VUSP Småbarnspedagogikk (Vår 2013- Høst 2013 )

Navn Småbarnspedagogikk, VU
Studiepoeng 30
Kan brukes som videreutdanning på Grunnskolelærer
Undervisningssemester Vår og høst
Studiested

Åsane, Bergen

Forkunnskapskrav

Småbarnspedagogikk er et tverrfaglig videreutdanningstilbud for dem som allerede har fullført en treårig pedagogisk høgskoleutdanning, og som ønsker å kvalifisere seg til barnehagelærer. Aktuelle pedagogiske høgskoleutdanninger er allmennlærer/grunnskolelærer, faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktisk og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn), spesialpedagog og barnevernspedagog.

Nivå

Lavere grad

Innledning

Studiet er en profesjonsbasert videreutdanning som sammen med Barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) gir den definerte målgruppen formell kompetanse som pedagogisk leder i barnehagen. Rekkefølgen av disse to emnene er likegyldig. 

 

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

  • Har kunnskap om rollen som oppdrager, omsorgsperson og kulturformidler for de yngste barna
  • Kan reflektere over og tilegne seg økt forståelse for og kunnskap om samspillets betydning for de yngste barnas læring og utvikling på bakgrunn av relevant spedbarnsforskning
  • Har kunnskaper om og erfaringer med hvordan fagene musikk, drama og fysisk fostring kan bidra med innhold og arbeidsmåter som imøtekommer behov, er vekstfremmende og trivselsskapende for de yngste barna
  • Har kunnskaper om hvordan barn utvikler sosial handlingsdyktighet, språk og kommunikasjonsevne
  • Har kunnskap om betydningen av sansestimulerende miljøer for de yngste barna, samt få innsikt i den estetiske dimensjonens betydning for barns opplevelsesverden.
  • Har god innsikt i kropps- og bevegelseskulturen hos de yngste barna

Ferdigheter

Studenten

  • Viser didaktiske kompetanse for å kunne ivareta hele mennesket.
  • Viser faglige ferdigheter i arbeid med barn i aldersgruppen opp til 3 år.
  • Kan skape en hverdag i barnehagen, slik at de yngste barna får erfaringer som kan støtte deres lærelyst og deres initiativ for å bli kjent med seg selv og omverden
  • Kan gjøre sansestimulerende tiltak i barns lekemiljø og se betydningen av den estetiske dimensjonen i barns generelle oppvekstmiljø
  • Har ferdigheter i å ivareta den spontane småbarnskulturen
  • Kan tilrettelegge for trygg og utfordrende kroppslig lek og aktiviteter, samt lære noe om hvordan man på best mulig måte kan ivareta helsemessige forhold i tidlig alder.
  • Har evne til å se og støtte opp om gleden, humoren og fellesskapet mellom de yngste barna.
  • Har ferdigheter i det å være samspillspartner, støttespiller og veileder.

Generell kompetanse

Studenten

  • Har videreutviklet sin faglighet i forhold til arbeidet med barn under 3 år
  • Har kunnskap og forståelse, innlevelse og handlingskompetanse i forhold til de yngste barna.
  • Viser forståelse for de yngste barnas behov, lek og væremåte
  • Har kjennskap til og kunnskap om barns utvikling og behov med særlig vekt på lek, språk, kunst, kultur, kropp, bevegelse, samspill og samspillsprosesser.
  • Har økt sin bevissthet om seg selv, og om sin egen rolle i forhold til samspill og arbeid med de yngste barna.
  • Har evne til å se barns egne kompetanser - lære seg til å se og beskrive hva barn selv iverksetter av lærings-, utviklings- og erfaringsprosesser, samt å skape slike muligheter.
  • Har god refleksjon rundt sin egen rolle som omsorgsgiver, kulturformidler og tilrettelegger
  • Ser den voksnes betydning for barns utvikling og læring relatert til språk, kommunikasjon og sosial handlingsdyktighet vektlegges

Innhold

Innholdet i studiet bygger videre på kunnskaper fra den enkelte students grunnutdanning. Det er organisert rundt 4 sentrale hovedemner som skal gi studentene økt forståelse og oppdatert kunnskap om barn under tre år. De yngste barnas væremåte og egne, aktive bidrag i samspill og samhandling med andre mennesker skal stå sentralt i alle emnene. Innenfor alle områdene vektlegges det didaktiske perspektivet.  Emnene er ikke spesielt knyttet til enkelte samlinger.

