Forkunnskapskrav

Det forutsettes at studenten har et grunnlag på 30 stp i KRL/RLE/KRLE, enten fra allmennlærerutdanningen fram til 2010 eller grunnskolelærerutdanningen fra 2010.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i GLU 5-10.

Obligatorisk emne for studenter som skal ta master i KRLE i grunnskoleærerutdanningen 5-10.

Innleiing

KRLE 2 er et fordypningsemne i KRLE-fagets fire delområder: Kristendom, religion, livssyn og etikk. Emnet legger særlig vekt på estetiske læreformer og barns møte med det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet. Emneplanen vil ta hensyn til at de fleste barn tilhører tradisjoner forankret i kristne og humanistiskeverdier. Samtidig møter elever og studenter utfordringer og muligheter i et økende flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Dette gjør at studenten må kjenne sin egen tradisjon og bakgrunn, og ved kunnskap og holdninger trenes til å vise forståelse og respekt for andres tro og tenkning uten at det legges skjul på de spenninger og motsetninger som finnes i dagens pluralistiske samfunn.

Emnet gir valgfordypning i forholdet mellom religion, visuell kultur og danning, med utgangspunkt i Roma som «historiebok». I den antikke hovedstaden fant et av de viktigste møtene mellom kristendom og gresk-romersk kulturtradisjon sted, et møte som fikk innflytelse på hele den europeiske kultur. I Roma – mer enn i noen annen by i verden – er det fremdeles mulig å studere dette og andre kulturmøter gjennom de historiske lagene av arkeologi og kunst som er bevart frem til vår tid.

Roma er fremdeles en flerkulturell by og møtepunkt for ulike religiøse tradisjoner. I dag er byen først og fremst preget av katolsk kirkeliv, men vi finner en stor jødisk synagoge midt i sentrum, som minner oss om det mange hundreårige jødiske nærværet i Roma, og en stor sunni-muslimsk moske i utkanten av sentrum. I emnets valgfordypning studeres møtet mellom disse religionene i Roma, med vekt på spørsmål om integrering i forhold til de siste årenes flyktningkrise.

Emnets fordypning fokuserer på interaksjonen mellom religion, visuell kultur og danning. Hvilken rolle spiller det religiøse i den filosofiske og etiske gjennomtenkning av hva det vil si å være menneske? Emnet ettersporer disse sammenhengene i tekster fra antikken til vår tid, og i det romerske byrommet. Med Roma som case stiller vi også spørsmål om hvordan den kristne tradisjon har influert Europas positive syn på det visuelle, og hvordan estetikken («det skjønne») former mennesket i dets søken etter «det gode». Gjennom emnets fordypning tematiserer således spørsmål om forholdet mellom gudsbilde, menneskesyn og kunstuttrykk.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
• har kunnskap om det kristne menneskesynet slik det kommer til uttrykk i tekster fra senantikken til vår egen tid
• har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i islam og jødedom, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
• har kunnskap om religionens plass i samfunnet med særlig henblikk på forholdet mellom religioner og menneskerettigheter
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger omkring bio-teknologi, radikalisering, seksuell orientering, ytringsfridom, klimaspørsmål og kroppsfokusering i barnekulturen
• har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
• har kjennskap til forskning på barn i forhold til religion, livssyn og etikk
  
• har kunnskap om Romas historie, med vekt på møtet mellom gresk-romersk kultur og kristendommen i senantikken
• kjenner til synet på menneskets danning i gresk-romersk filosofi, jødisk tradisjon, kristendommen og islam.
• kjenner til et mangfold av religiøse tradisjoner og fellesskap i Roma, som for eksempel katolsk kirkeliv, eldre romersk religion, jødedom, og islam
• har opplevelsesbasert kunnskap om et utvalg kunstverk og monumentalbygg i Roma
• har kunnskap om visuell retorikk og måten det visuelle inngår i religionenes formidling og propaganda

FERDIGHETER

Studenten

• kan gjøre grundig greie for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner
• kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
• kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike
• kan reflektere over den estetiske dimensjonen i ulike religioner
  
• kan anvende historisk kunnskap om kulturmøter og flerreligiøsitet i møte med mangfoldet i dagens samfunn
• kan reflektere kritisk rundt forholdet mellom religion og humanisme
• kan tolke ulike kunstverk med bibelske motiv
• kan reflektere rundt bruken av bilder og film i undervisningen

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har bred kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan nytte kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
• har bred kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
• kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE
  
• kan reflektere selvstendig over lærerrollen i lys av forholdet mellom religion, visuell kultur og danning
• kan reflektere selvstendig over kulturmøter i historisk og nåtidig perspektiv
• har tilgang til å benytte seg av kristen og gresk-romersk kunst som ressurs i arbeidet med KRLE-faget

Innhald

KRLE 2 gir fordypning i sentrale KRLE-temaer, på bakgrunn av den faglige breddekunnskap studenten har tilegnet seg gjennom KRLE 1.

