Studie-/fagplan med emnebeskrivelse

>> Studie-/fagplan uten emnebeskrivelse Navn

KRLE ÅRSSTUDIUM

Undervisningsspråk
Norsk
Programansvarlig

Bård Eirik Hallesby Norheim

Omfang
60 studiepoeng
Startsemester

Høst 2016

Studiets varighet

Heltidsstudium over to semester. Kan også tas som deltidsstudium/enkeltemner.

Studiested
NLA Høgskolen - Sandviken i Bergen eller Staffeldtsgate i Oslo.
Formål

Studiet tilbys både i Bergen og Oslo. Det tilbys som heltids- og deltidsstudium. Det vil gjøres noen lokale tilpasninger i studieplanen for Staffeldtsgate, blan t annet vil valgemne tilbudet vær ulikt på de to studiestedene.

Årsstudiet i KRLE inneholder emner som har sin faglige basis innenfor ulike vitenskapelige disipliner som religionsvitenskap, teologi, etikk og filosofi. Utvalget av fagstoff og vektingen mellom de ulike emnenes omfang er gjort med henblikk på den praktiske undervisningsvirkeligheten i skolen. Studiets tematiserer grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering, på tvers av religioner og kulturer.

De emnene som har særlig tilknytning til religionsvitenskap, rommer både en innføring i religionshistorie og i religionsvitenskapelig teori og metode. Det legges til rette for at studentene helt fra starten av får innblikk i ulike religionsvitenskapelige perspektiver, i tillegg til brede kunnskaper om ulike religiøse tradisjoner, deres historie og utvikling, deres hellige tekster, høytider og ritualer. Det legges vekt på å studere og analysere religioner som komplekse kulturelle fenomener, som står i et tett samspill med ulike kulturelle og sosiale faktorer, i ulike historiske og lokale kontekster. I tillegg til at det gis en innføring i hovedtrekk i de store verdensreligionene og i nyreligiøsitet, gis det også mulighet for fordypning i en verdensreligion. Studiet legger stor vekt på å studere religion ikke bare som ideell størrelse uttrykt i hellige skrifter og i teologien, men også som kulturelle praksiser med fundamental eksistensiell betydning for mennesker i mange ulike kontekster.

Årsstudiet inneholder også et emne i etikk og filosofi, hvor studentene blir introdusert for ulike filosofiske tilnærminger til spørsmål om etikk og moral. Etikkstudiet omfatter drøfting av prinsippspørsmål (grunnlagsetikk). Grunnlagsspørsmålene relateres til aktuelle sosiale, kulturelle og pedagogiske vilkår for moral og moralsk dannelse. Drøftingen er orientert både ut fra etiske tradisjoner og ut fra synsvinkler knyttet til kristen tro, men også andre livssynsmessige og filosofiske perspektiver trekkes inn. Det legges opp til en kritisk drøfting av ulike livssyn, med særlig vekt på spørsmål som gjelder begrunnelse av etiske standpunkt og motivasjon for moral. I tillegg til filosofiske elementer og perspektiver knyttet til etikken drøftes filosofi som undervisningsemne i grunnskolen. Undervisningen sikter mot at studentene både skal få et reflektert og kritisk forhold til moral og til egne etiske og livssynsmessige standpunkter. De skal også kunne omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt.

Når det gjelder emner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn:

KRLE årsstudium gir en akademisk innføring i kristendommen, det vil si et intellektuelt og metodisk studium av kristendommen som religion. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. På grunn av den helt sentrale rollen kristendommen har hatt i vår kulturs historie vil studentene få en grundig innføring i ulike sider ved kristendommen, både de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og flerreligiøse samfunn.

Studiet gir også en grunnleggende innføring i bibelforskningen og dets to disipliner, den gammel- og den nytestamentlige vitenskap, og en innføring i kristendommen som historisk størrelse. Dette inkluderer både allmenn og norsk kirke- og teologihistorie. Kristendommens konkrete uttrykksformer i tekster, arkitektur, organisasjoner og institusjoner, kunst, sang og musikk, ritualer og andre trosuttrykk blir vektlagt. Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål.

Målgruppe

Studenter som ønsker et studium av kristendom, religion, livssyn og etikk generelt eller et spesielt emne innenfor årsstudiet, med tanke på kvalifisering for tjeneste i skole, hjem og samfunn. Studenter som ønsker å ta en bachelorgrad i religion og kultur.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Kandidaten har

  • oversikt over de store verdensreligionenes historie, deres hellige tekster, ulike retninger, deres viktigste ritualer og høytider og sentrale elementer i deres lære
  • inngående kunnskaper innenfor en av verdensreligionene (hinduisme, buddhisme, jødedom eller islam)
  • inngående kunnskaper om bibelens innhold og sjangere og kristendommens historie
  • kunnskaper om religiøse strømninger i nyere tid
  • oversikt over det religiøse og livssynsmessige mangfold i dagens Norge og kunnskaper om aktuelle problemstillinger og religionsdialog
  • kunnskaper om ulike filosofiske retninger og tilnærminger til etiske grunnlagsspørsmål
  • forståelse av fagets ulike vitenskapelige disipliner, som religionsvitenskap, teologi, filosofi og etikk, og innsikt i deres særegne perspektiver og ulike metoder

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • reflektere over studiet av religion som et kulturelt fenomen og anvende religionsvitenskapelige perspektiver og begreper
  • drøfte etiske problemstillinger på en kritisk og reflektert måte
  • vurdere og anvende fagstoff og informasjon fra ulike relevante kilder, og skille mellom teologiske og religionsvitenskapelige perspektiver
  • drøfte problemstillinger og utfordringer som reises i en flerkulturell og flerreligiøs kontekst både fra et religionsvitenskapelig og et religionsteologisk perspektiv

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har faglige kvalifikasjoner som gir et godt grunnlag for religionsundervisning i skolen eller videre studier i religion og kultur
  • har kunnskaper om faglige og etiske problemstillinger i forbindelse med studium av eller undervisning i religion
  • kjenner til aktuell forskning innenfor de ulike fagområdene, og kan delta i faglige debatter i ulike fora og medier.
Studiemodell/oppbygging

KRLE/religion

Høst 16

Vår 17

Obligatoriske emner, 50 sp:

REL110 Bibelen 10 sp

REL120 Kristendommens historie 10 sp

REL130 Innføring i religionsvitenskap 10 sp

REL140 Religionsvitenskap   med fordypning 10 sp

REL150 Etikk, filosofi og livssyn 10 sp

Valgemner, 10 sp:

For ev. andre valgemner, se Organisering 100- og 200-nivå:

 

BERGEN

REL160 Fagdidaktisk emne, kristendom, religion, livssyn og   etikk 10 sp

KME208 Jødedom 10 sp

KME214 Religion og politikk med fokus på Midtøsten-konflikten

KME213 Jesus og Galilea

TEOL120 Bibelen og tidlig kristendom

KME207 Medier, myter og identitet

 OSLO

4KRD1231  Messias i bibelsk, jødisk, og religionshistorisk kontekst, 10sp

4PTA201 Kristen Spiritualitet, Personlig Utvikling og Psykologi , 10sp (4PTA201 bør ikke velges dersom studenten tenker å bruke Å-KRLE som 2.år av BA PTL)

Følgende emner tilbys som selvstudium for studetner i Oslo::

KME208 Jødedom 10 sp

KME214 Religion og politikk med fokus på Midtøsten-konflikten

Arbeids- og undervisningsformer

For å legge til rette for en god læringsprosess er det lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og dels tverrdisiplinære seminarer. For å stimulere til faglig samtale og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta aktivt i kollokviegrupper.

Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt både mellom studentene og mellom lærer og student er høyt prioritert. På alle nivåer blir det arrangert veiledningsseminar i forbindelse med oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for enkelte emner). Disse seminarene kan foregå over internett og kan være obligatoriske på grunnivået, mens de på mellom- og masternivå som regel er frivillige. Innenfor rammen av slike seminarer blir det gitt dels generell veiledning i oppgaveskriving (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), dels konkrete råd og kommentarer til oppgaver som skrives eller er innlevert.

Det er mulig å ta en nettbasert versjon av studiet.

Organisering

Årsstudiet er bygd opp av emner på 10 studiepoeng (sp) på grunnivå. Det er også mulig å velge ex. phil. eller ex. fac., eller utvalgte emner fra mellomnivå. Et normert studieår tilsvarer 60 stp.

Oversikt over emnene

REL110 Bibelen 10 sp. Bergen og Oslo
REL120 Kristendommens historie 10 sp. Bergen og Oslo
REL130 Innføring i religionsvitenskap 10 sp. Bergen og Oslo
REL140 Religionsvitenskap med fordypning 10 sp. Bergen og Oslo
REL150 Etikk, filosofi og livssyn 10 sp. Bergen og Oslo

Anbefalte valgemner på grunnivå

REL160 Fagdidaktisk emne, kristendom, religion, livssyn og etikk 10 sp. Bergen

Andre valgemner på grunnivå

EX101 Examen philosophicum 10 sp. Bergen
EX102 Examen facultatum 10 sp. Bergen
TEOL120 Bibelen og tidlig kristendom 10 sp. Bergen
KME207 Medier, myter og identitet 10 sp. Bergen
KME213 Jesus og Galilea 10 sp Bergen
KME208 Jødedom 10 sp. Bergen, selvstudium Oslo
KME214 Religion og politikk med fokus på Midtøsten-konflikten 10 sp. Bergen, selvstudium Oslo
4KRD1231  Messias i bibelsk, jødisk, og religionshistorisk kontekst  10 sp. Oslo
4PTA201*  Kristen Spiritualitet, Personlig Utvikling og Psykologi  10 sp. Oslo

*4PTA201 bør ikke velges dersom studenten tenker å bruke Å-KRLE som 2.år av BA PTL

I starten på høstsemesteret blir det arrangert en studietur som er obligatorisk for årsstudiet i RLE. Studieturen er knyttet til emnet REL120. I første del av vårsemesteret holdes det et tverrfaglig kurs som er obligatorisk for studenter på REL150. Dette gjelder for studiested Sandviken, Bergen. Studiet i Staffeldtsgate, Oslo vil følge et noe annet opplegg.

Studiet på mellomnivået er et påbygningsstudium med basis i grunnivåemnene og gir anledning til fordypning og spesialisering. Studentene kan bygge opp en faglig bredde ved å velge flere emner fra mellomnivået, men det forutsettes at man før studiet av mellomnivåemner har gjort seg kjent med relevant basisstoff i grunnivåemnene. Videre er det angitt i de enkelte emneplanene hvilke spesifikke krav som gjelder for å kunne melde seg opp til vurdering i de ulike emnene.

I tillegg til det ordinære undervisningstilbudet tilbyr NLA Høgskolen et sommersemester i Israel. Dette opplegget omfatter emnene KME208, KME213 og KME214, og gir en helt unik sjanse til å studere religioner i Midtøsten.

Den anførte pensumlitteraturen indikerer (på grunnlag av emneplanens målbeskrivelse) viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner.

Studenter som har begynt studiet etter en studieplan som siden er blitt endret, kan ta eksamen etter den første studieplanen inntil to år etter utløpet av normert studietid. Studenter som på dette grunnlag får fullføre sitt studium etter sin opprinnelige studieplan, må ved oppmelding til eksamen ta kontakt med studieadministrasjonen og angi hvilken studieplan de følger.

Eksamen og vurdering

Det er et hovedprinsipp at hver student skal gjennom minst én individuell prøving i hvert emne. Prøveformen kan variere fra emne til emne. Det kan for eksempel være tale om skriftlig prøving under eksamensvilkår, tidsavgrenset hjemmeeksamen, muntlig eksamen eller vurdering av innleverte hjemmeoppgaver eller rapporter. Det er på alle studienivåer lagt vekt på å kombinere veiledning og prøving på en slik måte at studenten får tilbakemelding på innleverte arbeider underveis i studiet av de enkelte emner.

Videre studier

Årsstudiet i KRLE er første året i bachelorstudiet religion og kultur og kan tas som et fjerde år i grunnskolelærerutdanningen (GLU) eller som fag 2 i et integrert lektorløp (se emneplanene GL17REL101/GL5REL101 og GL17REL102/GL5REL102).Årsenheten KRLE/religion kvalifiserer for undervisning i skolens KRLE-fag og religionsfaget i videregående skole, og kan brukes som en del av en lærer- eller lektorutdanning i det offentlige og private skoleverket. Studenter som sikter mot en bachelorgrad i religion og kultur bør ta hensyn til hvilken sammensetning graden skal når en bestemmer seg for hvilket valgemne man skal ta i årsstudiet. Studenter som tar dette som en del av grunnskolelærerutdanningen må ta emnet i religionsdidaktikk med praksis. Studenter som ønsker å ta dette årsstudiet som den del av en integrert lektorutdannelse eller som første del av en bachelor i religion og kultur kan velge blant emner i religion, kristendom/teologi eller interkulturell forståelse, avhengig av hvilken spesialisering man ønsker. Studenter som sikter seg inn mot undervisning i skolen må etter gjeldende kompetansekrav ha 30 studiepoeng relevant utdanning i et fag for å kunne undervise i grunnskolen (5.-10. klasse) og 60 studiepoeng for å kunne undervise i videregående skole. Studieadministrasjonen gir nærmere informasjon og veiledning om kombinasjoner av emner og planlegging av studieløp.

I tillegg kan årsstudiet enten alene eller i kombinasjon med andre fag kvalifisere for andre yrker og oppgaver i skole og samfunn nasjonalt og internasjonalt, for eksempel kan det inngå i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid. Videre kan årsenheten også utvides til en bachelor i religion og kultur ved NLA Høgskolen.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Emner

årstrinn 1

GL17PR-4PR 000 Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 4.studieår (Høst 2016)

Emnebeskrivelse er ikke publisert

GL17REL101 Bibelen, kristendommens historie og innføring i religionsvitenskap (Høst 2016)

Navn GL17REL101 Bibelen, kristendommens historie og innføring i religionsvitenskap
Studiepoeng 30
Kan brukes som videreutdanning på Grunnskolelærer
Undervisningssemester Høst
Studiested

Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

GSK

Læringsutbytte

Del 1: Bibelen

Tilsvarer REL110

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

  • har grunnleggende kjennskap til noen sentrale bibeltekster fra Det gamle- og nye testamente
  • har kunnskap om bibeltekstenes bakgrunn og tilblivelse
  • har kunnskap om hovedtrekkene i GTs og NTs tekst- og kanonhistorie
  • har kunnskap om Bibelens tidshistoriske kontekst
  • har kjennskap til ulike former for bruk av bibeltekster i kunst og kultur i noen utvalgte perioder
  • har kjennskap til kultisk bruk av bibeltekster

Ferdigheter

Studenten

  • kan reflektere over tekstenes betydning i lys av deres historiske kontekst
  • kan anvende tekstene og aktualisere dem inn i en skolekontekst
  • kan reflektere over og drøfte tekstenes virkningshistorie
  • kan reflektere rundt bibeltekstenes bruk i ulike kontekster
  • Generell kompetanse:

Generell kompetanse

Studenten

  • har kunnskap om noen sentrale bibeltekster
  • har kunnskap om Bibelens tidshistoriske kontekst
  • har grunnleggende forståelse for Bibelens kulturelle betydning i samfunnet
  • kan presentere og utveksle synspunkter om sentralt fagstoff


Del 2: Kristendommens historie

Tilsvarer REL120

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

  • kunnskap om sentrale hendelser, personer og utviklingstrekk i kirkens historie.
  • kjennskap til historisk kristen kultur og praksis slik den kommer til uttrykk gjennom tekster, arkitektur, bilder og andre estetiske uttrykksformer i ulike tids-epoker.
  • Oversikt over de historiske kirkelige splittelsene, og kunnskap om de viktigste kristne kirker og trossamfunn

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjøre rede for hovedtrekk i kristendommens historiske utvikling.
  • fortolke kirkehistoriske tekster ved hjelp av grunnleggende historisk metode
  • gjøre rede for eksempler på kristendommens ulike kulturelle uttrykk og deres betydning for kristen tro og praksis i lys av deres historiske kontekst.
  • reflektere over hvordan kristen tro og praksis har bidratt til livstolkning og livsorientering gjennom ulike historiske epoker

Generell kompetanse

Studenten kan

  • gjøre en grunnleggende historisk analyse og reflektere over forholdet mellom historisk fortolkning og egen samtid
  • bidra til en reflektert offentlig samtale om kristendommens kulturelle rolle i dagens samfunn


Del 3: Innføring i religionsvitenskap

Tilsvarer REL130

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

  • oversikt over den historiske utviklingen til de store verdensreligionene jødedom, islam, hinduisme og buddhisme, og deres utbredelse i verden i dag
  • kunnskaper om sentrale fortellinger, viktige ritualer og høytider samt etikk, menneskesyn og gudsoppfatninger innenfor de nevnte religionene
  • kjennskap til de nevnte religionenes hellige skrifter
  • kjennskap til visuelle og arkitektoniske utrykk innenfor de ulike religiøse tradisjonene
  • kunnskaper om nyere religiøse tradisjoner og strømninger, som Sikhisme, Baha’i og nyreligiøsitet («New Age»)
  • kunnskaper om religionsvitenskapens historie og sentrale religionsvitenskapelige begreper og perspektiver, med vekt på studiet av religiøse tekster
  • kunnskaper om det religiøse mangfold i dagens Norge og om religionsdialog
  • kjennskap til ulike religionsteologiske posisjoner og til noen sentrale religionsteologiske tema

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjøre rede for og drøfte sentrale religionsvitenskapelige begreper, metoder og perspektiver og anvende disse i eget arbeid, med vekt på studiet av religiøse tekster
  • foreta en sammenlignende fremstilling av religiøse fenomener
  • skille mellom «innenfra»- og «utenfra»-perspektiver i studiet av religion og livssyn
  • plassere de store verdensreligionenes hellige tekster i en religionshistorisk kontekst, gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og for ulike brukskontekster
  • drøfte nyreligiøsitetens betydning i det moderne samfunn
  • drøfte aktuelle problemstillinger knyttet til religiøst mangfold og livssynspluralisme
  • gjøre rede for noen religionsteologiske problemstillinger og ulike perspektiver innenfor religionsteologien

Generell kompetanse

Studenten

  • har en grunnleggende forståelse av religion som et kulturelt, mangfoldig og komplekst fenomen
  • kan reflektere selvstendig og kritisk over spørsmål av religionsvitenskapelig og religionsteologisk art
  • har forståelse av religiøse teksters funksjon og betydning
  • har innsikt i forholdet mellom teori, metode og empiri, og kan selv definere og arbeide selvstendig med en religionsvitenskapelig problemstilling
  • kan delta i faglig diskusjon om religionsvitenskapelige og religionsteologiske tema

Innhold

Del 1: Bibelen

REL110 er et emne som gir en grunnleggende innføring i Bibelen. Det gir innføring i noen viktige bibeltekster med fokus på tekstenes bakgrunn, sjanger og innhold og virkningshistorie. Det gis en grunnleggende innføring i Bibelens bruk i kunst og kultur.

Del 2: Kristendommens historie

REL120 gir en innføring i kristendommen som historisk størrelse gjennom ulike tidsepoker frem mot vår egen tid. I emnet studeres allmenn og norsk kirke- og teologihistorie, og ulike kirkesamfunns praksis og teologi(konfesjonskunnskap). Studiet gir kjennskap til kristendommens konkrete historiske uttrykksformer gjennom tekster, arkitektur, organisasjoner og institusjoner, kunst, sang og musikk, ritualer og andre trosuttrykk.

