BLKO1 KO1 Barns utvikling, lek og læring (Høst 2017)

Navn BLKO1 Barns utvikling, lek og læring (BULL)
Studiepoeng 30
Undervisningssemester Høst
Studiested

Åsane i Bergen

Nivå

Bachelor

Innledning

Kunnskapsområdet omfatter barns utvikling, behov for omsorg, lek og læring i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. Kunnskapsområdet skal gi kunnskaper, ferdigheter og innsikt som barnehagelæreren må ha for å kunne ivareta barns omsorgsbehov, legge til rette for og lede lek, læring og danningsprosesser. Studenten skal få grunnleggende kunnskaper om barn som kroppssubjekt, deres utvikling av sanser, hjernen og nervesystemet. En allsidig kompetanse er viktig for å fremme barns helhetlige utvikling i et inkluderende fellesskap. Felleskapet må preges av omsorg, medvirkning, samarbeid og dialog med foresatte. Forståelse av barns utvikling må sees i lys av individuelle og modningsmessige forutsetninger, men også historiske, nåtids- og framtidsperspektiver. Barn er selvstendige aktører med rett til å bli sett, lyttet til, forstått og inkludert i fellesskapet, og til å påvirke og medvirke i egen læring, utvikling og danning. Leken understrekes som en grunnleggende livs- og læringsform med betydning både som egenverdi og som grunnlag for allsidig utvikling. Det legges vekt på miljøets betydning og barnehagelærerens ansvar for lek, utvikling, læring og danning der spørsmål som angår mangfold, etnisitet, urfolk, likeverd, inkludering, likestilling og variasjon inngår. Dette kunnskapsområdet vier stor plass til hvordan samhandling og relasjoner mellom mennesker danner grunnlag for lek og læring og for utvikling av demokratisk tenkning og væremåte.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på nasjonal og internasjonal forskning og utviklingsarbeid knyttet til emner som faget pedagogikk henter fra blant annet psykologi, sosiologi og sosialantropologi, samt filosofi. Kunnskapsområdet er videre sammensatt av fagelementer fra naturfag, fysisk fostring, norsk og religion, livssyn og etikk.

Læreplanteori og didaktikk behandles i lys av barnehagens målsetting, innhold og arbeidsformer. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og bygge på fagdidaktisk forskning og utviklingsarbeid knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

Barns utvikling, lek og læring er det første kunnskapsgrunnlaget studenten møter i barnehagelærerutdanningen og danner således et faglig og tematisk grunnlag som videreføres innenfor de øvrige kunnskapsområdene i studiet.

Læringsutbytte

KUNNSKAP

Studenten

  • har kunnskap om aktuelle teorier, nasjonal og internasjonal forskning om barns omsorgsbehov, utvikling, lek, læring og danning
  • har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn
  • har kunnskap om observasjon og ulike former for pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser og barnehagens leke- og læringsmiljø
  • har kunnskap om ulike syn på barn, deres væremåte, omsorgs- leke- og læringsbehov, særlig knyttet til de yngste barna i barnehagen
  • har kunnskap om hvordan barn gjennom kropp og sanser lærer om verden og forstår seg selv

FERDIGHETER

Studenten

  • kan inngå i omsorgsfulle og pedagogiske relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn
  • framstå som en bevisst rollemodell både for barns læring av språk, dialog og sosiale ferdigheter og i samarbeid med personale og foresatte
  • kan reflektere og samtale om eget begynnende pedagogiske credo
  • kan tilrettelegge, grunngi og formidle barnehagens innhold og verdigrunnlag på en sammenhengende måte som inkluderer barnas erfaringer, interesser og rett til medvirkning
  • kan planlegge, grunngi, reflektere og samtale om eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forsking
  • kan vise en begynnende evne til å analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt, kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn
  • kan se og møte det enkelte barns omsorgsbehov, nysgjerrighet og skapende utrykk, legge til rette for og lede små barnegrupper og skape trygge og allsidige leke- og læringsopplevelser

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • kan utøve begynnende profesjonelt skjønn og vise utvikling av faglig og etisk kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger
  • kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barnas særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, språklig, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet
  • kan anvende en begynnende etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling.
  • kan vise evne til å analysere og reflektere kritisk over aktuell forskning og faglitteratur
  • kan vurdere profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til barns behov for omsorg og pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning
  • kan støtte og inspirere barna i deres bevegelseslek og naturopplevelser
  • kan formidle både muntlig og skriftlig og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn

Innhold

Kunnskapsområdets innhold sorterer under følgende tre hovedemner:

