BLKO3AB KO3 Språk, tekst og matematikk (Vår 2015- Høst 2015 )

Navn Kunnskapsområde 3 Språk tekst og matematikk (STM)
Studiepoeng 20
Undervisningssemester Vår og høst
Studiested

Åsane, Bergen

Forkunnskapskrav

For å kunne begynne i KO 3, må studenten ha bestått praksis og avsluttende eksamen i KO 1. Praksis og avsluttende eksamen i KO 2 må være bestått før eksamen i KO 3 kan avlegges.

Innledning

Kunnskapsområdet tematiserer barns språklige, begrepsmessige, matematiske og tekstkulturelle utvikling. Disse utviklingsområdene er viktige for barns lek og læring og er avgjørende for at barn kan utvikle relasjoner til andre mennesker og fungere sosialt i et flerspråklig og flerkulturelt samfunn. Innholdet i kunnskapsområdet dreier seg om barns språk og språkutvikling, barnelitteratur og mediekultur og barns matematiske meningsskaping, kreative undring og problemløsing. Kunnskapsområdet fokuserer på barnehagelærerens rolle og ansvar for å gi alle barn, fra de yngste til de eldste og barn med ulike behov, varierte erfaringer med tilpassede språklige, litterære og matematiske aktiviteter. Kunnskapsområdet belyser temaer knyttet til sammenhengen mellom barnehage og skole og overgangen fra barnehage til skole.

Kunnskapsområdet kombinerer teoretisk og praksisnær kunnskap om språk- og  matematikkutvikling, samt kartlegging og vurdering. Språklige og matematiske praksiser er til stede i barns lek og utforsking. Kunnskapsområdet legger vekt på at barnehagelæreren forholder seg aktivt til lærings- og danningspotensialet i disse praksisene.  

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på fagene norsk, matematikk og pedagogikk. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forsking knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del. 

Læringsutbytte

I dette kunnskapsområdet skal studentene tilegne seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: 

KUNNSKAP 
Studenten 

  • har kunnskap om barns muntlige og skriftlige språk og språkutvikling, også i flerspråklige og flerkulturelle perspektiv
  • har kunnskap om barns matematiske begrepsutvikling, problemløsningskompetanse og utforsking av antall, rom og form
  • har kunnskap om lekens betydning for språk- og matematikklæring 
  • har kunnskap om betydningen av å utvikle positive holdninger til matematikk, språk og språkmangfold 
  • har kunnskap om matematikk som verktøy for systematisk utforsking og tenking, og matematiske områder som er relevante for barn, særlig antall, rom og form 
  • har kunnskap om skjønnlitteratur og sakprosa for barn, sjangrer fra muntlige  fortellertradisjoner, inkludert den samiske, og moderne tekst- og mediekulturer 
  • har kunnskap om barns væremåter og omsorgs-, leke- og læringsbehov, særlig knyttet til overgangen barnehage/skole
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kunnskapsområdets innhold

FERDIGHETER 
Studenten 

  • kan observere, legge til rette for, kartlegge og følge opp barns språk- og matematikkutvikling 
  • er en bevisst språklig rollemodell og en samtalepartner som fremmer utvikling, læring og danning i arbeid med språk, tekst og matematikk
  • kan organisere et lekende, inkluderende og stimulerende læringsmiljø for matematisk og språklig utforsking
  • kan veilede og inspirere barn når de utforsker muntlige og skriftlige sjangrer, matematiske problem, symboler og sammenhenger 
  • kan formidle tekster slik at de blir en kilde til estetiske opplevelser, læring og danning
  • kan bruke IKT som pedagogisk verktøy i arbeidet med kunnskapsområdet 
  • kan tilrettelegge allsidige aktiviteter som fremmer sammenheng mellom barnehage og skole, og kan samarbeide med skole og hjem om en best mulig overgang fra barnehage til skole

GENERELL KOMPETANSE  
Studenten 

  • kan dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med språk, tekst og matematikk med utgangspunkt i gjeldende rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
  • kan kommunisere og drøfte faglig-pedagogiske problemstillinger med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere, og framstår som en tydelig leder og fagperson i disse relasjonene 
  • kan gi relevante bidrag til samtidens barnehagefaglige diskusjoner knyttet til språk, tekst og matematikk 
  • mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk) og kan bruke språket kvalifisert i profesjonssammenheng

