BLKO1AB KO1 Barns utvikling, lek og læring (Høst 2015- Vår 2016 )

Navn BLKO1AB Barns utvikling, lek og læring (BULL)
Studiepoeng 30
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Åsane, Bergen

Forkunnskapskrav

Krav til studierett

Nivå

Bachelor

Innledning

Kunnskapsområdet omfatter barns utvikling, behov for omsorg, lek og læring i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. Kunnskapsområdet skal gi kunnskaper, ferdigheter og innsikt som barnehagelæreren må ha for å kunne ivareta barns omsorgsbehov, legge til rette for og lede lek, læring og danningsprosesser. Studenten skal få grunnleggende kunnskaper om barn som kroppssubjekt, deres utvikling av sanser, hjernen og nervesystemet. En allsidig kompetanse er viktig for å fremme barns helhetlige utvikling i et inkluderende fellesskap. Felleskapet må preges av omsorg, medvirkning, samarbeid og dialog med foresatte. Forståelse av barns utvikling må sees i lys av individuelle og modningsmessige forutsetninger, men også historiske, nåtids- og framtidsperspektiver. Barn er selvstendige aktører med rett til å bli sett, lyttet til, forstått og inkludert i fellesskapet, og til å påvirke og medvirke i egen læring, utvikling og danning. Leken understrekes som en grunnleggende livs- og læringsform med betydning både som egenverdi og som grunnlag for allsidig utvikling. Det legges vekt på miljøets betydning og barnehagelærerens ansvar for lek, utvikling, læring og danning der spørsmål som angår mangfold, etnisitet, urfolk, likeverd, inkludering, likestilling og variasjon inngår. Dette kunnskapsområdet vier stor plass til hvordan samhandling og relasjoner mellom mennesker danner grunnlag for lek og læring og for utvikling av demokratisk tenkning og væremåte. 

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på nasjonal og internasjonal forskning og utviklingsarbeid knyttet til emner som faget pedagogikk henter fra blant annet psykologi, sosiologi og sosialantropologi, samt filosofi. Kunnskapsområdet er videre sammensatt av fagelementer fra naturfag, fysisk fostring, norsk og religion, livssyn og etikk. 

Læreplanteori og didaktikk behandles i lys av barnehagens målsetting, innhold og arbeidsformer. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og bygge på fagdidaktisk forskning og utviklingsarbeid knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del. 

Barns utvikling, lek og læring er det første kunnskapsgrunnlaget studenten møter i barnehagelærerutdanningen og danner således et faglig og tematisk grunnlag som videreføres innenfor de øvrige kunnskapsområdene i studiet. 

Læringsutbytte

KUNNSKAP
Studenten

  • har kunnskap om aktuelle teorier, nasjonal og internasjonal forskning om barns omsorgsbehov, utvikling, lek, læring og danning
  • har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn
  • har kunnskap om observasjon og ulike former for pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser og barnehagens leke- og læringsmiljø
  • har kunnskap om ulike syn på barn, deres væremåte, omsorgs- leke- og læringsbehov, særlig knyttet til de yngste barna i barnehagen 
  • har kunnskap om hvordan barn gjennom kropp og sanser lærer om verden og forstår seg selv 

FERDIGHETER
Studenten

  • kan inngå i omsorgsfulle og pedagogiske relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn
  • kan framstå som en bevisst rollemodell både for barns læring av språk, dialog og sosiale ferdigheter og i samarbeid med personale og foresatte
  • kan reflektere og samtale om eget begynnende pedagogiske credo
  • kan tilrettelegge, grunngi og formidle barnehagens innhold og verdigrunnlag på en sammenhengende måte som inkluderer barnas erfaringer, interesser og rett til medvirkning
  • kan planlegge, grunngi, reflektere og samtale om eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forsking
  • kan vise en begynnende evne til å analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt, kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn 
  • kan se og møte det enkelte barns omsorgsbehov, nysgjerrighet og skapende utrykk, legge til rette for og lede små barnegrupper og skape trygge og allsidige leke- og læringsopplevelser