Del 3: Innføring i religionsvitenskap

Undervisning om verdens religioner står sentralt i den videregående skoles religionsfag og har også fått stor plass i grunnskolen. Dette emnet sikter på å gi studentene en grunnleggende innføring i religionshistorie og systematisk religionsvitenskap. Innføringen i religionshistorie legger vekt på de store verdensreligionene, men tar også opp nyere religiøse tradisjoner og strømninger. Det legges vekt på utviklingen av religionenes tros- og adferdsformer, deres aktuelle ytringer og endringer i dagens kulturelle og religiøse brytninger, og deres funksjon for individ og samfunn. I tillegg gis det en innføring i grunnlagsspørsmål i religionsstudiet, hvor religionsbegrepet og forholdet mellom religion og kultur vil bli diskutert. Sentrale religionsvitenskapelige kategorier som symbol, myte og ritual blir også drøftet i denne sammenheng. En del av pensumlitteraturen er utdrag fra hellige tekster eller andre sentrale skrifter innenfor de ulike religionene. I den systematiske delen legges det vekt på studiet av tekst. Det gis videre en innføring i det religiøse mangfold i dagens Norge, hvor tema som religionsdialog, identitet og konflikt blir diskutert også i forhold til skolens rolle som arena og møteplass.

Emnet består av tre deler:

1. Innføring i religionshistorie, inkludert nyreligiøsitet (ca. 420 sider)
2. Systematisk del: innføring i religionsvitenskapelige perspektiver (ca. 280 sider) og religionsteologi (ca. 20 sider)
3. Primærtekster: utdrag fra hellige skrifter (ca. 30 sider)

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen blir hovedsakelig gitt i form av forelesninger.

Evaluering

Emnet blir evaluert ved semesterslutt.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis

  • For å få framstille seg for avsluttende eksamen må studenten delta på innføringstur ved semesterstart. Etter begrunnet søknad kan kravet erstattes av en hjemmeoppgave på ca. 1500 ord som bedømmes til godkjent/ikke godkjent. 
  • En skriftlig forprøve (1 time) – Del 1 REL110
  • Ett individuelt seminarframlegg (10-15 minutter) – Del 2 REL120
  • En individuell skriftlig oppgave (1500-2000 ord) – Del 3 REL130

Avsluttende vurdering

4 timers skriftlig skoleeksamen.

Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.

 

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Studiepoengsreduksjon

10 sp reduksjon i forhold til REL110, RLE120 og REL130

Pensum

Del 1:

A. Bibeltekst:

Følgende bibeltekster:

  • GT: 1 Mosebok 1-9; 12-22; 28; 2 Mosebok 1-15; 19-24; 5 Mosebok 1-7; 12; 31; 34.; 2 Samuelsbok 5-7; 1 Kongebok 1-8; Salme 1; 2; 8; 22-24; 73; 78; 139; Salomos Ordspråk 8; Job 1-7; 28; 42; Jesaja 1-11; 40; 53. Hosea 1-3.
  • NT: Matteusevangeliet, Apostelgjerningene, Romerbrevet, 1 Peters brev.

B. Innledningsstoff:

GT:

Enten

 Eller

  • Tobiassen, T. (3. utg. 2004). Les og fortell! Oslo: Gyldendal akademiske, s. 13-22; 31-39; 43-162; 165-187.

NT:

  • Hjort, B.G. (2003). Det Nye Testamentes omverden. Århus: Aarhus Universitetsforlag, s. 21-22; 59-120; 276-316.
  • Stordalen, T. & Hvalvik, R. (3. oppl. 2006). Den store fortellingen. Oslo: Det Norske Bibelselskap, s. 32-50; 184-193; 211-222; 245-262; 264-292; 353-357; 368-369.

C. Bruk og forståelse

  • Stordalen, T. & Hvalvik, R. (3. oppl. 2006). Den store fortellingen. Oslo: Det Norske Bibelselskap, s. 51-64; 385-470.
  • Utvalg av tekster på om lag 70 sider valgt av faglærerne.

 

Del 2:

Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap (2002). Sødal, H.K. (red.). Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 9-175; 255-285.

•  Jensen, O.J. (2005). Fra vegg til vegg i Moster gamle kirke. Bilder som forkynnelse i kirkens rom. Bergen: NLA-forlaget, s. 7-39.

•  Jensen, O.J. (2004). Katekismens teologi. En innføring i Luthers katekismer. Oslo: Credo, s. 37-90.

•  Oftestad, B.T. m.fl. (3. utg. 2005). Norsk kirkehistorie. Oslo: Universitetsforlaget, s. 15-280.

•  Rasmussen, T. & Thomassen, E. (2000). Kristendommen. En historisk innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 119-306.

•  Skarsaune, O. (1987). Fra Jerusalem til Rom og Bysants. Oslo: Universitetsforlaget, s. 9-114; 130-143. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121806048

•  Den norske kirkes bekjennelsesskrifter (ca. 60 s.), fra for eksempel:

  • Brunvoll, A. (1972 eller senere). Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Oslo: Lunde. (BM)
  • Brunvoll, A. (1970 eller seinare). Vedkjenningsskriftene åt Den norske kyrkja. Oslo: Lunde. (NN)
  • Konkordieboken. Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelsesskrifter (1985 eller senere ). Mæland, J.O. (red.). Oslo: Lunde. http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=229

•  Et utvalg salmer fra Norsk Salmebok (2013, NoS): 2 «Folkefrelsar til oss kom»; 13 «Underlege ting å sjå»; 35 «Den yndigste rose er funnet»; 145 «Se hvor nu Jesus treder»; 154 «Sion, pris din saliggjører»; 157 «Hør en lovsang, høye himler»; 169 «Gå under Jesu kors å stå»; 190 «Som den gylne sol frembryter»; 198 «Ljos over grav»; 261 «Der mange skal komme fra øst og fra vest»; 267 «Den store hvite flokk»; 275 «O store Gud, vi lover deg»; 278 «Herre Gud, ditt dyre navn og ære»; 291 «Opp, alle ting som Gud har gjort»; 340 «Guds sønn har gjort meg fri»; 844 «No livnar det i lundar»; 887 «Jeg vet meg en søvn i Jesu navn».


Del 3:

Litteratur merket med *) foreligger som elektronisk kompendium.

  • *) Berentsen, J.M. (2004). «Kristendommen og religionene». J.M. Berentsen, m. fl. (red.), Missiologi i dag, Oslo: Universitetsforlaget, s. 220–241.
  • *) Breivik, N.O. (1996). Mennesket i indisk tro og tenkning, i: Hva er et menneske? Bergen: NLA forlaget, s. 101–113.
  • *) Eidhamar, L.G. (2006). Bahá’i. L.G. Eidhamar, m.fl. (red.), Religioner og livssyn, Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 326–335.
  • Gilhus, I.S.og Mikaelsson, L. (2007) (red.). Verdens levende religioner. Oslo: Pax Forlag, s. 9-194; 277-408.
  • Gilhus, I.S. og Mikaelsson, L. (2012). Nytt blikk på religion: studiet av religion i dag. Oslo: Pax. 154 sider
  • Gilhus, I. «Metodisk mangfold: utforskningen av en religiøs tekst». Kraft, S.E. & Natvig, R.J. (red.), Metode i religionsvitenskap, Oslo: Pax Forlag, 2006, s. 89–104.
  • *) Kværne, P. (1983). «Buddhismens menneskesyn». Vogt, K (red.), Religion og menneskesyn, Oslo: Universitetsforlaget, s. 89–99.
  • Leirvik, O. (2011). Religionspluralisme: Mangfald, konflikt og dialog i Norge. Oslo: Pax Forlag, s. 10–15; 32–44 og 52–103.
  • Stausberg, M. (2006). «Om sammenligning». Kraft, S.E. & Natvig, R. (red.), Metode i religionsvitenskap, Oslo: Pax Forlag, s. 29–45.       
  • Thomassen, E.  «Hva enhver student i religionsvitenskap trenger å vite om filologi». Kraft, S.E. &  Natvig, R. (red.), Metode i religionsvitenskap, Oslo: Pax Forlag, 2006, s. 72–87.

Primærtekster:

*) Bengalske sanger. Utvalg, gjendiktning og innledende essay av Wera Sæther. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2005, s. 23–37 (Krishna, Radha)

*) Bhagavad Gita og andre hinduistiske skrifter. Utvalg og innledning ved Knut Jakobsen. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2001, s. 106–113 (Krishna); 284–93 (Ganges); 296–308 (Gansesha); 308–323 (bhakti-sanger)

*) Buddhas fortellinger. Utvalg og innledning ved Torkel Brekke. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene. 2001. side 72–75 (Lærens hjul settes i gang); s. 79–88 (Gudene griper inn); side 430–434 (utdrag fra Dhammapada).

Det står skrevet. Tekster fra de store religioner. Utvalg og innledninger ved Tor Åge Bringsværd, Oslo 1966: Pax Forlag, s. 74–87 (utdrag fra Bhagavadgita) (Fritt tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets nettsider: http://www.nb.no/ )

*) Jødiske skrifter. Utvalg og innledning ved Bente Groth. Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2002, s. 2-6, 18-23, 49-56, 64-68, 70-72, 99-100, 120-125, 127-130, 158.

*) Kildesamling til kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Rasmussen, T. & Thomassen, E. (red.). Oslo 1999: Nasjonalt Læremiddelsenter, bind 1, s. 198-200 (hadith).

*) Klassiske islamske tekster: Tro og tanke. Utvalg og innledning ved Amund Bjørsnøs. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2013, s. 37–51.

*) Koranen. Tilrettelagt i oversettelse av Einar Berg, med et innledende essay av Kari Vogt. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2000, følgende utdrag: sure 1 (al-fātiḥa); 2 (al-baqara):125–129; 17 (al-isrā’):1–2; 19 (Maryam):1-49, 85–98; 53 (al-najm): 1–23; 112 (al-ikhlāṣ).

*) Talmud: Tekster i utvalg. Utvalg og innledende essay av Lynn Claire Feinberg. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2012, s. 236–242.

*) Vediske skrifter: De eldste indiske skriftene. Utvalg og innledende essay av Signe Cohen. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2003, s. 3, 5-6 (Indra); 143–144 (Prajapati skaper verden); 147–148 (Brahman skaper verden).

 

GL5PR-4PR 000 Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 4.studieår (Høst 2016)

Emnebeskrivelse er ikke publisert

GL5REL101 Bibelen, kristendommens historie og innføring i religionsvitenskap (Høst 2016)

Navn GL5REL101 Bibelen, kristendommens historie og innføring i religionsvitenskap
Studiepoeng 30
Kan brukes som videreutdanning på Grunnskolelærer
Undervisningssemester Høst
Studiested

Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

GSK

Læringsutbytte

Del 1: Bibelen

Tilsvarer REL110

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

  • har grunnleggende kjennskap til noen sentrale bibeltekster fra Det gamle- og nye testamente
  • har kunnskap om bibeltekstenes bakgrunn og tilblivelse
  • har kunnskap om hovedtrekkene i GTs og NTs tekst- og kanonhistorie
  • har kunnskap om Bibelens tidshistoriske kontekst
  • har kjennskap til ulike former for bruk av bibeltekster i kunst og kultur i noen utvalgte perioder
  • har kjennskap til kultisk bruk av bibeltekster

Ferdigheter

Studenten

  • kan reflektere over tekstenes betydning i lys av deres historiske kontekst
  • kan anvende tekstene og aktualisere dem inn i en skolekontekst
  • kan reflektere over og drøfte tekstenes virkningshistorie
  • kan reflektere rundt bibeltekstenes bruk i ulike kontekster
  • Generell kompetanse:

Generell kompetanse

Studenten

  • har kunnskap om noen sentrale bibeltekster
  • har kunnskap om Bibelens tidshistoriske kontekst
  • har grunnleggende forståelse for Bibelens kulturelle betydning i samfunnet
  • kan presentere og utveksle synspunkter om sentralt fagstoff


Del 2: Kristendommens historie

Tilsvarer REL120

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

  • kunnskap om sentrale hendelser, personer og utviklingstrekk i kirkens historie.
  • kjennskap til historisk kristen kultur og praksis slik den kommer til uttrykk gjennom tekster, arkitektur, bilder og andre estetiske uttrykksformer i ulike tids-epoker.
  • Oversikt over de historiske kirkelige splittelsene, og kunnskap om de viktigste kristne kirker og trossamfunn

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjøre rede for hovedtrekk i kristendommens historiske utvikling.
  • fortolke kirkehistoriske tekster ved hjelp av grunnleggende historisk metode
  • gjøre rede for eksempler på kristendommens ulike kulturelle uttrykk og deres betydning for kristen tro og praksis i lys av deres historiske kontekst.
  • reflektere over hvordan kristen tro og praksis har bidratt til livstolkning og livsorientering gjennom ulike historiske epoker

Generell kompetanse

Studenten kan

  • gjøre en grunnleggende historisk analyse og reflektere over forholdet mellom historisk fortolkning og egen samtid
  • bidra til en reflektert offentlig samtale om kristendommens kulturelle rolle i dagens samfunn


Del 3: Innføring i religionsvitenskap

Tilsvarer REL130

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

  • oversikt over den historiske utviklingen til de store verdensreligionene jødedom, islam, hinduisme og buddhisme, og deres utbredelse i verden i dag
  • kunnskaper om sentrale fortellinger, viktige ritualer og høytider samt etikk, menneskesyn og gudsoppfatninger innenfor de nevnte religionene
  • kjennskap til de nevnte religionenes hellige skrifter
  • kjennskap til visuelle og arkitektoniske utrykk innenfor de ulike religiøse tradisjonene
  • kunnskaper om nyere religiøse tradisjoner og strømninger, som Sikhisme, Baha’i og nyreligiøsitet («New Age»)
  • kunnskaper om religionsvitenskapens historie og sentrale religionsvitenskapelige begreper og perspektiver, med vekt på studiet av religiøse tekster
  • kunnskaper om det religiøse mangfold i dagens Norge og om religionsdialog
  • kjennskap til ulike religionsteologiske posisjoner og til noen sentrale religionsteologiske tema

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjøre rede for og drøfte sentrale religionsvitenskapelige begreper, metoder og perspektiver og anvende disse i eget arbeid, med vekt på studiet av religiøse tekster
  • foreta en sammenlignende fremstilling av religiøse fenomener
  • skille mellom «innenfra»- og «utenfra»-perspektiver i studiet av religion og livssyn
  • plassere de store verdensreligionenes hellige tekster i en religionshistorisk kontekst, gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og for ulike brukskontekster
  • drøfte nyreligiøsitetens betydning i det moderne samfunn
  • drøfte aktuelle problemstillinger knyttet til religiøst mangfold og livssynspluralisme
  • gjøre rede for noen religionsteologiske problemstillinger og ulike perspektiver innenfor religionsteologien

Generell kompetanse

Studenten

  • har en grunnleggende forståelse av religion som et kulturelt, mangfoldig og komplekst fenomen
  • kan reflektere selvstendig og kritisk over spørsmål av religionsvitenskapelig og religionsteologisk art
  • har forståelse av religiøse teksters funksjon og betydning
  • har innsikt i forholdet mellom teori, metode og empiri, og kan selv definere og arbeide selvstendig med en religionsvitenskapelig problemstilling
  • kan delta i faglig diskusjon om religionsvitenskapelige og religionsteologiske tema

Innhold

Del 1: Bibelen

REL110 er et emne som gir en grunnleggende innføring i Bibelen. Det gir innføring i noen viktige bibeltekster med fokus på tekstenes bakgrunn, sjanger og innhold og virkningshistorie. Det gis en grunnleggende innføring i Bibelens bruk i kunst og kultur.

Del 2: Kristendommens historie

REL120 gir en innføring i kristendommen som historisk størrelse gjennom ulike tidsepoker frem mot vår egen tid. I emnet studeres allmenn og norsk kirke- og teologihistorie, og ulike kirkesamfunns praksis og teologi(konfesjonskunnskap). Studiet gir kjennskap til kristendommens konkrete historiske uttrykksformer gjennom tekster, arkitektur, organisasjoner og institusjoner, kunst, sang og musikk, ritualer og andre trosuttrykk.

Del 3: Innføring i religionsvitenskap

Undervisning om verdens religioner står sentralt i den videregående skoles religionsfag og har også fått stor plass i grunnskolen. Dette emnet sikter på å gi studentene en grunnleggende innføring i religionshistorie og systematisk religionsvitenskap. Innføringen i religionshistorie legger vekt på de store verdensreligionene, men tar også opp nyere religiøse tradisjoner og strømninger. Det legges vekt på utviklingen av religionenes tros- og adferdsformer, deres aktuelle ytringer og endringer i dagens kulturelle og religiøse brytninger, og deres funksjon for individ og samfunn. I tillegg gis det en innføring i grunnlagsspørsmål i religionsstudiet, hvor religionsbegrepet og forholdet mellom religion og kultur vil bli diskutert. Sentrale religionsvitenskapelige kategorier som symbol, myte og ritual blir også drøftet i denne sammenheng. En del av pensumlitteraturen er utdrag fra hellige tekster eller andre sentrale skrifter innenfor de ulike religionene. I den systematiske delen legges det vekt på studiet av tekst. Det gis videre en innføring i det religiøse mangfold i dagens Norge, hvor tema som religionsdialog, identitet og konflikt blir diskutert også i forhold til skolens rolle som arena og møteplass.

Emnet består av tre deler:

1. Innføring i religionshistorie, inkludert nyreligiøsitet (ca. 420 sider)
2. Systematisk del: innføring i religionsvitenskapelige perspektiver (ca. 280 sider) og religionsteologi (ca. 20 sider)
3. Primærtekster: utdrag fra hellige skrifter (ca. 30 sider)

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen blir hovedsakelig gitt i form av forelesninger.

Evaluering

Emnet blir evaluert ved semesterslutt.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis

  • For å få framstille seg for avsluttende eksamen må studenten delta på innføringstur ved semesterstart. Etter begrunnet søknad kan kravet erstattes av en hjemmeoppgave på ca. 1500 ord som bedømmes til godkjent/ikke godkjent. 
  • En skriftlig forprøve (1 time) – Del 1 REL110
  • Ett individuelt seminarframlegg (10-15 minutter) – Del 2 REL120
  • En individuell skriftlig oppgave (1500-2000 ord) – Del 3 REL130

Avsluttende vurdering

4 timers skriftlig skoleeksamen.

Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.

 

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Studiepoengsreduksjon

10 sp reduksjon i forhold til REL110, RLE120 og REL130

Pensum

Del 1:

A. Bibeltekst:

Følgende bibeltekster:

  • GT: 1 Mosebok 1-9; 12-22; 28; 2 Mosebok 1-15; 19-24; 5 Mosebok 1-7; 12; 31; 34.; 2 Samuelsbok 5-7; 1 Kongebok 1-8; Salme 1; 2; 8; 22-24; 73; 78; 139; Salomos Ordspråk 8; Job 1-7; 28; 42; Jesaja 1-11; 40; 53. Hosea 1-3.
  • NT: Matteusevangeliet, Apostelgjerningene, Romerbrevet, 1 Peters brev.

B. Innledningsstoff:

GT:

Enten

 Eller

  • Tobiassen, T. (3. utg. 2004). Les og fortell! Oslo: Gyldendal akademiske, s. 13-22; 31-39; 43-162; 165-187.

NT:

  • Hjort, B.G. (2003). Det Nye Testamentes omverden. Århus: Aarhus Universitetsforlag, s. 21-22; 59-120; 276-316.
  • Stordalen, T. & Hvalvik, R. (3. oppl. 2006). Den store fortellingen. Oslo: Det Norske Bibelselskap, s. 32-50; 184-193; 211-222; 245-262; 264-292; 353-357; 368-369.