Barnas barnehage

  • Ulike syn på barn (i fortid, nåtid og framtid) med fokus på barn som kroppslige subjekt, deres omsorgs, relasjons- og anerkjennelsesbehov
  • De yngste i barnehagen Overgang hjem/barnehage. Tilknytningsteori og omsorgskvalitet
  • Lek som barnas egen væremåte. Frilek. Lek og læring knyttet til bevegelse og naturopplevelser
  • Sosiokulturelle teorier om læring, mediert læring og læring gjennom støttende stillas
  • De yngste barnas læring og utvikling av språk sosial samhandling og vennskap
  • Sammenhengen mellom nervesystemet og sansing av ytre påvirkning

Barnehagen – en inkluderende pedagogisk virksomhet

  • Foreldres – og barnehagens oppdragelsesmandat
  • Barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgave
  • Barn som subjekt, deres medvirkning og danning
  • Likeverd, likestilling og demokrati i barnehagens fellesskap
  • Læreplanteori og didaktisk arbeid i barnehagen

Barnehagelærerens rolle og etiske ansvar

  • Pedagogisk credo og pedagogisk arbeid som etisk virksomhet
  • Barnehagelæreren som tilrettelegger, sosial og språklig rollemodell og etisk veileder ovenfor barna
  • Den pedagogiske relasjonen, pedagogisk ansvar og ledelse av barnegrupper
  • Ansvar for det naturfaglige arbeid i barnehagen
  • Observasjon, dokumentasjon og vurdering av pedagogisk virksomhet
  • Barnehagelærerens evne til å samtale, formidle og begrunne skriftlig og muntlig

Arbeids- og undervisningsformer

Kunnskapsområdet organiseres etter de tre hovedemnene. Disse belyses både enfaglig og tverrfaglig i undervisning, seminar og basisgruppearbeid. De tre hovedemnene vil også organiseres i bolker gjennom semesteret. Problembasert læring (PBL) introduseres som en gjennomgående arbeidsform og læringsstrategi i kunnskapsområdet. Gjennom individuelle og gruppebaserte læringsaktiviteter skal studentene utvikle forståelse for sammenhengen mellom pedagogisk og faglig tenkning og virksomhet, med vekt på profesjonsutøvelse.

Praksis inngår som en integrert del av studiet og utgjør 15 dager. I dette første kunnskapsområdet innebærer praksis at studenten får ta del i hverdagslivet i barnehagen og rutinesituasjonene. Studenten skal få et innblikk i den pedagogiske relasjonen mellom voksen og barn, og lære noe om hvilken plass omsorg, lek, læring og danning bør ha for barna. Studenten øver seg i bruk av observasjonsmetode og refleksjon omkring dette arbeidet. Studenten begynner og å øve seg med ledelse av barn i mindre grupper. Den didaktiske relasjonsmodellen brukes som verktøy i dette arbeidet. Praksis gir også studenten erfaring med hvordan det blir lagt til rette for barns medvirkning og pedagogisk dokumentasjon som redskap for barnehagen sin kvalitetsutvikling.

Praksis

Praksis inngår som en integrert del av studiet og utgjør 15 dager. I dette første kunnskapsområdet innebærer praksis at studenten får ta del i hverdagslivet i barnehagen og rutinesituasjonene. Studenten skal få et innblikk i den pedagogiske relasjonen mellom voksen og barn, og lære noe om hvilken plass omsorg, lek, læring og danning bør ha for barna. Studenten øver seg i bruk av observasjonsmetode og refleksjon omkring dette arbeidet. Studenten begynner og å øve seg med ledelse av barn i mindre grupper. Den didaktiske relasjonsmodellen brukes som verktøy i dette arbeidet. Praksis gir også studenten erfaring med hvordan det blir lagt til rette for barns medvirkning og pedagogisk dokumentasjon som redskap for barnehagen sin kvalitetsutvikling.

Studentene vil få mulighet til å evaluere kunnskapsområdet ved slutten av semesteret.

Evaluering

Kunnskapsområdet evalueres som helhet hvert år, med undersøkelser rettet mot studenter, praksisfelt og internt i teamet.

Studentene får mulighet til å evaluere kunnskapsområdet underveis (organisert via kullkontakter) og ved slutten av semesteret.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav skal bedømmes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering:

  • Alle læringsaktiviteter er obligatoriske, også profesjonssamtalen
  • To tverrfaglige arbeidskrav knyttet til oppgitt tema i læringsutbyttebeskrivelsene. Et av dem vil kobles til praksisfeltet.
  • Deltagelse i samtale og veiledning i smågrupper om studentens begynnende pedagogiske Credo

Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent

Avsluttende vurdering:

Den avsluttende vurderingen består av to deler:

1)      En praksisperiode. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser.