Emnet gir for det første fordypning i de tre religionene kristendommen, islam og jødedommen. Fordypningen i disse religionene legger samtidig grunnlag for en fordypning i temaet religion og samfunn, hvor det særlig fokuseres på religion og menneskerettigheter, og islams rolle i dagens Europa.

Innenfor kristendommen fokuserer KRLE 2 på det kristne menneskesynet, slik det kommer til uttrykk fra senantikken av og frem til vår egen tid.

Videre vektlegges estetiske læringsformer i faget og bruk av digitale ressurser.

I emnet studeres alle de nevnte fordypningstemaene med fagdidaktisk henblikk på barns møte med det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.

Emnet gir valgfordypning i to tema som står sentralt i KRLE2 – med Roma som casestudium:

-Kulturmøter / religiøst mangfold (historisk og aktuelt):
Det historiske utgangspunktet er Roma som kulturell smeltedigel i senantikken, og møtet som fant sted der mellom kristendommen og gresk-romersk kultur. I vår egen tid er Roma hovedstad for katolsk kristendom, samtidig som store deler av befolkningen tilhører islam. Emnet fokuserer på kirkens og moskeenes rolle i utfordringene knyttet til integrering og flyktningkrisen i middelhavsregionen.

-Religionenes estetiske dimensjon / danning og visuell estetikk:
Med utgangspunkt i Roma vektlegges den visuelle estetikken i kristendommen. I tillegg studeres religiøs estetikk i islam (besøk i moske) og jødedommen (besøk i synagoge).
Med utgangspunkt i utvalgte kunstverk i Roma studeres visualitetens rolle i kristendommens formidling og propaganda (visuell retorikk). Her integreres også didaktiske problemstillinger knyttet til bruk av kunst og estetikk i skolens KRLE-undervisning.

Arbeids- og undervisingsformer

Undervisningen organiseres i forelesninger og seminarer, der aktiv deltakelse i estetiske læringsformer inngår. Det blir planlagt dagsekskursjon(er) i løpet av studiet. Kirkekunstsamlingen ved UiB, moskébesøk, buddhisttempel og kirker/kristne gudshus og klostre er mulige ekskursjonsmål.

Emnet inneholder en obligatorisk studiereise til Roma, på fire dager/ tre overnattinger. Mer informasjon om studiereisen gis i studiekatalogen på nla.no

Arbeidsomfang

Ca. 900 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

• En skriftlig innlevering som er knyttet til tema i undervisningsplanen
• Rapport fra 3 KRLE-timer i praksis
  
• Faglig reisebrev fra studiereise i Roma
• Førsteutkast til semesteroppgaven

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttande vurdering

Fellesdel

• Individuell 3-dagers hjemmeeksamen. Lengde: 3000-3500 ord. (Teller 60 % av endelig karakter)

Fordypningsvalg: Religion, visuell kultur og danning

• Individuell semesteroppgave. Lengde: 2500 ord. Med veiledning. (Teller 40 % av endelig karakter)

FoU

FoU-oppgave for studenter som har KRLE som masterfag (uten vekt på drama)

Tillatte hjelpemiddel

Alle hjelpemidler er tillatt.

Vurderingsuttrykk avsluttande vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter fra A – F, der F er ikke bestått.

FoU-oppgave vurderes med bestått/ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

I praksis skal en særlig arbeide med utfordringer knyttet til læring, holdningsdanning og de personlige utfordringene en møter i undervisningen. Se praksisplan.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. I tillegg kan emneansvarlig gjennomføre mindre evalueringer. Studentene kan gi tilbakemelding på emnet i forbindelse med undervisning og til emneansvarlig.

Andre bestemmingar

I forbindelse med lokale ekskursjoner forventes det at studenter dekker egen transport eller er med på å dekke fellestransport.