C. Bruk og forståelse

  • Stordalen, T. & Hvalvik, R. (3. oppl. 2006). Den store fortellingen. Oslo: Det Norske Bibelselskap, s. 51-64; 385-470.
  • Utvalg av tekster på om lag 70 sider valgt av faglærerne.

Del 2:

Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap (2002). Sødal, H.K. (red.). Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 9-175; 255-285.

•  Jensen, O.J. (2005). Fra vegg til vegg i Moster gamle kirke. Bilder som forkynnelse i kirkens rom. Bergen: NLA-forlaget, s. 7-39.

•  Jensen, O.J. (2004). Katekismens teologi. En innføring i Luthers katekismer. Oslo: Credo, s. 37-90.

•  Oftestad, B.T. m.fl. (3. utg. 2005). Norsk kirkehistorie. Oslo: Universitetsforlaget, s. 15-280.

•  Rasmussen, T. & Thomassen, E. (2000). Kristendommen. En historisk innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 119-306.

•  Skarsaune, O. (1987). Fra Jerusalem til Rom og Bysants. Oslo: Universitetsforlaget, s. 9-114; 130-143. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121806048

•  Den norske kirkes bekjennelsesskrifter (ca. 60 s.), fra for eksempel:

  • Brunvoll, A. (1972 eller senere). Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Oslo: Lunde. (BM)
  • Brunvoll, A. (1970 eller seinare). Vedkjenningsskriftene åt Den norske kyrkja. Oslo: Lunde. (NN)
  • Konkordieboken. Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelsesskrifter (1985 eller senere ). Mæland, J.O. (red.). Oslo: Lunde. http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=229

•  Et utvalg salmer fra Norsk Salmebok (2013, NoS): 2 «Folkefrelsar til oss kom»; 13 «Underlege ting å sjå»; 35 «Den yndigste rose er funnet»; 145 «Se hvor nu Jesus treder»; 154 «Sion, pris din saliggjører»; 157 «Hør en lovsang, høye himler»; 169 «Gå under Jesu kors å stå»; 190 «Som den gylne sol frembryter»; 198 «Ljos over grav»; 261 «Der mange skal komme fra øst og fra vest»; 267 «Den store hvite flokk»; 275 «O store Gud, vi lover deg»; 278 «Herre Gud, ditt dyre navn og ære»; 291 «Opp, alle ting som Gud har gjort»; 340 «Guds sønn har gjort meg fri»; 844 «No livnar det i lundar»; 887 «Jeg vet meg en søvn i Jesu navn».


Del 3:

Litteratur merket med *) foreligger som kompendium.

  • *) Berentsen, J.M. (2004). «Kristendommen og religionene». J.M. Berentsen, m. fl. (red.), Missiologi i dag, Oslo: Universitetsforlaget, s. 220–241.
  • *) Breivik, N.O. (1996). Mennesket i indisk tro og tenkning, i: Hva er et menneske? Bergen: NLA forlaget, s. 101–113.
  • *) Eidhamar, L.G. (2006). Bahá’i. L.G. Eidhamar, m.fl. (red.), Religioner og livssyn, Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 326–335.
  • Gilhus, I.S.og Mikaelsson, L. (2007) (red.). Verdens levende religioner. Oslo: Pax Forlag, s. 9-194; 277-408.
  • Gilhus, I.S. og Mikaelsson, L. (2012). Nytt blikk på religion: studiet av religion i dag. Oslo: Pax. 154 sider
  • Gilhus, I. «Metodisk mangfold: utforskningen av en religiøs tekst». Kraft, S.E. & Natvig, R.J. (red.), Metode i religionsvitenskap, Oslo: Pax Forlag, 2006, s. 89–104.
  • *) Kværne, P. (1983). «Buddhismens menneskesyn». Vogt, K (red.), Religion og menneskesyn, Oslo: Universitetsforlaget, s. 89–99.
  • Leirvik, O. (2011). Religionspluralisme: Mangfald, konflikt og dialog i Norge. Oslo: Pax Forlag, s. 10–15; 32–44 og 52–103.
  • Stausberg, M. (2006). «Om sammenligning». Kraft, S.E. & Natvig, R. (red.), Metode i religionsvitenskap, Oslo: Pax Forlag, s. 29–45.       
  • Thomassen, E.  «Hva enhver student i religionsvitenskap trenger å vite om filologi». Kraft, S.E. &  Natvig, R. (red.), Metode i religionsvitenskap, Oslo: Pax Forlag, 2006, s. 72–87.

Primærtekster:

*) Bengalske sanger. Utvalg, gjendiktning og innledende essay av Wera Sæther. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2005, s. 23–37 (Krishna, Radha)

*) Bhagavad Gita og andre hinduistiske skrifter. Utvalg og innledning ved Knut Jakobsen. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2001, s. 106–113 (Krishna); 284–93 (Ganges); 296–308 (Gansesha); 308–323 (bhakti-sanger)

*) Buddhas fortellinger. Utvalg og innledning ved Torkel Brekke. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene. 2001. side 72–75 (Lærens hjul settes i gang); s. 79–88 (Gudene griper inn); side 430–434 (utdrag fra Dhammapada).

Det står skrevet. Tekster fra de store religioner. Utvalg og innledninger ved Tor Åge Bringsværd, Oslo 1966: Pax Forlag, s. 74–87 (utdrag fra Bhagavadgita) (Fritt tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets nettsider: http://www.nb.no/ )

*) Jødiske skrifter. Utvalg og innledning ved Bente Groth. Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2002, s. 2-6, 18-23, 49-56, 64-68, 70-72, 99-100, 120-125, 127-130, 158.

*) Kildesamling til kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Rasmussen, T. & Thomassen, E. (red.). Oslo 1999: Nasjonalt Læremiddelsenter, bind 1, s. 198-200 (hadith).

*) Klassiske islamske tekster: Tro og tanke. Utvalg og innledning ved Amund Bjørsnøs. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2013, s. 37–51.

*) Koranen. Tilrettelagt i oversettelse av Einar Berg, med et innledende essay av Kari Vogt. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2000, følgende utdrag: sure 1 (al-fātiḥa); 2 (al-baqara):125–129; 17 (al-isrā’):1–2; 19 (Maryam):1-49, 85–98; 53 (al-najm): 1–23; 112 (al-ikhlāṣ).

*) Talmud: Tekster i utvalg. Utvalg og innledende essay av Lynn Claire Feinberg. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2012, s. 236–242.

*) Vediske skrifter: De eldste indiske skriftene. Utvalg og innledende essay av Signe Cohen. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2003, s. 3, 5-6 (Indra); 143–144 (Prajapati skaper verden); 147–148 (Brahman skaper verden).

REL110 Bibelen (Høst 2016)

Navn REL110 Bibelen
Studiepoeng 10
Undervisningssemester Høst
Studiested

Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

 

Nivå

Bachelor

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

  • grunnleggende kjennskap til noen sentrale bibeltekster fra Det gamle- og nye testamente
  • kunnskap om gammel- og nytestamentlige skrifters litteraturformer (litterære sjangre)
  • kunnskap om bibeltekstenes bakgrunn og tilblivelse
  • kunnskap om hovedtrekkene i GTs og NTs tekst- og kanonhistorie
  • kunnskap om Bibelens tidshistoriske kontekst
  • kunnskap om spørsmål knyttet til forholdet mellom GT og NT og mellom den jødiske og den kristne bibelen, og til spørsmål knyttet til bibelsyn
  • kjennskap til ulike former for bruk av bibeltekster i kunst og kultur i noen utvalgte perioder
  • kjennskap til kultisk bruk av bibeltekster

Ferdigheter

Studenten kan

  • reflektere over tekstenes betydning i lys av deres historiske kontekst
  • reflektereover bruk av bibeltekster i ulike kontekster
  • anvende tekstene og aktualisere dem inn i en skolekontekst
  • formulere og drøfte viktige  spørsmål knyttet til forholdet mellom de to testamentene
  • reflektere over og drøfte tekstenes virkningshistorie

Generell kompetanse

Studenten har

  • kvalifikasjoner til presentasjon og utveksling av synspunkter om sentralt bibelsk fagstoff
  • grunnleggende forståelse for Bibelens kulturelle betydning i samfunnet

 

Innhold

REL110 er et emne som gir en grunnleggende innføring i Bibelen. Det gir innføring i utvalgte bibeltekster med fokus på tekstenes innhold, bakgrunn, sjanger og virkningshistorie. Det gis en grunnleggende innføring i bruk av Bibelen i kunst og kultur.

 

Arbeids- og undervisningsformer

Det legges opp til variert undervisning: Forelesninger knyttet til pensum, gruppearbeid og oppgaveskriving.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav

For å få framstille seg for avsluttende vurdering skal studenten levere inn og få godkjent en oppgave (1500-2000 ord). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

4 timers skriftlig skoleeksamen. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Studiepoengsreduksjon

Faglig overlapping:

  • 10 stp. overlapp med KRLE110
  •   7 stp. overlapp med KRLE101, KRLE101A, KRLE111, TEOL110
  •   6 stp. overlapp med PTL101 og PTL112

Pensum

A. Bibeltekst:

Følgende bibeltekster:

  • GT: 1 Mosebok 1-9; 12-22; 28; 2 Mosebok 1-15; 19-24; 5 Mosebok 1-7; 12; 31; 34.; 2 Samuelsbok 5-7; 1 Kongebok 1-8; Salme 1; 2; 8; 22-24; 73; 78; 139; Salomos Ordspråk 8; Job 1-7; 28; 42; Jesaja 1-11; 40; 53. Hosea 1-3.
  • NT: Matteusevangeliet, Apostelgjerningene, Romerbrevet, 1 Peters brev.

B. Innledningsstoff:

GT:

Enten

 Eller

  • Tobiassen, T. (3. utg. 2004). Les og fortell! Oslo: Gyldendal akademiske, s. 13-22; 31-39; 43-162; 165-187.

NT:

  • Hjort, B.G. (2003). Det Nye Testamentes omverden. Århus: Aarhus Universitetsforlag, s. 21-22; 59-120; 276-316.
  • Stordalen, T. & Hvalvik, R. (3. oppl. 2006). Den store fortellingen. Oslo: Det Norske Bibelselskap, s. 32-50; 184-193; 211-222; 245-262; 264-292; 353-357; 368-369.


C. Bruk og forståelse

  • Stordalen, T. & Hvalvik, R. (3. oppl. 2006). Den store fortellingen. Oslo: Det Norske Bibelselskap, s. 51-64; 385-470.
  • Utvalg av tekster på om lag 70 sider valgt av faglærerne.

REL120 Kristendommens historie (Høst 2016)

Navn REL120 Kristendommens historie
Studiepoeng 10
Undervisningssemester Høst
Studiested

Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse

 

 

 

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

  • kunnskap om sentrale hendelser, personer og utviklingstrekk i kirkens historie
  • kjennskap til historisk kristen kultur og praksis slik den kommer til uttrykk gjennom tekster, arkitektur, bilder og andre estetiske uttrykksformer i ulike tidsepoker
  • oversikt over de historiske kirkelige splittelsene, og kunnskap om de viktigste kristne kirker og trossamfunn

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjøre rede for hovedtrekk i kristendommens historiske utvikling
  • arbeide historisk med tekster fra kirkens tradisjon
  • gjøre rede for eksempler på kristendommens ulike kulturelle uttrykk og deres betydning for kristen tro og praksis

Generell kompetanse

Studenten

  • kjenner til historisk metode
  • bidra til en reflektert offentlig samtale om kristendommens kulturelle rolle i dagens samfunn

Innhold

REL120 gir en innføring i kristendommen som historisk størrelse gjennom ulike tidsepoker frem mot vår egen tid. I emnet studeres allmenn og norsk kirke- og teologihistorie, og ulike kirkesamfunns praksis og teologi (konfesjonskunnskap). Studiet gir kjennskap til kristendommens konkrete historiske uttrykksformer gjennom tekster, arkitektur, organisasjoner og institusjoner, kunst, sang og musikk, ritualer og andre trosuttrykk.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning og selvstudium.

Undervisningen blir hovedsakelig gitt i form av forelesninger.

Evaluering

Emnet blir evaluert ved semesterslutt.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav

For å få framstille seg for avsluttende eksamen må studenten delta på innføringstur ved semesterstart. Etter begrunnet søknad kan kravet erstattes av en hjemmeoppgave på ca. 1500 ord som bedømmes til godkjent/ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

6 timers skriftlig skoleeksamen, der studenten besvarer én større oppgave og flere kortsvarsoppgaver. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Andre bestemmelser

 

Studiepoengsreduksjon

•   REL120 overlapper 10 studiepoeng med KRLE120

•   REL120 overlapper 6 studiepoeng med KRLE101, KRLE101B og KRLE112

•   REL120 overlapper 2 studiepoeng med KRLE102 og KRLE122

Pensum

•   Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap (2002). Sødal, H.K. (red.). Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 9-175; 255-285.

•  Jensen, O.J. (2005). Fra vegg til vegg i Moster gamle kirke. Bilder som forkynnelse i kirkens rom. Bergen: NLA-forlaget, s. 7-39.

•  Jensen, O.J. (2004). Katekismens teologi. En innføring i Luthers katekismer. Oslo: Credo, s. 37-90.

•  Oftestad, B.T. m.fl. (3. utg. 2005). Norsk kirkehistorie. Oslo: Universitetsforlaget, s. 15-280.

•  Rasmussen, T. & Thomassen, E. (2000). Kristendommen. En historisk innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 119-306.

•  Skarsaune, O. (1987). Fra Jerusalem til Rom og Bysants. Oslo: Universitetsforlaget, s. 9-114; 130-143. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121806048

•  Den norske kirkes bekjennelsesskrifter (ca. 60 s.), fra for eksempel:

  • Brunvoll, A. (1972 eller senere). Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Oslo: Lunde. (BM)
  • Brunvoll, A. (1970 eller seinare). Vedkjenningsskriftene åt Den norske kyrkja. Oslo: Lunde. (NN)
  • Konkordieboken. Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelsesskrifter (1985 eller senere ). Mæland, J.O. (red.). Oslo: Lunde. http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=229

•  Et utvalg salmer fra Norsk Salmebok (2013, NoS): 2 «Folkefrelsar til oss kom»; 13 «Underlege ting å sjå»; 35 «Den yndigste rose er funnet»; 145 «Se hvor nu Jesus treder»; 154 «Sion, pris din saliggjører»; 157 «Hør en lovsang, høye himler»; 169 «Gå under Jesu kors å stå»; 190 «Som den gylne sol frembryter»; 198 «Ljos over grav»; 261 «Der mange skal komme fra øst og fra vest»; 267 «Den store hvite flokk»; 275 «O store Gud, vi lover deg»; 278 «Herre Gud, ditt dyre navn og ære»; 291 «Opp, alle ting som Gud har gjort»; 340 «Guds sønn har gjort meg fri»; 844 «No livnar det i lundar»; 887 «Jeg vet meg en søvn i Jesu navn».

 

 

REL130 Innføring i religionsvitenskap (Høst 2016)

Navn REL130 Innføring i religionsvitenskap
Studiepoeng 10
Undervisningssemester Høst
Studiested

Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse

 

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

  • oversikt over den historiske utviklingen til de store verdensreligionene jødedom, islam, hinduisme og buddhisme, og deres utbredelse i verden i dag
  • kunnskap om sentrale fortellinger, viktige ritualer og høytider samt etikk, menneskesyn og gudsoppfatninger innenfor de nevnte religionene
  • kjennskap til de nevnte religionenes hellige skrifter
  • kjennskap til visuelle og arkitektoniske utrykk innenfor de ulike religiøse tradisjonene
  • kunnskap om nyere religiøse tradisjoner og strømninger som Sikhisme, Baha’i og nyreligiøsitet («New Age»)
  • kunnskap om religionsvitenskapens historie og noen sentrale religionsvitenskapelige begreper
  • kjennskap til det religiøse mangfold i dagens Norge og religionsdialog
  • kjennskap til ulike religionsteologiske posisjoner og til noen sentrale religionsteologiske tema

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjøre rede for og drøfte sentrale religionsvitenskapelige begreper og perspektiver og anvende disse i eget arbeid
  • foreta en sammenlignende fremstilling av religiøse fenomener
  • skille mellom «innenfra»- og «utenfra»-perspektiver i studiet av religion og livssyn
  • plassere de store verdensreligionenes hellige tekster i en religionshistorisk kontekst, og gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og ulike brukskontekster
  • drøfte nyreligiøsitetens betydning i det moderne samfunn
  • drøfte aktuelle problemstillinger knyttet til religiøst mangfold og livssynspluralisme

Generell kompetanse

Studenten

  • har en grunnleggende forståelse av religion som et kulturelt, mangfoldig og komplekst fenomen
  • kan reflektere selvstendig og kritisk over spørsmål av religionsvitenskapelig og religionsteologisk art
  • kan delta i faglig diskusjon om religionsvitenskapelige og religionsteologiske tema

Innhold

Undervisning om verdens religioner står sentralt i den videregående skoles religionsfag og har også fått stor plass i grunnskolen. Dette emnet sikter på å gi studentene en grunnleggende innføring i religionshistorie og systematisk religionsvitenskap. Innføringen i religionshistorie legger vekt på de store verdensreligionene, men tar også opp nyere religiøse tradisjoner og strømninger. Det legges vekt på både trosforestillinger og religiøs praksis, og religioner funksjon for individ og samfunn. I tillegg gis det en innføring i grunnlagsspørsmål i religionsstudiet, hvor religionsbegrepet og forholdet mellom religion og kultur vil bli diskutert. Sentrale religionsvitenskapelige kategorier som symbol, myte og ritual blir også drøftet i denne sammenheng. En del av pensumlitteraturen er utdrag fra hellige tekster eller andre sentrale skrifter innenfor de ulike religionene. I den systematiske delen legges det vekt på studiet av tekst. Det gis videre en innføring i det religiøse mangfold i dagens Norge, hvor tema som religionsdialog, identitet og konflikt blir diskutert også i forhold til skolens rolle som arena og møteplass.

Emnet består av tre deler:

1. Innføring i religionshistorie, inkludert nyreligiøsitet (ca. 420 sider)

2. Systematisk del: innføring i religionsvitenskapelige perspektiver (ca. 280 sider) og religionsteologi (ca. 20 sider)

3. Primærtekster: utdrag fra hellige skrifter (ca. 30 sider)

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen blir gitt i form av forelesninger

Evaluering

Emnet blir evaluert ved semesterslutt

Eksamens- og vurderingsordninger

Avsluttende vurdering

6 timers skriftlig skoleeksamen, der studenten skal besvare én større oppgave (essay) og flere kortsvarsoppgaver fra ulike deler i pensum.

Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Studiepoengsreduksjon

Faglig overlapping:

  • 10 stp. overlapp med KRLE140
  •   5 stp. overlapp med KRLE101, KRLE101B og KRLE113
  •   3,5 stp. overlapp med KRLE102 og KRLE122

Pensum

Litteratur merket med *) foreligger som elektronisk kompendium.