Innhold

Kunnskapsområdets innhold sorterer under følgende tre hovedemner:

Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena

  • Språk, tekst og matematikk sett i lys av gjeldende rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
  • Språkutvikling og flerspråklig utvikling
  • Barnelitterære sjangre
  • Problemløsingskompetanse og matematisk begrepsutvikling
  • Antall, rom og form

Barnehagen som språk – og matematikkstimulerende miljø

  • Barnehagelæreren som tilrettelegger, veileder, rollemodell, samtalepartner, fagperson og leder
  • Leken og det fysiske miljøets betydning for språk- og matematikkutforsking og utvikling
  • Barns væremåter og omsorgs-, leke- og læringsbehov 
  • Språklig og kulturelt mangfold som ressurs
  • Holdningsskapende arbeid
  • IKT som pedagogisk verktøy
  • Litteraturformidling

Barnehagen som del av utdanningsløpet

  • Sammenhengen mellom barnehagen og skolen og overgangen fra barnehage til skole
  • Barnehagens samarbeidspartnere
  • Kartlegging og vurdering av språk- og matematikkutvikling
  • Skriftspråkutvikling og -stimulering

Arbeids- og undervisningsformer

Kunnskapsområdet organiseres etter de tre hovedemnene. De behandles både enfaglig, flerfaglig og tverrfaglig i forelesninger og seminarer. Studentaktive læringsformer vektlegges, og gjennom individuelle og gruppebaserte læringsaktiviter, som PBL, skal studentene utvikle forståelse for sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk og profesjonsutøvelse.

Egen språkutvikling står også i fokus, og studenten får veiledning på både muntlig formidlingsevne og skriftlig formuleringsevne i begge målformer. Målformene er sidestilte. 

I praksis fokuseres det på barnehagen som læringsmiljø og danningsarena og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer med tilpassede språklige, litterære og matematiske aktiviteter. Fem av femten praksisdager i barnehagen skal ha særlig fokus på sammenhengen mellom barnehage og skole, og overgangen fra barnehage til skole. 

 

Evaluering

Studentene vil få mulighet til å evaluere kunnskapsområdet ved slutten av KO.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis

Følgende arbeidskrav skal bedømmes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering:

  • Deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter (forelesninger, seminar, individuelle og gruppebaserte læringsaktiviteter) 
  • Litteraturliste over selvvalgt pensum
  • En fagtekst
  • En muntlig presentasjon
  • Tre profesjonsskriv 
  • En bokmelding
  • Kartlegging av språk- og matematikkutvikling hos barn
  • Deltakelse i FoU-arbeid

Til hvert arbeidskrav blir det gjort rede for omfang, presentasjonsform, vurderingskriterier og målform. 

Avsluttende vurdering

Studentene vurderes etter svar på en fem dagers individuell hjemmeeksamen. Hjemmeeksamenen organiseres som en mappe bestående av følgende tekster: 

  • En fagtekst
  • Ett profesjonsskriv
  • En bokmelding
  • Refleksjonsnotat knyttet til et FoU- arbeid

Eksamenstekstene skal være nyskrevet og ikke ha vært brukt tidligere.

Det vil bli gjort rede for omfang, vurderingskriterier og målform i eksamenssettet. Mappen skal ikke overstige 3000 ord. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Alle tekstene i mappen må vurderes til minst karakteren E for at studenten skal bestå kunnskapsområdet.

Praksis har egen vurdering, med vurderingskriterier som tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser, og vil bli vurdert til bestått / ikke bestått.

Undervisnings- og eksamensspråk 11|NO|1|Norsk

Pensum

Pensumet i kunnskapsområdet Språk tekst og matematikk utgjør 1400 sider. Ti prosent av pensumet skal være selvvalgt. Dette skal godkjennes. (se arbeidskrav, vurdering underveis).  

 

Aagre, W. (2011). Hva slags innsikt om barnets språk formidles i foreldresamtaler? I L. Gjems og G. Løkken (Red.), Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Askland, L. (2011). Kontakt med barn (kap. 4 og 5). Oslo: Gyldendal akademisk.