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

  • kan utøve begynnende profesjonelt skjønn og vise utvikling av faglig og etisk kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger
  • kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barnas særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, språklig, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet
  • kan anvende en begynnende etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling.
  • kan vise evne til å analysere og reflektere kritisk over aktuell forskning og faglitteratur 
  • kan vurdere profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til barns behov for omsorg og pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning
  • kan støtte og inspirere barna i deres bevegelseslek og naturopplevelser
  • kan formidle både muntlig og skriftlig og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn

Innhold

Kunnskapsområdets innhold sorterer under følgende tre hovedemner:

Barnas barnehage

  • Ulike syn på barn (i fortid, nåtid og framtid) med fokus på barn som kroppslige subjekt, deres omsorgs, relasjons- og anerkjennelsesbehov
  • De yngste i barnehagen Overgang hjem/barnehage. Tilknytningsteori og omsorgskvalitet 
  • Lek som barnas egen væremåte. Frilek. Lek og læring knyttet til bevegelse og naturopplevelser
  • Sosiokulturelle teorier om læring, mediert læring og læring gjennom støttende stillas
  • De yngste barnas læring og utvikling av språk sosial samhandling og vennskap

Sammenhengen mellom nervesystemet og sansing av ytre påvirkning

Barnehagen – en inkluderende pedagogisk virksomhet 

  • Foreldres – og barnehagens oppdragelsesmandat
  • Barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgave 
  • Barn som subjekt, deres medvirkning og danning
  • Likeverd, likestilling og demokrati i barnehagens fellesskap
  • Læreplanteori og didaktisk arbeid i barnehagen

Barnehagelærerens rolle og etiske ansvar 

  • Pedagogisk credo og pedagogisk arbeid som etisk virksomhet 
  • Barnehagelæreren som tilrettelegger, sosial og språklig rollemodell og etisk veileder ovenfor barna
  • Den pedagogiske relasjonen, pedagogisk ansvar og ledelse av barnegrupper
  • Ansvar for det naturfaglige arbeid i barnehagen
  • Observasjon, dokumentasjon og vurdering av pedagogisk virksomhet
  • Barnehagelærerens evne til å samtale, formidle og begrunne skriftlig og muntlig 

Arbeids- og undervisningsformer

Kunnskapsområdet organiseres etter de tre hovedemnene. Disse belyses både enfaglig og tverrfaglig i undervisning, seminar og basisgruppearbeid. De tre hovedemnene vil også organiseres i bolker gjennom semesteret. Problembasert læring (PBL) introduseres som en gjennomgående arbeidsform og læringsstrategi i kunnskapsområdet. Gjennom individuelle og gruppebaserte læringsaktiviteter skal studentene utvikle forståelse for sammenhengen mellom pedagogisk og faglig tenkning og virksomhet, med vekt på profesjonsutøvelse. 

Praksis inngår som en integrert del av studiet og utgjør 15 dager. I dette første kunnskapsområdet innebærer praksis at studenten får ta del i hverdagslivet og rutinesituasjonene i en annen barnehage enn de selv er ansatt i. Studenten skal få et innblikk i den pedagogiske relasjonen mellom voksen og barn, og lære noe om hvilken plass omsorg, lek, læring og danning bør ha for barna. Studenten øver seg i bruk av observasjonsmetode og refleksjon omkring dette arbeidet. Studenten begynner og å øve seg med ledelse av barn i mindre grupper. Den didaktiske relasjonsmodellen brukes som verktøy i dette arbeidet. Praksis gir også studenten erfaring med hvordan det blir lagt til rette for barns medvirkning og pedagogisk dokumentasjon som redskap for barnehagen sin kvalitetsutvikling.

Evaluering

Studentene vil få mulighet til å evaluere kunnskapsområdet ved slutten av KO.