  1. Omsorg, utvikling og læring
  2. Kommunikasjon, språk og sosialt samspill
  3. Lek, kultur og skapende aktiviteter
  4. Kropp, bevegelse og helse

Hovedemne 1: Omsorg, utvikling og læring

Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Dette krever en åpenhet og oppmerksomhet overfor det unike hos hvert enkelt barn. Omsorg i barnehagen handler om relasjoner. Å gi barn mulighet til å gi og ta imot omsorg er et viktig bidrag til livslang læring. Det enkelte barn undrer seg over handlinger og opplevelser, og skaper gjennom lek og utforskning grunnlaget for egen danning. Hvordan de voksne møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for barnas læring..

Delemner:

  • Refleksjon og kritisk tenkning om og rundt teorier og perspektiver på barns utvikling og læring de tre første leveår i kulturell, historisk og sosial kontekst. Her legges vekt på nyere forskning.
  • Ulike dimensjoner ved danning gjennom omsorg, utvikling og læring i pedagogisk arbeid
  • Etiske og filosofiske betraktninger i arbeid med de yngste
  • Barnehagehverdagen som læringsarena - læring i samspill, samhandling og lek
  • Den voksnes oppfatning og holdning til barn og danning, samt oppfatning av seg selv og sin egen rolle og ansvar som omsorgsgiver
  • Den voksnes rolle som kulturformidler og kulturbærer, samt planlegger og tilrettelegger av tilpassede og utviklingsfremmende aktiviteter

Hovedemne 2: Kommunikasjon, språk og sosialt samspill

Nyere forskning framhever samspillets betydning for barns utvikling og læring. Derfor vektlegges arbeidet med å gjøre studentene mer bevisst i forhold til egne handlinger og holdninger. Betydningen av samspillet mellom barn er en vesentlig del av dette emnet.. Dette må sees i sammenheng med voksne som samspillspartnere og tilknytningspersoner.

Delemner:

  • Kvalitative aspekter ved samspill mellom barn og mellom voksne og barn
  • Betydningen av tilknytning og atskillelse - overgang fra hjem til barnehage
  • Samspillets betydning for utvikling av kontaktevne, sosial handlingsdyktighet, språk- og kommunikasjonsevne
  • Verbale og non-verbale kommunikasjonsformer
  • Barns medvirkning i barnehagens daglige virksomhet
  • Foreldremedvirkning og samarbeid med foreldre

Hovedemne 3: Lek, kultur og skapende aktiviteter

Intensjonen i Rammeplan for barnehager virkeliggjøres for denne aldersgruppen primært ved at innhold og arbeidsmåter preges av et nært forhold mellom faglig innhold i lek, hverdagsaktiviteter og den estetiske dimensjonen.

Delemner:

  • Hverdagslivet i barnehagen - arena for kulturmøter, skapende aktiviteter, læring, lek, humor og glede
  • Lekens betydning for de yngste barnas erfarings- og opplevelsesverden, for læring og utvikling av grunnleggende basisferdigheter og sosial kompetanse.
  • Den voksnes rolle som medspiller i og medskaper av varierte lekesituasjoner.
  • Småbarnskultur (toddlerkultur); barnet som kulturskaper og kultur for de yngste barna
  • Fortellingens og litteraturens plass i arbeidet med de minste
  • Den estetiske dimensjonen i møte med lekemiljø og lekematerialer
  • Barn i samspill med og gjennom musikk, drama og kroppslig utfoldelse

Hovedemne 4: Kropp, bevegelse og helse

Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder.

Delemner:

  • Det aktive, lekende og utforskende barnet -utvikling av kulturelle, sosiale og motoriske ferdigheter og kompetanser gjennom allsidige og varierte utfordringer innendørs og utendørs.
  • Fysisk og psykisk omsorg i arbeid med de yngste
  • Kropp, bevegelse og rytme - om kroppen som redskap for selvopplevelse og læring
  • Barnet og det fysiske rom - om sansestimulerende miljøer inne og ute
  • Ernæring, stell, helse og hygiene
  • Å medvirke til at barn opplever mestring og glede over livet

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er samlingsbasert og vil bli gitt ved NLA Høgskolen på Breistein. Det blir 4 obligatoriske samlinger á en uke (mandag – fredag). Fjerde samling er arbeid med praktisk gruppeoppgave og eksamen.  Det knyttes ulike arbeidskrav til de ulike samlingene. Undervisningen vil være både tverrfaglig og enfaglig. Studiet benytter seg av it’s:learning som læringsplattform.

Studieplanen omfatter fagene pedagogikk (11 stp), drama (6 stp),  musikk (6 stp), fysisk fostring (5 stp) og norsk (2 stp), til sammen 30 studiepoeng.

Gjennom studiet vektlegger praktiske og studentaktive lærings- og undervisningsformer som er i samsvar med arbeidsformer i barnehagen, Undervisningsformene vil veksle mellom forelesninger, dialogbasert undervisning, konstruksjon og analyse av praksisfortellinger, seminararbeid, gruppearbeid, veiledning og presentasjoner. Det vil kreves at studentene arbeider med selvstudium mellom samlingene.