Aukland, S. (2010). Overgangen barnehage-skole. I Ø. Kvello (Red.), Barnas Barnehage 1 (s. 298- 325). Oslo: Gyldendal akademisk.

Birkeland, T. (2011). Å skape verden gjennom språket. I K. Bakke, C. Jensen & A. B. Sæbø (Red.), Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s. 43-72). Bergen: Fagbokforlaget.

Birkeland, T. & Mjør, I. (2012). Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar (kap. 1, 3 (s. 55-67), 4, 5, 7, 8, 9 og 10). Oslo: Cappelen akademisk. Landslaget for norskundervisning. Carsson, N. og Birkeland Å. (2009). Veiledning for førskolelærere (kap. 4). Kristiansand: Høyskoleforlaget. 

Carlsen, M., Wathne, U. og Blomgren, G. (2011). Matematikk for førskolelærere. (kap 1, 2, 8, 9 og 10). Kristiansand: Høyskoleforlaget. 

Drugli, M.B. (2010). Vanskelige foreldresamtaler- gode dialoger. Oslo: Cappelen Akademisk.

Frost, J. (2005). Språkleiker – bindeledd til barnehage og fotfeste for den skriftspråklige utviklingen. Hentet frahttp://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/lesing_er/

Gabrielsen, N. (2007). Hva er TRAS? En kort presentasjon. Hentet fra http://lesesenteret.uis.no/category.php?categoryID=6075

Gjems, L. (2011). Hverdagssamtalene – barnehagens glemte læringsarena? I L. Gjems og G. Løkken (Red.), Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen.

Samtaler i barnehagen, (s. 43-67). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Gjøsund, P. og Huseby R. (2009). To eller flere: basiskunnskaper i gruppepsykologi (kap. 4 og 5). Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Høigård, A. (2006). Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig (kap. 5-8). Oslo: Universitetsforlaget. 

Høines, M. J. (2006). Begynneropplæringen (kap. 3) (2. utg). Bergen: Caspar Forlag. 

Håland, A. (2005a). ”Eg spelte teater i dag!” – å kunna uttrykkja seg munnleg. Hentet fra http://lesesenteret.uis.no/category.php?categoryID=6075

Håland, A. (2005b). Skriftspråkstimulerande leik. Hentet fra http://lesesenteret.uis.no/category.php?categoryID=6075

Jahr, E. & Øgaard O. (2006). Matematikk i barnehagen, (s. 23-46). Oslo: Sebu Forlag.

Jensen, H. (2008). Teknologi og barn. Hentet fra http://www.barnehageforum.no/ShowArticle.aspx?ArticleID=1174. 

Krogstad, A. og Semundseth, M. (2007). Kunnskapsløftet for de yngste. I Norsklæreren 1/2007 (s. 68-75). LNU. 

Kunnskapsdepartementet (2007). Fra eldst til yngst. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/fra-eldsttil-yngst-samarbeid-og-sammenh.html?id=517292

Kvello, Ø. (2010). Sosialisering i barnehagen. Å rustes til å lykkes som samfunnsmedlem. I Ø.

Kvello (Red.), Barnas Barnehage 2 (s. 195-228). Oslo: Gyldendal akademisk Lyngseth, E. J. (2008). Språkobservasjoner og språkaktiviteter i barnehagen. I S. Kibsgaard (Red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen (s. 74-84). Oslo:Universitetsforlaget.

Matre, S. (2009). Leik og språk. I J. Smidt (Red.). Norskdidaktikk – ei grunnbok (s. 78-85). Oslo: Universitetsforlaget.

Mjør, I. (2009). Høgtlesingspraksisar og responsformer. I I. Mjør Høgtlesar, barn, bildebok. Vegar til meining og tekst (s. 207-224). Kristiansand: Universitetet i Agder.

Møllerud, K. H. (1996). Det poetiske språket – poetisk språkarbeid med barn. I Debattserien for barnehagefolk 4/1996 (s. 30-42).

Reikerås, E. K. L. og Solem I. H. (2008). Det matematiske barnet (kap. 1–10). Bergen: Caspar forlag. 

Reikerås, E. og Fauskanger J. (2008). Ti er ikke ti, men fem. I S. Kibsgaard (Red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen (s. 128-142). Oslo:Universitetsforlaget.

