Studie-/fagplan med emnebeskrivelse

>> Studie-/fagplan uten emnebeskrivelse Navn

Bachelor i musikk, menighet og ledelse (2015)

Undervisningsspråk
Norsk
Programansvarlig

Ole Kristian Kokstad

Oppnådd grad/tittel

Bachelorgrad

Omfang
180 studiepoeng
Startsemester

Høst 2015

Studiets varighet

Heltidsstudium over seks semester - tre år.

Studiested
NLA Høgskolen - Staffeldtsgate, Oslo
Formål

Formål og egenart

NLA-Høgskolen Staffeldtsgate vil gjennom sin profesjonsutdanning i Musikk, menighet og ledelse ta sikte på å dekke det behovet menigheter og kristne organisasjoner har på ulike nivåer. Etter fullført utdanning skal studenten kunne gå inn i ulike yrker som utøvende musiker i samfunn og kirke. Studiet er yrkesrettet og inneholder både en teoretisk og en praktisk fagutdanning.

Yrkene forutsetter at utøveren har omfattende kunnskap, ferdighet og innsikt hentet fra ulike kunnskapsområder. Det er forventet at kandidatene etter endt utdanning kan opptre i musikerens ulike roller som utøver, leder, fagperson, kunnskapsformidler, veileder og verdiformidler. Arbeidet vil henge nøye sammen med personlige egenskaper og med de evner studenten har til å skape sosialt samspill mellom mennesker og kunne tilrettelegge og lede utviklingsprosesser.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og opptaksprøve. Høgskolens opptakskrav er beskrevet i eget opptaksreglement. Opptaket gjennomføres lokalt og består av teoriprøve, prøvespill og intervju.

Læringsutbytte

Studieprogrammet har et læringsutbytte som omfatter både faglig innhold, studentenes dannelse og deres yrkesmessige kvalifisering.

Kunnskaper

Kandidaten har

  • innsikt i og forståelse av ulike musikalske sjangere, og kjennskap til et bredt spekter av musikk
  • kunnskap om musikk som fenomen, musikkens historie og tradisjoner, og dens funksjon i kulturelt og samfunnsmessig perspektiv
  • basiskunnskap i arrangering og komponering
  • kunnskap om de ulike kristne musikktradisjoner
  • kunnskap om det sentrale innholdet i den kristne tro
  • kunnskap om grunnleggende psykologiske temaer
  • kunnskap om grunnleggende teorier om ledelse

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • utøve musikk på høyt kunstnerisk nivå, både individuelt og i ensembler
  • være selvstendig i øving, innstudering og musikalsk formidling
  • integrere kunnskap fra teori og praksis i sin utøvende virksomhet
  • kommunisere og formidle musikk på ulike arenaer
  • utøve musikken på en allsidig måte i kirke og samfunn forøvrig
  • samarbeide med ansatte og frivillige for å skape et levende musikkmiljø i menigheten
  • lede kor for barn, ungdom og voksne, og inspirere til ulike uttrykksformer som dans, drama og band-virksomhet
  • vurdere aktuelle spørsmål ut fra det kristne trosinnhold
  • redegjøre for ulike tradisjoner for kristen gudstjenestefeiring og fromhetsliv

Generelle kompetanse

Kandidaten kan

  • vise en helhetsforståelse av musikkens betydning i samspillsituasjoner i kirke og samfunn
  • arbeide målrettet, selvstendig og ansvarlig, alene og sammen med andre
  • reflektere over etiske og sosiale problemstillinger knyttet til eget fag
  • formidle Bibelens betydning for tro og liv
  • se behovet for sammenheng mellom etisk refleksjon og moralsk liv
  • vurdere aktuelle ledelsesteorier ut fra kristent perspektiv
  • anerkjenne egen og andres utrustning med tanke på å bidra i menighetsutviklingsprosesser
  • reflektere over egen kunstneriske virksomhet og utvikling
  • resonnere ved hjelp av etiske metoder og modeller
Studiemodell/oppbygging

Studieløp for musikk, menighet og ledelse tilbyr et 3-årig studium i musikk, kristendomsfag og praktisk-teologiske fag. ”Hovedfaget” er musikk. Studiet vil gi en allsidig utdanning i musikkfag

med tanke på tjeneste i menighet, kristen organisasjon eller samfunn førøvrig. Fordi studiet tar sikte på en slik tjeneste/profesjon, inneholder det også en obligatorisk innføring i kristendomsfag

og administrasjon og ledelse.

Det tre-årige studieløp i Musikk, menighet og ledelse består av 120 sp musikkemner, 30 sp kristendomsemner og 30 sp praktisk-teologiske og administrative emner (PTA-emner).

Det tre-årige studieløp i Musikk, menighet og ledelse kan påbygges med et fjerde påbygningsår (MML4) og den samlede utdanningen vil da gi 180 sp innen musikkemner – tilsvarende en

bachelorgrad i utøvende musikk (oversikt s.9). Ved å gjennomføre MML4, kan man i tillegg til å fordype seg innen et bredt spekter av musikkemner, oppnå nødvendige emnekombinasjoner for å

søke seg videre på masterstudier i utøvende musikk eller masterstudier i musikkvitenskap.

Emneoversikt med studiepoeng:

MML1 emnegruppe:

Emne / studiepoeng:

Musikkemner (40 sp)

  • Hovedinstrument I (MML) (15 sp)
    • Inklusiv Klassisk forum (klassisk retning)   
    • Inklusiv Samspill (rytmisk retning)
      
  • Bi-instrument Piano I eller Sang I (5 sp)
  •   
  • Gehørtrening I (5 sp)
  •   
  • Arrangering I og II (5 sp)
  •   
  • Musikkproduksjon 1a (5 sp)
  •   
  • Music in Worship (5 sp)

Krd og PTA-emner (20 sp)

  • Det gamle testamente I og Det nye  testamente I (10 sp)
  •   
  • Kristen spiritualitet, Personlighetsutvikling  og psykologi (10 sp)

MML2 emnegruppe:

Emne / studiepoeng:

Musikkemner (40 sp)

  • Hovedinstrument II (MML) (15 sp)
    • Inklusiv Klassisk forum (klassisk retning
    • Inklusiv Interpretasjon (rytmisk retning)
    •   
  • Bi-instrument Piano II eller Sang II (5 sp)
  •   
  • Gehørtrening II (5 sp)
  •   
  • Musikkhistorie I eller populærmusikkhistorie (5 sp)
  •   
  • Musikkhistorie II (inkl. folkemusikk-kurs) (5 sp)
  •   
  • Musikkproduksjon Ib (5 sp)

