VaKE-forskergruppen

Formål

  • Å drive forskningsbasert undervisning
  • Å diskutere solidarisk om hvordan fremme god undervisningspraksis i egen og kollegaers praksis
  • Å skrive publikasjoner på nasjonalt og internasjonalt nivå
  • Å drive forskningssamarbeid med andre institusjoner og fremme internasjonalisering av NLA Høgskolen

Medlemmer

Temaområde

Et vesentlig siktemål med god undervisning er å bygge opp studentenes handlingsberedskap og slik motvirke den handlingslammelsen som kan oppstå når en ikke er blir trenet opp til i å møte komplekse situasjoner som melder seg i hverdagen. Utdanningen har dermed en dannende funksjon slik den eksplisitt blir vist til i pedagogikkstudiet: «Forventet læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.» (Se emneplanen til emnet P211 Interkulturell pedagogikk). Men målet om å bygge studentenes handlingsberedskap ville være uoppnåelig uten en pågående og kritisk refleksjon og samarbeid blant lærere om egen undervisningspraksis. Vi argumenterer derfor at lærernes forpliktelse om å fornye egen praksis er et vesentlig element for å sikre god kvalitet i høyere utdanningsvirksomhet, og at analysen av konkrete undervisningsmetoder inngår som en viktig brikke i et slikt arbeid. En slik forpliktelse vil også kunne inngå i lærerens egen handlingsberedskap.

VaKE er en konstruktivistisk undervisningsmetode som ønsker å fremme både kunnskaper og refleksjon om verdier (Patry, Weyringer, og Weinberger 2007, s. 60). Weinberger, Patry og Weyringer (2015, s. 64) beskriver de to parallelle formålene som utdanning har:

a)      Kunnskap, for eksempel å tilegne seg forskningsbasert kunnskap

b)      Moralsk danning, for eksempel å utvikle moralsk dømmekraft

Forfatterne viser at det likevel er kunnskapsformålet som oftest vektlegges i undervisningen. Forklaringen på dette finnes i omfattende krav i læreplaner, tidsklemme eller manglende kompetanse hos lærere til å hanskes med det moralske formålet (s. 64). VaKE-metodikken er deres bidrag til en fornyende pedagogisk praksis der målet er å kombinere kunnskap og moralsk danning (se for eksempel Patry, Weyringer, og Weinberger, 2007; Weinberger, Patry og Weyringer, 2015; Weyringer, Patry og Weinberger, 2012). Utgangspunktet for en VaKE-prosess er arbeidet med et virkelighetsnært verdidilemma. Et verdidilemma aktiverer refleksjoner rundt hva den enkelte og/eller samfunnet holder for verdifullt og hvordan dette påvirker handlingsvalg. Som del av refleksjonsprosessen, må deltakerne velge; skal personen i dilemmaet velge en gitt løsning? I det deltakerene har svart ja, nei eller vet ikke, blir de oppfordret til å både begrunne eget valg og utvide sine perspektiver i samtale med de andre deltakerne og deres begrunnelser.

Vi argumenterer for at i en tid der samfunnet er preget av dype verdikonflikter, representerer VaKE-metoden en mulig innfallsvinkel for å arbeide med sentrale utfordringer og grunnlagsspørsmål om samfunnssyn og verdisyn i utdanningen. Denne metoden åpner også for forskningsbasert undervisning (se pågående prosjekter nedenfor).

Bakgrunn for forskergruppen

VaKE-metoden ble presentert ved NLA Høgskolen ved et internasjonalt seminar om Moral Education (SIG 13 under EARLI organisasjonen) i 2012. Men samarbeidet med de østeriske forskere bak VaKE-metoden (Patry, Weyringer, Weinberger hovedsakelig) er av eldre dato knyttet til Linnaeus prosjektet (2010) hvor Jostein Sæther og Solveig Magnus Reindal har vært sentrale medspillere.

I 2013 ble det innført en nasjonal satsing innenfor det flerkulturelle området, Kompetanseløft på det flerkulturelle området (se for eksempel dette tildelingsbrevet). I 2014 fikk NLA økonomiske midler for å starte og videreføre prosjektet: The VaKE project as an innovative program in teaching intercultural value dilemmas. Det ble da etablert en VaKE-gruppe bestående av 6 medlemmer, og Helga Bjørke Harnes og Frédérique Brossard Børhaug har siden vært sentrale medspillere i dette forskningsarbeidet. Brossard Børhaug var leder av dette prosjektet. Prosjektet blant annet har munnet ut i to vitenskapelige publikasjoner (en artikkel sendt til et internasjonalt tidsskrift, artikkelen er under review; et kapittel som er antatt og under review; se nedenfor) og bidrag på internasjonale konferanser. I tillegg blir metoden brukt i undervisning på NLA og i Frankrike (Erasmus Teacher Mobility med ISFEC institusjon).

