå kulturen og personene. Vi var hele tiden tett på. Det ga unike og uformelle møtepunkt med lokalbefolkningen, sier Åse Mørkve, Høgskolelektor på NLA Høgskolen og en av reiselederne på turen.
I de fleste tilfellene bodde de hele gruppen samlet hos vertsfamilier, men i to omganger ble de delt i mindre grupper på to til fire stykker.
– I det første besøket fikk vi bli godt kjent med vertene. De syntes det var veldig gøy å fortelle om seg selv, svarte på mange spørsmål og var stolte av Kenya. Og så fikk vi mange spørsmål i retur om Norge, forteller Elise.
Hjemme hos en av vertsfamiliene til studentene.
Like dager, men ulik standard
– Det andre besøket kom til å bli mer «Slow life» enn det første, hadde vi blitt fortalt. At det ikke ville skje så mye, sier Elise.
– Men slik var det ikke helt, legger Johanne til.
Hos begge familiene gikk mye av dagene med til å forberede neste måltid og vaske opp etter det forrige, samt vaske huset.
– Standeren var høyere nærmere Nairobi, der vi var først, sier Andrine.
– Flere hadde jobber og tjente greit. De hadde strøm, nett og var ganske opptatt av toalett, gliser Johanne.
– På landsbygden var det mindre strøm, ikke noe nett og det var ikke toalett, bare et hull i bakken, legger Elise til.
– Men det funket det!
– Det tok hele dagen
Selv om livet gikk på et lavt gir, hadde de gode rutiner. Dagene startet med rengjøring av huset, melking av kuen og forberedelser til dagens hovedmåltid.
– Det tok hele dagen, sier Andrine.
– Ja, men så gjør de det også veldig sakte, ler Johanne.
Fikk hele opplevelsen
Hjemmebesøkene var noe helt annet enn en vanlig turisttur. Man fikk hele opplevelsen, som studentene beskriver det.
– De var opptatt av å introdusere oss til hele familien og vise oss rundt der de bodde. Vi fikk se gårdsbruket, som ikke var noe stort, men de hadde høner og haner, sier Johanne.
På kjøkkenet ble de opplært i hvordan man lager ekte chapati – et brød eller lefse som opprinnelig kommer fra Pakistan eller India, men som er veldig utbredt i Kenya.
Studentene lærte å lage chapati hos en av vertsfamiliene.
Store forskjeller mellom kvinner og menn
Den største forskjellen de oppdaget var forskjellen mellom kvinner og menn.
– Det var ingen menn i husene hvor vi bodde. Hos den ene vertsfamilien var det kun mor og datter. Faren jobbet langt unna og kom kun hjem i ferier, sier Johanne.
– Hun var stort sett hjemme hele tiden. Onsdager og lørdager jobbet hun med å selge klær på et marked.
– Men det var ikke alltid at hun fikk solgt noe, legger Elise til.
– På mitt andre besøk var det ingen mann, men det var nok fordi jeg besøkte hans tredje kone, ler Andrine.
– Jeg så aldri noe til mannen hennes, selv om han var i området. Det var en stor forskjell fra det første besøket, at her var det flerkoneri. I Kenya finnes det over førti ulike stammer, og det lærte vi en del om i møte med vertsfamiliene, legger hun til.
– Mange sliter med arbeidsledighet
– Vi møtte mange med god utdanning på landsbygden, men som ikke hadde jobb. En nabo av vertsfamilien vår var utdannet ingeniør, men han fikk seg ikke jobb. I stedet gikk dagene med til å vaske klær og gå rundt og besøkte folk, sier Elise.
– Vi fikk oppleve hvordan mange sliter med arbeidsledighet, legger Johanne til.
Det ble mye matlaging for studentene da de bodde hjemme hos kenyanske familier.
God tid og dårlig planlegging
«African time» er et kjent begrep fra deler av Afrika hvor det er kulturelle tendenser til å se på tiden mer avslappet. Dette fikk studentene merke på kroppen.
– De er vant til å ha gjester, men de vi møtte er ikke veldig god på å planlegge. De tar seg god tid og gjør ting veldig sakte, sier Johanne, som bruker en utflukt til et lokalt marked som illustrasjon.
– Vi var en stor gjeng som skulle på markedet. Det så ut som det snart skulle begynne å regne og vi prøvde å si fra om det og at det kanskje ikke var så lurt om vi ikke kom oss hjem før det ble mørkt. Men de bare svarte med at det går helt fint – det går bra.
Etter hvert kom de seg på en Matatu, en lokal buss, men med en gang de kom frem begynte det å regne – det ble skikkelig storm.
– Alt på markedet stengte og det var ikke noe poeng å være der lenger, sier hun.
– Og da ble vi bare stående der, legger Elise til og flirer av hele situasjonen.
– Ingen fortalte hva vi skulle. Tenkte de å vente til regnet ga seg? Eller skulle vi ta en buss hjem? De bare tok det litt som det kom, forteller Johanne.
IK-student Adrian (nr.2 f.h.) sammen med sin vertsfamilie.
Brukte mye tid sammen
Det avslappede forholdet til tid var en overraskelse i starten, men de ser også positive ting med kulturen.
– Selv om mye av tiden gikk med i sofaen til å lage mat, så brukte man tiden sammen – altså hele familien var med på å lage mat. Det var en fin ting, sier Elise.