  • *) Berentsen, J.M. (2004). «Kristendommen og religionene». J.M. Berentsen, m. fl. (red.), Missiologi i dag, Oslo: Universitetsforlaget, s. 220–241.
  • *) Breivik, N.O. (1996). Mennesket i indisk tro og tenkning, i: Hva er et menneske? Bergen: NLA forlaget, s. 101–113.
  • *) Eidhamar, L.G. (2006). Bahá’i. L.G. Eidhamar, m.fl. (red.), Religioner og livssyn, Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 326–335.
  • Gilhus, I.S.og Mikaelsson, L. (2007) (red.). Verdens levende religioner. Oslo: Pax Forlag, s. 9-194; 277-408.
  • Gilhus, I.S. og Mikaelsson, L. (2012). Nytt blikk på religion: studiet av religion i dag. Oslo: Pax. 154 sider
  • Gilhus, I. «Metodisk mangfold: utforskningen av en religiøs tekst». Kraft, S.E. & Natvig, R.J. (red.), Metode i religionsvitenskap, Oslo: Pax Forlag, 2006, s. 89–104.
  • *) Kværne, P. (1983). «Buddhismens menneskesyn». Vogt, K (red.), Religion og menneskesyn, Oslo: Universitetsforlaget, s. 89–99.
  • Leirvik, O. (2011). Religionspluralisme: Mangfald, konflikt og dialog i Norge. Oslo: Pax Forlag, s. 10–15; 32–44 og 52–103.
  • Stausberg, M. (2006). «Om sammenligning». Kraft, S.E. & Natvig, R. (red.), Metode i religionsvitenskap, Oslo: Pax Forlag, s. 29–45.       
  • Thomassen, E.  «Hva enhver student i religionsvitenskap trenger å vite om filologi». Kraft, S.E. &  Natvig, R. (red.), Metode i religionsvitenskap, Oslo: Pax Forlag, 2006, s. 72–87.

Primærtekster:

*) Bengalske sanger. Utvalg, gjendiktning og innledende essay av Wera Sæther. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2005, s. 23–37 (Krishna, Radha)

*) Bhagavad Gita og andre hinduistiske skrifter. Utvalg og innledning ved Knut Jakobsen. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2001, s. 106–113 (Krishna); 284–93 (Ganges); 296–308 (Gansesha); 308–323 (bhakti-sanger)

*) Buddhas fortellinger. Utvalg og innledning ved Torkel Brekke. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene. 2001. side 72–75 (Lærens hjul settes i gang); s. 79–88 (Gudene griper inn); side 430–434 (utdrag fra Dhammapada).

Det står skrevet. Tekster fra de store religioner. Utvalg og innledninger ved Tor Åge Bringsværd, Oslo 1966: Pax Forlag, s. 74–87 (utdrag fra Bhagavadgita) (Fritt tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets nettsider: http://www.nb.no/ )

*) Jødiske skrifter. Utvalg og innledning ved Bente Groth. Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2002, s. 2-6, 18-23, 49-56, 64-68, 70-72, 99-100, 120-125, 127-130, 158.

*) Kildesamling til kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Rasmussen, T. & Thomassen, E. (red.). Oslo 1999: Nasjonalt Læremiddelsenter, bind 1, s. 198-200 (hadith).

*) Klassiske islamske tekster: Tro og tanke. Utvalg og innledning ved Amund Bjørsnøs. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2013, s. 37–51.

*) Koranen. Tilrettelagt i oversettelse av Einar Berg, med et innledende essay av Kari Vogt. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2000, følgende utdrag: sure 1 (al-fātiḥa); 2 (al-baqara):125–129; 17 (al-isrā’):1–2; 19 (Maryam):1-49, 85–98; 53 (al-najm): 1–23; 112 (al-ikhlāṣ).

*) Talmud: Tekster i utvalg. Utvalg og innledende essay av Lynn Claire Feinberg. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2012, s. 236–242.

*) Vediske skrifter: De eldste indiske skriftene. Utvalg og innledende essay av Signe Cohen. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2003, s. 3, 5-6 (Indra); 143–144 (Prajapati skaper verden); 147–148 (Brahman skaper verden).

EX101 Examen philosophicum (Vår 2017)

Navn EX101 Examen philosophicum
Studiepoeng 10
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

Det kreves generell studiekompetanse for å tas opp på innføringsstudiet.

Nivå

Grunnivå - bachelor

Innledning

Målgruppen er studenter som tenker å ta videre studier ved NLA Høgskolen eller andre institusjoner innenfor universitets- og høgskolesektoren.

Examen philosophicum gir en grunnleggende innføring i filosofihistorie, logikk og argumentasjonsteori.

Studiet har til formål å gi studentene innblikk i noen grunnleggende forutsetninger og problemstillinger for vitenskapelig virksomhet, særlig innenfor de humanistiske fag og samfunnsvitenskapene.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om  hovedlinjer og hovedtanker i filosofiens historie
  • har kunnskap om et utvalg representative tenkere i europeisk filosofihistorie med vekt på deres forståelse av virkeligheten og menneskets erkjennelsesmuligheter
  • kjenner til grunnleggende eksistensielle problemstillinger slik de kommer til uttrykk hos filosofer i ulike tidsperioder
  • har kunnskap om logiske emner knyttet til spørsmål om fortolkning, definisjonslære og argumentasjonsteori


Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende den teoretiske innsikten fra filosofihistorien inn i aktuelle spørsmål om kunnskapstilegnelse, forskning og etikk
  • kan reflektere rundt muligheten for menneskelig erkjennelse og reflektere rundt hermeneutiske grunnlagsspørsmål
  • kan anvende det teoretiske lærestoffet inn i logisk analyse og praktisk argumentasjon

Generell kompetanse

Studenten

  • har forståelse for språket som verktøy for akademiske studier og praktisk argumentasjon
  • har kunnskap om erkjennelsesteori, metode og kunnskapsteoretiske spørsmål

Innhold

Studiet er inndelt i følgende underemner:
Filosofihistorie:

  • Innføring i et utvalg representative tenkere fra filosofiens historie, med vekt på deres forståelse av virkeligheten og menneskets erkjennelsesmuligheter.

Logikk:

  • Innføring i viktige problemstillinger fra vitenskapenes historie, og for grunnelementer i språkteori, logikk og argumentasjonsteori.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen gis i form av fellesforelesninger. Undervisningen er lagt opp som et første møte med akademiske studier.

Evaluering

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Eksamens- og vurderingsordninger

Avsluttende vurdering

5 timers skriftlig skoleeksamen.
Det vil bli gitt oppgaver både i filosofihistorie og i logikk og argumentasjonsteori. De to oppgavene teller 50% hver, og begge må vurderes til ståkarakter for at eksamen kan regnes som bestått. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk.

Skandinaviks eller engelsk.

Pensum

  • Hauge, L.S., og Holgernes, B. (2002 eller senere opplag) Filosofia. En historie om kjærlighet til visdom. Kristiansand: HøyskoleForlaget. 2. utgave. (461 s.)
  • Hauge, L.S., og Holgernes, B. (2002 eller senere opplag). Vitenskap og språk. En innføring i vitenskapsfilosofi og logikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (s. 139-199). Del 2: Noen emner i logikken (60 sider).

EX102 Examen facultatum (Vår 2017)

Navn EX102 Examen facultatum
Studiepoeng 10
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

Det kreves generell studiekompetanse for å tas opp på innføringsstudiet.

Nivå

Grunnivå - bachelor

Innledning

Målgruppen er studenter som tenker å ta videre studier ved NLA Høgskolen eller andre institusjoner innenfor universitets- og høgskolesektoren.

Studiet til examen facultatum skal gi et innblikk i viktige forutsetninger for vitenskapelig virksomhet, slik at studentene kan bli kjent med normer for redelig og fruktbar forskning. En vil arbeide med begreper og tenkemåter som særpreger humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Studiet drøfter også etiske grunnlagsspørsmål, yrkesetikk og menneskesyn med relevans for undervisning, forskning og vitenskapelig arbeid.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om vitenskapsteoriens historie
  • kjenner til grunnleggende spørsmål om erkjennelsesteori og ulike vitenskapsteoretiske skoleretninger
  • har kunnskap om etiske grunnlagsproblemer og normative teorier

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende vitenskapsteoretiske problemstillinger i arbeidet med humanistiske fag og samfunnsfag
  • kan reflektere rundt moralfilosofiske spørsmål på bakgrunn av presentasjonen av sentrale tenkere og filosofer i etikkens historie.

 

Generell kompetanse

Studenten

  • har kunnskap om vitenskapsteoretiske, metodiske og hermeneutiske problemstillinger
  • har kunnskap om ulike typer menneskesyn og viktige etiske, aktuelle problemstillinger i tilknytning til menneskeverd
  • kan drøfte ulike etiske problemstillinger ut fra etiske modeller ut fra ulike synsvinkler

Innhold

Studiet er inndelt i følgende to underemner:

Faghistorie og fagforståelse

  • Innføring i noen vitenskapsteoretiske (framfor alt erkjennelsesteoretiske) spørsmål og retninger som aktualiseres i arbeidet med humanistiske fag og samfunnsfag.

Etikk og menneskesyn

  • Innføring i etiske grunnlagsproblemer, teorier og argumentasjonstyper ut fra en presentasjon av noen sentrale etiske tenkere. Studentene utfordres til etisk refleksjon omkring sentrale moralske spørsmål som aktualiseres i arbeid med mennesker.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen gis i form av fellesforelesninger. Undervisningen er lagt opp som et første møte med akademiske studier.

Evaluering

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Eksamens- og vurderingsordninger

Avsluttende vurdering

  • Det skal leveres en mappe bestående av to hjemmeoppgaver.
    • Den ene skal være knyttet til faghistorie og fagforståelse (vitenskapsfilosofi)
    • Den andre til etikk og menneskesyn

Hver hjemmeoppgave skal bestå av ca. 2000 ord. Oppgavene vil bli gitt ved starten av forelesningene i det enkelte delemne.

Krav til kildehenvisninger ligger under lenken ”vurderinger” på Its learning.

Det gis en samlet karakter på mappen. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk.

Skandinavisk eller engelsk.

Pensum

  • Gilje N. og Grimen H. (1993 eller senere opplag). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget. (266 s.)
  • Hauge, L.S., og Holgernes, B. (2005 eller senere opplag). Del 1: Vitenskapsfilosofi. I: Vitenskap og språk: En innføring i vitenskapsfilosofi og logikk (s. 11–138), Kristiansand: Høyskoleforlaget. (127 s.)
  • Hauge, L.S., og Haga, S. (2014). Handling, valg og ansvar. Etikk og menneskesyn i historisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget (289 s.)

 

GL17REL102 Religionsvitenskap med fordypning, etikk, filosofi og livssyn og fagdidaktikk RLE (Vår 2017)

Navn GL17REL102 Religionsvitenskap med fordypning, etikk, filosofi og livssyn og fagdidaktikk KRLE
Studiepoeng 30
Kan brukes som videreutdanning på Grunnskolelærer
Undervisningssemester Vår
Studiested

Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

GSK

Nivå

Bachelor

Læringsutbytte

Del1: Religionsvitenskap med fordypning

Tilsvarer REL140

Forventet læringsutbytte

Kunnskaper

Studentene har

  • inngående kunnskaper om én av følgende religioner: islam, jødedom, hinduisme eller buddhisme
  • god oversikt over ulike retninger ulike retninger innenfor den valgte religionen, forholdet mellom normativ og folkelig religiøsitet, tenkning om kjønn og forholdet mellom kjønnene, og den aktuelle religionens tilstedeværelse og betydning i Norge.
  • oversikt over det religiøse mangfold i Indonesia og kunnskaper om den valgte religionens uttrykk og betydning i en indonesisk kontekst.
  • kunnskaper om sentrale religionsvitenskapelige begreper og perspektiver, med vekt på studiet av religion og kultur/religion og samfunn og kvalitative metoder
  • kunnskaper om noen sentrale tema innenfor religionssosiologien og religionsantropologien

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjøre rede for og drøfte sentrale religionsvitenskapelige begreper, metoder og perspektiver og anvende disse i eget arbeid, med vekt på feltarbeid og kvalitative metoder
  • foreta en sammenlignende fremstilling av religiøse fenomener
  • skille mellom «innenfra»- og «utenfra»-perspektiver i studiet av religion og livssyn
  • drøfte noen sentrale religionssosiologiske og antropologiske problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

  • har en grunnleggende forståelse av religion som et kulturelt, mangfoldig og komplekst fenomen
  • kan reflektere selvstendig og kritisk rundt spørsmål av religionsvitenskapelig art
  • viser en grunnleggende forståelse av forholdet mellom religion og kultur, religion og samfunn, og for samspill mellom religioner i ulike kulturelle kontekster
  • viser innsikt i forholdet mellom teori, metode og empiri, og kan selv definere og arbeide selvstendig med en religionsvitenskapelig problemstilling
  • kan delta i faglig diskusjon om religionsvitenskapelige tema

Del 2:  Etikk, filosofi og livssyn

Tilsvarer REL150

Forventet læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

  • kjennskap til aktuelle vilkår for moralsk dannelse og handling
  • kunnskap om ulike begrunnelser for normative etiske standpunkter
  • kunnskap om tros- og normgrunnlaget i en kristen etikk og forholdet mellom kristen etikk og annen etikk
  • kjennskap til ulike tilnærmingsmåter i etikken (etiske teorier og modeller)
  • kjennskap til forholdet mellom person, fellesskap og institusjon i etikken
  • kunnskap om følgende etiske emneområder:
    • menneskesyn, menneskeliv, menneskeverd (bl.a. knyttet til internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter og særrettigheter
    • ekteskap og samliv
    • kultur
    • arbeid og yrke
    • økonomi
    • forbruk
    • natur
    • politikk
  • innsikt i forholdet mellom begrepene livssyn, religion og ideologi
  • kunnskap om livssynsutviklingen i vår kulturkrets, med særlig vekt både på følgene av sekulariseringsprosessen og enhetskulturens fall og på aktuelle sekulære livssynsperspektiv
  • kunnskap om aktuelle livssynstradisjoner (humanisme, naturalisme, kristendom og nyreligiøsitet)
  • kjennskap til didaktiske spørsmål knyttet til etikk, filosofi og livssyn som undervisningsemne i grunnskolen

Ferdigheter

Studenten kan

  • identifisere og kritisk vurdere ulike former for moralsk standpunkttaking og etisk argumentasjon
  • drøfte problemer innenfor de ulike etiske emneområdene
  • identifisere og kritisk vurdere ulike livssynstradisjoner og livssynselementer
  • formidle innsikt i etiske og filosofiske spørsmål og livssynsspørsmål til andre både allment og i en pedagogisk kontekst
  • anvende didaktisk innsikt knyttet til etikk, filosofi og livssyn i en pedagogisk sammenheng

Generell kompetanse

Studenten

  • har et reflektert forhold til egen moral og til egne etiske og livssynsmessige standpunkter
  • har grunnlag for å stimulere egen og andres etiske og livssynsmessige dannelse
  • omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt
  • kan bidra med faglig kvalifiserte innspill i diskusjoner om etikk, filosofi og livssyn og i sammenhenger der slike spørsmål blir aktualisert
  • har faglig basis for videre studier i etikk, filosofi og livssyn

 

Del 3:   Fagdidaktisk emne, kristendom, religion, livssyn og etikk

Tilsvarer REL160

Forventet læringsutbytte

Kunnskaper

Gjennom studiet skal studentene få kjennskap til

  • den kristne og humanistiske kulturtradisjonen som skolen er forankret i
  • de utfordringer som skolen møter i det flerkulturelle og det flerreligiøse samfunnet
  • skolens verdipåvirkning i lys av den pedagogiske mandattenkningen
  • skolefagenes planhistorie, deres tilblivelseshistorie i nyere tid og deres begrunnelse, målsetting og innhold
  • grunnleggende didaktiske prinsipper og metoder i faget     
  • barns utviklingsmessige forutsetninger for å oppfylle læringsmålene i faget
  • betydningen av identitet og dialog i religiøs oppdragelse
  • sentrale yrkesetiske problemstillinger
  • tilpasset undervisning og ulike former for differensiering i forhold til elevenes evner, forutsetninger og tros- og livssynsbakgrunn
  • spørsmålet om objektivitet og forkynnelse i undervisningen prinsipielt og i forhold til egen lærergjerning
  • kjennskap til ulike lærebøker/læremidler og bruken av dem i KRLE

Ferdigheter

Studentene skal få trening i å

  • bruke læreplanen til planlegging av egen undervisning
  • planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i KRLE-faget
  • vurdere lærebøker og læremidler i faget
  • kunne fremme samtale om religiøse og livssynsmessige spørsmål i klassesituasjonen

Generell kompetanse

Studentene skal bli istandsatt til

  • å fylle lærer- og oppdragerrollen i faget på en sakssvarende måte
  • bli i stand til å utføre sin lærergjerning med yrkesetisk bevissthet
  • å møte elevenes religiøse og etiske spørsmål på en åpen, vennlig og saklig måte
  • å møte elevenes forskjellige bakgrunn og holdninger på en slik måte at det fremmer toleranse og åpenhet
  • å forstå betydningen av de grunnleggende ferdighetene og at målene for faget er presentert som kompetansemål

Innhold

Del 1:

Undervisning om verdens religioner står sentralt i den videregående skoles religionsfag og har også fått stor plass i grunnskolen. Dette emnet sikter på å gi studentene en solid faglig bakgrunn for religionsundervisning eller for videre studier i religion gjennom en grunnleggende innføring i både religionshistorie og systematisk religionsvitenskap. Innføringen i religionshistorie legger vekt på de store verdensreligionene, og på samspill mellom ulike religiøse tradisjoner innenfor en kulturell kontekst. I tillegg skal det velges en fordypning innenfor en av de store verdensreligionene, som gir innsikt i ulike retninger, forholdet mellom normativ og folkelig religion og tenkning i forhold til kjønn. Videre gis det en innføring i grunnlagsspørsmål i religionsstudiet, hvor sentrale religionsvitenskapelige kategorier vil bli diskutert og hvor forholdet mellom religion og kultur/samfunn blir særlig vektlagt. Den systematiske litteraturen legger derfor vekt på perspektiver fra antropologi og religionssosiologi, og på feltarbeid som en metodisk tilnærming til dette feltet.

Emnet består av følgende to deler:

1. Historisk-aktuell del

Denne delen rommer et felles pensum om religiøst mangfold i Indonesia (77 sider) og en valgfri del, som er en fordypning i en av verdensreligionene (ca. 350 sider).

2. Systematisk del: religionsvitenskapelige perspektiver.

Denne delen skal bidra til en systematisk forståelse av religionene og deres ytringer, og legger vekt på antropologiske og religionssosiologiske perspektiver. Denne delen har et pensumomfang på ca. 320 sider.

Del 2:

Etikkstudiet omfatter for det første en drøfting av prinsippspørsmål (grunnlagsetikk). Grunnlagsspørsmålene relateres til aktuelle sosiale, kulturelle og pedagogiske vilkår for moral og moralsk dannelse. Drøftingen er i stor grad orientert ut fra etiske tradisjoner og synsvinkler knyttet til kristen tro, men også andre livssynsmessige og filosofiske perspektiver trekkes inn. Det legges særlig vekt på spørsmål som gjelder begrunnelse av etiske standpunkt og motivasjon for moral.

I nær sammenheng med drøftingen av grunnlagsetiske spørsmål står for det andre studiet av etiske emneområder (områdeetikk). Her blir sentrale aspekt ved den aktuelle livsvirkeligheten og ulike samfunnsområder belyst ut fra et etisk perspektiv.

Filosofiske spørsmål og tradisjoner blir aktualisert i tre sammenhenger:

- i sammenheng med etiske perspektiver og begrunnelser

- som utgangspunkt og uttrykk for livssynstradisjoner

- som undervisningsemne i grunnskolen.

Under livssyn tas for det første historiske forutsetninger for dagens livssynsmangfold opp til drøfting. Stikkord her er sekularisering og enhetskulturens fall. For det andre fokuseres det på sekulære livssynsperspektiv (humanisme og naturalisme) og på kristendommen og nyreligiøsiteten i et livssynsperpektiv/som livstolkning. For det tredje tematiseres det aktuelle livssynsmangfoldet som samfunnsmessig og pedagogisk utfordring. For det fjerde legger livssynsstudiet opp til en kritisk drøfting av ulike livssyn.

