Nyhetsbrev juli - Hauges oppstart av virksomheter

Vi vil her forsøke å forstå mer om hvorfor Hans Nielsen Hauge (1771 - 1824) og haugianerne engasjerte seg i næringsvirksomhet og startet så mange ulike virksomheter. I den sammenheng vil vi se nærmere på tre områder: Hva som motiverte dem til å involvere seg i næringsvirksomhet, kjennetegn ved virksomhetene og litt om deres forretningsfilosofi.

Bakgrunn om Hauges næringsvirksomhet

Før vi ser på disse områdene, skal vi kort oppsummere noen relevante fakta. Basert på det som er gjort av forskning på området, vet vi at Hauge selv startet eller restartet omlag 30 bedrifter. Han var også involvert, som investor, rådgiver, tilrettelegger, osv., i etableringen av ca. 150 forretningsenheter. Videre er det gjort anslag av professorene Fritz Hodne og Ola H. Grytten som peker i retning av at Hauge gjennom dette, direkte eller indirekte, kan ha bidratt til å skape mellom 7.000 og 8.000 arbeidsplasser i Norge i perioden 1801 til 1828. Beregninger tyder på at han også var en av Norges fremste investorer, i sin samtid, og at han stod for mellom 1,0 og 1,5 prosent av landets bruttoinvesteringer i toppåret 1804. Basert på dette ser vi at Hauges næringsvirksomhet var av et slikt omfang at han kan kalles en av norgeshistoriens største seriegründere. Han skrev også en rekke bøker og skrifter og flere av virksomhetene han startet hadde utgangspunkt i denne bokproduksjonen.

Motivasjon

Hva var det så som motiverte Hauge og haugianerne til næringsvirksomhet? Var det slik at de følte en forpliktelse til å forvalte de evner og gaver Gud hadde gitt dem, for å gjøre samfunnet bedre? Var de påvirket av opplysningstidens virketrang og sine egne evner til handelsvirksomhet? Eller var det andre kilder til motivasjon som var grunnlaget for deres engasjement?

Allerede som tenåring, ser vi at Hauge hadde noe av dette i seg. Han tjente penger ved blant annet å kjøpe og selge hester, virke som birøkter samt drive jordbruk. Vi vet også at han snekret møbler og at han solgte et skap han hadde laget til den lokale presten. I dag ville vi kanskje sagt at han var en kremmer. De pengene han tjente på alt dette, var faktisk med på å finansiere den første boken han skrev: Betraktning over verden dårlighet. Samtidig opplevde han til tider kvaler. Han var usikker på om dette engasjementet var riktig og om han skulle bruke tid og energi på å tjene penger. I den pietistiske tradisjonen Hauge var en del av ble ikke nødvendigvis næringsvirksomhet sett på som så høyverdig og åndelig og kanskje dette var noe av grunnen til hans usikkerhet.

I 1796 fikk Hauge sitt åndelige gjennombrudd, mens han arbeidet på familiegården Hauge utenfor Fredrikstad og sang salmen «Jesus, din søte forening å smake». Han opplevde å få et gudommelig kall til å forkynne evangeliet og bringe mennesker til omvendelse. Han vandret rundt i hele Norge og etter hvert som mennesker responderte på forkynnelsen hans, ble det etablert mange vennesamfunn rundt om i landet. Til slutt ble disse til en folkebevegelse.

Han startet imidlertid ikke med næringsvirksomhet med en gang. Det skjedde ikke før i 1800-1801, da de første prosjektene ble igangsatt. På dette tidspunktet ble Hauge kritisert for svermeri og for at etterfølgerne hans var opptatt med ting som ikke gavnet samfunnet. Disse anklagene samsvarte ikke med Hauges forståelse av hvilken rolle bevegelsen burde ha i samfunnet og igangsettelsen av bedrifter kan derfor ha vært et slags motsvar til den ovennevnte kritikken.

Hauges motivasjon for næringsvirksomhet har blitt vurdert og drøftet av flere forskere og forfattere. Andreas Aarflot skrev om Hauges kristendomsforståelse i boken Tro og lydighet, som baserer seg på hans doktorgradsarbeid, og mener husholdertanken eller forvalter-perspektivet var sentralt for Hauges forståelse på dette området. Andre har pekt på Hauges personlighet, hans virke- og skapertrang, samt lederegenskaper som viktige drivkrefter, mens frihetskamp og protest mot den styrende eliten også har blitt trukket frem som en del av Hauges motivasjon for næringsprosjektene[1]. Rent praktisk var det jo også sånn at flere av bedriftene var knyttet til bokproduksjonen til Hauge og ble startet fordi han møtte på begrensinger når det gjaldt papirproduksjon og bokbinding i Norge og Danmark. 

Et annet viktig moment for Hauge var at han opplevde at kallet han hadde fått også inkluderte etablering av næringsvirksomhet. Som svar på et avisinnlegg hvor han blir kritisert for å starte industri og næring, svarer Hauge at «Mitt Kaldsbrev er at elske Gud og min Næste». Han så med andre ord dette som noe han var kalt til å gjøre og som en måte å leve ut troen sin på.