Praksis

Praksis har 10 dagers omfang i samme barnehage, hvorav minimum 5 dager er sammenhengende. Studentene ordner praksis selv. Praksis gjennomføres utenom egen arbeidsplass, og skal knyttes til arbeid med barn under 3 år. Ved særskilte grunner kan det etter søknad gis tillatelse til å ha praksis i egen barnehage.

I praksis skal sentrale problemstillinger innen den aktuelle aldersgruppen belyses gjennom bruk av forskningsrelaterte metoder. Praksis skal legge vekt på formidling av ulike kunst-, kultur-, og bevegelsesuttrykk, samt observasjon og tverrfaglig samhandling med barn. Det skal observeres med utgangspunkt i hverdagsaktiviteter og/eller mer tilrettelagte aktiviteter, med vekt på samspill mellom barn og/eller samspill mellom voksne og barn. Aktivitetene skal dokumenteres ved hjelp av video, foto, lydopptak eller skriftlige notater, som f.eks. praksisfortellinger. Et av oppleggene skal evalueres og gjentas. Dette vil igjen danne grunnlaget for en individuell fordypningsoppgave.

Praksis blir vurdert til bestått/ikke bestått. 

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis

  • Aktiv deltakelse i gruppearbeid og seminar.
  • 4 mindre skriftlige innleveringer knyttet til undervisningen.  Kjernepensum skal knyttes til disse.
  • Individuell fordypningsoppgave som tar utgangspunkt i praksisoppgavene, samt observasjonsmateriale og innsamlede data fra praksis. Målet er å utvikle sin egen praksis, samt de fagområder studenten arbeider i, gjennom observasjoner og aksjonslæring. Studenten skal her bruke 200 sider selvvalgt pensum. Arbeidet som leveres inn må være en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder, der studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. 

Ytterligere informasjon om rammer og krav for innleveringer framkommer av undervisningsplanen.

Som grunnlag for godkjenning av oppgavene vil det kreves aktiv deltagelse i gruppearbeid, veiledning og presentasjoner.

Avsluttende vurdering

Praktisk didaktisk gruppeeksamen hvor fagene drama, musikk, fysisk fostring og pedagogikk er representert. Eksamen består av å planlegge et praktisk didaktisk opplegg, presentere deler av dette og hvordan dette er tenkt gjennomført og vurdere opplegget.

Etter den praktiske gjennomføringen følger en muntlig, individuell presentasjon av prosjektoppgave og praktisk eksamen, samt spørsmål med utgangspunkt i læringsutbytteformuleringene . Alle studentene må være aktiv deltakende i praktisk gjennomføring. Det blir gitt en samlet individuell karakter etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.  

Undervisnings- og eksamensspråk 11|NO|1|Norsk

Pensum

Litteratur

Totalt om lag 1700 sider pensum

Kjernepensum: Ca 1500 sider. I tillegg skal studenten legge opp ca 200 selvvalgt pensum i forbindelse med fordypningsoppgave.

Titler merket *finnes i kompendium (kjøpes i resepsjonen).

Titler merket #er en av flere artikler i en felles bok.

 

Abrahamsen, G. (2004). Et levende blikk. S. 13-99. Oslo: Universitetsforlaget: (77 s).

Arnesen, E. S., Guldbrandsen, K., m.fl. (2010). Bevegelsesglede i barnehagen. (s.9-78), Kommuneforlaget AS. (69 s).

*Askeland, N. og Maagerø, E. (2011). «Fagspråk i barnehagen. Fra riddere til gravemaskiner».  I: L. Gjems og G. Løkken (red). Barns læring om språk og gjennom språk. (s. 119-147) Oslo: Cappelen Damm (26 s.)

Askland, L. og Sataøen, S.O. (2009). Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst. 2.utg.. Kap. 3 (s. 63-110). Gyldendal Akademisk: Oslo, (47 s.).

Bae, B. (2012). Medvirkning i barnehagen – potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-3, og 6 (91 s.).

Berre, Å. (2012). Mer musikk! – med de minste. (S 29-34, 114-122, 124-140, 168-189) Norsk noteservice (51 s).

*Birkeland, T. og Mjør, I. (2012). Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. (s. 91-99) Oslo: LNU / Cappelen (9 s )

#Bruce, B. M. (2005). Smått er godt! Drama med de minste. I Haugen, S. m fl.(red). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger, (s146-164). Oslo: Cappelen (19 s.).

Buaas, E.H. (2009) Med himmelen som tak, (s.9-85), Oslo: Universitetsforlaget (76 sider).

Drugli, M. B. (2010). Liten i barnehagen. Del 1 s. 13-48, Del 2 s. 49-56, og Del 3 s. 79-102. Cappelen Damm (65 s.).