Ikke bare til filosofi, men også til etikk og livssyn drøftes grunnleggende didaktiske spørsmål.

Del 3:

Dette emnet skal gi forståelse for KRLE-fagets mål, innholdet i faget og fagets særpreg. Fordi dette emnet også har en praksis-del, vil arbeidsmåter for KRLE-faget være en naturlig del av emnet. Emnets omfang og innhold svarer til de krav som stilles i de ulike lærerutdanningene.Emnet fagdidaktikk inneholder to deler.

Emnet gir en innføring i den norske skolens grunnleggende verdiforankring i den kristne og humanistiske kulturtradisjon. Det tar videre opp de utfordringene som skolen står overfor i det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.

Emnet gir så en innføring i skolefaget Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) i grunnskolen. Videre tematiseres dette fagets selvforståelse og karakteristiske innhold. Det vil bli lagt vekt på kjennskap til gjeldende planer og regelverk, praksis og problemer knyttet til spørsmål om fritak. Likeledes vektlegges debatten om faget, særlig knyttet til spørsmålet og objektivitet og forkynnelse. Denne debatten vil bli belyst ved sammenligninger med tilsvarende skolefag i andre land.

Emnet vil belyse elevenes forutsetninger for tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet ut fra noen kjente utviklingsteorier, og også kritikk av teorier om barns utvikling.

Andre hoveddel består av praksis: GLU 4-studenter får sin praksis som ordinær 15-dagers praksis. Andre studenter i form av 10 timers punktpraksis i KRLE-faget i grunnskolen. Gjennom praksis skal studentene få innsikt i planlegging, gjennomføring og evaluering av den faglige undervisningen. Konkret får studentene ansvar for undervisningen i en grunnskoleklasse under veiledning av en praksislærer og faglærer. Det er obligatorisk frammøte til praksisen, og studentene utarbeider en praksisrapport.

Arbeids- og undervisningsformer

Del 1: Forelesninger og oppgaveseminar knyttet til hjemmeoppgaven.
Del 2: Undervisningen blir gitt i form av forelesninger og seminarsamlinger.
Del 3: Forelesninger. Praksis.

Evaluering

Emnet evalueres av studenter og lærere en gang i året.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis

  • Deltakelse på obligatorisk tverrfaglig kurs. Etter begrunnet søknad kan kravet erstattes av en hjemmeoppgave på ca. 1500 ord som bedømmes til godkjent/ikke godkjent.
  • Hjemmeoppgave i del 1 (REL140), basert på enten fellespensum eller valgt fordypning. Hjemmeoppgaven skal presenteres i seminargruppe og leveres innen en angitt frist i slutten av semesteret. Vurderes til godkjent/ikke godkjent.
  • Breddetest i del 2 (REL150) som vurderes til godkjent/ikke godkjent.
  • Til del 3 (REL160): På bakgrunn av praksis skriver studentene en fagdidaktisk praksisrapport som vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Muntlig eksamen med 15 minutters forberedelsestid. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

NB! Litteratur merket med *) foreligger som kompendium. Litteratur merket med E er tilgjengelig elektronisk via NLA Høgskolens nettressurser.

Del 1:

  • Litteratur merket med *) foreligger som elektronisk kompendium i itslearning.

    Litteratur, fellespensum:

    • Beatty, A. (1999). Varieties of Javanese Religion. An Anthropological Account. Cambridge: Cambridge University Press, kap. 1, 2 og 6 http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=73826&site=ehost-live
    • Fonneland, T.A. (2006). «Kvalitative metodar. Intervju og observasjon», i: Kraft, S. E. & Natvig, R. J. (red.), Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax, s. 222–224.
    • Furset, I. & Repstad, P. (2003). Innføring i religionssosiologi. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2-11.                                                               
    • Hylland Eriksen, T. (2011). «Etnisitet», HL-senterets nettside: http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/etnisitet/etnisitet.html
    • Kraft, S. E. (2006). «Kritiske perspektiver – etiske utfordringer ved samtidsstudier av religion», i: Kraft, S. E. & Natvig, R. J. (red.), Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax, s. 260–274.                                                  
    • Natvig, R. J. (2006). «Religionsvitenskapelig feltarbeid», i: Kraft, S. E. & Natvig, R. J. (red.), Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax, s. 203–220.
    • *) Nye, M. (2008). «Ritual», i:Nye, M., Religion: The Basics, London: Routledge, s. 129–151.
    • *) Nye, M. (2008). «Culture», i:Nye, M., Religion: The Basics, London: Routledge, s. 23–56.  
    • *) Sharpe, E.J. (1992). «The Supernatural and the Transcendent», i: Sharpe, E.J., Understanding Religion, London: Duckworth, s. 63–77.
    • Stark, R. (1999). «Secularization R-I-P». Sociology of Religion60/3, s. 249–273 http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=rfh&AN=ATLA0000996044&site=ehost-live

    Litteratur til valgfri del

    Studentene må i tillegg velge en av følgende fordypninger:


    Islam

    • Beatty, A. (1999). Varieties of Javanese Religion. An Anthropological Account. Cambridge: Cambridge University Press, kap. 5 http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=73826&site=ehost-live
    • *) Farstad, M. H. (2013). «Lyden av Guds ord. Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 110–132.
    • Opsal, J. (2016). Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-232; 251-328.
    • *) Vogt, K. (2005). «Å være som en kledning for hverandre», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s.152–170.

    Jødedommen

    • Groth, B. (2011). Jødedommen. Oslo: Pax.
    • *) Groth, B. (2005). «Mann og kvinne skapte han dem. Ekteskapets betydning i jødisk tradisjon», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 132–148.
    • *) Haaland, G. (2011). «Den todelte Tora – Tanakh og Talmud: Jødedommens hellige skrifter» i: Braarvig, J. & Justnes, Å. (red.), Hellige skrifter i verdensreligionene, Oslo: Cappelen Damm, s. 21–57.
    • *) Rian, D. (2011). «Jødedommen i Norge», i: Jacobsen, K. A. (red.), Verdensreligioneri Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 166–207.

    Hinduismen

    • Beatty, A. (1999). Varieties of Javanese Religion. An Anthropological Account. Cambridge: Cambridge University Press, kap. 8 http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=73826&site=ehost-live
    • Jacobsen, K. A. (2003). Hinduismen. Oslo: Pax.
    • *) Jacobsen, K. A. (2011). «Hinduismen  i Norge», i: Jacobsen, K.A. (red.), Verdensreligioneri Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 76–125.
    • *) Jacobsen, K.A. (2005). «Det andre livsstadiet. Ekteskapstradisjoner i hinduismen i Sør-Asia og i  diasporaen», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 174–193.

    Buddhismen

    • *) Jacobsen, K. A. (2011). «Buddhismen i Norge», i: Jacobsen, K. A. (red.), Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s.31–73.
    • *) Lothe, E. (2005). «Sammen på veien: Buddhister og ekteskap», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 216–239.
    • Rahula, W. S. (1991). Buddhas lære. (Oversatt av K.A. Lie.) Oslo: Solum, kap. 1–8.
    • Robinson, R. H. & Johnson, W. L. (2005). Buddhist Religions: A Historical  Introduction (5. Utgave). Belmont, Calif.: Wadsworth, Inc., s. 1–171;      268–311.   

Del 2:

  • Asheim, I. (1991). Øyet og horisonten. Oslo: Universitetsforlaget, s. 118-174. http://www.nb.no/nbsok/nb/4362b01018b1d5a751fd07f5cf2a111e.nbdigital?lang=no#0
  • *) Andreassen, B. O. (2.utg. 2016). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 152-167.
  • *)Bringeland, H. (2009). «Filosofi i grunnskulen? Nokre kritiske perspektiv». Prismet 60/1, s. 5-20.
  • Forbrukersamfunnet som etisk utfordring. En utredning for Bispemøtet (1992). Kirkens informasjonstjeneste, s. 12-110 http://www.nb.no/nbsok/nb/cb333b63e488f247924c96c7b4e44033.nbdigital;jsessionid=C11AFC52E018F10C2C865885CC33227A.nbdigital3?lang=no#0
  • *)Gravem, P. (1996). Fire artikler om livstolkning. Prismet 47/6, s. 235-274.
  • Heiene, G. & Thorbjørnsen, S.O. (2011). Kristen etikk – en innføring. Oslo: Universitetsforlaget.
  • *) Vestøl, J. M. (2.utg. 2009). «Undervisning og læring i religions-, livssyns- og etikkfag», i: Lektor – adjunkt – lærer. Mikkelsen, R. & Fladmoe, H. (red.). Oslo: Universitetsforlaget, s. 311-326.
  • Aadnanes, P.M. (4. utg. 2012). Livssyn. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-104; 130-291.

Del 3:

  • Andreassen, B.-O. (2016). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget. (227 s.)
  • *)Evenshaug, O. & Hallen, D. (2000). Barne og ungdomspsykologi (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk, kap. 1; 17-18. (58 s.)*
  • *)Furset, I. (2015). Et religiøst landskap i endring 1988-2013.I I. Furseth (Red.), Religionens tilbakekomst i offentligheten (s. 21-37). Oslo: Universitetsforlaget. (16 s.)*
  • *)Meier, R. (2009). Lære om og lære av religion. Om religionsundervisningen i England sammenlignet med Norge. I B. Løvlie, R. Meier & A. Redse (Red.), Danning, identitet og dialog (s. 37-50). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (13 s.)*
  • Repstad, K. & Tallaksen, I. M (2014). Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap. 1-6, kap. 10-11. (223 s.)
  • Sand, T. (2008), Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn (2. utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, kap. 1-5, s. 9-101. (92 s.)
  • *)Skaatan, I. O. (2010). «Du vil bare ha oss til å mene det samme som deg!» – Små og store spørsmål i klasserommet, I G. Skeie (Red.), Religionsundervisning og mangfold (s. 33-54). Oslo: Universitetsforlaget. (21 s.)*
  • *)Skeie, G. (2009). Religion i skolen - om idealer og realiteter i et mangfoldig Europa (s. 309-326). O. K. Kjørven, B. K. Ringen & A. Gagné (Red.), Teacher diversity in diverse schools. Challenges and opportunities for teacher education. Vallset: Oplandske bokforlag. (17 s.)*
  • *)Skrunes, N & Kvam, B. (2007). Grunnlagstenkning for didaktikk i kristent perspektiv. Bergen: NLA-Forlaget, s. 5-10 og s. 78-86. (13 s.)*
  • *)Skrunes, N. (2013). Toleranselæring – et læringsmål i læreplaner og i lærebøker for RLE-faget. Aktualisert i møtet med islamkunnskap. I: B. Afset, K. Hatlebrekke & H. Valen Kleive (red.), Kunnskap til hva? Om religion i skolen (s. 145-168). Oslo: Akademika. (23 s.)*

GL5REL102 Religionsvitenskap med fordypning, etikk, filosofi og livssyn og fagdidaktikk RLE (Vår 2017)

Navn GL5REL102 Religionsvitenskap med fordypning, etikk, filosofi og livssyn og fagdidaktikk KRLE
Studiepoeng 30
Kan brukes som videreutdanning på Grunnskolelærer
Undervisningssemester Vår
Studiested

Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

GSK

Nivå

Bachelor

Læringsutbytte

Del1: Religionsvitenskap med fordypning

Tilsvarer REL140

Forventet læringsutbytte

Kunnskaper

Studentene har

  • inngående kunnskaper om én av følgende religioner: islam, jødedom, hinduisme eller buddhisme
  • god oversikt over ulike retninger ulike retninger innenfor den valgte religionen, forholdet mellom normativ og folkelig religiøsitet, tenkning om kjønn og forholdet mellom kjønnene, og den aktuelle religionens tilstedeværelse og betydning i Norge.
  • oversikt over det religiøse mangfold i Indonesia og kunnskaper om den valgte religionens uttrykk og betydning i en indonesisk kontekst.
  • kunnskaper om sentrale religionsvitenskapelige begreper og perspektiver, med vekt på studiet av religion og kultur/religion og samfunn og kvalitative metoder
  • kunnskaper om noen sentrale tema innenfor religionssosiologien og religionsantropologien

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjøre rede for og drøfte sentrale religionsvitenskapelige begreper, metoder og perspektiver og anvende disse i eget arbeid, med vekt på feltarbeid og kvalitative metoder
  • foreta en sammenlignende fremstilling av religiøse fenomener
  • skille mellom «innenfra»- og «utenfra»-perspektiver i studiet av religion og livssyn
  • drøfte noen sentrale religionssosiologiske og antropologiske problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

  • har en grunnleggende forståelse av religion som et kulturelt, mangfoldig og komplekst fenomen
  • kan reflektere selvstendig og kritisk rundt spørsmål av religionsvitenskapelig art
  • viser en grunnleggende forståelse av forholdet mellom religion og kultur, religion og samfunn, og for samspill mellom religioner i ulike kulturelle kontekster
  • viser innsikt i forholdet mellom teori, metode og empiri, og kan selv definere og arbeide selvstendig med en religionsvitenskapelig problemstilling
  • kan delta i faglig diskusjon om religionsvitenskapelige tema

Del 2:  Etikk, filosofi og livssyn

Tilsvarer REL150

Forventet læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

  • kjennskap til aktuelle vilkår for moralsk dannelse og handling
  • kunnskap om ulike begrunnelser for normative etiske standpunkter
  • kunnskap om tros- og normgrunnlaget i en kristen etikk og forholdet mellom kristen etikk og annen etikk
  • kjennskap til ulike tilnærmingsmåter i etikken (etiske teorier og modeller)
  • kjennskap til forholdet mellom person, fellesskap og institusjon i etikken
  • kunnskap om følgende etiske emneområder:
    • menneskesyn, menneskeliv, menneskeverd (bl.a. knyttet til internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter og særrettigheter
    • ekteskap og samliv
    • kultur
    • arbeid og yrke
    • økonomi
    • forbruk
    • natur
    • politikk
  • innsikt i forholdet mellom begrepene livssyn, religion og ideologi
  • kunnskap om livssynsutviklingen i vår kulturkrets, med særlig vekt både på følgene av sekulariseringsprosessen og enhetskulturens fall og på aktuelle sekulære livssynsperspektiv
  • kunnskap om aktuelle livssynstradisjoner (humanisme, naturalisme, kristendom og nyreligiøsitet)
  • kjennskap til didaktiske spørsmål knyttet til etikk, filosofi og livssyn som undervisningsemne i grunnskolen

Ferdigheter

Studenten kan

  • identifisere og kritisk vurdere ulike former for moralsk standpunkttaking og etisk argumentasjon
  • drøfte problemer innenfor de ulike etiske emneområdene
  • identifisere og kritisk vurdere ulike livssynstradisjoner og livssynselementer
  • formidle innsikt i etiske og filosofiske spørsmål og livssynsspørsmål til andre både allment og i en pedagogisk kontekst
  • anvende didaktisk innsikt knyttet til etikk, filosofi og livssyn i en pedagogisk sammenheng

Generell kompetanse

Studenten

  • har et reflektert forhold til egen moral og til egne etiske og livssynsmessige standpunkter
  • har grunnlag for å stimulere egen og andres etiske og livssynsmessige dannelse
  • omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt
  • kan bidra med faglig kvalifiserte innspill i diskusjoner om etikk, filosofi og livssyn og i sammenhenger der slike spørsmål blir aktualisert
  • har faglig basis for videre studier i etikk, filosofi og livssyn

 

Del 3:   Fagdidaktisk emne, kristendom, religion, livssyn og etikk

Tilsvarer REL160

Forventet læringsutbytte

Kunnskaper

Gjennom studiet skal studentene få kjennskap til

  • den kristne og humanistiske kulturtradisjonen som skolen er forankret i
  • de utfordringer som skolen møter i det flerkulturelle og det flerreligiøse samfunnet
  • skolens verdipåvirkning i lys av den pedagogiske mandattenkningen
  • skolefagenes planhistorie, deres tilblivelseshistorie i nyere tid og deres begrunnelse, målsetting og innhold
  • grunnleggende didaktiske prinsipper og metoder i faget     
  • barns utviklingsmessige forutsetninger for å oppfylle læringsmålene i faget
  • betydningen av identitet og dialog i religiøs oppdragelse
  • sentrale yrkesetiske problemstillinger
  • tilpasset undervisning og ulike former for differensiering i forhold til elevenes evner, forutsetninger og tros- og livssynsbakgrunn
  • spørsmålet om objektivitet og forkynnelse i undervisningen prinsipielt og i forhold til egen lærergjerning
  • kjennskap til ulike lærebøker/læremidler og bruken av dem i KRLE

Ferdigheter

Studentene skal få trening i å

  • bruke læreplanen til planlegging av egen undervisning
  • planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i KRLE-faget
  • vurdere lærebøker og læremidler i faget
  • kunne fremme samtale om religiøse og livssynsmessige spørsmål i klassesituasjonen

Generell kompetanse

Studentene skal bli istandsatt til

  • å fylle lærer- og oppdragerrollen i faget på en sakssvarende måte
  • bli i stand til å utføre sin lærergjerning med yrkesetisk bevissthet
  • å møte elevenes religiøse og etiske spørsmål på en åpen, vennlig og saklig måte
  • å møte elevenes forskjellige bakgrunn og holdninger på en slik måte at det fremmer toleranse og åpenhet
  • å forstå betydningen av de grunnleggende ferdighetene og at målene for faget er presentert som kompetansemål

Innhold

Del 1:

Undervisning om verdens religioner står sentralt i den videregående skoles religionsfag og har også fått stor plass i grunnskolen. Dette emnet sikter på å gi studentene en solid faglig bakgrunn for religionsundervisning eller for videre studier i religion gjennom en grunnleggende innføring i både religionshistorie og systematisk religionsvitenskap. Innføringen i religionshistorie legger vekt på de store verdensreligionene, og på samspill mellom ulike religiøse tradisjoner innenfor en kulturell kontekst. I tillegg skal det velges en fordypning innenfor en av de store verdensreligionene, som gir innsikt i ulike retninger, forholdet mellom normativ og folkelig religion og tenkning i forhold til kjønn. Videre gis det en innføring i grunnlagsspørsmål i religionsstudiet, hvor sentrale religionsvitenskapelige kategorier vil bli diskutert og hvor forholdet mellom religion og kultur/samfunn blir særlig vektlagt. Den systematiske litteraturen legger derfor vekt på perspektiver fra antropologi og religionssosiologi, og på feltarbeid som en metodisk tilnærming til dette feltet.

Emnet består av følgende to deler:

1. Historisk-aktuell del

Denne delen rommer et felles pensum om religiøst mangfold i Indonesia (77 sider) og en valgfri del, som er en fordypning i en av verdensreligionene (ca. 350 sider).

2. Systematisk del: religionsvitenskapelige perspektiver.

Denne delen skal bidra til en systematisk forståelse av religionene og deres ytringer, og legger vekt på antropologiske og religionssosiologiske perspektiver. Denne delen har et pensumomfang på ca. 320 sider.

Del 2:

Etikkstudiet omfatter for det første en drøfting av prinsippspørsmål (grunnlagsetikk). Grunnlagsspørsmålene relateres til aktuelle sosiale, kulturelle og pedagogiske vilkår for moral og moralsk dannelse. Drøftingen er i stor grad orientert ut fra etiske tradisjoner og synsvinkler knyttet til kristen tro, men også andre livssynsmessige og filosofiske perspektiver trekkes inn. Det legges særlig vekt på spørsmål som gjelder begrunnelse av etiske standpunkt og motivasjon for moral.

I nær sammenheng med drøftingen av grunnlagsetiske spørsmål står for det andre studiet av etiske emneområder (områdeetikk). Her blir sentrale aspekt ved den aktuelle livsvirkeligheten og ulike samfunnsområder belyst ut fra et etisk perspektiv.