Krd og PTA-emner (20 sp)

  • Kristendommens Historie I og Etikk I (10 sp)
  •   
  • Troslære I, Apologetikk og Konfesjonskunnskap (10 sp)

MML3 emnegruppe:

Emne / studiepoeng:

Musikkemner (40 sp)

  • Hovedinstrument III (MML) (15 sp)
    • Inklusiv Klassisk forum (klassisk retning)   
    • Inklusiv Samspill (rytmisk retning)
    •     
  • Korledelse I (5 sp)
  •   
  • Gehørbasert akkompagnement og improvisasjon (5 sp)
  •   
  • Koralharmonisering (5 sp)
  •   
  • Liturgikk og Hymnologi (5 sp)
  •   
  • Gudstjenestepraksis I (5 sp)

PTA-emne (5 sp)

  • Administrasjon og ledelse (5 sp)

PTA-valgemner ( 15sp)

(Kun på MML3)

  • Barne- og Ungdomsarbeid (15 sp)
  •   
  • Menighetsutvikling II (7,5 sp)
  •   
  • Menighetsutvikling III (7,5 sp)
  •   
  • Personalledelse (15 sp)
  •   
  • Global Misjon (7,5 sp)
  •   
  • Sjelesorg (7,5 sp)
  •   
  • Identitet, utrustning og tjeneste (7,5 sp)
  •   
  • Organisasjon og ledelse (15 sp)

 Semestervis oversikt over emner og studiepoeng BA MML og påbygningsåret MML4:

 

HØST

VÅR

HØST

VÅR

HØST*

VÅR

HØST

VÅR

UTØVENDE EMNER (75 sp)

7,5

7,5

7,5

7,5

7,5

7,5

15

15

Hovedinstrument  (HI)

7,5

7,5

7,5

7,5

7,5

7,5

15

15

Interpretasjon (arbeidskrav under HI)

   

x

x

   

x

x

Samspill (arbeidskrav under HI)

x

x

   

x

x

(x)

(x)

STØTTEEMNER (85 sp):

7,5

17,5

15

10

15

10

7,5

2,5

Bi-instr. piano I og II (sang for pianister)

2,5

2,5

2,5

2,5

       

Korledelse I

       

2,5

2,5

   

Korprosjekt (arbeidskrav i Korledelse I)

       

x

x

   

Gehørtrening

2,5

2,5

2,5

2,5

       

Gehørbasert akkompagnement  og impro

       

2,5

2,5

   

Musikkproduksjon  I a

 

5

           

Musikkproduksjon  I b

   

5

         

Arrangering I og II (m/sibeliuskurs)

2,5

2,5

           

Koralharmonisering

       

5

     

Musikkhistorie I eller Populærmus.hist.

   

5

         

Musikkhistorie II

     

5

       

Liturgikk og hymnologi

       

5

     

Gudstjenestepraksis I

         

5

   

Gudstjenestepraksis  II

           

5

 

Metodisk samspill og ensembleledelse

           

2,5

2,5

Music in Worship

 

5

           

MUS. VALGEMNER (20 sp):

0

0

0

0

0

0

10

10

Hovedinstr. fordypning solo (5 sp)

           

x

x

Hovedinstr. fordypning solo (10 sp)

           

x

x

Hovedinstr. fordypning samspill (5 sp) 

           

x

x

Hovedinstr. fordypning samspill (10 sp)

           

x

x

Improvisasjon (5 sp)

           

x

 

Identitet og bransjekunnskap  (5 sp)

             

x

Musikkproduksjon  II (10 sp)

           

x

x

Bi-instrument piano III (individuell) (5 sp)

           

x

x

Bi-instrument piano IV (individuell)  (10 sp) 

           

x

x

Bi-instrument sang III (individuell)  (5 sp) 

           

x

x

Bi-instrument sang IV (individuell)  (10 sp)

           

x

x

Bi-instrument kirkeorgel I (ind.)  (5 sp)

           

x

 

Bi-instrument kirkeorgel II (ind.)  (10 sp)

           

x

x

Bi-instr. gitarakkompagnement I  (5 sp)

           

x

x

Bi-instr. gitarakkompagnement II  (10 sp)

           

x

x

Korledelse II  (5 sp)

           

x

 

Korledelse III  (5 sp)

             

x

Liturgisk spill (10 sp)

           

x

x

Musikkhistorie / Popmus.historie  (5 sp)

           

x

 

Musikktenkning  (10 sp) 

           

x

 

Arrangering III  5 sp

           

x

 

Arrangering IV  5 sp 

             

x

KRD.-/PTA-EMNER (60 sp):

10

10

10

10

10

10

0

0

Det gamle testamente I og Det nye t.I

10

             

Kr. spiritualitet, Pers.utvikl. og psykologi

 

10

           

Kristendommens  historie I og Etikk 1 

   

10

         

Troslære I, Apologetikk og Konfesjonsk.

     

10

       

Administrasjon og ledelse

       

2,5

2,5

   

PTA-valgemner  (15sp MML3):

       

7,5

7,5

   

Praksis på MML1&2 integrert i emnene:

(x)

x

(x)

x

       

SUM STUDIEPOENG:

25

35

32,5

27,5

32,5

27,5

32,5 

27,5

Studiepoeng pr år:

MML1:

60

MML2:

60

MML3:

60

MML4:

60

* Femte semester kan gjennomføres ved annen institusjon i utlandet

 
                     

 

Innhold

Den kompetanse utdanningen skal utvikle gjennom studiet, kan beskrives i følgende fem hovedområder:

Faglig kompetanse

Det kreves at yrkesutøveren har solide kunnskaper og sikre ferdigheter i ulike fag og arbeidsformer. Dette er nødvendig for å gi trygghet og åpenhet i møte med ulike situasjoner.

Utdanningen skal ta utgangspunkt i den virkelighet som studenten vil møte i sitt fremtidige arbeid. Studenten må tilegne seg praktisk og teoretisk kunnskap innenfor musikk og teologi til anvendelse i yrkes- og samfunnsliv.

Arbeidet med fagene skal både fremme studentenes egen faglige og personlige utvikling, og det skal gi dem kompetanse for yrkesutøvelsen. Studiet sikter på å gi studentene hjelp til å finne og utvikle sine naturlige evner og nådegaver, slik at de kan foreta yrkesvalg i tråd med disse. Utdanningen utformes slik at den inspirerer og gir mulighet for å kvalifisere seg videre gjennom etter- og videreutdanning.