2)      PBL-basert hjemmeeksamen over fem dager: Første dag utdeles en case med en tilhørende problemstilling som studentene drøfter i basisgrupper. Dette er en integrert del av eksamen der studentene arbeider med problemstillingen og aktuelle tema i basisgruppene. Etter dette arbeider studentene med hjemmeeksamen som er en individuell skriftlig besvarelse.

Begge deler må være bestått før endelig karakter blir gitt i emnet.

Tilatte hjelpemidler: Alle


Vurderingsuttrykk:

Ved bedømmelse av hjemmeksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.

Praksis vurderes som bestått/ ikke bestått

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

Totalt ca. 2000 sider


Titler merket * er artikler som finnes i et nettkompendium tilgjengelig fra studiestart i august. Titler merket # er i bøker som har flere titler på pensum i kunnskapsområdet eller senere i studiet. (Bøker uten tegn foran er bøker der mye er pensum, og de bør du kjøpe).

Andreassen, B-O. og Olsen, T.A. (2014). Religion, etikk og filosofi i barnehagen, (kap. 1-3 kap. 11- 12). Oslo: Universitetsforlaget. (32 s. 21 s.)

#Askland, L. og Sataøen, S.O. (2013). Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst. (3.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. kap. 1-4. (s.11 -214). (200 s.)

*Birkeland, Å., og Carson, N. (2013). Veiledning for barnehagelærere. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (kap. 1, s. 16-27).

#Broström, S. (2011). Børnehavens formål – et kritisk blikk. I: V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet, F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s.37-48). Oslo: Universitetsforlaget. (11 s.)

*Cejka, D. A. (2014). Ansvar og makt: Om å konstruere bilder av barn gjennom språklig praksis. I A. Solli (red.), Den skrivende barnehagelærer. Om profesjonalitet og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. (15 s.) , s. 65–80 

*Dahlberg, G., Moss, P., Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping- morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget.  Kap 7. (s. 217-237.)

Drugli, M. B. (2017). Liten i barnehagen: Forskning, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm. Del 1 og del 3 (s. 13-78) og (s. 97-176).

Eidhamar, L. G. og Leer-Salvesen, P. (2014). Nesten som deg selv. Barn og etikk. (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (168 s.)

*Eriksen, E., og Germeten, S. (2012). Barnevern i barnehage og skole. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 5. s.136-158).

*Fennefoss, A. T. og Jansen, K. E. (2004). Praksisfortellinger – på vei til innsikt og forståelse. Kap. 1 2. Bergen: Fagbokforlaget. (13 s.) s. 9-22.

#Glaser, V. (2011). Barns behov – forstått og definert av hvem? I: V. Glaser, K. H. Moen, S.Mørreaunet, F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3, (s. 49-57). (9 s.)

*Glaser, V. (2013). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 12) s. 132-143.

*Glaser, V. (2013). Ansvarliggjøring og myndiggjøring av barnet i et danningsperspektiv. I: K. Steinsholt og M. Øksnes, (red.) Danning i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm. (S.134-149).

Grimeland, G. (2012). Med åpne sanser. Barnet, læreren og naturen (2. utg., s.9-64). Oslo: Cappelen Damm akademisk forlag. (55 s.)

#Hagesæther, G. (2011).  Barnehagens formål i et historisk perspektiv. I: V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet, F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s.25- 36). Oslo: Universitetsforlaget. (11 s.)

#Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig, s. 21– 172 og s. 219–228. Oslo: Universitetsforlaget. (Ca. 160 s. forstørret tekst/ tilsvarer 121 sider i 2006-utgaven).

*Jagtøien, G.L., og Hansen, K. (2013). Fysisk vekst og modning. I: T.L. Hagen, T. Moser, og E.B.H. Sandseter. (2013). Barnas barnehage 3. Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse (2.utg. s. 114-125, nervesystemet). Oslo: Gyldendal Akademisk.           (11 s.)

Johansson, S.(1996). Rundt i naturen sammen med barna 1 (s. 8-40 og s. 195-212). Oslo: Ad Notam Gyldendal. (49 s.)

#Kanstad, M. (2011). Gjensidighet i tillit og respekt. I: V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet, F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s.209-219). Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

*Kleemann, C. (2016). Lek som arena for språktilegnelse. I: M. Øksnes & E. Sunsdal (red.), Barndom i barnehagen. Læring, s. 51–72. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (19 s)

Langholm, G., Synnes, K., Holter, K. og Hilmo, H. (2017). Forskerfrøboka. Barn og natur (s. 11-79). Bergen: Fagbokforlaget (68 s.)