Eksamens- og vurderingsordninger

Underveisvurdering: 

Følgende arbeidskrav skal bedømmes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering:

  • Alle læringsaktiviteter er obligatoriske
  • To tverrfaglige arbeidskrav knyttet til oppgitt tema i læringsutbyttebeskrivelsene. Et av dem vil kobles til praksisfeltet.
  • Samtale og veiledning i smågruppe om studentens begynnende pedagogiske Credo


Avsluttende vurdering:

Studentene vurderes etter én times arbeid i basisgruppe og 5 timers skriftlig, individuell skoleeksamen bestående av: 

Del 1:  Kortsvarsoppgave med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene

Del 2: En case med en tilhørende problemstilling, som studentene skal drøfte ved hjelp av vedlagte læringsutbyttebeskrivelser. Case med problemstilling, blir utdelt en time før individuell 5 timers eksamen starter, som integrert del av eksamen. Studentene får sitte én time i basisgruppene og arbeide med problemstilling på case. Det utarbeides retningslinjer for den første timen.

Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.

Hjelpemiddel til eksamen er: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, samt notatark fra første time med gruppearbeid.

Praksis har egen vurdering, med vurderingskriterier som tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser, og vil bli vurdert til bestått / ikke bestått.

 

Undervisnings- og eksamensspråk 11|NO|1|Norsk

Pensum

Totalt antall pensumsider ca. 2000.

Titler merket * er artikler som finnes i kompendium som kan kjøpes på NLA Høgskolen. Titler merket # er i bøker som har flere titler på pensum i kunnskapsområdet eller senere i studiet. (Bøker uten tegn foran er gjerne bøker der mye/alt er pensum, og de er det greit å kjøpe).

#Askland, L. og Sataøen, S.O. (2013). Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst. (3.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. kap. 1-4. (s.11 -214). (200 s.)

Bagøien, T. E. (2003). Barn i friluft: om verdifullt friluftsliv (2. utg., kap.3,4 og 5). Oslo: SEBU forlag. (s. 63-124.)

#Brostrøm, S. (2011). Børnehavens formål – et kritisk blikk. I: V. Glaser., K. H. Moen., S. Mørreaunet.,  F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s.37-48). Oslo:              Universitetsforlaget. (11 s.)

*Cejka, D. A. (2009). Ansvar og makt: Om å konstruere bilder av barn gjennom språklig praksis. I: A.  Solli (red.), Den skrivende førskolelærer. Om profesjonalitet og praksis. Bergen: agbokforlaget. (s. 65-80). (17 s).

*Dahlberg, G., Moss, P., Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping- morgendagens barnehage.  Oslo: Kommuneforlaget.  Kap 7.( s. 217-237.)

Drugli, M.B. (2010). Liten i barnehagen Forsking, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm AS. Del 1 3 (s.13-48 og s 79-141). (97 s.)

*Fennefoss, A. T. og Jansen, K. E. (2004). Praksisfortellinger – på vei til innsikt og forståelse. Kap. 1 2. Bergen: Fagbokforlaget. (13 s.) s. 9-22.

*Gilje. J. (2001). I spenningsfeltet mellom krav og credo. I: Bergem, T. Slipp elevene løs! Oslo:Gyldendal Akademisk. (s. 63-78.)

#Glaser, V. (2011). Barns behov – forstått og definert av hvem? I: V. Glaser., K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. Oslo:            Universitetsforlaget. Kap. 3, (s. 49-57). (9 s.)

Grimeland, G. (2012). Med åpne sanser. Barnet, læreren og naturen (2. utg., s.9-64). Oslo: Cappelen Damm akademisk forlag. (55 s.)

*Hagen, T. L., T. Moser og Sandseter. E.B. H. (2010). Barnas barnehage 3. Kroppslighet i barnehagen.  Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse (s. 114-125). Oslo: Gyldendal Akademisk.  (11 s.)

#Hagesæther, G. (2011).  Barnehagens formål i et historisk perspektiv. I:V. Glaser., K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s.25- 36). Oslo: Universitetsforlaget. (11 s.)

#Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig (3. utg., kap. 1-3, 6). Oslo: Universitetsforlaget. 