Sjøhelle, D. K. (2008). Digital kompetanse i barnehagen. I S. Kibsgaard (Red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen (s. 144-158). Oslo: Universitetsforlaget.

Sjøvik, P.(2007). En barnehage for alle. Kap. 8. Universitetsforlaget.

Solem, M. S. (2011). Emneutvikling i samtaler mellom barn og førskolelærere i barnehagen. I L. Gjems & G. Løkken (Red.), Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen (s. 68-91). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Solheim, E. (2010). Utviklingsstøttende samspill i barnehagen - fokus på de minste barna. I Ø. Kvello (Red.), Barnas Barnehage 2 (s. 98-133). Oslo: Gyldendal akademisk.

Solstad, T. (2011). Litterære samtaler i barnehagen. I L. Gjems & G. Løkken (Red.), Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen, (s. 92-118). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Sveen, T. H. (2010). Å møte foreldre i barnehagen. I Ø. Kvello (Red.), Barnas Barnehage 2 (s. 273-306). Oslo: Gyldendal akademisk.

Valle, A. M. & Orset, A. K. (2008). Hjelp! – vi blir kalehudret! I S. Kibsgaard (Red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen (s. 36-44). Oslo: Universitetsforlaget. 

Wagner, Å. K. H. (2007). Minoritetsspråklige barnehagebarn. Hentet fra http://lesesenteret.uis.no/category.php?categoryID=6075. 

Tekstpensum

3 pekebøker/utvidete pekebøker

Bringsværd, T. Å. (2003). Når to vil bli kjent med hverandre. Oslo: Gyldendal.

Grossmann, K. (1996). Se og si: Ordboka mi. Oslo: Gyldendal.Wirsén, S. (2005). Hvem kler på seg? Oslo: Gyldendal.

8 bildebøker (velg fra denne lista) 

Aisato, L. (2010). Odd er et egg. Oslo: Gyldendal.

Andersen, M. M. & Kramer, H. (2006). Raske reven Rogers lille rotebok. Oslo: Gyldendal.

Brænne, T. & Dybvig, P. (2005). Venner. Oslo: Aschehoug.

Dahle, G. & Nyhus, S. (2011) [1997]. Den grådige ungen. Oslo: Cappelen.

Dahle, G. & Nyhus, S. (1999). Hemmeligheten til fru Plomme. Oslo: Cappelen.

Erlbruck, W. (2007). Det store spørsmålet. Bergen: Mangschou.

Hole, S. (2006). Garmanns sommer. Oslo: Cappelen.

Hovland, H. & Klove, T. (2003). Johannes Jensen føler seg annerledes. Oslo: Cappelen.

Mortier, T. & Vermeire, K. (2011). Marie og de viktige tingene. Oslo: Omnipax Forlag.

Nielsen, I. & Belsvik, I. L. (2011). Borte vekk! Bergen: Mangschou.

Nyhus, S. (2010). Sånt som er. Oslo: Gyldendal.

Rørvik, B. F. & Dybvig, P. (2010). Myggsprayen. Oslo: Cappelen Damm.

2 fortellingsbøker

Belsvik, R. (2003). Dustefjerten og den store sommarferieturen. Oslo: Cappelen. Hopp, Z. (2005). [1948]. Trollkrittet. Bergen: Vigmostad & Bjørke.

2 lydbøker

Löfgren, U. (2011). Ludde (1, 2 eller 3). Melhus: NRK Lydbokforlaget. 1 selvvalgt.

1 lyrikkbok

Dahle, G. & Nyhus, S. (2009). God natt, natt. Oslo: Cappelen Damm. Utvalgte tekster i pdf-fil.

2 fagbøker

Osland, E. & Belsvik, I. L. (2010). Sov søtt, herr Spiss. Bergen: Mangschou. 1 selvvalgt.  

1  antologi

Helgesen, P. (Red.). (2008). Les for meg! Oslo: Samlaget.

2  valgfrie pedagogiske programvarer med matematisk innhold

Referanselitteratur

Birkeland, T., Risa, G. & Vold, K. B. (2005). Norsk barnelitteraturhistorie. Oslo: Det norske samlaget. 

Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet (2005). Lov om barnehager. Oslo:Kunnskapsdepartementet.

Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo: Utdanningsdirektoratet. 

www.barnebokkritikk.no

« Tilbake