Vert tilbudd som enkeltemne

Nei

Pensum

Foreløpig pensum:

FELLESDEL

TEKSTER FRA BIBELEN: Salme 8 og 139, Daniels bok, Mark. 2. 1-11, 3. 20-30, 4.35-41, 9.14-29, Joh. ev. 2.1-12, 8.1-11, 9. 1-41, Fil (hele), Joh. Åpenbaring (1-3) (55 s)

TEKSTER FRA KORANEN: *Sura 4, 16, 21, 22, 23, 43, 95, 96, 98 (76 s)

Afdal, G., Haakedal, E., & Leganger-Krogstad, H. (1997). Tro, livstolkning og tradisjon : Innføring i kontekstuell religionsdidaktikk. Oslo: Tano Aschehoug, kap. 4 og 7.

Allern, T. H. (2015). Å lære av å være i rolle. Det eksistensielle aspektet i fiksjoner og rollespill. I: Kjelen. H. (Red.), Det utvidete læringsrommet. Bergen: Fagbokforlaget, s. 133-170. (38 sider)

Bangstad, Sindre (2012): En norsk sekularisme? I: Bangstad, S, Leirvik, O. og Plesner, I.T.: Sekularisme med norske briller. Oslo: Unipub forlag, s. 47-66. (19 sider)

Bangstad, Sindre (2009): Islam og sekularisme. I: Sekularismens ansikter. Oslo: Universitetsforlaget, s. 97-137.

Brunstad, Paul Otto (1998): Ungdom og trender: en bok til lærere og foreldre. Oslo: Lunde forlag, s. 5-68.

Cavallin, C. (2006). Forholdet mellom teori og metode. I: Kraft, S.E. og Natvig, R.J. (2006). Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax Forlag. S. 14-28.

Pave Frans (2015): Laudato si' – lovet være du. Oslo: St. Olav forlag, kap. 2 og 3.

Furre, Berge (2006): Røter, tistlar og blomar – Kristendom i et historisk riss. Bergen: Fagbokforlaget, s. 72-133 og 237-285.

Gule, Lars (2006): Islam og menneskerettigheter, utdrag fra Islam og det Moderne. Oslo: Abstrakt forlag, s. 61-106.

Hegna, Kristin (2007): Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse. Tidsskrift for ungdomsforskning (2), 85-91.

Henriksen, Jan-Olav (Red.) (2006): Tegn, tekst og tolk: teologisk hermeneutikk i fortid og nåtid. Oslo: Universitetsforlaget, s. 18-70 og 217-226.

Hovdelien, Olav (2012): En sekularistisk skole i et multikulturelt samfunn, I: Bangstad, S, Leirvik, O. og Plesner, I.T.: Sekularisme med norske briller. Oslo: Unipub forlag, s. 87-98.

Hovdelien, Olav (2010): Postsekularistisk konsensus? Om München-dialogen mellom Joseph Ratzinger og Jürgen Habermas. I: Kristiansen, S. og Hovdelien, O.: Benedikt XVI – Troens og tankens forsvarer. Follese: Efrem forlag, s. 123-144.

Kolstad, Hans (1999): Hjertet og fornuften hos Pascal. I: Endelighet og evighet. 15 essays om Blaise Pascal. Oslo: Aschehoug, s. 127-147.

Larsen, Kim. (2012). Hvordan forstå spirituelle tekster? Et blikk på en hermeneutisk tilnærming. Teologisk Tidsskrift(1), 82-95.

Matlary, Janne Haaland (2011): Menneskesynet i kristendemokratisk ideologi. I: Tre Essays om Kristendemokrati. Oslo: Civita, s. 5-31.

Rasmussen, Tarald (2002): Reformasjon og konfesjonalisering. I: Rasmussen, T. og Thomassen, E.: Kristendommen. En historisk innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 263-287.

Røthing, Åse (2014). Religion, seksualitet og makt - perspektiver på undervisning i skolen. Religion og livssyn (1), 20-25.

Saugstad, Ola D (2007): Når grenser flyttes. Om ufødt liv, helse og forsking. Oslo: Avenir, s. 60-63, 70-85, 97-126, 129-141, 180-183.

Simonsen, Jørgen Bæk (2004): Islam, islamisme og internasjonal terror. I Hvad er islam? København: Akademisk forlag, s. 132-164.

Simonsen, Jørgen Bæk (2004): Islam og den europæiske historie. I Islam med danske øyne. København: Akademisk forlag, s. 15-33.

Skoglund. Ruth Ingrid. (2002). Er det rom for barns livsspørsmål og livstolkning i KRL-faget? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 86(01), s. 39-54.

Tollefsen, T., Syse, H. og Nicolaisen, R.F. (1999): Tenkere og ideer. Oslo: Ad notam Gyldendal, s. 172-200.

Utvik, Bjørn Olav (2011): Islamismen fra 1970-åra til i dag: en oversikt. I: Islamismen. Oslo: Unipub forlag, s. 105-170.

