Forkunnskapskrav

Opptak til Grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn.

Relevans i studieprogrammet

Norsk 2 (30 sp) er delt i to moduler à 15 sp. Norsk 2 er et valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn.

Læringsutbytte

I Nasjonale retningslinjer fra grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn settes det opp følgende læringsutbytte i faget:

Kunnskapar

Studenten

• har utvida innsikt i korleis gutar og jenter på ungdomssteget kan motiverast til lesing og vidareutvikle leseforståing og lesestrategiar, både elevar med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
• har utvida innsikt i korleis elevar på ungdomssteget kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine, både elevar med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
• har god innsikt i språklege endringsprosessar i fortid og samtid
• har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag
• har inngåande kunnskap om norsk språkhistorie etter 1800 og om gjeldande normering av bokmål og nynorsk
• har kjennskap til språk som ungdom brukar
• har kunnskapar om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om kva som kjenneteiknar språkleg kommunikasjon i ulike medium
• har kunnskapar om ulike teoretiske perspektiv og retningar i arbeidet med å forstå litteratur
• har utvida kunnskapar om munnlege og skriftlege sjangrar i tradisjonelle og moderne medium og innsikt i korleis elevar frå 5. til 10. trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eige tekstarbeid
• har god litteraturhistorisk oversikt og kunnskapar om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teoriar om samansette tekstar
• har kunnskap om kva som skjer når ein tekst vert overført frå eit medium til eit anna (adaptasjon)

Ferdigheiter

Studenten

• kan setje i gang, rettleie og vurdere munnleg, skriftleg og samansett tekstproduksjon hos elevar på ungdomssteget og grunngi karakterane ein set
• kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringa
• kan leggje til rette og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevane
• kan rettleie elevar i ulike former for munnleg og skriftleg argumentasjon
• kan samanlikne tekstar skrivne for ungdom og vaksne med omsyn på innhald, form og funksjon
• kan setje sentrale norske tekstar og eit utval samiske tekstar (i omsetjing) inn i ein historisk samanheng og sjå dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
• kan lese, analysere, tolke og vurdere samansette tekstar, sjå dei i eit historisk perspektiv og setje dei inn i ein større kulturell og offentleg samanheng
• kan rettleie elevar i bruk av litteraturfagleg kjeldemateriale
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere norskfaget og eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
• har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå slike perspektiv på faget
• kan rettleie elevar i arbeidet med tekstar slik at dei kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
• kan sjå faget i eit større danningsperspektiv og undervisninga som ein del av opplæringa i eit aktivt deltakardemokrati

Innhald

Norsk 2, 5.- 10. er modulbasert i emner à 7,5 studiepoeng, med avsluttende vurdering etter 15 studiepoeng. Emne 1 og 2 vil ha fokus på videre lese- og skriveopplæring, emne 3 og 4 på litterært og språklig mangfold. Studenten skal utvikle både sin egen språkbruk og sin kunnskap om språk og tekst, samt bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med praksis og andre fag.

I emne 1 og 2 vil norskfaget samarbeide med andre fag om grunnleggende ferdigheter.

Emne 1: Videre leseopplæring

• Å lese for å lære fag

          -Leseforståelse

          -Lesestrategier

• Fagtekster i ulike sjangre

          -Skolens fagtekstsjangre

          -Lesing av sammensatte tekster

• Informasjonssøk og kildekritikk  

Emne 2: Videre skriveopplæring     

• Videreutvikling av skriveferdigheter

          -Skriving som grunnleggende ferdighet

          -Vurdering

          -Sjanger lære – med vekt på sakprosa i skolen

• Lesingens og skrivingens funksjoner

          -Retorikk

          -Pragmatikk

• Språklig kommunikasjon i ulike medium

Arbeids- og undervisingsformer

Faget vil ha forelesninger knyttet til hvert emne; utover disse vil studentaktive læringsformer bli vektlagt. Studentene vil bli delt inn i faste grupper som arbeider sammen i seminar, i læringsgrupper og på nett.

Gjennom læringsaktivitetene skal studenten utvikle forståelse for sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis. Egen språkutvikling vil også stå i fokus, og studenten vil få veiledning på både muntlig formidlingsevne og skriftlig formuleringsevne.

Alle aktiviteter er obligatoriske.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

Studenten skal gjennomføre følgende kurs og oppgaver:

• delta på obligatoriske forelesninger, seminar og læringsgrupper
• holde ett seminarinnlegg
• delta i to diskusjonsforum, og skrive refleksjonsnotat etter hvert av dem
• skrive en didaktisk og praksisnær oppgave
• gi respons på minst en medstudent sin didaktiske oppgave
• skrive en fagtekst
• gi respons på minst en medstudent sin fagtekst

Nynorsk skal benyttes som målform på alle skriftlige innleveringer. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Alle arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttande vurdering

• En skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Eksamensbesvarelsen skal skrives på nynorsk.

Tillatte hjelpemiddel

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttande vurdering

Skoleeksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Se egen praksisplan for GLU 5.-10.trinn.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Kan takast som enkeltemne

Nei

Pensum

Askeland, N. (2015). Metaforer i fagtekster og lærebøker. I E. Maagerø og E. S. Tønnessen (red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.

Bakken, J. (2014). Retorikk i skolen Oslo: Universitetsforlaget.

Bratheim, S., Buvik, T., Finvold, I., Heddejord, S. og Høy, K. (2013). Å motivere gutter for lesing – rapport frå to prosjektarbeid i Skien. I Kverndokken (red.), Gutter og lesing. Bergen: Fagbokforlaget (Kompendium)

Budal, I. B. (red.). (2015). Språk i skolen (kap. 7). Bergen: Fagbokforlaget.

Evensen, L.S., Haugaløkken, O., Hertzberg, F. og Otnes, H. (red.). (2015). Tekstvurdering som didaktisk utfordring (s. 15 - 72 og 117 - 126). Oslo: Universitetsforlaget.

Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk (kap. 1 – 6, 8 og 10). Bergen: Fagbokforlaget.

Helgevold, L. og Engen, L. (red.). (2006). Fagbok i bruk. Grunnleggende ferdigheter. Stavanger: Lesesenteret.

Hertzberg, F. (2001). Tusenbenets vakre dans. Forholdet mellom formkunnskap og sjangerbeherskelse. Rhetorica Scandinavica, 18, 92–105. (Kompendium)

Igland, M.A. (2007). –Svinaktig vanskelig–? Skriftleg argumentasjon på ungdomssteget. I Matre, S. og Løkensgard Hoel, T. (red.), Skrive for nåtid og framtid. Skriving i arbeidsliv og skole. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (Kompendium)

Iversen, M. og Otnes, H. (2016). Å lære å skrive. Oslo: Universitetsforlaget.

Maagerø, E. (2015). Om å lese på setningsnivået. I Maagerø, E. og  Tønnessen, S. (red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.

Roe, A. (2014). Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen . Oslo: Universitetsforlaget.

Skjelbred, D. (2015). Framstillingsformer og lesemåter i fagtekster.  I Maagerø, E. og  Tønnessen, S. (red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.

Aamotsbakken, D. (2015). Sammenheng i tekster – avkall på «den røde tråden»?  I Maagerø, E. og  Tønnessen, S. (red.).  Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.