Norsk 2, modul 3 5-10, Praktisk språk- og tekstarbeid 2 Norsk 2, modul 3 5-10, Praktisk språk- og tekstarbeid 2
Emnekode: MGL5NO203
Emnenavn: Norsk 2, modul 3 5-10, Praktisk språk- og tekstarbeid 2
Undervisningssemester: Haust
Steder: Bergen
Studieår: 2019–2020
Undervisningsspråk: Norsk
Studiepoeng: 10 poeng
Enkeltemne: Nei
Forkunnskapskrav
Norsk 1 GLU 5-10
Relevans i studieprogrammet
Valfritt fag i grunnskolelærarutdanninga 5-10
Innleiing
Emnet Praktisk språk- og tekstarbeid 2 vil særleg fokusere på språket som system og på fleirspråklegheit. Ungdomstrinnet vil stå sterkt i fokus.
Læringsutbytte
Ved NLA Høgskolen går Norsk 2, 5-10 (30 sp) over to semester i tre modular á 10 studiepoeng. Læringsutbyteformuleringane slik dei er formulerte i Nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn er tilpassa dei tre modulane som utgjer Norsk 2 ved NLA Høgskolen. Etter fullført emne «Praktisk språk- og tekstarbeid 2» har studenten følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har brei kunnskap om elevars arbeid med lesing, skriving og munnleg kommunikasjon, med vekt på vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter på mellom- og ungdomstrinnet
- kjenner til forsking- og utviklingsarbeid med relevans for norskfaget på 5-10.-trinn
Ferdigheiter
Studenten
- kan vurdere relevant kunnskap om grammatikk og språk, tekstar og litteratur i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale elevtekstar og som grunnlag for tilpassa, læringsfremjande respons
- kan bruke relevante metodar og ny teknologi på måtar som fremjar samarbeid og fagleg progresjon i den andre lese- og skriveopplæringa
- kan kartleggje og vurdere grunnleggjande språkferdigheiter, sette i verk tiltak for tilpassa opplæring for ei samansett elevgruppe og oppdage lese- og skrivevanskar
- kan vurdere norskfaglege læremiddel med tanke på læring for alle elevar
- kan nytte nynorsk og bokmål skriftleg og undervise elevar i begge målformer
- kan finne fram til, forstå, vise til og reflektere over relevant norskfagleg forskingslitteratur og skrive akademiske fagtekstar
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i norskfagets historie og i sentrale faglege, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillingar.
- kan planleggje, gjennomføre og vurdere fagleg utviklingsarbeid i møte med framtidas skule
- kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium skriftleg og munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer
- kjenner til norskfagleg forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillingar
- kan omsetje læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglege og didaktiske val
- kan reflektere over val av metode og relevant vitskapsteori i norskfagleg forsking- og utviklingsarbeid
Arbeids- og undervisingsformer
Førelesingar
Seminar med aktiv studentdeltaking
Gruppeseminar
Sjølvstudium
Praksis
Studentane bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utanfor obligatorisk undervisning
Arbeidsomfang
Arbeidsmengde for student: ca. 300 timar (dette omfattar også sjølvstudium).
Arbeidskrav
Obligatoriske arbeidskrav:
- fagtekst med rettleiing
- deltaking i styrt gruppediskusjon
- nettsamtale
- praksisoppgåve
Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan.
Nærare opplysningar om innhald i og tidspunkt for gjennomføring av arbeidskrav vert gjeve i årsplanen for faget ved studiestart.
Alle obligatoriske arbeidskrav må vere godkjente for at studenten kan gjennomføre eksamen.
Vurderingsuttrykk arbeidskrav
Godkjent/ ikkje godkjent
Avsluttande vurdering
Skuleeksamen, individuell, 5 timar. Skuleeksamenen skal skrivast på den målforma som vert oppgjeve ved semesterstart.
FoU-oppgåve for dei studentane som skal ta Master i norsk (sjå eigen emneplan for FoU-oppgåve i norsk).
Tillatte hjelpemiddel
Læreplan for Kunnskapsløftet
Vurderingsuttrykk avsluttande vurdering
Eksamen vert gjeve gradert karakter frå A - F
Begge eksamenar må vere bestått for å få godkjent emnet.
Eksamensspråk
Norsk
Skandinaviske språk kan godkjennast etter søknad
Praksis
Sjå relevante læringsutbytteformuleringar og elles eigen praksisplan for MGLU 5-10
Evaluering av emnet
Emnet vert evaluert etter kriterium i NLA Høgskolens kvalitetssystem. I tillegg kan emneansvarleg gjennomføre mindre evalueringar. Studentane kan gje tilbakemeldingar på emnet i samband med undervisning og til emneansvarleg.