Vikør, Knut (2003): Mellom Gud og stat: Ei historie om islamsk lov og rettsvesen. Oslo: Spartacus, kap. 3.

Vogt, Kari (2000): Innledende essay. I Koranen. (s. xii-xxxii). Oslo: De norske bokklubbene, Verdens hellige skrifter.

Von der Lippe, M og Ole Henrik Borchgrevink Hansen, O.H. (2006): Ett fag - mange muligheter: en praktisk håndbok i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap. Kristiansand: Høyskoleforlaget, kap , 8, 10.

Wadud, Amina (1999): Woman and the Qur’an: Rereading the Scripture from a Womans’ Perspective. New York: Oxford University Press, introduksjon og kap. 1.

Winje, Geir (2012): Guddommelig skjønnhet: Kunst i religionene. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1, 6, 8, 10 (forord, kristendommen, islam, samisk, om formidling).

Winje, Geir (2009). Å være digital i religion, livssyn og etikk (RLE). I: Hildegunn Otnes (Red.), Å være digital i alle fag (s. 67-83). Oslo: Universitetsforlaget.

Winsnes A.H. (1957): Kristendom og demokrati. I: Jacques Maritain. En studie i kristen filosofi. Oslo: Aschehoug, s. 207-224.

Wyller, Egil (1989): Humanisme, kristendom og humanetikk. I: Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket (s. 121-138). Oslo: Aschehoug.

Aadnanes, Per M. (2002): Livssyn. Oslo: Universitetsforlaget, s. 87-106 og 107-194.

Aarnes, Asbjørn (1996): Emmanuel Levinas – liv og verk. Etterord i Emmanuel Levinas: Den annens humanisme. Oslo: Aschehoug, s. 191-220.

Aarnes, Asbjørn (1994): Den Annens ansikt, i Vårt Land 19. januar 1994.

FORDYPNINGSVALG

Religion, visuell kultur og danning

Allern, T. H. (2015). Å lære av å være i rolle. Det eksistensielle aspektet i fiksjoner og rollespill. I: Kjelen. H. 8 (Red.), Det utvidete læringsrommet (s. 133-170). Bergen: Fagbokforlaget. (38 sider)

An-Na–im, Abdullah Ahmed (2012): Islam and Human Rights. I. Religion and Human rights. Oxford University Press, s. 56-70.

Augustin: Bekjennelser (1992). Oslo: Aschehough, s. 50-68, 110-132 og 179-204. (65 sider).

Brunstad, Paul Otto (2009). Klokt lederskap – mellom dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal, s. 20-31 og 76-166 (100 sider).

Bø-Rygg, Arnfinn og Eriksen, Trond Berg (2012). Innledning. I: A. Bø-Rygg og T. B. Eriksen: Klassisk estetisk teori – fra Platon til Diderot. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-20 (10 sider).

Danbolt, Gunnar (2003). Vårt forhold til middelalderen. I: Tegn, symbol og tolkning. Om forståelse og fortolkning av middelalderens bilder. Red: Danbolt, Laugerud og Liepe. København: Museum Tusculanums forlag, s. 33-51 (18 s.).

Eriksen, Trond Berg: Roma: Verdensteater og kulturreservat. Oslo: Kagge forlag, s. 9-45, 65-73, 161-179, 231-243, 251-267, 323-327, 335-340, 347-356. (ca 100 sider)

Eriksen, Trond Berg (1999). Roma som historiebok. I: R. T. Eriksen og K. B. Aavitsland: På klassisk grunn: Det norske institutt i Roma gjennom 40 år. Oslo: Andresen og Butenschøn, s. 173-183 (11 sider).

Eriksen, Trond Berg (2000). Augustin: Det urolige hjerte. Oslo: Universitetsforlaget, s. 39-126 (85 sider).

Elias, John (2002): Foundations of Christian Education, i A History of Christian Education: Protestant, Catholic and Orthodox Perspectives. Malabar: Krieger Publishing Company, s. 1-32 (33 sider)

Frans: Tale på fredskonferanse i Cairo – om religion, utdanning og fredsarbeid, 28. april 2017 (http://w2.vatican.va/content/francesco/en/speeches/2017/april/documents/papa-francesco_20170428_egitto-conferenza-pace.html) Ca 2 sider.

Gadamer, Hans-Georg (2008). Oversatt utdrag fra Die Aktualität des Schönen: Kunst als Spiel, symbol und Fest. I: K. Bale og A Bø-Rygg: Estetisk teori – en antologi. Oslo: Universitetsforlaget, s. 355-370 (16 sider).

