Barn med stort og ekstraordinært læringspotensial i skole og barnehage

Forskergruppen ønsker å fokusere på tilpasset opplæring for barn med stort og ekstraordinært læringspotensial i skole og barnehage.

Denne gruppen barn er omtalt med mange ulike begreper (evnerike barn, barn med akademisk talent, stort læringspotensial, høyt begavet m.fl.). To viktige felles kjennetegn for disse barna er at de har behov for opplæring som faglig sett ligger på nivå langt over gjennomsnittet for alderen, og at manglende oppfølging kan føre til atferdsproblem og utfordringer av sosial og emosjonell art.

I norsk kontekst er det forsket lite på dette, selv om det er kommet viktige bidrag til forskningslitteraturen de senere årene. Det finnes en del masterstudier, og noen forskere har arbeidet med tematikken over tid. Blant annet har professor Ella Cosmovici Idsøe, professor emeritus Kjell Skogen, emeritus Branca Lie og stipendiat Jørgen Smedsrud gitt viktige bidrag når det gjelder kjennetegn, identifisering og tiltak når det gjelder denne gruppen barn.

Allerede i 1994 kom en internasjonal erklæring i regi av FN om barns rett til utdannelse, Salamanca-erklæringen, som Norge har underskrevet og dermed er forpliktet til å følge. Her står det:

"The guiding principle that informs this framework is that schools should accommodate all children regardless of their physical, intellectual, social, emotional, linguistic or other conditions. This should include disabled and gifted children (…) and children from other disadvantaged or marginalized areas or groups." (s. 6)

Erklæringen forstår altså barn med stort læringspotensial som en utsatt gruppe med særskilte behov i utdanningen. Denne forståelsen er i liten grad til stede i den norske skolen, som oppsummert i september 2016 av Jøsendalsutvalget i NOU 2016:14 Mer å hente Bedre læring for elever med stort læringspotensial. Utvalget skriver:

"Arbeidet med utredningen viser at skolen ikke har tilstrekkelig kunnskap om de elevene som er omfattet av mandatet, og opplæringen blir i liten grad tilpasset disse elevenes evner og behov. Dette kan forklares med at elevgruppen får liten oppmerksomhet i lærerutdanningene, i tillegg til at det er en kultur med manglende kunnskap om elever med stort læringspotensial." (s. 15)

Med mange ulike faglige bakgrunner ønsker vi å inkludere flere perspektiver til eksisterende forskning:

  • Kritiske analyser av politikk som omhandler barn med stort og ekstraordinært læringspotensial.
  • Undersøkelser av holdninger i barnehage og skole, og barns erfaringer.
  • Tilpasset og differensiert undervisning i ulike fag; naturfag, matematikk, RLE, samfunnsfag, engelsk og norsk.

Medlemmer fra NLA Høgskolen

Leder: Helga Bjørke Harnes, Høgskolelektor i samfunnsfag

Inge Andersland, Stipendiat i religionsdidaktikk

Lise Einarsen Haukås, Høgskolelektor i pedagogikk

Gunnvi Sæle Jokstad, Høgskolelektor i pedagogikk

Tone Helene Skattør, Høgskolelektor norsk

Alette Aasvold, Høgskolelektor i naturfag

Karin Landschulze, Høgskolelektor i matematikk

Linnea Jermstad, Høgskolelektor i pedagogikk

Medlemmer ansatt ved eksterne institusjoner

Line Torbjørnsen Hilt
Førsteamanuensis i pedagogikk, NLA Sandviken, fra januar 2017 førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen,

Miroslaw Wiacek, Høgskolelektor i engelsk didaktikk ved Høgskulen på Vestlandet


Eksterne samarbeidsparnere
Tove Hagenes, Styremedlem i Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn.

Sieglinde Weyringer.
Senior Lecturer ved Universitetet i Salzburg.