Pensum
- Andersson-Bakken, E. (2015). Når åpne spørsmål ikke er åpne: Hva karakteriserer lærerspørsmål i en litterær samtale? I Nordic Studies in Education vol. 35, 3-4, s. 280-298 (15 s.)
- Evensen, L. S., Haugaløkken, O., Hertzberg, F. og Otnes, H. (red.). (2015). Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget (s. 15-72 og 117-126) (57 + 9 s.)
- Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Kapittel 2-3, 6 og 9-10. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s. 43-99, 149-181 og 239-297) (56 +32 + 58)
- Fjørtoft, H. (2016). Kompetanse og kompleksitet. I Fjørtoft, H. Effektiv planlegging og vurdering. Læring med mål og kriterier i skolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s. 23-40) (18 s.)
- Hertzberg, F. (2008). Sjangerskriving i ungdomsskolen: fortelling er ikke nok. I Bjar, L. (red.). Det er språket som bestremmer! Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget /LNU (s. 223-241) (16 s.)
- Hoel, T., Håland, A. og Begnum, A. C. (2009). Kunsten å lage litteraturliste til gutter på ungdomstrinnet. I Kaldestad, P. O. og Vold, K. B. (red.), Årboka 2009. Litteratur for barn og unge. Oslo: Samlaget (s. 78-87) (9 s.)
- Igland, M. A. (2007). Svinaktig vanskelig? Skriftlig argumentasjon på ungdomssteget. I Matre, S. og Løkensgård Hoel, T. (red.), Skrive for nåtid og framtid. Skriving i arbeidsliv og skole. Trondheim: Tapir (s. 277-291) (14 s.)
- Iversen, H. M. og Otnes, H. (2016). Å lære å skrive. Oslo: Universitetsforlaget (ca. 220 s.)
- Iversen, H. M. (2011). «La det svinge» - en analyse og vurdering av en tiendeklassetekst. I Smidt, J. Solheim, R. og Aasen, A. J. På sporet av god skriveopplæring - ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir (s. 161-178) (16 s.)
- Knudsen, G. (2009). «Forpliktet på nasjonen, åpen for verden. Norskfaget i Kunnskapsløftet.» I Mikkelsen, R. & Fladmoe H. (Red.), Lektor - adjunkt - lærer. Oslo: Universitetsforlaget (s. 175-194) (19 s.)
- Moskvil, M. E. (2006). Når den minoritetsspråklige møter fagteksten. I E. Maagerø og E. S. Tønnesen (red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget (s. 147-164) (16 s.)
- Nergård, M. E. og Penne, S. (2016). Fagene oppløses i framtidens skole. I Kirke og kultur nr. 2. (s. 112-129) (14 s.)
- Nicolaysen, B. (2005). Tilgangskompetanse: Arbeid med tekst som kulturdeltaking. I Nicolaysen, L. og Aase, L. Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget (s. 9-31) (21 s.)
- Penne, S. (2012). Elevorientering i et literacy-perspektiv. Morsmålsdidaktiske refleksjoner med utgangspunkt i den nordiske skolen. I Ongstad, S. (red.) Nordisk morsmålsdidaktikk. Forsking, felt og fag. Oslo: Novus (s. 290-310) (18 s.)
- Røskeland, M. (2014). Litteratur i leseopplæringas teneste? Om litteraturen og litteraturfaget i skolen. I Gujord, H. og Michelsen, P. A. Norsk litterær årbok (s. 195-211) (13 s.)
- Skaret, A. (2006). Flerkulturell barne- og ungdomslitteratur i Norge. I P.O. Kaldestad og K. B. Vold (red.), Årboka 2006. Litteratur for barn og unge. Oslo: Samlaget (s. 35-45) (9 s.)
- Skarstein, D. (2005). Litteraturundervisning i det fleirkulturelle klasserommet - om litteratur som ein reiskap for å strukturere liv og røyndom. I B. Nicolaysen og L. Aase (red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget (s. 141-156) (14 s.)
- Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I Smidt, J. Solheim, R. og Aasen, A. J. På sporet av god skriveopplæring - ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir (s. 9-41) (23 s.)
- Aase, L. (2005). «Norskfaget - skolens fremste danningsfag?». I Børhaug, K., Fenner, A. & Aase, L. (Red.), Fagenes begrunnelser (s. 67-85) Bergen: Fagbokforlaget (18 s.)
- Aase, L. (2005). Litterære samtalar. I Nicolaysen, L. og Aase, L. Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget (s. 106-124) (17 s.)
Eit mindre utval primærtekstar som vert kunngjort ved semesterstart.