Det er også etablert et samarbeid med CASNAV-senteret i Frankrike som er ansvarlig for tilrettelegging av skolegang for nylig ankommet minoritetselever. Forskningsprosjektet som er godkjent av NSD, startet i 2016 og fortsetter i 2018. Høsten 2017 er det planlagt flere seminarer med franske lærere og observasjonstudie.

VaKE-metoden ble etter hvert knyttet til et annet teoretisk perspektiv i NLAs arbeid, nærmere bestemt HDCA-forskningen. Det har munnet ut til nå i en konkret artikkel skrevet av Frédérique Brossard Børhaug og Sieglinde Weyringer; artikkelen ble presentert i HDCA-forskergruppen og skal nå publiseres i tidsskriftet Intercultural Education.

Flere andre prosjekter pågår: Cathrine Borgen ønsker å bruke innsikt fra VaKE- og HDCA-forskning i eget ph.d.-prosjekt. I 2017 er det blitt etablert et samarbeid mellom Veronica Crosbie fra DCU i Irland og NLA gjennom en ERASMUS avtale for å arbeide med muligheter om å bruke VaKE-metoden i en HDCA- høyere undervisningskontekst. Vi har hatt besøk av Veronica Crosbie og Ciarán Dunne i mai 2017; arbeidet pågår. 

I tillegg er det startet i 2017 en VaKE-gruppe på tvers av avdelinger i Sandviken og Breistein og i samarbeid med forskere fra NHH (se nedenfor medlemslista). Vi har møtt to ganger vår 2017 og har hatt til nå et møte H. 2017. Vi planlegger å ha to møter per semester. Siktemålet er å presentere og diskutere konkrete verdidilemmaer, samt mer generelt å diskutere hvordan fremme hos studentene en handlingsberedskap som bygger både på solid kunnskap og moralsk refleksjon. Et annet siktemål er å støtte medlemmenes forsøk om å drive god undervisningspraksis i høyere utdanning. Gruppen er tverrfaglig og arbeider med ulike verdispørsmål som angår barnehagelærerutdanning, lærerutdanning, språkopplæring (morsmål og andrespråk), pedagogikk, interkulturell kommunikasjon og forståelse, økonomiutdanning.     

Beskrivelsen overfor viser at disse målsetningene allerede er under arbeid.

Det poengteres i søknaden at det ikke forventes at alle medlemmer innenfor gruppen publiserer om bruk av VaKE-metoden, men at medlemmene forpliktes i å utarbeide verdidilemma som kan brukes i egen undervisning og bidra i den faglige samtale om forskningsbasert undervisning og praksisfornyelse i møte med komplekse verdispørsmål.

Vi ønsker å presentere VaKE-forskningsarbeid ved nasjonale og internasjonale konferanser. Slikt har allerede foregått, ved for eksempel SIG 13-seminar (2014), ECER-konferanse (2014), NERA- konferanse (2015), EARLI-konferanse (2015), HDCA-konferanse (2015), Mangfoldkonferanse (2016), VaKE and Beyond-seminar (2016), Keynote ved NIC-konferanse arrangert av NLA (2016), IAIE-konferanse (2017).

Presentasjon av VaKE-forskning vil bli videreført. Det er for eksempel planlagt seminar om VaKE i Hellas og Østerrike våren 2018.   

Utdyping av temaområdet

VaKE-metoden kan brukes i ulike undervisningskontekster, i barnehagelærerutdanning, i lærerutdanning, i interkulturell undervisning, i en spesialpedagogisk undervisningskontekst, i økonomiutdanning, i andrespråkdidaktikk. Samtidig som metoden fokuserer på kunnskapslæring og utvikling av verdirefleksjon, er metoden også fleksibel temamessig og organisatorisk (metoden kan brukes i en konkret forelesning eller være utgangspunkt for et lengre undervisningsopplegg).

Vi ønsker at VaKE-metoden kan være med i NLAs ekspertiseportefølje for å møte nye krav i pågående lærerutdanningsreformen og annen reform innenfor høyere utdanningssektor.