Kjennetegn ved virksomhetene

De haugianske virksomhetene opererte i mange ulike bransjer og var derfor forskjellige. De var med andre ord involvert i et vidt spekter av næringsvirksomhet blant annet innen handel, papirproduksjon, bokbinderi/trykkeri/forlegger, jordbruk/kornmølledrift, skipsbygging, skipsrederi, teglsteinsproduksjon, strømpeveving, spinneri og gjestgiveri. Likevel hadde virksomhetene noen felles kjennetegn. De var opptatt av å drive lønnsomt, men samtidig jobbe mot å realisere sosiale mål. Hauge var den samlende lederen for bevegelsen, men det var etter hvert mange som tok ansvar og både startet og ledet ulike virksomheter. Vennesamfunnene var viktige rekrutteringsarenaer til de haugianske bedriftene og fordi de delte troen og stod for mange av de samme verdiene, stolte de på hverandre. Denne typen tillit var viktig for bevegelsen og hjalp dem med å realisere prosjekter på en kostnadseffektiv måte. Videre var den kristne likeverdstanken viktig og førte blant annet til at man ansatte mennesker med funksjonsnedsettelser samt innsatte kvinnelige ledere når de var best kvalifisert til å lede, noe som var svært uvanlig på Hauges tid.

Fellesskap var også en viktig verdi for de haugianske virksomhetene. De jobbet ikke bare samme sted, men møttes også til oppbyggelsesmøter, delte måltider og i noen tilfeller bodde de også sammen. De kom tett på hverandre og var del av samme vennesamfunn.

Solberg Spinderi er et eksempel på en haugiansk bedrift. Den ble startet i Drammen i 1818 under navnet Drammens Bomuldsspinneri av Hans Nielsen Hauge, Tollef Olsen Bache, Iver Olsen Gabestad, Hovel Helset og Halvor Iversen Strand. I 1821 flyttes produksjonen, etter Hauges råd, til Solbergvassdraget utenfor Drammen og bedriften skiftet navn til Solberg Spinderi. Her var man tidlig ute med nye og teknisk avanserte maskiner for tekstilproduksjon. Dessuten var bedriften kjent for å ha prioritert velferd for sine ansatte, både mens Hauge var involvert og i tiden etter dette. Solberg Spinderi var blant de første bedriftene i Norge med pensjonsfond for sine arbeidere, ansatte fikk tilbud om å involvere seg i musikk, sang og idrett med utstyr og instrumenter sponset av bedriften og det ble solgt tomter til de ansatte til sterkt reduserte priser slik at de kunne bygge egne boliger.

Forretningsfilosofi

Forretningsfilosofien til Hauge og de haugianske virksomhetene var også preget av en todelt hensikt, hvor de jobbet både mot finansielle og sosiale mål. Med andre ord var de opptatt av lønnsomhet og hadde samtidig en tydelig sosial profil. De reinvesterte ofte overskuddet tilbake i virksomheten eller andre lignende prosjekter og var opptatt av å behandle de ansatte godt. Når det gjelder den sosiale profilen, kan vi nevne tre eksempler på områder som var viktige her:

1. Bekjempe fattigdom

Ved å skape arbeidsplasser i en brytningstid, hvor man gikk fra en landbruksbasert til en mer industriell økonomi, var Hauge og haugianerne med på å bekjempe fattigdom. De gav etter de beregningene som er gjort på dette området, tusenvis av mennesker jobb.

2. Bidra til lese- og skriveopplæring

Hauge var Norges mest leste forfatter i sin samtid og gjennom sin egne enorme bokproduksjon og oversettelse av andres skrifter, var han en betydelig bidragsyter til lese- og skriveopplæringen i Norge på 1800-tallet. Flere andre haugianere hadde også viktige bidrag her.

3. Lindre nød i kriser og uår

Gjennom sin næringsvirksomhet kunne haugianerne være med på å lindre nød der det var nødvendig. Som kjøpmenn kunne de for eksempel bidra med nødvendighetsvarer i deler av landet som opplevde matmangel, som for eksempel i Nord-Norge. Et annet eksempel er Hauges bidrag til etablering av saltkokerier langs norskekysten under handelsblokaden fra Storbritannia i 1809. Hauge satt da i fengsel, men ble hentet ut i noen måneder for å hjelpe til med å øke Norges saltproduksjon i en vanskelig tid.

Som vi har sett, var det nok flere grunner til at Hauge startet virksomheter. Men kallet Hauge opplevde at han fikk og det bibelske forvalterperspektivet var sentrale momenter for hans motivasjon. Både Hauge og haugianerne var opptatt av å bidra til et bedre samfunn og en av måtene de gjorde dette på var ved å skape arbeidsplasser og å starte bedrifter som både var lønnsomme og nyttige for samfunnet. Når det gjelder det sistnevnte, var de blant annet opptatt av å bekjempe fattigdom, bidra til lese- og skriveopplæring og å lindre nød i kriser og uår.

[1] Dette står mer utførlig forklart i følgende artikkel: Liland, T. (2020). Den gode husholder som modell for bedrifters samfunnsansvar: Haugiansk samfunnsengasjement for vår tid. I Hagesæther, G., Innerdal, G. and Kvam, B. (Red.), NLA Høgskolen. Fagutvikling og sjølvforståing på kristen grunn. Cappelen Damm Akademisk: Oslo: 326–351.