Fennefoss, A.T. og Jansen, K.E. (2008). Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger. Fagbokforlaget: Bergen. Kap. 1-3 (85 s).

*Fussing, B. og Bille, D. (1997). Rygsækken. En bog om børn, musik og bevægelse. (Utdrag s 35-71). Danmark: Edition Egtvedt (16 s).

*Hansson H. (2012). Kunstneriske forstyrrelser med romlige og materielle for- og etterspill. I T. Moser (m.fl.)(red.) Rom for barnehage. Bergen: Fagbokforlaget (16s.).

Hernes, L. m. fl. (2010). Med kjærlighet til publikum, kunst for barn under 3 år. (s. 25 – 148). Latvia: Cappelen Damm (121 s.).

*Holgersen, S-E. (2006). Musikalsk leg og deltagelse-om at «se» børns leg og deltagelse. (s 85-101). I E. Kirk (red). Musik og pædagogik. DK: Forlaget Modtryk. 2. reviderte utgave. (17 s).

*Holgersen, S-E. (1999). Musikalsk og sproglig utvikling. (s 84-100) I E. Kirk (red). Musik og pædagogik. DK: Forlaget Modtryk (16 s).

*Hovig, L. (2012). Mamma Danser: teater for de minste som kunstnerisk forskning. InFormation; Nordic Journal of Art and Research, 1(2), 94-111. (18s.)

*Hovig, L. (2011). Lek som musisk kommunikasjon. I Peripeti – tidsskrift for dramaturgiske studier.  DK, Aarhus Universitet (10 sider).

Hungnes, Å.K. (2008). Danse i lag med dåkk? DMMH’s publikasjonsserie nr 1/2008, Trondheim (107 sider – hele boken).

*Høigård, A. (2006). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. (s. 21-42 og 107-153)Oslo: Universitetsforlaget (21 45 s.)

*Johansson, E. (2010). Etiske konflikter og små barns læring.I Barnehagefolk, Nr. 1, s. 37-47 (10 s).

Liset, M. S. m.fl. (red.)(2011). Møter i bevegelse, å improvisere med de yngste barna. (s.65-157) Bergen: Fagbokforlaget. (80 s.)

Løkken, G. (2004). Toddlerkultur: om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen. Kap. 1, 5 og 6. Oslo: Cappelen akademiske (69 s.).

*Løkken, G. og Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser (m.fl.) (red.). Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6 (9 s.).

*Marstal, I. (2008). Barnet og musikken. (kap 6, s 49-68) København: Hans Reitzels forlag. (20 sider)

*Mjør, I. (2009). Høgtlesar, barn, bildebok. Vegar til meining og tekst. (s. 207-224) Kristiansand: Universitetet i Agder

Nørgaard, D. (2006).  Småbørnsrytmik. (S 1-24 eksempler) Folkeskolens musiklærerforening, DK. (Hele boka).

Osnes, H. m.fl. (2010). Kropp, bevegelse og helse i barnehagen. Kap.1,4,5,6,7,8. Oslo: Universitetsforlaget (130 s).

#Røthle, M. (2005): Møtet med de lekende barna. I S. Haugen (mfl). Småbarnspedagogikk.

Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. (s 110-129) Oslo: Fagbokforlaget (19 s.).

*Schei, T.B. (2010). Barnehagen som musikalsk danningsarena. Ride ranke nr 4/2010.s 8-12 (5 s)

#Skoglund, R. I. (2012). Anerkjennende samarbeid mellom barnehage og foreldre – en solidarisk kamp for barns beste. I R. I. Skoglund og I. Åmot (red.)                                                                      Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. (25 s).

#Skorve, B. R. (2012). Hvilken voksen vil jeg være for barn? I R. I. Skoglund og I. Åmot (red.) Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. (14 s).

*Solstad, T. (2008). Les meir! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen. (s. 102-109) Oslo: Universitetsforlaget (7 s.)

*Sæbø, A. B. (2010). Drama i barnehagen. Kap. 14. Oslo: Universitetsforlaget. (3.utg, 2010) (19s.).

#Vist, T. (2005). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden – om små barns forhold til musikk. I

Haugen, S. m fl.(red).  Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger, (s 75-91) Oslo: Cappelen. (16 sider)

* Thorkildsen, K. (2011). «Den ville babyreisen». I: K. Bakke m.fl (red).  Kunst, kultur og

kreativitet - Kunstfaglig arbeid i barnehagen. (s 99-127). Bergen: Fagbokforlaget (27s).

Referanselitteratur:

Kunnskapsdepartementet. (2011).  Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo:

Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2006).  Barnehageloven. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Sandvik, N. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Oslo:Kunnskapsdepartementet.

« Tilbake