Formidlingskompetanse

Formidlingskompetanse innebærer ferdighet til refleksjon omkring arbeidets formål, innhold, deltakernes forutsetninger og behov. Ut fra slike refleksjoner må den enkelte musiker vise kyndighet ved å velge og legge til rette både det faglige innholdet og samværsformene for ulike målgrupper.

Sosial kompetanse

Kompetanse i sosialt samspill, veiledning og samarbeid bygger blant annet på faglig og didaktisk dyktighet som igjen gir autoritet og sikkerhet i sosiale sammenhenger. I samarbeid med kolleger og i samspill med barn, ungdom, voksne og eldre er det også en forutsetning at yrkesutøverne har evne til å observere, lytte og forstå andres synspunkter.

Profesjonsutdanning omfatter arbeidsformer som trener ferdigheter i sosialt samspill og samhandling og som gir forståelse for fellesskapets krav og normer. Studenten må delta i planlegging og oppleve situasjoner som forutsetter tilpasning og gode arbeidsvaner. Studenten må tilegne seg kunnskaper om og forståelse av gruppeprosesser og ledelse, og utvikle evne til å analysere og å løse konflikter. Videre må studenten må få trening i kommunikasjon for å kunne forstå og ta hensyn til andres standpunkter. Samvær med medstudenter og lærere der man formelt og uformelt drøfter erfaringer, aktuelle spørsmål og faglige problemer, er viktig både for å utvikle evne til refleksjon og kyndighet som yrkesutøver og for å utvikle sosial kompetanse.

Yrkesetisk kompetanse

De yrker profesjonsstudiene sikter mot, medfører hyppige valgsituasjoner. Yrkesetisk kompetanse innebærer at yrkesutøveren må kunne vurdere alternativene i slike valg i forhold til visse grunnleggende verdier og målsettinger. Utgangspunktet for yrkesetisk kompetanse er derfor at den enkelte forplikter seg på overordnede mål og regelverk for arbeidet. Den yrkesetiske kompetansen kommer til uttrykk i de overveielser og beslutninger yrkesutøveren foretar på dette grunnlaget. Som yrkesutøver må man kunne forklare og begrunne sine valg, prioriteringer og handlinger.

Ledelses- og utviklingskompetanse

Studenten lærer ledelse ut fra allmenn teori om ledelse og fra bibelske ledelsesprinsipper. Studenten skal lære å lede både ansatte og frivillige medarbeide. I hele utdanningen, i alle fag og i praksis skal studenten forberedes på et tjenende lederskap. Det er viktig å forberede studenten på det konstante behovet for å videreutvikle og fornye kunnskaper og ferdigheter.

Eksamen og vurdering

Nærmere oversikt over den avsluttende vurderingen finnes i emneplanene.

Vurderingsuttrykk er gradert karakter eller bestått/ikke bestått. For å framstille seg til eksamen 2., 3. studieår må alle eksamener fra det forutgående studieår være bestått.

Praksis

Praksis skal omfatte minst 9 uker i løpet av det 3-årige studiet. Praksisukene inkluderes som en del av skoleårenes undervisning. Deler av praksis kan etter nærmere avtale legges til utlandet. Praksisen skal ha tilknytning til et nærmere avtalt fagfelt, f.eks. musikalsk utøvelse, barne- og ungdomsarbeid, korledelse eller annen musikalsk ledelse.

All praksis skal foregå under veiledning av skolens godkjente veiledere. Praksis skal gi grunnlag for å foreta en viss bedømning av studentenes egnethet for fremtidig yrkesutøvelse.

Målsetting for og innhold i praksisen

I praksisperiodene skal studenten

    • få innsyn i aktuelle arbeidsoppgaver for en stillingskategori
    • møte andre medarbeidere som arbeider i feltet
    • øves i faglig og tverrfaglig samarbeid
    • tilegne seg innsikt i mellommenneskelig kommunikasjon
    • prøve å anvende egen kunnskap i praktiske oppgaver fra feltet
    • reflektere over egen praksis gjennom loggføring og besvarelse av refleksjonsspørsmål
    • tilegne seg innsikt om sammenhengen mellom studiet og yrkesutøvelsen
    • tilegne seg erfaring på grunnlag av observasjon og praktiske øvelser
    • reflektere over yrkesutøvelsens etiske sider

Avsluttende vurdering av praksis

Praksis skal dokumenteres med logg og refleksjonsbesvarelse som studenten fører og hvor samtaler med veileder inngår. Studentens logg skal være undertegnet av veileder og skal leveres til høgskolen. Avsluttende vurdering av praksis gjøres på bakgrunn av studentens logg og en kort, skriftlig vurdering fra praksisveileder. Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Utveksling og internasjonalisering

Som en del av MML-studiet, organiseres det hvert år en studietur til USA. Studieturen er spesielt tilrettelagt for å utdanne, danne og inspirere MML1-studenter, der bl.a. besøk i ulike kirker, kjente musikkstudios, universiteter og andre utdanningsinstitusjoner står sentralt. Studieturene har frem til nå gått til Chicago eller Los Angeles. Studieturen tilbys også til URM1-studentene (Utøvende rytmisk musikk, førsteårsstudenter) og Årsstudium i utøvende musikk (UMK/UML).

NLA Høgskolen har et stort internasjonalt nettverk, og gode muligheter for utveksling. På MML finnes også muligheten for søke om utveksling i femte semester. Mer informasjon om dette finnes på NLA’s nettsider.

Evaluering av studiet

Studiet vil være gjenstand for kontinuerlig evaluering. Studentene vil bli trukket inn i kontinuerlig evaluering av studiet, særlig av arbeidsformene og undervisningen

Emner

årstrinn 1

4BIP100 Biinstrument Piano I (Høst 2015- Vår 2016 )

Navn Biinstrument Piano I
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Innledning

For studenter som ikke har piano som hovedinstrument. Emnet bidrar til at studenten oppøver ferdigheter som kan gi støtte for andre emner som arrangering, gehørtrening, korledelse, musikkteori og koralsats.

Læringsutbytte

Kunnskap

            Studenten:

  • har grunnleggende kunnskap om instrumentet
  • har kunnskap om besifringssystemet
  • har kunnskap om funksjonsanalysesystemet
  • har kjennskap til repertoar fra ulike sjangrer

Ferdigheter

Studenten:

  • kan spille etter besifring både med og uten melodi
  • kan anvende ulike besifringssystemer
  • kan forskjellige teknikker ved spill og akkompagnement av besifrede melodier
  • kan anvende teknikker for ulike sjangere
  • kan transponere besifrede melodier        
  • kan spille funksjonsrekker innenfor dur- og molltonearter med inntil 3 # og 3 b’er
  • kan anvende grunnleggende tekniske ferdigheter på instrumentet
  • kan uttrykke seg musikalsk på instrumentet

Generell kompetanse

Studenten:

  • har utviklet identitet og rolle som akkompagnatør

Arbeids- og undervisningsformer

10 timer à 45 minutter pr semester i grupper med instrumentallærer.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis:

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.
  • Tilstrekkelig egenøving til å tilegne seg de ferdigheter som er beskrevet i læringsutbytte.
  • Fremføring av besifret sang for gruppen minimum 3 ganger i løpet av kurset. (Se også avsnittet om fravær i instrumentalundervisning i del B.)