Filosofiske spørsmål og tradisjoner blir aktualisert i tre sammenhenger:

- i sammenheng med etiske perspektiver og begrunnelser

- som utgangspunkt og uttrykk for livssynstradisjoner

- som undervisningsemne i grunnskolen.

Under livssyn tas for det første historiske forutsetninger for dagens livssynsmangfold opp til drøfting. Stikkord her er sekularisering og enhetskulturens fall. For det andre fokuseres det på sekulære livssynsperspektiv (humanisme og naturalisme) og på kristendommen og nyreligiøsiteten i et livssynsperpektiv/som livstolkning. For det tredje tematiseres det aktuelle livssynsmangfoldet som samfunnsmessig og pedagogisk utfordring. For det fjerde legger livssynsstudiet opp til en kritisk drøfting av ulike livssyn.

Ikke bare til filosofi, men også til etikk og livssyn drøftes grunnleggende didaktiske spørsmål.

Del 3:

Dette emnet skal gi forståelse for KRLE-fagets mål, innholdet i faget og fagets særpreg. Fordi dette emnet også har en praksis-del, vil arbeidsmåter for KRLE-faget være en naturlig del av emnet. Emnets omfang og innhold svarer til de krav som stilles i de ulike lærerutdanningene.Emnet fagdidaktikk inneholder to deler.

Emnet gir en innføring i den norske skolens grunnleggende verdiforankring i den kristne og humanistiske kulturtradisjon. Det tar videre opp de utfordringene som skolen står overfor i det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.

Emnet gir så en innføring i skolefaget Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) i grunnskolen. Videre tematiseres dette fagets selvforståelse og karakteristiske innhold. Det vil bli lagt vekt på kjennskap til gjeldende planer og regelverk, praksis og problemer knyttet til spørsmål om fritak. Likeledes vektlegges debatten om faget, særlig knyttet til spørsmålet og objektivitet og forkynnelse. Denne debatten vil bli belyst ved sammenligninger med tilsvarende skolefag i andre land.

Emnet vil belyse elevenes forutsetninger for tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet ut fra noen kjente utviklingsteorier, og også kritikk av teorier om barns utvikling.

Andre hoveddel består av praksis: GLU 4-studenter får sin praksis som ordinær 15-dagers praksis. Andre studenter i form av 10 timers punktpraksis i KRLE-faget i grunnskolen. Gjennom praksis skal studentene få innsikt i planlegging, gjennomføring og evaluering av den faglige undervisningen. Konkret får studentene ansvar for undervisningen i en grunnskoleklasse under veiledning av en praksislærer og faglærer. Det er obligatorisk frammøte til praksisen, og studentene utarbeider en praksisrapport.

Arbeids- og undervisningsformer

Del 1: Forelesninger og oppgaveseminar knyttet til hjemmeoppgaven.
Del 2: Undervisningen blir gitt i form av forelesninger og seminarsamlinger.
Del 3: Forelesninger. Praksis.

Evaluering

Emnet evalueres av studenter og lærere en gang i året.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis

  • Deltakelse på obligatorisk tverrfaglig kurs. Etter begrunnet søknad kan kravet erstattes av en hjemmeoppgave på ca. 1500 ord som bedømmes til godkjent/ikke godkjent.
  • Hjemmeoppgave i del 1 (REL140), basert på enten fellespensum eller valgt fordypning. Hjemmeoppgaven skal presenteres i seminargruppe og leveres innen en angitt frist i slutten av semesteret. Vurderes til godkjent/ikke godkjent.
  • Breddetest i del 2 (REL150) som vurderes til godkjent/ikke godkjent.
  • Til del 3 (REL160): På bakgrunn av praksis skriver studentene en fagdidaktisk praksisrapport som vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Muntlig eksamen med 15 minutters forberedelsestid. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

NB! Vi tar forbehold om at det kan bli foretatt noen endringer i pensumlitteratur før studiestart 2017

NB! Litteratur merket med *) foreligger som kompendium. Litteratur merket med E er tilgjengelig elektronisk via NLA Høgskolens nettressurser.

Del 1:

  • Litteratur merket med *) foreligger som elektronisk kompendium i itslearning.

    Litteratur, fellespensum:

    • Beatty, A. (1999). Varieties of Javanese Religion. An Anthropological Account. Cambridge: Cambridge University Press, kap. 1, 2 og 6 http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=73826&site=ehost-live
    • Fonneland, T.A. (2006). «Kvalitative metodar. Intervju og observasjon», i: Kraft, S. E. & Natvig, R. J. (red.), Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax, s. 222–224.
    • Furset, I. & Repstad, P. (2003). Innføring i religionssosiologi. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2-11.                                                               
    • Hylland Eriksen, T. (2011). «Etnisitet», HL-senterets nettside: http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/etnisitet/etnisitet.html
    • Kraft, S. E. (2006). «Kritiske perspektiver – etiske utfordringer ved samtidsstudier av religion», i: Kraft, S. E. & Natvig, R. J. (red.), Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax, s. 260–274.                                                  
    • Natvig, R. J. (2006). «Religionsvitenskapelig feltarbeid», i: Kraft, S. E. & Natvig, R. J. (red.), Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax, s. 203–220.
    • *) Nye, M. (2008). «Ritual», i:Nye, M., Religion: The Basics, London: Routledge, s. 129–151.
    • *) Nye, M. (2008). «Culture», i:Nye, M., Religion: The Basics, London: Routledge, s. 23–56.  
    • *) Sharpe, E.J. (1992). «The Supernatural and the Transcendent», i: Sharpe, E.J., Understanding Religion, London: Duckworth, s. 63–77.
    • Stark, R. (1999). «Secularization R-I-P». Sociology of Religion60/3, s. 249–273 http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=rfh&AN=ATLA0000996044&site=ehost-live

    Litteratur til valgfri del

    Studentene må i tillegg velge en av følgende fordypninger:


    Islam

    • Beatty, A. (1999). Varieties of Javanese Religion. An Anthropological Account. Cambridge: Cambridge University Press, kap. 5 http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=73826&site=ehost-live
    • *) Farstad, M. H. (2013). «Lyden av Guds ord. Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 110–132.
    • Opsal, J. (2016). Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-232; 251-328.
    • *) Vogt, K. (2005). «Å være som en kledning for hverandre», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s.152–170.

    Jødedommen

    • *) Groth, B. (2011). Jødedommen. Oslo: Pax.
    • *) Groth, B. (2005). «Mann og kvinne skapte han dem. Ekteskapets betydning i jødisk tradisjon», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 132–148.
    • *) Haaland, G. (2011). «Den todelte Tora – Tanakh og Talmud: Jødedommens hellige skrifter» i: Braarvig, J. & Justnes, Å. (red.), Hellige skrifter i verdensreligionene, Oslo: Cappelen Damm, s. 21–57.
    • *) Rian, D. (2011). «Jødedommen i Norge», i: Jacobsen, K. A. (red.), Verdensreligioneri Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 166–207.

    Hinduismen

    • Beatty, A. (1999). Varieties of Javanese Religion. An Anthropological Account.      Cambridge: Cambridge University Press, kap. 8 http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=73826&site=ehost-live
    • Jacobsen, K. A. (2003). Hinduismen.      Oslo: Pax.
    • *) Jacobsen, K. A. (2011). «Hinduismen      i Norge», i: Jacobsen, K.A. (red.), Verdensreligioneri      Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 76–125.
    • *) Jacobsen, K.A. (2005).      «Det andre livsstadiet. Ekteskapstradisjoner i hinduismen i Sør-Asia og i      diasporaen», i: Thorbjørnsrud, B.      S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og      samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s.      174–193.

    Buddhismen

    • *) Jacobsen, K. A. (2011). «Buddhismen i Norge», i:      Jacobsen, K. A. (red.), Verdensreligioner i Norge. Oslo:      Universitetsforlaget, s.31–73.
    • *) Lothe, E. (2005). «Sammen      på veien: Buddhister og ekteskap», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig      din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo:      Abstrakt, s. 216–239.
    • Rahula, W. S. (1991). Buddhas lære. (Oversatt av K.A. Lie.) Oslo: Solum, kap. 1–8.
    • Robinson, R. H. & Johnson, W. L. (2005). Buddhist Religions: A Historical      Introduction (5. Utgave). Belmont, Calif.: Wadsworth, Inc., s. 1–171;      268–311.  

Del 2:

  • Asheim, I. (1991). Øyet og horisonten. Oslo: Universitetsforlaget, s. 118-174. http://www.nb.no/nbsok/nb/4362b01018b1d5a751fd07f5cf2a111e.nbdigital?lang=no#0
  • *) Andreassen, B. O. (2.utg. 2016). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 152-167.
  • *)Bringeland, H. (2009). «Filosofi i grunnskulen? Nokre kritiske perspektiv». Prismet 60/1, s. 5-20.
  • Forbrukersamfunnet som etisk utfordring. En utredning for Bispemøtet (1992). Kirkens informasjonstjeneste, s. 12-110 http://www.nb.no/nbsok/nb/cb333b63e488f247924c96c7b4e44033.nbdigital;jsessionid=C11AFC52E018F10C2C865885CC33227A.nbdigital3?lang=no#0
  • *)Gravem, P. (1996). Fire artikler om livstolkning. Prismet 47/6, s. 235-274.
  • Heiene, G. & Thorbjørnsen, S.O. (2011). Kristen etikk – en innføring. Oslo: Universitetsforlaget.
  • *) Vestøl, J. M. (2.utg. 2009). «Undervisning og læring i religions-, livssyns- og etikkfag», i: Lektor – adjunkt – lærer. Mikkelsen, R. & Fladmoe, H. (red.). Oslo: Universitetsforlaget, s. 311-326.
  • Aadnanes, P.M. (4. utg. 2012). Livssyn. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-104; 130-291.

Del 3:

  • Andreassen, B.-O. (2016). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget. (227 s.)
  • *Evenshaug, O. & Hallen, D. (2000). Barne og ungdomspsykologi (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk, kap. 1; 17-18. (58 s.)*
  • *Furset, I. (2015). Et religiøst landskap i endring 1988-2013.I I. Furseth (Red.), Religionens tilbakekomst i offentligheten (s. 21-37). Oslo: Universitetsforlaget. (16 s.)*
  • *Meier, R. (2009). Lære om og lære av religion. Om religionsundervisningen i England sammenlignet med Norge. I B. Løvlie, R. Meier & A. Redse (Red.), Danning, identitet og dialog (s. 37-50). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (13 s.)*
  • Repstad, K. & Tallaksen, I. M (2014). Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap. 1-6, kap. 10-11. (223 s.)
  • Sand, T. (2008), Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn (2. utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, kap. 1-5, s. 9-101. (92 s.)
  • *Skaatan, I. O. (2010). «Du vil bare ha oss til å mene det samme som deg!» – Små og store spørsmål i klasserommet, I G. Skeie (Red.), Religionsundervisning og mangfold (s. 33-54). Oslo: Universitetsforlaget. (21 s.)*
  • *Skeie, G. (2009). Religion i skolen - om idealer og realiteter i et mangfoldig Europa (s. 309-326). O. K. Kjørven, B. K. Ringen & A. Gagné (Red.), Teacher diversity in diverse schools. Challenges and opportunities for teacher education. Vallset: Oplandske bokforlag. (17 s.)*
  • *Skrunes, N & Kvam, B. (2007). Grunnlagstenkning for didaktikk i kristent perspektiv. Bergen: NLA-Forlaget, s. 5-10 og s. 78-86. (13 s.)*
  • *Skrunes, N. (2013). Toleranselæring – et læringsmål i læreplaner og i lærebøker for RLE-faget. Aktualisert i møtet med islamkunnskap. I: B. Afset, K. Hatlebrekke & H. Valen Kleive (red.), Kunnskap til hva? Om religion i skolen (s. 145-168). Oslo: Akademika. (23 s.)*

Totalt 703 sider pensum. Titler markert med * vil bli tilgjengelig for nedlasting som elektronisk kompendium.

KME207 Medier, myter og identitet (Vår 2017)

Navn KME207 - Medier, myter og identitet
Studiepoeng 10
Undervisningssemester Vår
Studiested Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

For å ta dette emnet må man ha fullført årsstudiet i RLE, PTL, IKF eller PED, eller tilsvarende. Man kan også ta emnet parallelt med disse årsstudiene.

Nivå

Bachelor

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • har kjennskap til grunntrekk ved mytenes vesen og funksjon i en religiøs og kulturell sammenheng
  • har kjennskap til sammenhenger mellom myter og identitetsdanning
  • har kjennskap til typisk amerikanske myter og noen klassiske europeiske myter
  • har kjennskap til hva en bør se etter når en studerer hva en film inneholder, og kan anvende dette på konkrete eksempler
  • har kjennskap til hvordan film kan bidra til  utforsking av menneskers behov og lengsler, og kan anvende dette på konkrete eksempler
  • har kjennskap til hvordan vi bør møte og gi respons på en film/et skuespill/et spill, og kan anvende dette i møte med konkrete eksempler.

Ferdigheter

Studenten

  • kan med utgangspunkt i skuespill og filmer drøfte ulike syn på hva som er menneskets grunnleggende problem og drøfte ulike syn på hva som kan være løsningen
  • har innsikt i og kan drøfte konkrete eksempler på hvordan populærkulturen – og da særlig filmen – kan bidra til å formidle myter, verdier og holdninger
  • kjenner inngående skuespill og filmer som er med i pensum (se nedenfor)

Innhold

Myter er en type fortellinger som utforsker menneskers behov, ønsker og lengsler, fortellinger som gir oss nøkler til å tolke livet, nøkler til å forstå oss selv og hva som er vår oppgave i verden. Slike fortellinger kan formidles via ulike media, dvs. de fortelles med ulike hjelpemidler og på forskjellige måter. Muntlige fortellinger har vi hatt så lenge det har vært mennesker. Skriftlig formede fortellinger har eksistert i flere tusen år (f.eks. skuespillet om Kong Oidipus). Trykte fortellinger, som kunne spres til mange, har vi hatt siden boktrykkerkunsten på 1400-tallet. Mens det tidligere var muntlig formidling og lesning av det trykte ordet som i stor grad preget og leverte premissene for menneskets identitetsdanning og tolkning av livet, synes det i vår tid som om blikket, bildene og de visuelle inntrykkene i stigende grad har overtatt denne rollen. Vi har beveget oss fra en skriftkultur med boken i sentrum og over til en mediekultur med visuell ”lesning” av bilder, tegn og symboler som avgjørende ferdigheter. I løpet av det siste hundreåret har det blitt laget en lang rekke filmer, og i de siste 20 årene er også mange fortellinger formet som spill, hvor den som spiller selv går inn i handlingen. De elektroniske mediene bidrar i dag til å forme verdier, holdninger og identitet på en måte som tidligere var forbeholdt de store religionene. Mediene skaper nye myter som griper, former og beveger menneskers tanker, tro, verdier og følelser.

Emnet er opptatt av myteskapning, verdiformidling og identitetsdanning blant barn og unge, først og fremst gjennom studium av filmmediets formidling av syn på virkeligheten, syn på mennesket, syn på hva som er sant og godt og syn på menneskets fundamentale problem og hva som kan være løsningen.

Arbeidet med denne tematikken vil være tverrfaglig. Emnet integrerer perspektiver og innsikt hentet fra filosofi, teologi og religionshistorie, pedagogikk, psykologi, sosiologi og medievitenskap. Faget etterstreber en balanse mellom en kulturåpen og en kulturkritisk vurdering av gamle og nye mytefortellinger.


Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen består av forelesninger, oppgaveseminar, filmframvisninger, og samtaler. Oppgaveseminaret tar sikte på å hjelpe hver enkelt gjennom en pedagogisk prosess til å skrive en god hjemmeoppgave. Ved starten av undervisningen skal studenter og lærer diskuterer og blir enige om bestemte arbeidskrav: Tidlig lesning av pensum, valg av en film / et skuespill / et interaktivt spill som studenten vil studere grundig (alene eller sammen med en medstudent), lage utkast til en problemstilling og velge relevant litteratur til hjemmeoppgaven, lage en disposisjon og et foreløpig utkast til hjemmeoppgave. Det gis uformelle tilbakemeldinger fra medstudenter og lærer under veis i hele denne prosessen.

Evaluering

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen

Eksamens- og vurderingsordninger

Når en melder seg opp til å følge den prosessorienterte vurderingsformen (A), melder en seg også opp til prøven under eksamensvilkår (B), slik at en kan gå opp til eksamen i emnet selv om en ikke skulle klare å gjennomføre arbeidsoppgavene som er med i oppgaveseminaret.

Avsluttende vurdering

A. Prosessorientert vurderingsform

  • Studenten skal besvare én hjemmeoppgave. Veiledning blir gitt i et obligatorisk oppgaveseminar hvor flere deloppgaver løses innen avtalte frister med sikte på å lage en hjemmeoppgave som leveres innen en angitt frist ved slutten av semesteret. Besvarelsens omfang skal være ca. 3000 ord. Studentene har anledning til å skrive oppgave sammen parvis. For dem som velger dette økes omfangskravet til ca 4500 ord. De som skriver hjemmeoppgave sammen, vil få samme karakter.
  • I samme semester som hjemmeoppgaven foreligger, skal kandidaten fremstille seg for en muntlig prøve til pensum i emnet. Hjemmeoppgaven må være vurdert til ståkarakter for at studenten skal kunne fremstille seg til denne prøven. Den endelige (graderte) karakteren for emnet blir fastsatt etter den muntlige prøvingen. For at eksamen skal være bestått, må også den muntlige prøvingen vurderes til ståkarakter.

B. For studenter som ikke følger den prosessorienterte vurderingsformen

  • 5 timers skriftlig skoleeksamen, hvor studentene skal svare på én oppgave. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.
Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

  • The Matrix (I)
  • Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring (I)
  • Hunger Games (I)
  • Three of Life
  • The Passion of the Christ
  • Narnia: The Lion, the Witch and the Wardrobe (I)
  • Grand Torino

Litteratur merket med *) foreligger som kompendium. I tillegg til litteraturen nedenfor kommer 10 sider som velges ut av læreren og deltakerne i tilknytning til den aktuelle filmen eller teaterstykket som vi ser sammen; pluss 15 sider som velges i tilknytning til arbeidet med hjemmeoppgaven.

  • Ask, K. (2011). «Spiller du riktig? Tid, moral og materialitet i domestiseringen av et online dataspill». Norsk Medietidsskrift 18/2, s. 140–157. http://www.idunn.no/ts/nmt/2011/02/art08 [via NLA’s maskiner].
  • *)Eriksen, T.B. (1994). «Fra diktning til naturfilosofi», i: Undringens labyrinter. Oslo: Universitetsforlaget, s. 25-32.
  • *)Eriksen, T.B. (1999). Tidens historie. Oslo: Stenersens forlag, s. 28-44.
  • *)Hoff, A. (2002). «Mitt liv som film», i: Hoff, A. (red.), Mitt liv som film. Oslo: Tiden, s. 9-17.
  • *)Kristiansen, S.J. (2004). «Mytologi og paradislengsel. Ringenes herre som religiøst verk». Kirke og Kultur109/3, s. 417–433.
  • Leer-Salvesen, K. (2005). Fra glansbilde til antihelt. Jesus på film. Oslo: Verbum, s. 6–10; 27–73; 86–122; 153–186.
  • May, R. (1991).The cry for myth. New York: Norton, s. 15–147; 217–302. [En norsk oversettelse er tilgjengelig via NB Digital. Den mangler stikkordregister, noe som er en vesentlig ulempe når en skal skrive hjemmeoppgave].
  • Rusch, D.C. (2009). «Mechanisms of the soul. Tackling the human condition in videogames». http://www.digra.org/digital-library/. (18 s.)
  • Sofokles (1994). Kong Oidipus. Oslo: Gyldendal. (79 s.; oversatt til norsk av P. Østbye). Hentet fra http://www.nb.no/nbsok/nb/0d9e5b6f06c5697d2b789312b84579ab?index=2#0
  • *)Tolkien, J.R.R. & Tolkien, C. (1994). «Ainulindalë: Ainuenes kvad», i: Silmarillion. (Oversatt av N.I. Agøy.) Oslo: Tiden, s. 15-22.
  • Watkins, T. (2007). Focus. The art and soul of cinema. Milton Keynes: Damaris Books. (245 s.)
  • *)Aagaard, P. (2001). «The matrix. En vanskelig blanding av buddhisme og kristendom». Over Alt 13/1, s. 26–31.