*Lillemyr, O. F. (2011). Lek, opplevelse og læring. Kap. 2, (s. 35-46). Oslo: Universitetsforlaget. (10 s).

*Løkken, G. (2013). Toddleren som kroppssubjekt. I: S. Haugen, G. Løkken, og M. Röthle, (red). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. (31-45).  Oslo: Cappelen  Akademiske Forlag. (15 s.)

Løkken, G. og Søbstad, F. (2013). Observasjon og intervju i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1. 3, 5 og 7.

*Matre, S. (2004). «Ska æ kapp av dæ øran?» Femåringer i verbal duell. I: S. Matre & E. Maagerø (red.), Når barn erobrar språket. Ulike syn på barns språkutvikling, s. 103–119. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (16 s)

#Mørreaunet, S. (2011). «Tilgivelse - del av barnehagens praksis?», I: V. Glaser, K. H. Moen, S.  Mørreaunet, F. Søbstad (red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s. 108- 121). Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.)

Nordbotten, G. L. (2014). Barns fysiske utvikling – hvordan stimulere barns fysiske utvikling? Oslo: Cappelen Damm.

Osnes, H., Skaug, H., N., Kaarby, K. M. E. (2015). Kropp, bevegelse og helse i barnehagen. (kap1,2,5,6,7 og side 100-103.) Oslo: Universitetsforlaget. (ca. 130 s).

Rønning, G. S. (2013). Rammeplan for barnehagen – hva så? (2.utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (190 s.)

#Sagberg, S. (2011). Grunnleggende verdier i kristen og humanistisk tradisjon – hvor grunnleggende er de? I: V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet, F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s. 93-107). Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.)

Sagberg, S. (2012). Religion, verdier og danning: Små barns møte med de store spørsmål i livet. (kap. 2,4, 6-7) Bergen: Fagbokforlaget. (62 s)

*Skoglund, R.I. (2012). Anerkjennende samarbeid mellom barnehage og foreldre – en solidarisk kamp  for barnas beste. I: R.I. Skoglund og I. Åmot (Red.), Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. (s. 183-208). Oslo: Universitetsforlaget. (25 s.)

#Tholin, K.R. (2011). Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. I: V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet, F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 59-69).

*Thoresen, I. T. (2017). Foreldresamarbeid i barnehagen: Til barnets beste. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1. (s. 20-32) og kap. 4 (s. 77-92)

Öhman, M. (2012). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk Forum. (s. 11-199), (188 s.)

#Øksnes, M. og Brønstad, E. S. (2011)."Vi snik oss te å leik!" Om å anerkjenne barndommen og lekens egenverdi. I: V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet, F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s.230-241). Oslo: Universitetsforlaget. (11 s.)

*Aagre, W. (2011). Hva slags innsikt om barnets språk formidles i foreldresamtaler? I: L. Gjems & G. Løkken (red.), Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen, s. 176–201. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (25 s)

Tekstpensum Norsk

Andersen, M. M. og Kramer H. (2006). Raske reven Rogers lille rotebok. Oslo: Gyldendal

Berner, R. S. (2013). Året rundt i Vrimleby. Oslo: Samlaget

Norskseksjonen ved NLA. (2013) Tekstkompendium.

Nyhus, S. (2010). Sånt som er. Oslo: Cappelen Damm

Tullet, H. (2011). En bok. Bergen: Mangschou


Referanselitteratur BULL:

Kunnskapsdepartementet. (2017).  Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Nettside: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan

Kunnskapsdepartementet. (2011).  Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Rammeplanen finnes som nettutgave på http://www.udir.no (I tillegg kommer tilhørende temahefter fra 2006, som du også finner på nettet).

Kunnskapsdepartementet. (2005).  Lov om barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Versjonen på lovdata sist endret, LOV-2016-06-17-65. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Kunnskapsdepartementet. (2013). Framtidens barnehage. Stortingsmelding 24. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet 01.08.13 fra: http://www.regjeringen.no/pages/38272872/PDFS/STM201220130024000DDDPDFS.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2016). Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen. Meld. St. nr. 19. (2015-2016). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet 11.03.16 fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20152016/id2479078/

Andre grunnbøker for studiet som helhet:

Kallestad, Å. H. (red.). (2015). Å skrive fag. Bergen: Fagbokforlaget.

Pettersen, R. (2005). PBL -Problembasert læring for studenten. Oslo: Universitetsforlaget. (Finnes på Nasjonalbiblioteket som E-bok)

Akslen, Å.N., og Sæle, O.R.O. (2015). Pedagogisk grunnlagstenkning og credo: Fra student til barnehagelærer. Oslo: Universitetsforlaget.

« Tilbake