Avsluttende vurdering:

  • Utøvende eksamen. Omfang: 15 minutter. Karakter: A-F.

Innhold for eksamen: Fremføring av to ulike besifringssanger som studenten velger fra sin repertoarliste som skal medbringes på eksamen. Den ene fremføres med melodispill. I den andre akkompagnerer studenten en sanger/instrumentalist som studenten selv tar med seg. I tillegg spiller studenten en funksjonsrekke prima vista.)

4BIS100 Biinstrument Sang I (Høst 2015- Vår 2016 )

Navn Biinstrument Sang I
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Innledning

Studenter som har piano som hovedinstrument skal ha Bi-instrument sang.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har kunnskap om stemmens oppbygning og funksjon
  • har kjennskap til egnet repertoar fra ulike epoker og stilarter

Ferdigheter

Studenten:

  • har utviklet sangtekniske ferdigheter
  • har utviklet musikalsk uttrykksevne

Generell kompetanse

Studenten:

  • har utviklet identitet og rolle som sanger

Arbeids- og undervisningsformer

10 timer à 45 minutter pr semester i grupper med instrumentallærer.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.
  • Tilstrekkelig egenøving til å tilegne seg de ferdigheter som er beskrevet i læringsutbytte.

Avsluttende vurdering:

  • Utøvende eksamen. Omfang: 15 minutter. Karakter: A-F..

Innhold for eksamen: Fremføring av to sanger med ulikt preg som studenten velger fra sin repertoarliste som skal medbringes på eksamen.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

4GEH100 Gehørtrening I (Høst 2015- Vår 2016 )

Navn Gehørtrening I
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har kjennskap om strategier for å lese og skrive melodisk materiale uten modulasjon

Ferdigheter

Studenten:

  • kan imitere, memorere og enkel improvisasjon.
  • kan lese og skrive ned melodisk materiale uten modulasjon
  • kan lese rytmer med ulike taktarter, underdeling og tempi
  • kan gjenkjenne treklanger og firklanger ved hjelp av funksjonsanalyse og besifring innenfor én toneart

Generell kompetanse

Studenten :

  • kan overføre fagets utbytte til andre emner og i egen musisering

Arbeids- og undervisningsformer

Ukentlige gruppetimer gjennom hele studieåret.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis:

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.

Avsluttende vurdering:

  • Individuell hjemmeeksamen: Transkribere deler av en melodi av 8-16 takter, melodi og harmonikk. Omfang: 1 dag. Karakter: Bestått/Ikke bestått.
Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

Johansen, Niels Eskil: Hørelære Melodi i dur og moll, s.5-77. Oslo: Norsk Musikkforlag, 1996.

Palmqvist, Bengt-Olov: The Refinement of Rhythm Vol 1, s.1-151 København: Bopac 2004, 2008

Babben Lavik: Lytt til akkorder, s.15-25. Oslo: Norsk musikkforlag, 1991

Askeland, John Børge: Gehørtrening 1 (kompendium), s.1-79. Oslo, 2014.

4HINS101 Hovedinstrument I (Høst 2015- Vår 2016 )

Navn Hovedinstrument I
Studiepoeng 15
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Innledning

Studenter som er tatt opp på klassisk fordypning har klassisk hovedinstrument og klassisk forum gjennom hele studieløpet. Studenter som er
tatt opp på rytmisk fordypning har rytmisk hovedinstrument gjennom hele studieløpet, samt samspill eller interpretasjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har kunnskap om innstuderings- og øvingsmetoder
  • har kunnskap om instrumentet og hvilke teknikker som blir brukt
  • kjenner til et variert repertoar for instrumentet
  • har kunnskap om ferdigheter som setter ham/henne i stand til å musisere sammen i et ensemble
  • har kunnskap om stilarter
  • har kjennskap til et repertoar som består av flere sjangere

Ferdigheter

Studenten:

  • behersker instrumentet teknisk
  • kan fungere i ulike ensembler
  • kan innstuderings- og øvingsteknikker
  • kan fungere i ulike ensembler
  • behersker et repertoar bestående av flere sjangere
  • kan improvisere variasjoner i et samspill
  • kan spille sammen med studenter og eksterne musikere
  • kan formidle musikk som solist og i ensembler.

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan innordne seg i et ensemble
  • har respekt for medspillere

Arbeids- og undervisningsformer

Instrumentalundervisning:

10 timer à 45 minutter pr semester over to semester med instrumentallærer.

Det blir gjennomført 40 undervisningstimer i samspill fordelt på hele studieåret.

  • repertoaret bestemmes av studenter i samarbeid med faglærer
  • skolen setter i sammen band

For klassiske utøvere er det klassiskforum (obligatorisk) som ivaretar samspill og interpretasjon.

Det blir undervist som dobbelttimer hver uke gjennom hele studieåret.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.
  • Arbeidskrav: Tilstrekkelig egenøving til å tilegne seg de ferdigheter som er beskrevet i læringsutbytte.
  • Arbeidskrav: Tilstedeværelse på samspillundervisning (rytmisk) og klassisk forum (klassisk).
  • Arbeidskrav (rytmisk): Være delaktig på en konsert hvert semester med samspillband (varighet 20 min.)
  • Arbeidskrav (klassisk): Deltakelse med minimum to egne bidrag hvert semester i klassisk forum

Avsluttende vurdering

  • Hovedinstrumentrapport i henhold til skjema. Karakter: Bestått / ikke bestått
    (Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne levere hovedinstrumentrapport)
Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

4KRD1116 Det gamle testamentet I, Det nye testamentet I (Høst 2015)

Navn Det gamle testamentet I, Det nye testamentet I
Studiepoeng 10
Undervisningssemester Høst
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten skal kunne :