Anbefalt tilleggslitteratur

  • Bringsværd, T.Å. (2002). «Landet bortenfor. Eller science fiction på hvitt lerret», i: Hoff, A. (red.), Mitt liv som film. Oslo: Tiden, s. 191-233.
  • *)Rommetveit, I. (2002). «Happy end? Fiksjon og/eller virkelighet», i: Hoff, A. (red.), Mitt liv som film. Oslo: Tiden, s. 257-275.

KME208 Jødedom (Vår 2017)

Navn KME208 - Jødedom
Studiepoeng 10
Undervisningssemester Sommer
Studiested

Sandviken, Bergen/Israel

Forkunnskapskrav

Minst 30 stp. innenfor teologi/kristendomskunnskap, religion, kulturfag eller andre relevante studier. Det stilles krav til kunnskaper i jødedom tilsvarende det som inngår i KRLE110/REL110 eller KRLE140 eller REL130 eller REL140. Om dette kravet ikke er oppfylt, må studenten delta på eget innføringskurs i emnet under første del av oppholdet i Israel for å få emnet godkjent.

Nivå

Bachelor - mellomnivå

Innledning

Valgfritt relevant emne i bachelor i teologi, bachelor i praktisk teologi og ledelse, bachelor i religion og kultur.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

  • kjennskap til jødedommens utvikling og historie i ulike perioder, inkludert kulturelle strømdrag i mellom- og nytestamentlig tid og grunntrekk ved moderne jødisk historie og kultur
  • kunnskaper om viktige religiøse retninger i mellom- og nytestamentlig tid og i moderne jødedom
  • kunnskaper om jødiske ritualer og høytider og deres betydning for det religiøse livet og for jødisk identitet
  • kjennskap til Misjna, Talmud og andre jødiske skrifter og til den rollen disse spiller for det religiøse livet
  • oversikt over noen utvalgte arkeologiske utgravinger

Ferdigheter

Studenten kan

  • drøfte utviklingen av religiøse ideer og praksiser i jødisk tradisjon i lys av ulike historiske og sosiale kontekster

Generell kompetanse

Studenten

  • viser en grunnleggende forståelse av jødisk historie, kultur og religiøst liv

Innhold

Orientering om jødedommen som en av de store ikke kristne religionene har en viktig plass i den videregående skole. Dette emnet gir anledning til fordypning som møter denne utfordring.  Emnet består av følgende deler:

  1. Innføring i moderne jødedom og dens røtter.
  2. Innføring i mellomtestamentlig jødedom.
    a. Ekstemporær lesning av utvalgte primærtekster
    b. Generell innføring i jødiske kulturelle og religiøse strømninger i mellomtestamentlig tid

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og oppgaveseminar. Studietur til Israel og Palestina. Det er mulig å ta emnet uten å delta i studietur.

Evaluering

Ved avslutningen av sommersemesteret

Eksamens- og vurderingsordninger

Avsluttende vurdering

  • En skriftlig  hjemmeoppgave.  Oppgavebesvarelsen innleveres innen en angitt frist. Besvarelsens omfang skal være ca. 3000 ord. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.
  • I samme semester som hjemmeoppgaven foreligger, skal kandidaten fremstille seg for en muntlig prøve. Hjemmeoppgaven må være vurdert til bestått for at studenten skal kunne fremstille seg til denne prøven.

Den endelige karakteren for emnet blir fastsatt etter den muntlige prøven og kan justeres inntil en karakter opp eller ned i forhold til den skriftlige karakteren. For at eksamen skal være bestått, må også den muntlige prøven vurderes til bestått.

KME208 og KME214 (sommersemester):

Studenter som deltar på studietur til Israel, prøves på en særskilt måte i KME208 og KME214. Det blir først gjennomført en 4-dagers hjemmeeksamen i det ene emnet, deretter blir det avholdt muntlig eksamen i det andre emnet. Studentene kan velge å melde seg opp til vurdering i begge disse emnene eller bare ett av dem. Hvilket emne som prøves på hvilken måte, bekjentgjøres ved kunngjøring av oppgaveteksten for hjemmeeksamen.

Det gis gradert karakter fra A til F, der F er stryk, i hvert av de to emnene.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk og engelsk

Pensum

Litteratur merket med *) foreligger som elektronisk kompendium.

  • *)Elgvin, T. (2004). «Innledende essay», i: Elgvin, T. (red.), Dødehavsrullene. Utvalg og innledende essay. (Verdens hellige skrifter.) Oslo: De norske bokklubbene, s. ix-lvi.
  • *)Groth, B. (2002).  «Innledende essay», i: Groth, B. (red.), Jødiske skrifter. Tekstutvalg  og innledende essay. (Verdens hellige skrifter.) Oslo: De norske bokklubbene, s. ix-xlviii.
  • Robinson, G. (2000). Essential Judaism: A Complete Guide to Beliefs, Customs and Rituals. New York: Pocket Books/Simon & Schuster Inc., kap. 1–4.
  • Valen-Sendstad, F. (2015). Et liv i de siste tider… Dødehavsrullene – Esseere og Qumran. Bergen: NLA Forlaget, s. 8–137.
  • Zetterholm, K.H. (2008). Inte i himlen! Text, tradition och tillämpning i judisk tradition. Lund: Arcus forlag, s. 13–176.     

Primærtekster:

  • *)Damaskusskriftet (2004), i: Elgvin, T. (red.), Dødehavsrullene. Utvalg og innledende essay. (Verdens hellige skrifter.) Oslo: De norske bokklubbene, s. 31-50.
  • *)The Decalogue (1968), i: Philo in Ten volumes and two supplementary  volumes, bd. VII. (The Loeb Classical library, bd. 320.). London: Harvard University Press, s. 7-95.
  • *) Josefus: Den jødiske krig, bok 2 (2002). (Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Oslo: Aschehoug, s. 141-225.

Forslag til utfyllende litteratur:

  • Jewish Women in Historical Perspective. Judith R. Baskin (red.), Detroit 1998: Wayne Street University Press.
  • Neusner, J. (7. utg. 2004). The Way of  Torah. Belmont.: Wadsworth.
  • The Blackwell Companion to Judaism. Jacob Neusner & Alan J. Avery-Peck (red.), Malden 2000: Blackwell.
  • Wagner, H. (3. utg. 2001). Nytestamentlig tidshistorie. Herning: Forlaget Wagner.

KME213 000 Jesus og Galilea (Vår 2017)

Emnebeskrivelse er ikke publisert

KME214 000 Religion og politikk med fokus på Midtøsten-konflikten (Vår 2017)

Emnebeskrivelse er ikke publisert

REL140 Religionsvitenskap med fordypning (Vår 2017)

Navn REL140 Religionsvitenskap med fordypning
Studiepoeng 10
Undervisningssemester Vår
Studiested

Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Nivå

Bachelor

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studentene har

  • kunnskap om én av følgende religioner: islam, jødedom, hinduisme eller buddhisme
  • kunnskap om ulike retninger innenfor den valgte religionen, forholdet mellom normativ og folkelig religiøsitet, tenkning om kjønn og forholdet mellom kjønnene, og den aktuelle religionens tilstedeværelse og betydning i Norge.
  • kjennskap til det religiøse mangfold i Indonesia og kunnskaper om den valgte religionens uttrykk og betydning i en indonesisk kontekst.
  • kunnskap om sentrale religionsvitenskapelige begreper og perspektiver, med vekt på studiet av religion og kultur/religion og samfunn og kvalitative metoder.
  • kunnskaper om noen sentrale tema innenfor religionssosiologien og religionsantropologien

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjøre rede for og drøfte sentrale religionsvitenskapelige begreper, metoder og perspektiver og anvende disse i eget arbeid, med vekt på feltarbeid og kvalitative metoder
  • foreta en sammenlignende fremstilling av religiøse fenomener
  • skille mellom «innenfra»- og «utenfra»-perspektiver i studiet av religion og livssyn

Innhold

Undervisning om verdens religioner står sentralt i den videregående skoles religionsfag og har også fått stor plass i grunnskolen. Dette emnet sikter på å gi studentene en solid faglig bakgrunn for religionsundervisning eller for videre studier i religion gjennom en grunnleggende innføring i både religionshistorie og systematisk religionsvitenskap. Innføringen i religionshistorie legger vekt på de store verdensreligionene, og på samspill mellom ulike religiøse tradisjoner innenfor en kulturell kontekst. I tillegg skal det velges en fordypning innenfor en av de store verdensreligionene, som gir innsikt i ulike retninger, forholdet mellom normativ og folkelig religion og tenkning i forhold til kjønn. Videre gis det en innføring i grunnlagsspørsmål i religionsstudiet, hvor sentrale religionsvitenskapelige kategorier vil bli diskutert og hvor forholdet mellom religion og kultur/samfunn blir særlig vektlagt. Den systematiske litteraturen legger derfor vekt på perspektiver fra antropologi og religionssosiologi, og på feltarbeid som en metodisk tilnærming til dette feltet.

Emnet består av følgende to deler:

1. Historisk-aktuell del

Denne delen rommer et felles pensum om religiøst mangfold i Indonesia (77 sider) og en valgfri del, som er en fordypning i en av verdensreligionene (ca. 350 sider).

2. Systematisk del: religionsvitenskapelige perspektiver.

Denne delen skal bidra til en systematisk forståelse av religionene og deres ytringer, og legger vekt på antropologiske og religionssosiologiske perspektiver. Denne delen har et pensumomfang på ca. 320 sider.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og oppgaveseminar knyttet til hjemmeoppgaven.

Evaluering

Emnet evalueres av studenter og lærere en gang i året.

Eksamens- og vurderingsordninger

Avsluttende vurdering

Avsluttende vurdering består av to deler, en skriftlig hjemmeoppgave og en muntlig eksamen.

Studentene skal skrive en hjemmeoppgave som er basert på enten fellespensum eller valgt fordypning. Oppgaven leveres innen en angitt frist i slutten av semesteret, og besvarelsens omfang skal være ca. 3000 ord. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.

I samme semester skal kandidaten fremstille seg for en muntlig prøve til pensum i emnet.

Hjemmeoppgaven må være bestått for at studenten skal kunne fremstille seg til denne prøven. Den endelige (graderte) karakteren for emnet blir fastsatt etter den muntlige prøven. For at eksamen skal være bestått, må også den muntlige prøven vurderes til bestått.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Andre bestemmelser

 

Studiepoengsreduksjon

Faglig overlapping:

  • 10 stp. overlapp med KME206

Pensum

Litteratur merket med *) foreligger som kompendium..

Litteratur, fellespensum:

  • Beatty, A. (1999). Varieties of Javanese Religion. An Anthropological Account. Cambridge: Cambridge University Press, kap. 1, 2 og 6 http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=73826&site=ehost-live
  • Fonneland, T.A. (2006). «Kvalitative metodar. Intervju og observasjon», i: Kraft, S. E. & Natvig, R. J. (red.), Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax, s. 222–224.
  • Furset, I. & Repstad, P. (2003). Innføring i religionssosiologi. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2-11.                                                               
  • Hylland Eriksen, T. (2011). «Etnisitet», HL-senterets nettside: http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/etnisitet/etnisitet.html
  • Kraft, S. E. (2006). «Kritiske perspektiver – etiske utfordringer ved samtidsstudier av religion», i: Kraft, S. E. & Natvig, R. J. (red.), Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax, s. 260–274.                                                  
  • Natvig, R. J. (2006). «Religionsvitenskapelig feltarbeid», i: Kraft, S. E. & Natvig, R. J. (red.), Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax, s. 203–220.
  • *) Nye, M. (2008). «Ritual», i:Nye, M., Religion: The Basics, London: Routledge, s. 129–151.
  • *) Nye, M. (2008). «Culture», i:Nye, M., Religion: The Basics, London: Routledge, s. 23–56.  
  • *) Sharpe, E.J. (1992). «The Supernatural and the Transcendent», i: Sharpe, E.J., Understanding Religion, London: Duckworth, s. 63–77.
  • Stark, R. (1999). «Secularization R-I-P». Sociology of Religion60/3, s. 249–273 http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=rfh&AN=ATLA0000996044&site=ehost-live

Litteratur til valgfri del

Studentene må i tillegg velge en av følgende fordypninger:


Islam

  • Beatty, A. (1999). Varieties of Javanese Religion. An Anthropological Account. Cambridge: Cambridge University Press, kap. 5. http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=73826&site=ehost-live
  • *)Farstad, M.H. (2013). «Lyden av Guds ord. Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 110–132.
  • Opsal, J. (2016). Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-232; 251-328.
  • *) Vogt, K. (2005). «Å være som en kledning for hverandre», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s.152–170.

Jødedommen

  • Groth, B. (2011). Jødedommen. Oslo: Pax.
  • *)Groth, B. (2005). «Mann og kvinne skapte han dem. Ekteskapets betydning i jødisk tradisjon», i: Thorbjørnsrud, B.S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 132–148.
  • *) Haaland, G. (2011). «Den todelte Tora – Tanakh og Talmud: Jødedommens hellige skrifter» i: Braarvig, J. & Justnes, Å. (red.), Hellige skrifter i verdensreligionene, Oslo: Cappelen Damm, s. 21–57.
  • *)Rian, D. (2011). «Jødedommen i Norge», i: Jacobsen, K.A. (red.), Verdensreligioneri Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 166–207.

Hinduismen

  • Beatty, A. (1999). Varieties of Javanese Religion. An Anthropological Account. Cambridge: Cambridge University Press, kap. 8. http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=73826&site=ehost-live
  • Jacobsen, K.A. (2003). Hinduismen. Oslo: Pax.
  • *)Jacobsen, K.A. (2011). «Hinduismen i Norge», i: Jacobsen, K.A. (red.), Verdensreligioneri Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 76–125.
  • *)Jacobsen, K.A. (2005). «Det andre livsstadiet. Ekteskapstradisjoner i hinduismen i Sør-Asia og i diasporaen», i: Thorbjørnsrud, B.S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og  samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 174–193.

Buddhismen

  • *)Jacobsen, K.A. (2011). «Buddhismen i Norge», i: Jacobsen, K.A. (red.), Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s.31–73.
  • *)Lothe, E. (2005). «Sammen på veien: Buddhister og ekteskap», i: Thorbjørnsrud, B.S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 216–239.
  • Rahula, W.S. (1991). Buddhas lære. (Oversatt av K.A. Lie.) Oslo: Solum, kap. 1–8.
  • Robinson, R.H. & Johnson, W.L. (2005). Buddhist Religions.:A Historical Introduction. (5. Utgave). Belmont, Calif.: Wadsworth, Inc., s. 1–171; 268–311.

REL150 Etikk, filosofi og livssyn (Vår 2017)

Navn REL150 Etikk, filosofi og livssyn
Studiepoeng 10
Undervisningssemester Vår
Studiested

Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Nivå

Bachelor

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

  • kjennskap til aktuelle vilkår for moralsk dannelse og handling
  • kunnskap om ulike begrunnelser for normative etiske standpunkter
  • kunnskap om tros- og normgrunnlaget i en kristen etikk og forholdet mellom kristen etikk og annen etikk
  • kjennskap til ulike tilnærmingsmåter i etikken (etiske teorier og modeller)
  • kjennskap til forholdet mellom person, fellesskap og institusjon i etikken
  • kunnskap om følgende etiske emneområder:
    • menneskesyn, menneskeliv, menneskeverd (bl.a. knyttet til internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter og særrettigheter)
    • ekteskap og samlliv
    • kultur
    • arbeid og yrke
    • økonomi
    • forbruk
    • natur
    • politikk
  • innsikt i forholdet mellom begrepene livssyn, religion og ideologi
  • kunnskap om livssynsutviklingen i vår kulturkrets, med særlig vekt både på følgene av sekulariseringsprosessen og enhetskulturens fall og på aktuelle sekulære livssynsperspektiv
  • kunnskap om aktuelle livssynstradisjoner (humanisme, naturalisme, kristendom og nyreligiøsitet)
  • kjennskap til didaktiske spørsmål knyttet til etikk, filosofi og livssyn som undervisningsemne i grunnskolen

Ferdigheter

Studenten kan

  • identifisere og kritisk vurdere ulike former for moralsk standpunkttaking og etisk argumentasjon
  • drøfte problemer innenfor de ulike etiske emneområdene
  • identifisere og kritisk vurdere ulike livssynstradisjoner og livssynselementer
  • anvende didaktisk innsikt knyttet til etikk, filosofi og livssyn i en pedagogisk sammenheng

Generell kompetanse

Studenten

  • kan omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt
  • kan bidra med faglig kvalifiserte innspill i diskusjoner om etikk, filosofi og livssyn og i sammenhenger der slike spørsmål blir aktualisert
  • har faglig basis for videre studier i etikk, filosofi og livssyn

Innhold

Etikkstudiet omfatter for det første en drøfting av prinsippspørsmål (grunnlagsetikk). Grunnlagsspørsmålene relateres til aktuelle sosiale, kulturelle og pedagogiske vilkår for moral og moralsk dannelse. Drøftingen er i stor grad orientert ut fra etiske tradisjoner og synsvinkler knyttet til kristen tro, men også andre livssynsmessige og filosofiske perspektiver trekkes inn. Det legges særlig vekt på spørsmål som gjelder begrunnelse av etiske standpunkt og motivasjon for moral.

I nær sammenheng med drøftingen av grunnlagsetiske spørsmål står for det andre studiet av etiske emneområder (områdeetikk). Her blir sentrale aspekt ved den aktuelle livsvirkeligheten og ulike samfunnsområder belyst ut fra et etisk perspektiv.

Filosofiske spørsmål og tradisjoner blir aktualisert i tre sammenhenger:

- i sammenheng med etiske perspektiver og begrunnelser

- som utgangspunkt og uttrykk for livssynstradisjoner

- som undervisningsemne i grunnskolen.

Under livssyn tas for det første historiske forutsetninger for dagens livssynsmangfold opp til drøfting. Stikkord her er sekularisering og enhetskulturens fall. For det andre fokuseres det på sekulære livssynsperspektiv (humanisme og naturalisme) og på kristendommen og nyreligiøsiteten i et livssynsperpektiv/som livstolkning. For det tredje tematiseres det aktuelle livssynsmangfoldet som samfunnsmessig og pedagogisk utfordring. For det fjerde legger livssynsstudiet opp til en kritisk drøfting av ulike livssyn.

Ikke bare til filosofi, men også til etikk og livssyn drøftes grunnleggende didaktiske spørsmål.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen blir gitt i form av forelesninger og seminarsamlinger.

Nettstudenter har tilgang til nettleksjoner. Både ordinære studenter og nettstudenter må arbeide med mye av stoffet som selvstudium.