Jansen, K. E. (2013). På sporet av medvirkning og læring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-5.

Johansson, S.(1996). Rundt i naturen sammen med barna 1 (s. 8-40 og s. 195-212). Oslo: Ad Notam. (49 s.) 

#Kanstad, M. (2011). Gjensidighet i tillit og respekt. I: V. Glaser, K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s.209-219). Oslo:  Universitetsforlaget. (10 s.)

Langholm, G. (Red.). (2011). Forskerfrøboka Barn og natur (s.11-79). Bergen: Fagbokforlaget. (68 s.)

*Løkken, G. (2005). Toddleren som kroppssubjekt. I: S. Haugen, G. Løkken, og M. Röthle, (red).  Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. (s. 24-38).  Oslo:

Cappelen Akademiske Forlag. (15 s.)

Løkken, G. og Søbstad, F. (2013). Observasjon og intervju i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.  Kap. 1. 3, 5 og 7.

*Matre, S. (2003). «Ska æ kapp av dæ øran?» Femåringer i verbal duell. I: Matre, S. og Maagerø, E.  (red.) Når barn erobrar språket. Ulike syn på barns språkutvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (s. 103-119.)

*Moser, T. (2010). Syn på læring i barnehageloven og rammeplanen. Kap.4. I: Ø. Kvello (red.). Barnas  barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk. (s. 83-100).  (16 s.)

*Møllerud, A. H. (1996). Det poetiske språket – poetisk språkarbeid med barn. I Debattserien for barnehagefolk 4/1996. (11 s.)

*Maagerø, E. (2003). Rollelek og språkutvikling. I: Matre, S. og Maagerø, E. (red.) Når barn erobrar  språket. Ulike syn på barns språkutvikling. (s. 85-102.) Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Olsbu, R. Aa. (2009). Barns moraldannelse gjennom lek. Bergen: Fagbokforlaget. (168 s.)

Osnes, H., Skaug, H., N., Kaarby, K. M. E. (2010). Kropp, bevegelse og helse i barnehagen. (kap.  1,2,4,6,7,8,9.) Oslo: Universitetsforlaget. (ca. 150 s.)

#Sagberg, S. (2011). Grunnleggende verdier i kristen og humanistisk tradisjon – hvor grunnleggende er de? I: V. Glaser., K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s. 93-107). Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.)

Sagberg, S. (2012). Religion, verdier og danning. Bergen: Fagbokforlaget. 

#Skoglund, R.I. (2012). Anerkjennende samarbeid mellom barnehage og foreldre – en solidarisk kamp for barnas beste. I: R.I. Skoglund og I. Åmot (Red.), Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. (s. 183-208). Oslo: Universitetsforlaget. (25 s.)

Steen Rønning, G. (2013). Rammeplan for barnehagen – hva så? (2.utg.). Oslo: Cappelen Damm  Akademisk. (190 s.)

*Sæle, O.R.O. (2012). Fair play i barnehagen. Et viktig bidrag i barns sosial-etiske danning. Barn, s.23- 38.

*Sæle, O.R.O. (2013). Paidia og paideia – barns lek og danning i lys av aristotelisk dydsetikk. Prismet, s.19-30.

*Tholin, K. R. (2008). Yrkesetikk for førskolelærere. (kap. 2). Bergen: Fagbokforlaget. (23 s.) s.

36-59

#Tholin, K.R. (2011). Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. I: Vibeke Glaser, Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. ( s. 59-69).

Øhman, M. (2012). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk Forum. (s. 11-199), (188 s.) #Øksnes, M. og Brønstad, E. S. (2011)."Vi snik oss te å leik!" Om å anerkjenne barndommen og lekens egenverdi. I: V. Glaser., K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens  grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s.230-241). Oslo: Universitetsforlaget. (11 s.)

*Aagre, W. (2011). Hva slags innsikt om barnets språk formidles i foreldresamtaler? I: L. Gjems og G.  Løkken (Red.), Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. (s. 176- 201). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

         

« Tilbake