  • redegjøre for hovedlinjene i Det gamle testamente, slik det fremkommer i:
    • oversikt over GTs bøker og verk
    • hovedinnholdet i utvalgte avsnitt fra disse skriftene (se litteraturlisten)
    • hovedtrekkene i Israels historie slik denne er fremstilt i 1. Mosebok til 2. Kongebok, Esra og Nehemja.
    • sentrale bibelteologiske emner, særlig med henblikk på fortellingslinjen i GT (historie-teologi).
    • hovedtrekk i profetlitteraturen
    • hovedtrekk i den gammeltestamentlige kanonhistorie
    • sammenhengen mellom GT og NT
    • Kjennskap til følgende tekster fra Bibelen:
      1 Mos 1-24; 27-37; 39-50; 2 Mos 1-24; 29:38-46; 32-34; 3 Mos 16; 5 Mos 6-7; 12; 16:1-17; 28; 34; Josva 1; 6; Dom 2; 1 Sam 8; 9:15-17; 13:1-15; 16:1 – 18:16; 2 Sam 5 – 7; 11:1 – 12:14; 1 Kong 1; 8:1-36; 11:1-13, 26-43; 12:25-31; 2 Kong 16:1 – 17:24; 18:1-8; 22:1-13; 23:1-7; 24:8 – 25:21; Esra 1; Neh 8:1-12; Amos 7:1 – 8:3; Jer 1:1 – 3:5; 18:1-12; 20:7 – 21:14; 31:1-14; 31 – 34; 36; Jes 1; 7:1-17; 9; 11; 40 – 41; 52:13-53:12; Salme 72; 106; 137; Klag 1; Ordspr 1; 8; 9:1 – 10:20; Fork 4:1 – 5:6(ca 150 sider)
  • redegjøre for Israelsfolkets historie slik den er fremstilt og tolket i Det gamle testamente
  • Redegjøre for den tidlige kirkes historie, nytestamentlig tidshistorie, sentrale nytestamentlige temaer og utvalgte teksters hovedinnhold, elementær kjennskap til tilblivelsen av de bibelske skrifter og deres historiske og kulturelle kontekst samt hovedlinjene i Det nye testamente.

Ferdigheter

        Studenten skal kunne:

  • Uttrykke en grunnleggende forståelse for sammenhengen mellom Det gamle og Det nye testamente
  • Anvende elementære tekstanalytiske metoder på følgende tekster: Joh. 1:1-18, 35-51; 2:1-12; 3:1-21; 9:1-41; 11:1-57; 13:1-20; 14:15-26; 15:1-17; 16:5-15; 18:1-20:31. Luk 1-2; 4:16-22; 6:20-26, 10:25-42; 15:1-32; 18:9-14; 24:13-35)
  • Uttrykke en grunnleggende forståelse for sammenhengen mellom Det gamle og Det nye testamente

Generell kompetanse

  • Verdsette Bibelens betydning for kristen tro og liv

Innhold

-

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning, litteraturstudier

Eksamens- og vurderingsordninger

Avsluttende vurdering

Vurderingsform:
En semesteroppgave.
En skole-eksamen (4t)

Gis gradert karakter A-F. Vekting : Eksamen 51%, Semesteroppgave 49%.

Studiepoengsreduksjon

Ved tidligere gjennomføring av emnet 4KRD1113-1 reduseres emnet til 0 sp

Pensum

Hvalvik, R. og Stordalen, T., Den store fortellingen. Oslo1999, s. 19-24, 107-137, 385-390, 411-443.

Magerøy, L., Guds verden. Om den kristne skapertro. Oslo (Bibelskolen) 1990, s. 9-43.

Denne legges ut på Itslearning som digitalt kompendium.

Enten Saugstad, A. M., I pottemakerens hånd. Oslo 1999

eller Hvalvik, R. og Stordalen, T., Den store fortellingen. Oslo 1999, s. 67-97, 138-168

Hvalvik, R. og Stordalen, T., Den store fortellingen. Oslo 1999, s. 176-200; 251-262; 286-292.

Hans Kvalbein: Hovedtanker i Johannesevangeliet. Oslo: Lunde 2002 (hele boka)

*Hans Kvalbein: Godt budskap for fattige. Tekster fra Lukasevangeliet. Oslo: Lunde 1991:s.9-69. 86-97. 109-118

*Anne-Margrete Saugstad (red): Nøkkel til NT

4MAR150 Arrangering I og II (Høst 2015- Vår 2016 )

Navn Arrangering I og I
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har kunnskap om forskjellige koblingsteknikker for to, tre og fire stemmer, samt doblinger
  • har innsikt i stemmens muligheter og begrensninger
  • har kjennskap til formlære

Ferdigheter

Studenten:

  • kan arrangere tostemmig vokalsatser i ulike koblingsteknikker
  • kan anvende ulike typer av triosats og koblingsteknikker i et vokalarrangement
  • kan arrangere friere trestemmig vokalsats
  • kan lage et helhetlig arrangement for trestemmig kor og komp
  • kan anvende koblingsteknikker for firestemmig kor (SATB)
  • kan anvende utvidelse av firestemmig vokalsats
  • kan anvende blokkarrangering
  • kan anvende melodikk
  • kan anvende firestemmig frisats for kor

Generell kompetanse

Studenten:

  • har utviklet en grunnleggende forståelse av hvordan et notert vokalarrangement klinger
  • har utviklet sin identitet og rolle som vokalarrangør

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet består av to kurs, Arrangering I gjennomføres i høstsemesteret og Arrangering II i vårsemesteret. Det undervises i fellestimer og gruppetimer. Arrangering I inneholder grunnleggende kurs i notasjonsprogrammet Sibelius. De første arrangeringsoppgavene utføres som en integrert del av kurset.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav:

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.
  • Arbeidskrav høstsemester: Innlevering av 12-24 små teknikkoppgaver (4 til 16 takter) og 3-4 større innleveringsoppgaver. 80% av oppgavene må være godkjent. En stor oppgave teller som tre små.
  • Arbeidskrav vårsemester: 8 innleveringsoppgaver må være godkjent.

Avsluttende vurdering:

Individuell hjemmeeksamen. Varighet: 2 dager. Karakter: A-F.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

Tveit, S.: Harmonilære fra en ny innfallsvinkel s.15-63. 2.utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2008.

Kruse, B.: Jazzteori – grunnleggende prinsipper s.23-81. Oslo: Norsk Musikkforlag, 1980

4PRA101 000 Praksis første studieår (Høst 2015)

Emnebeskrivelse er ikke publisert

4MPD101 Musikkproduksjon I a (Vår 2016)

Navn Musikkproduksjon I a
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Læringsutbytte

Kunnskap

 Studenten:

  • kjenner til hvordan man planlegger, gjennomfører og leder en musikkproduksjon fra idé til ferdig produkt.