Gilhus, Ingvild og Thomassen (2010). Romerriket i keisertiden og religiøst mangfold. I: Oldtidens religioner (Oslo: Pax, 2010), s. 193-235 (42 sider).

Gilhus, Ingvild og Thomassen (2010). «Roma», i Oldtidens religioner. Oslo: Pax, s. s. 152-192 (40 sider).

Hellemo, Geir: Det magiske øyeblikk: Om det vakre som religiøs vekker i antikken. I: Guds bildebok. Oslo: Pax, s. 15-30 (16 sider).

Hägg Thomas (1989): Konstekfrasen som litterär genre och konstvetenskaplig källa. I: Piltz (red): Bysans och Norden. Acta Univ. Upsaliensis. Figura Nr. 23, Uppsala, s. 37-50 (13 sider).

Johannes Damascenus (2012): Fra Første tale mot bildefiendene. I: A. Bø-Rygg og T. B. Eriksen: Klassisk estetisk teori – fra Platon til Diderot. Oslo: Universitetsforlaget, s. 191-201 (11 sider)

Justin Martyr (2004). Utdrag fra Første apologi. Oslo: Solum, s. 46-55 (10 sider)

Jørgensen, Dorthe (2003). Skønhedens Metamorfose. De æstetiske idéers historie. Odense: Syddansk Universitetsforlag, s. 13-33, 72-91, 95-165, 169-191 (130 s.).

Kannengiesser, Charles (2001). Boethius, Cassiodorus, Gregory the Great. I: G. R. Evans: The Medieval Theologians. Oxford: Blackwell publishing, s. 24-36 (13 sider).

Kjeldsen, Jens E. (2011). Tale med billeder – tegne med ord: Det visuelle i antik retorik og retorikken i det visuelle, Oslo: Scandinavian Academic Press, s. 7-18 (12 sider).

Kristiansen, Ståle Johannes (2010). Bilde og deltakelse. Om spillet mellom ikon og betrakter hos Hans-Georg Gadamer, Michael Ann Holly og Jean-Luc Marion, i Talende bilder. Red: Sigrid Lien og Caroline Serck-Hanssen. Oslo: Scandinavian Academic Press / Spartacus, s. 91-107. (16 sider)

Leyser, Conrad (2018). Right and Wrong: On Rome and islam. I: History Today 2018, Vol. 68(3), s. 58-72 (14 sider).

Nordhagen, Per Jonas (1999). Fanget av facts: Om mosaikkforskningens ABC. I: R. T. Eriksen og K. B. Aavitsland: På klassisk grunn: Det norske institutt i Roma gjennom 40 år. Oslo: Andresen og Butenschøn, s. 89-99 (11 sider).

Piltz, Anders (1998). Roma – tanken eller drømmen om menneskehetens enhet, i Det gråtende dyret: menneskets mangetydighet i europeisk tradisjon. Oslo: St. Olav, s. 169-200 (31 sider)

Skarsaune, Oskar (2004). Justin martyr – den første kristne filosofen, forord i Justin Martyr Første apologi. Oslo: Solum, s. 7-41 (34 sider).

Thiis-Evensen, Thomas (1999). Roma pluralis, i R. T. Eriksen og K. B. Aavitsland: På klassisk grunn: Det norske institutt i Roma gjennom 40 år. Oslo: Andresen og Butenschøn, s. 225-235 (11 sider).

Winje, Geir (2012). Jødedommen. I: Guddommelig skjønnhet: kunst i religionene (Oslo: Universitetsforlag, 2012), s. 87-112 (25 sider).

Winje, Geir (2012). Islam. I: Guddommelig skjønnhet: kunst i religionene (Oslo: Universitetsforlag, 2012), s. 211-237 (26 sider).

Witte, John and Green, Christian M. (2012). Introduction. I: Religion and Human rights. Oxford: Oxford University Press, s. 3-24.

Wolterstorff, Nicholas P. (2012). Christianity and Human Rights. I Religion and Human rights (s. 42-55). Oxford: Oxford University Press.

Young, Frances M (2006). The Literary Culture of the earliest Christianity, i Young, Ayres og Louth: Early Christian Literature. Cambridge: Cambridge University Press, s. 5-10 (6 sider).

Aarnes, Asbjørn (1989): Humanismen som arv og utfordring. I Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket. Oslo: Aschehoug, s. 91-106.

Ca 850 sider.

(NB: Alle sider med kunstillustrasjoner er talt med. Tekstsider er adskillig lavere enn 850.)