Evaluering

Emnet blir evaluert ved semesterslutt.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav

Deltakelse på obligatorisk tverrfaglig kurs (vanligvis 3 dager midt i januar). Ved manglende deltakelse eller mer enn 20 prosent fravær på kurset skal studenten skrive en erstatningsoppgave som må godkjennes. Ved manglende godkjenning av oppgaven får studenten mulighet til å levere ny eller omarbeidet oppgave samme semester.

Avsluttende vurdering

Avsluttende vurdering er todelt og består i en individuell skriftlig hjemmeoppgave og en skriftlig breddetest.

  • Hjemmeoppgaven skal ha et omfang på ca. 2000 ord. Det benyttes karakterskala fra A til F, der F er stryk.
  • Breddetesten vurderes til bestått – ikke bestått.

For å bestå dette emnet må studenten ha ståkarakter ved begge prøvingene. Ved stryk på en av disse må denne tas opp igjen et senere semester.

 

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Andre bestemmelser

 

Studiepoengsreduksjon

Faglig overlapping:

  • 10 sp. overlapp med KRLE130
  •   5 sp. overlapp med KRLE101, KRLE101A og KRLE113
  •   3 sp. overlapp med KRLE102 og KRLE122

Pensum

Vår 2017

Litteratur merket *) finnes i kompendium

  • Asheim, I. (1991). Øyet og horisonten. Oslo: Universitetsforlaget, s. 118-174. http://www.nb.no/nbsok/nb/4362b01018b1d5a751fd07f5cf2a111e.nbdigital?lang=no#0
  • *)Andreassen, B.-O. (2.utg. 2016). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 152-167.
  • *)Bringeland, H. (2009). «Filosofi i grunnskulen? Nokre kritiske perspektiv». Prismet 60/1, s. 5-20.
  • Forbrukersamfunnet som etisk utfordring. En utredning for Bispemøtet (1992). Kirkens informasjonstjeneste, s. 12-110 http://www.nb.no/nbsok/nb/cb333b63e488f247924c96c7b4e44033.nbdigital;jsessionid=C11AFC52E018F10C2C865885CC33227A.nbdigital3?lang=no#0
  • *)Gravem, P. (1996). Fire artikler om livstolkning. Prismet 47/6, s. 235-274.
  • Heiene, G. & Thorbjørnsen, S.O. (2011). Kristen etikk – en innføring. Oslo: Universitetsforlaget.
  • *)Vestøl, J. M. (2.utg. 2009). «Undervisning og læring i religions-, livssyns- og etikkfag», i: Lektor – adjunkt – lærer. Mikkelsen, R. & Fladmoe, H. (red.). Oslo: Universitetsforlaget, s. 311-326.
  • Aadnanes, P.M. (4. utg. 2012). Livssyn. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-104; 130-291.

Litteratur merket *) finnes i kompendium

Høst 2016:

  • Asheim, I. (1991). Øyet og horisonten. Oslo: Universitetsforlaget, s. 118-174. http://www.nb.no/nbsok/nb/4362b01018b1d5a751fd07f5cf2a111e.nbdigital?lang=no#0
  • *) Andreassen, B. O. (2012). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 133-148.
  • *)Bringeland, H. (2009). «Filosofi i grunnskulen? Nokre kritiske perspektiv». Prismet 60/1, s. 5-20.
  • Forbrukersamfunnet som etisk utfordring. En utredning for Bispemøtet (1992). Kirkens informasjonstjeneste, s. 12-110 http://www.nb.no/nbsok/nb/cb333b63e488f247924c96c7b4e44033.nbdigital;jsessionid=C11AFC52E018F10C2C865885CC33227A.nbdigital3?lang=no#0
  • *)Gravem, P. (1996). Fire artikler om livstolkning. Prismet 47/6, s. 235-274.
  • Heiene, G. & Thorbjørnsen, S.O. (2011). Kristen etikk – en innføring. Oslo: Universitetsforlaget.
  • *) Vestøl, J. M. (2.utg. 2009). «Undervisning og læring i religions-, livssyns- og etikkfag», i: Lektor – adjunkt – lærer. Mikkelsen, R. & Fladmoe, H. (red.). Oslo: Universitetsforlaget, s. 311-326.
  • Aadnanes, P.M. (4. utg. 2012). Livssyn. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-104; 130-291.

    REL160 Fagdidaktisk emne, religion, livssyn og etikk (Vår 2017)

    Navn REL160 Fagdidaktisk emne, kristendom, religion, livssyn og etikk
    Studiepoeng 10
    Undervisningssemester Vår
    Studiested

    Sandviken, Bergen

    Forkunnskapskrav

    Generell studiekompetanse

     

     

    Nivå

    Årsstudium

    Læringsutbytte

    Kunnskaper


    Studenten har

    • kunnskap om religionsdidaktiske emner som skolefagets innhold, metodikk og formål, inkludert faghistorie
    • kunnskap om verdier i skolen, med vekt på tema som formålsparagraf, påvirkning og mandatfordeling, inkludert spørsmål knyttet til kristne private skoler
    • kunnskap om utfordringer og muligheter for skolefaget som følger av det økende mangfoldet i dagens samfunn
    • kunnskap om barns utviklingsmessige forutsetninger for å oppfylle læringsmålene i faget
    • kunnskap om tilpasset opplæring og ulike former for differensiering i forhold til elevenes evner, forutsetninger og tros- og livssynsbakgrunn
    • kunnskap om problemstillinger knyttet til det å være en profesjonell KRLE-lærer

    Ferdigheter

    Studenten kan

    • bruke grunnskolens læreplan og eksempler på lokale læreplaner til planlegging av egen undervisning
    • planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i KRLE-faget
    • hente inn og vurdere læremidler i faget
    • legge til rette for gode klassesamtaler om emner i faget
    • reflektere kritisk omkring egen rolle som lærer i KRLE-faget

    Generell kompetanse
    Studenten

    • kan fylle lærerrollen i faget på en sakssvarende måte
    • er i stand til å utføre sin lærergjerning med yrkesetisk bevissthet
    • kan møte elevene på en åpen, vennlig og saklig måte på det religiøse og livssynsmessige området
    • kan møte elevenes forskjellige bakgrunn og holdninger på måte som fremmer toleranse og åpenhet
    • kan se hvordan de grunnleggende ferdighetene kan komme til uttrykk i KRLE-faget

    Innhold

    Dette emnet skal forberede studenter på å være lærere i skolefaget Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Det innebærer å skape forståelse for målene med faget, innholdet i faget og fagets spesielle historie. Fordi dette emnet også har en praksis-del, vil arbeidsmåter også være en del av emnet.

    I den teoretiske delen av emnet drøftes fagets rammer, i form av skolens verdigrunnlag, mandatforståelse som utgangspunkt for verdipåvirkning og samfunnets økende mangfold. Det er også fokus på hvordan ulike private skoler håndterer religions- og livssynsfaget, med særlig vekt på kristne private skoler.

    Videre tematiseres dette fagets selvforståelse og karakteristiske innhold. Det vil bli lagt vekt på kjennskap til gjeldende planer og regelverk, praksis og til spørsmål om fritak. Det blir også lagt vekt på debatten om faget, særlig knyttet til objektivitet og forkynnelse. Denne debatten vil bli belyst ved sammenligninger med tilsvarende skolefag i andre land.

    I denne delen blir også elevenes forutsetninger for tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet belyst ut fra noen kjente utviklingsteorier.

    Arbeids- og undervisningsformer

    Forelesninger. Praksis.

    Praksis

    GLU 4-studenter får sin praksis som ordinær 15-dagers praksis. Andre studenter i form av 10 timers punktpraksis i KRLE-faget i grunnskolen, eller tilsvarende grunnskolefag ved private skoler. Gjennom praksis skal studentene få innsikt i
    planlegging, gjennomføring og evaluering av den faglige undervisningen. Konkret får studentene ansvar for undervisningen i en grunnskoleklasse under veiledning av en praksislærer og faglærer. Det er obligatorisk frammøte til praksisen, og
    studentene utarbeider en praksisrapport.

    Evaluering

    Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

    Eksamens- og vurderingsordninger

    Arbeidskrav

    Praksis i grunnskolen.

    På bakgrunn av praksis skriver studentene en fagdidaktisk praksisrapport på inntil 3000 ord.

    Arbeidskravet må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres.

    Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent

    Avsluttende vurdering

    4 timers skriftlig skoleeksamen.

    Vurderingsuttrykk: Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk. 

    Tillatte hjelpemidler:

    Hjelpemidler på eksamen tillates i henhold til «Hjelpemiddelliste til eksamen i kristendomskunnskap», https://www.nla.no/nor/studentside-bergen/eksamen/hjelpemidler-til-eksamen-kristendom

    Undervisnings- og eksamensspråk

    Norsk

    Eksamesspråk: Skandinavisk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

    Studiepoengsreduksjon

    Faglig overlapping:

    • 10 stp. overlapp med KRLE103

    Pensum

    Vår 2017

    • Andreassen, B.-O. (2016). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget. (227 s.)
    • *Evenshaug, O. & Hallen, D. (2000). Barne og ungdomspsykologi (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk, kap. 1; 17-18. (58 s.)
    • *Furset, I. (2015). Et religiøst landskap i endring 1988-2013.I I. Furseth (Red.), Religionens tilbakekomst i offentligheten (s. 21-37). Oslo: Universitetsforlaget. (16 s.)
    • *Meier, R. (2009). Lære om og lære av religion. Om religionsundervisningen i England sammenlignet med Norge. I B. Løvlie, R. Meier & A. Redse (Red.), Danning, identitet og dialog (s. 37-50). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (13 s.)
    • Repstad, K. & Tallaksen, I. M (2014). Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap. 1-6, kap. 10-11. (223 s.)
    • Sand, T. (2008), Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn (2. utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, kap. 1-5, s. 9-101. (92 s.)
    • *Skaatan, I. O. (2010). «Du vil bare ha oss til å mene det samme som deg!» – Små og store spørsmål i klasserommet, I G. Skeie (Red.), Religionsundervisning og mangfold (s. 33-54). Oslo:Universitetsforlaget. (21 s.)
    • *Skeie, G. (2009). Religion i skolen - om idealer og realiteter i et mangfoldig Europa (s. 309-326). O. K. Kjørven, B. K. Ringen & A. Gagné      (Red.), Teacher diversity in diverse schools. Challenges and opportunities for teacher education. Vallset: Oplandske bokforlag. (17 s.)
    • *Skrunes, N & Kvam, B. (2007). Grunnlagstenkning for didaktikk i kristent perspektiv. Bergen: NLA-Forlaget, s. 5-10 og s. 78-86. (13 s.)
    • *Skrunes, N. (2013). Toleranselæring – et læringsmål i læreplaner og i lærebøker for RLE-faget. Aktualisert i møtet med islamkunnskap. I: B. Afset, K. Hatlebrekke & H. Valen Kleive (red.), Kunnskap til hva? Om religion i skolen (s. 145-168). Oslo: Akademika. (23 s.)

    Totalt 703 sider pensum. Titler markert med * vil bli tilgjengelig for nedlasting som elektronisk kompendium.

    Pensum høst 2016:

    • Evenshaug, O. & Hallen, D. (4. utg. 2000). Barne og ungdomspsykologi. Oslo: Gyldendal akademisk, kap. 1; 11; 17-18.
    • Leganger-Krogstad, H. (2008). «Religions- og livssynsdidaktikk», i Halvorsen, E.M. (red.), Didaktikk for grunnskolen. Fellestrekk og særdrag i et fagdidaktisk mangfold. Bergen: Fagbokforlaget, s. 175-205.
    • Flerkulturell virkelighet i  skole og samfunn (2.utg. 2008). Sand, T. (red.). Oslo: Cappelen akademisk, kap. 1-5 (s. 9-101).
    • Repstad, P. (2.utg. 2000). Religiøst liv i det moderne Norge. Et sosiologisk kart. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
    • Skeie, G. (2009). «Religion i skolen - om idealer og realiteter i et mangfoldig Europa», i: Kjørven, O.K., Ringen, B.K. & Gagné, A. (red.), Teacher diversity in diverse schools. Challenges and opportunities for teacher education. Vallset: Oplandske bokforlag, s. 309-326.
    • Skrunes, N. (1999). Religionspedagogikk for grunnskolen. Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Bergen: NLA-Forlaget.
    • Skrunes, N. & Kvam, B. (2007). Grunnlagstenkning for didaktikk i kristent perspektiv. Bergen: NLA–Forlaget.
    • Skrunes, N. (2013). «Toleranselæring – et læringsmål i læreplaner og i lærebøker for RLE-faget. Aktualisert i møtet med islamkunnskap», i: Afset, B. m.fl. (red.), Kunnskap til hva? Om religion i skolen. Oslo: Akademika, s. 145-168.
    • Sødal, H.K. (4. utg. 2009). Religions- og livssynsdidaktikk. En innføring. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
    • Utdanningsdirektoratet.(2011). Bakgrunn for kunnskapsløftet. http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veiledning-i-lokalt-arbeid-med-lareplaner/Artikler/Bakgrunn-for-Kunnskapsloftet/
    • Utdanningsdirektoratet (2012). Generell del av læreplanen. http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/
    • Utdanningsdirektoratet (2008). Læreplan i Religion, livssyn og etikk. http://www.udir.no/kl06/RLE1-01/

    TEOL120 Bibelen og tidlig kristendom (Vår 2017)

    Navn TEOL120 Bibelen og tidlig kristendom
    Studiepoeng 10
    Undervisningssemester Vår
    Studiested

    Sandviken, Bergen

    Forkunnskapskrav

    REL110, TEOL110 eller tilsvarende

    Nivå

    Årsstudium/bachelor

    Læringsutbytte

    Kunnskaper

    Studenten har:

    • kjennskap til de viktigste metodene i gammel- og nytestamentlig bibelforskning
    • detaljert kunnskap om de tekstene som skal studeres eksegetisk (se listen nedenfor)
    • kunnskap om sentrale bibelteologiske temaer
    • kunnskap om kristendommens tidlige utvikling
    • kjennskap den nikenske og apostoliske trosbekjennelsens innhold og historiske bakgrunn.
    • kjennskap til spørsmål knyttet til bibelsyn og bibeltolkning, historisk og aktuelt

    Ferdigheter 

    Studenten kan:

    • bruke bibelvitenskapelige metoder i tolkningen av bibelske tekster
    • gjøre rede for sentrale bibelteologiske begreper knyttet til de tekstene som studeres eksegetisk og formulere den bredere tematikken som disse inngår i.
    • gjøre rede for viktige historiske forutsetninger for kirkens utvikling gjennom de tre første århundrenes formative periode
    • formulere og drøfte viktige historiske og teologiske aspekter ved forholdet mellom de to testamentene, mellom den kristne og den jødiske bibelen, og kristendommens tidlige utvikling.
    • gjøre rede for og formidle innsikt i forholdet mellom bibelske teksters historiske mening (‘den gang da’) og deres betydning i dag (‘her og nå’).

    Generell kompetanse

     Studenten:

    • har grunnleggende innsikt i historisk analyse og forståelse av historiske prosesser.
    • kan arbeide metodisk-vitenskapelig med bibelske og historiske tekster.
    • kan diskutere Bibelens betydning og relevans for aktuell teologisk vitenskap.

    Innhold

    Dette emnet omfatter tre av teologifagets klassiske disipliner, Det gamle testamentet (GT), Det nye testamentet (NT) og kirkehistorie (KH). REL110 gir en fordypende innføring i bibelvitenskapene (GT og NT) og fortolkning av bibelske tekster. Samtidig gir emnet en innføring i den tidlige kristendommens utvikling. Dette gir en bredere forståelse av den kristne kanon- og bekjennelsesdannelsen, og en innføring i sammenhengen mellom bibelvitenskapene og kirkehistorien.

    Emnet bygger videre på RLE101, PTL112 eller tilsvarende, og forutsetter en oversiktsmessig kjennskap til Bibelen som helhet, innholdet i de bibelske skriftene som det eksegetiske pensumet er hentet fra, og hovedtrekkene i GTs og NTs tekst- og kanonhistorie.

    I den bibelfaglige delen av emnet fokuseres det på eksegese av utvalgte tekster (se nedenfor). Tekstene studeres ut fra moderne norsk(e) oversettelse(r) og ved hjelp av vitenskapelig kommentarlitteratur. Studieemnet gir kjennskap til ulike historiske og aktuelle tolkningsmetoder og -modeller.

    I den kirkehistoriske delen av emnet gis det en innførende oversikt over kristendommens fremvekst. Det fokuseres særlig på hovedtrekk i kampen om ortodoksi og identitet gjennom kanon- og bekjennelsesdannelse.

     

    Tekster som skal studeres eksegetisk:

    Fra GT:

    1 Mos 1-3; 12,1-9; 22,1-19; 2 Mos 3,1-4,17, 20,1-17; Jes 6; 7,1-17; 9,2-7; 40,1-11; 52,13-53,12.

    Fra NT:

    Matt 3,13-4,11; 5,1-12.21-48; 6,7-15; 8,1-4.23-27; 16,13-28; 18,21-35; 26,17-29.57-68; Rom 1,1-3,31; 6,1-11; 12,1-5; 13,8-10; 1 Pet 1,1-2,10.

    Arbeids- og undervisningsformer

    Forelesninger

    Evaluering

    Emnet evalueres i løpet av og/eller ved semesterslutt.

    Eksamens- og vurderingsordninger

    Avsluttende vurdering

    Avsluttende vurdering er en individuell hjemmeoppgave og en breddetest.

    Hjemmeoppgaven skal ha et omfang på ca. 2500 ord. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.

    Breddetesten vurderes til bestått – ikke bestått.

    Den graderte karakteren for hjemmeoppgaven blir stående som karakter for emnet, men for å få ståkarakter må studentene ha bestått breddetesten.

    Undervisnings- og eksamensspråk

    Norsk

    Studiepoengsreduksjon

    Faglig overlapping:

    • 7 stp. overlapp med KRLE102
    • 7 stp. overlapp med KRLE110
    • 7 stp. overlapp med KRLE121

    Pensum

    NB! Vi tar forbehold om at det kan bli foretatt noen endringer i pensumlitteratur før studiestart 2017

    Til GT (ca. 255 s.):

    • Kartveit, M. (red.). (3. utg. 2003). Det gamle testamentet. Analyse av tekstar i utval. Oslo: Samlaget.

    Til NT (ca. 300 s.):

    Litteratur merket med *) foreligger som kompendium og kan kjøpes på NLA.

    • Eriksson, L. (1994). Filipperbrevet. (Kommentar till Nya Testamentet 11.) Stockholm: EFS-förlaget.
    • Johnstad, G. (2008). Evangeliesynopse. Oslo: Det Norske Bibelselskap.
    • Kvalbein, H. (1989/90 eller senere). Fortolkning til Matteusevangeliet. Bd. I og II. Oslo: Nye Luther forlag og Lunde forlag.
    • Moo, D.J. (2.utg. 2014). Encountering the Book of Romans. Grand Rapids: Baker Academic.
    • *)Olsson, B. (2012). Första Petrusbrevet. (Kommentar till Nya Testamentet 17.) Stockholm: EFS-förlaget.
    • *)Alternativ litteratur til Peters første brev: Kompendium.

    Til KH (ca. 200 s.):

    • De apostoliske fedre i norsk oversettelse med innledninger og noter (1984 eller senere utg.). Baasland, E. & Hvalvik, R. (utg.). Oslo: Luther, s. 17-44; 54-57; 97-116.
    • Justin Martyr (2004). Første apologi. Skarsaune, O. (utg.). Oslo: Solum, s. 7-15; 45-93.
    • Skarsaune, O. (1997). Troens ord. De tre oldkirkelige bekjennelsene. Oslo: Luther, s. 25-70; 135-177.

    Mindre endringer i pensum kan bli gjort før studiestart vår 2016