Ferdigheter

Studenten:

  • kan anvende innspillingsteknikk med en til to mikrofoner av gangen
  • kan utføre enkel programmering ved bruk av samples, softsynther m.m
  • kan planlegge, gjennomføre og lede en enkel musikkproduksjon fra idé til ferdig produkt

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningssesjoner med øvinger i musikkproduksjonsrommet.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav:

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.
  • 3-4 obligatoriske oppgaver gitt av faglærer.

Avsluttende vurdering:

  • Mappevurdering. Mappen inneholder de obligatoriske oppgavene. Alle oppgavene må være godkjent. Karakter: Bestått/ ikke bestått.
Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

4MW100 Music in worship (Vår 2016)

Navn Music in worship
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Innledning

Emnet er en introduksjon til det bibelske grunnlaget for musikk og tro. I tillegg gir emnet en oversikt av det brede spekter av kunst, særlig musikk, som all slags gudstjenesteliv uttrykker. Utfra et bibelsk og kristendomshistorisk perspektiv, vil emnet gi studenten et helhetsbilde av musikk, dens opprinnelse og mål, dens betydning for menneskers relasjon til Gud og hverandre, og dens plass i kirke og samfunn. Emnet vil ta for seg musikkens forhold til andre kunstformer, dens kobling til emner som teologi, filosofi og sosiologi, og gir studenten veiledning til en kristen refleksjon over musikk som en kulturell bærer av verdier.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har:

  • grunnleggende kunnskap om bibelske prinsipper for musikkens kunstneriske, teologiske og sosiale verdier
  • forståelse for et bibelsk helhetsbilde av musikken, dens opprinnelse og mål
  • kunnskap om salmer, hymner og åndelige sanger
  • forståelse for den kristne sangens forhold til kreativitet, estetikk, form og funksjon
  • forståelse for musikkens evne til innvirkning og påvirkning
  • grunnleggende kunnskap om musikere i Bibelen og deres tjeneste
  • grunnleggende kunnskap om bruk og funksjon av musikkinstrumenter i Bibelen
  • grunnleggende kunnskap om musikkens plass i jødiske og nytestamentlige gudstjenestemodeller og forståelse for deres overføringsverdi til vår samtid

Ferdigheter

Studenten kan:

  • gjøre rede for sentrale bibeltekster som beskriver musikkens betydning og funksjon
  • gjøre rede for musikere som beskrevet i Bibelen
  • gjøre rede for musikkinstrumenter som beskrevet i Bibelen og deres ulike funksjoner
  • gjøre rede for musikeres identitet, integritet, rolle og relasjoner
  • forklare sentrale hebraiske og greske musikkbegreper og termer
  • forstå musikkens funksjon i det gamle og det nye testamente og overføringsverdien til kirken i dag

Generell kompetanse

Studenten har:

  • utviklet identitet og rolle som musiker og leder
  • evne til å overføre verdier om musikk fra Bibelen til kirke og samfunn
  • grunnleggende kunnskap for å selv forske videre om musikkens forhold til teologi
  • utviklet forståelse for dagens mangfold av musikalsk praksis i kristent møte- og gudstjenestesammenheng

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger i ett semester.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav:

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.
  • Innlevering av 2 skriftlige arbeidskrav. Omfang for hver oppgave: 1200 ord +/- 10%. Vurdering: godkjent/ikke godkjent.

Avsluttende vurdering:

  • Hjemmeeksamen: 2 dager. Omfang 2000 ord +/- 10%. Vurdering: bestått/ikke bestått.
Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

Sandwall, Peter. 2013. ”Den Nya Sången”. H. Tønnesen Schuff (red.). Forankring og fornyelse. Oslo: Portal Forlag. 371 - 392

Best, Harold M. 1993. Music Through The Eyes of Faith. New York: Harper-Collins. 11 – 61, 107 – 158, 183 – 216

Hustad, Don. 1993. Jubilate II – Church Music in Worship and Renewal. Carol Stream: Hope Publishing. 3 – 156

Liesch Barry. 2001. The New Worship – Straight Talk on Music and the Church. Grand Rapids: Baker. 37 – 51, 53 – 75, 77 – 90, 141 – 159, 161 – 175

årstrinn 2

4BIP200 Biinstrument Piano II (Høst 2016- Vår 2017 )

Navn Biinstrument Piano II
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Innledning

For studenter som ikke har piano eller orgel som hovedinstrument. Emnet bidrar til at studenten oppøver ferdigheter som kan gi støtte for andre emner som arrangering, gehørtrening, korledelse, musikkteori og koralsats. Emnet bygger på Bi-instument piano I.

Læringsutbytte

Kunnskaper

            Studenten:

  • har grunnleggende kunnskap om instrumentets tekniske muligheter og klangideal
  • kan lese utskrevne standard pianonoter
  • kjenner til repertoar fra ulike sjangrer

Ferdigheter

Studenten:

  • kan orientere seg i et notebilde, og bruke dette som akkompagnementsgrunnlag for sanger, instrumentalist eller kor
  • kan innstudere utskrevne pianonoter
  • kan spille firestemmige koralsatser
  • har videreutviklet sine tekniske ferdigheter på instrumentet
  • har videreutviklet musikalsk uttrykksevne på instrumentet

Generell kompetanse

Studenten:

  • har utviklet identitet og rolle som akkompagnatør

Arbeids- og undervisningsformer

10 timer à 45 minutter pr semester i grupper.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis:

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.
  • Tilstrekkelig egenøving til å tilegne seg de ferdigheter som er beskrevet i læringsutbytte.
  • Fremføring i form av notebasert akkompagnement for gruppen minimum 3 ganger i løpet av kurset. (Se også avsnittet om fravær i instrumentalundervisning i del B.)

Avsluttende vurdering:

Utøvende eksamen. Karakter: A-F.

Innhold for eksamen: Fremføring av to sanger av ulik sjanger, der studenten er akkompagnatør på minst en, og bruker utskrevne noter på begge. Studenten har selv med sanger eller instrumentalist til eksamen. I tillegg spiller studenten en forberedt firestemmig koral.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

4BIS200 Biinstrument Sang II (Høst 2016- Vår 2017 )

Navn Biinstrument Sang II
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Innledning

Studenter som har piano eller orgel som hovedinstrument skal ha Bi-instrument sang.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten:

  • kan redegjøre for stemmens oppbygning og funksjon
  • har større kjennskap til egnet repertoar fra ulike epoker og stilarter

Ferdigheter

Studenten har:

  • utviklet sangtekniske ferdigheter i flere ulike musikksjangre
  • utviklet musikalsk uttrykksevne i flere ulike musikksjangre

Generell kompetanse

Studenten har:

  • videreutviklet sin identitet og rolle som sanger

Arbeids- og undervisningsformer

10 timer à 45 minutter pr semester i grupper.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis:

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte.
  • Tilstrekkelig egenøving til å tilegne seg de ferdigheter som er beskrevet i læringsutbytte.

