Disputerte i USA

Solveig Omland forsvarte nylig sin PhD avhandling i USA og fullførte med det en PhD i Intercultural Studies. I forskningsprosjektet i den forbindelse har hun undersøkt hvordan unge muslimske kvinner (barn av førstegenerasjonsinnvandrere) forhandler religiøs identitet i sin hverdag i en norsk kontekst.

Solveig_Omland_16.jpg

Solveig Omland er lærer på interkulturell kommunikasjon på NLA Høgskolen og forsvarte nylig sin PhD avhandling i USA. I forskningsprosjektet intervjuet hun 22 praktiserende muslimer som forteller om hvilke utfordringer de opplever. Hun har også sett på hvordan den norske konteksten påvirker deres religiøse identitet og praksis, og sammenhengen mellom å leve som praktiserende muslim og integreringsprosessen i det norske samfunnet.

- Å kartlegge hvordan det går med barn av innvandrere kan gi en pekepinn på hvordan integreringsprosessen går og jeg mener derfor at det er en viktig gruppe å følge, sier Solveig.

Hun forteller at det har vært svært spennende å sette seg inn i fagfeltet om unge muslimer i Vest-Europa og deres integreringsprosess og religiøse identitet.

- Aller mest interessant var intervjuprosessen, hvor jeg møtte personer med mange spennende historier og fikk høre om deres opplevelser om hvordan det er å leve som muslim i Norge. 

Stilte åpne spørsmål
I tillegg til at prosjektet har vært interessant, så har det også vært utfordrende.

- Det mest utfordrende har vært å systematisere datamaterialet jeg fikk tilgang til. Jeg valgte å stille åpne spørsmål om hverdagslivet og hvordan deres religiøse overbevisning kom til uttrykk, fremfor å stille spørsmål om spesifikke religiøse tradisjoner og doktriner og lignende. I hverdagslivet er det mange detaljer, og av og til kan det med et blikk utenfra virke som om det er manglende logikk i det vi gjør. Dette ga litt utfordringer i systematisering og analysen av materialet. En annen utfordring, som ikke gjelder selve forskningsprosessen, men som jeg synes er interessant faglig, er hvordan tilrettelegging en skal ha for ulik praksis og tradisjoner i videre integreringsarbeid. Denne problemstillingen er del av en større diskusjon om integrering, multikulturalisme og det flerkulturelle samfunn som fasinerer meg veldig, sier Solveig.

Mens Solveig har jobbet med forskningsprosjektet, har det kommet opp flere aktuelle saker i mediene som belyser problemstillingen, som for eksempel diskusjonen rundt nasjonalt forbud mot niqab i visse kontekster og om sykepleierstudenter som søker å få fritak fra stell i sykehjemspraksis på grunn av deres religiøse overbevisning.

Få norske venner
Ble du overrasket over noen av funnene i forskningen?

- Jeg ble overrasket over at mange av informantene som er født og oppvokst i Norge har få eller ingen såkalte «etniske norske» venner selv om de har gått hele skoleløpet i offentlig skole. I ungdomstiden forteller mange av informantene at de trakk seg unna sosiale sammenkomster som de var invitert til fordi de anså det som haram (ikke tillatt) å være der.  Dette får uønskede konsekvenser for informantene sosialt sett. I tillegg synes jeg det var et spennende funn at informantene opplevde få personlige utfordringer som praktiserende muslimer, faktisk forteller de om mye tilrettelegging fra lærere og praksislærere, samtidig som de går en med oppfattelse av at det er vanskelig å være muslim i Norge og beskriver at «jeg er heldig» om sin egen situasjon. Det var også interessant å se hvordan de «forhandlet» om når en handling er haram og når den samme handlingen ikke er haram, som viser seg å være ganske kontekstavhengig i mange situasjoner.

Av Siril Aartun - Publisert 03.11.2016. Oppdatert 11.11.2016

4 siste nyheter:
Pest på Madagaskar
Det er pestepidemi på Madagaskar, men alle NLA-studentene som...
Siri (22) tar et semester i England
Siri Stensland er utvekslingsstudent i England og ser fram til...
- Jeg føler meg som en underdog
Malin Joneid Ellefsen har ikke seilet lett gjennom rundene i T...
- Å synge på TV er en ære
Mirjam Johanne Omdal (26) hadde egentlig ikke noe ønske om de...