Avsluttende vurdering:

  • Utøvende eksamen, varighet 15 minutter. Karakter: A-F.

Innhold på eksamen: Fremføring av tre sanger med ulikt preg som studenten velger fra sin repertoarliste som skal medbringes på eksamen. Studenten kan ikke akkompagnere seg selv på eksamen.

4GEH201 Gehørtrening II (Høst 2016- Vår 2017 )

Navn Gehørtrening II
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har strategier for å lese og skrive melodisk materiale med modulasjon

Ferdigheter

Studenten:

  • kan imitasjon, memorering og enkel improvisering
  • kan lese og skrive melodier med modulasjon
  • kan lese rytmer med ulike taktarter, underdeling, tempi, polyrytmikk, skjeve taktarter og vekslende taktarter
  • kan gjenkjenne akkordprogresjoner med harmonisk utsving og modulasjoner
  • kan intonere
  • kan memorere og skrive ned enkle tostemmige komposisjoner

Generell kompetanse

Studenten:

  • har evne til å overføre fagets utbytte til andre emner og i egen musisering

Arbeids- og undervisningsformer

To ukentlige gruppetimer gjennom hele studieåret.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis:

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.

Avsluttende vurdering:

  • Praktisk eksamen. Omfang: 20 minutter. Karakter: A-F.
Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

NB! Det kan bli foretatt pensumendringer før oppstart 2016-17

Palmqvist, Bengt-Olov: The Refinement of Rhythm Vol 2, s.1-183 København: Bopac 2004, 2008

Babben Lavik: Lytt til akkorder, s.25-32. Oslo: Norsk musikkforlag, 1991

Johansen, Niels Eskil: Hørelære Melodilesning. Oslo: Norsk Musikkforlag, 1996.

Askeland, John Børge: Gehørtrening 2 (kompendium), s.1-46. Oslo, 2014.

4HINS201 Hovedinstrument II (Høst 2016- Vår 2017 )

Navn Hovedinstrument II
Studiepoeng 15
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Innledning

Emnet bygger på hovedinstrument I (MML).

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har dypere kunnskap om innstuderings- og øvingsmetoder
  • har dypere kunnskap om instrumentet og hvilke teknikker som blir brukt
  • kjenner til et bredere repertoar for instrumentet
  • har kunnskap om planlegging og gjennomføring av ulike konserter, f.eks. musikkandakter, huskonserter, praksisuke og andre interne eller eksterne prosjekter
  • har kunnskap om fremføring, vurdering og lytting til musikk

Ferdigheter

Studenten:

  • behersker instrumentet bredere teknisk
  • har utviklet en bredere stilforståelse gjennom repertoarstudier
  • kan innstuderings- og øvingsteknikker
  • beherske samspill med studenter og eksterne musikere
  • kunne formidle musikk som solist og i ensemble

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan innordne seg i et ensemble
  • har identitet som musiker
  • har en bevissthet omkring fremføring, vurdering og lytting til musikk

Arbeids- og undervisningsformer

Instrumentalundervisning:

10 timer à 45 minutter pr semester over to semester med instrumentallærer.

Interpretasjon (rytmisk) inngår som et arbeidskrav i dette emne.Det blir undervist som dobbelttimer hver uke gjennom hele studieåret sammen med URM2. For klassiske studenter er klassisk forum obligatorisk.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.
  • Arbeidskrav: Tilstrekkelig egenøving til å tilegne seg de ferdigheter som er beskrevet i læringsutbytte.
  • Forberedelse og gjennomføring av minimum én fremføring hvert semester i interpretasjon (rytmisk).
  • Arbeidskrav (rytmisk): Være delaktig på en konsert hvert semester med samspillband (varighet 20 min.)
  • Arbeidskrav (klassisk): Tilstedeværelse på Klassisk forum.
  • Arbeidskrav (klassisk): Deltakelse med minimum to egne bidrag hvert semester i klassisk forum

Avsluttende vurdering

  • Hovedinstrumentrapport i henhold til skjema. Karakter: Bestått/ikke bestått
    (Alle arbeidskrav må være bestått for å kunne levere hovedinstrumentrapport)

4KRD1117 Kristendommens historie I og Etikk I (Høst 2016)

Navn Kristendommens historie I og Etikk I
Studiepoeng 10
Undervisningssemester Høst
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Læringsutbytte

Kunnskaper

            Studenten skal kunne:

  • Redegjøre for grunnleggende kunnskap om kristendommens utvikling og kirkens historie i Europa med vekt på noen viktige perioder.
  • Redegjøre for grunnleggende kunnskap om kristen etikk, herunder:
    • bruk av Bibelen i etikken
    • kristen etikk i møte med et sekularisert samfunn
    • utvalgte tema fra områdeetikken menneskeverd, liv og død, seksualitet og samliv, kultur, forvaltning, natur og miljø, eiendom og forbruk, politikk 

Ferdigheter

        Studenten skal kunne:

  • Reflektere over kirkehistoriens relevans for samtiden
  • Gjennomføre et etisk resonnement med anvendelse av etiske metoder og modeller
  • Vurdere aktuelle etiske utfordringer i lys av kristen etikk
  • Veilede andre ut fra kristen etikk

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

  • Se eget tros- og fromhetsliv i lys av de forutsetninger som den kirkehistoriske utvikling gir.
  • Se behovet for sammenheng mellom etisk refleksjon og moralsk liv
  • Utvikle forståelse for et integrert kristent verdisystem

Innhold

-

Arbeids- og undervisningsformer

Hvert delemne har en egen undervisningsbolk.

Undervisning, kollokvier, litteraturstudier

Eksamens- og vurderingsordninger

Avsluttende vurdering

Vurderingsform:

  • Semesteroppgave (4-6000 ord) 
  • Skole-eksamen (4 timer)

Karakter A-F. Vekting: Skole-eksamen 51%, Semesteroppgave 49%.

Studiepoengsreduksjon

Ved tidligere gjennomføring av emnet 4KRD1113-1 reduseres emnet med 5 sp

Ved tidligere gjennomføring av emnet 4KRD1114-1reduseres emnet med 5 sp

Pensum

Reidar Astås, Kirke i vekst og virke: 21-212a, 217b-222, 223b-224a, 228-236

Alternativt:

Brynjar Haraldsø, Kirke og misjon gjennom 2000år (petit-avsnitt ikke inkludert) 13-71a,77-145, 149-183, 187-234, 237-256a,268-285

G. Heiene og S.O. Thorbjørnsen : Kristen etikk - en innføring (Universitetsforlaget 2011) Kap.1 kap.2 kap. 3 kap.4 : underavsnitt 3 og 4 (s. 46-54) kap 6

+resten av boken

NB! Vi tar forbehold om at det kan bli foretatt noen endringer i pensumlitteratur før studiestart 2016-17

4MPD150 Musikkproduksjon I b (Høst 2016)

Navn Musikkproduksjon I b
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst eller vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har grunnleggende kunnskap om hvordan man planlegger, gjennomfører og leder en musikkproduksjon fra idé til ferdig produkt
  • har  grunnleggende kunnskap om ulike mikrofontyper

Ferdigheter

Studenten :

  • kan anvende innspillingsteknikk med flere enn to mikrofoner av gangen.
  • kan velge mikrofoner som passer til ulike typer instrumenter/vokal
  • kan anvende innspillingsteknikk med flere typer instrumenter
  • kan utføre programmering ved bruk av samples, softsynther m.m.
  • kan planlegge, gjennomføre og lede en musikkproduksjon fra idé til ferdig produkt.

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan i gjennomføringen av en musikkproduksjon utveksle synspunkter på lydkvalitet og musikkutrykk

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningssesjoner med øvinger i musikkproduksjonsrommet. Faglærer kan evt. arrangere sertifiseringsprøver som del av kurset.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis:

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen .
  • 3-4 obligatoriske oppgaver gitt av faglærer, herav en skriftelig. Omfang for den skriftelige oppgaven: 1000 ord (+/- 20%)

Avsluttende vurdering:

  • Hjemmeeksamen, varighet en uke.

Vurdringsuttrykk: Gradert karakter fra  A-F, der F er stryk.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

Owsinski, Bobby: The Recording Engineer's Handbook, 2nd ed. Boston, MA: 2009

Cook, Frank D.: Pro Tools 101: An introduction to Pro Tools 11, Avid learning series

Massey, Howard: Behind the Glass: Top Record Producers Tell How They Craft the Hits, 2000. Backbeat Books. 5 kapitler (ca 50 sider).

4PRA102 000 Praksis andre studieår (Høst 2016)

Emnebeskrivelse er ikke publisert

4KRD1118 Troslære I, Apologetikk og Konfesjonskunnskap (Vår 2017)

Navn Troslære, Apologetikk og Konfesjonskunnskap
Studiepoeng 10
Undervisningssemester Vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse

Nivå

Bachelor

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten skal kunne:

  • forklare det sentrale innholdet i den kristne tro, med hovedvekt på evangelisk-luthersk lære, herunder :
    • de oldkirkelige bekjennelser, Luthers lille katekisme og den augsburgske bekjennelse
    • forholdet mellom den allmenne og den spesielle åpenbaring
    • den treenige Gud, kristologien og Den Hellige Ånd
    • skapelsesteologi og menneskesyn
    • kirken og nådemidlene, omvendelse, rettferdiggjørelse og livet i Kristus
    • lov og evangelium
    • læren om de siste ting og det kristne håp
  • beskrive sentrale konfesjonelle forskjeller i lærespørsmål
  • redegjøre for sentrale apologetiske temaer og problemstillinger
  • redegjøre for historie, læreinnhold og praksis hos de største kristne kirke- og trossamfunn
  • redegjøre for hovedpunkter(/trekk) i historisk og aktuell økumenikk

Ferdigheter

Studentene skal kunne:

  • vurdere aktuelle spørsmål ut fra det kristne trosinnhold (Bibel og Den norske kirkes bekjennelsesskrifter)
  • anvende fagstoffet i kristen formidling og tjeneste
  • analysere og gi begrunnede svar på aktuelle innvendinger mot kristen tro
  • møte personer/grupper fra andre konfesjoner med forståelse og innsikt.

Generell kompetanse

  • verdsette lærespørsmåls betydning i liv og tjeneste
  • utvikle frimodighet til å forsvare og begrunne den kristne tro
  • styrke identitet i egen tradisjon, samt se det verdifulle i andre tradisjoner

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning, kollokvier, litteraturstudier

Eksamens- og vurderingsordninger

Avsluttende vurdering

Vurderingsform:

  • Semesteroppgave (4-6000 ord) og
  • Skoleeksamen (4 timer).

Det gis gradert karakter A-F. Vekting: Skoleeksamen 51%, Semesteroppgave 49%.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Studiepoengsreduksjon

Dersom en student har gjennomført 4KRD1114 reduseres dette emnet til  0 studiepoeng.

Pensum

NB! Vi tar forbehold om at det kan bli foretatt noen endringer i pensumlitteratur før studiestart vår 2017

Redse, A.: Mennesket i Guds verden. Oslo 2007, Lunde forlag

Brunvoll, A.: Den norske kirkes bekjennelsesskrifter Oslo 1972 eller senere

G. Heiene og S.O. Thorbjørnsen: Kristen etikk - en innføring (Universitetsforlaget 2011) s 15-39, 46-55, 74-232

Sødal, Helje Kringlebotten: (red.): Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap. Høyskoleforlaget Kristiansand 2002, s 9-77;165-190; 199-210;255-297.

Søvik , Atle Ottesen og Davidsen, Bjørn Are, «Eksisterer Gud?» Oslo,  Cappelen, Damm, 2013

4MUH201 Musikkhistorie II (Vår 2017)

Navn Musikkhistorie II
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Innledning

Musikkhistorie I, Musikkhistorie II og Populærmusikkhistorie utgjør til sammen 15sp.

Studenter som har musikkhistorie fra videregående skole kan velge mellom Populærmusikkhistorie og Musikkhistorie I. Andre må ha Musikkhistorie I.

Studenter som skal studere videre på eksempelvis Mastergrad i musikkvitenskap trenger alle tre emnene, og velger det manglende emnet som valgemne.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har kunnskap om vestlig musikkhistorie fra romantikken til i dag
  • har kunnskap om de ulike epokenes egenart og musikalske strømninger sett i lys av politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle forhold
  • har kunnskap om sentrale komponisters livsløp og deres samtid med utvalgte verk med vekt på gjenkjennelse og vurdering av den enkeltes stil og særegenheter
  • har kjennskap sentrale elementer i norsk musikkhistorie

Ferdigheter

Studenten kan:

  • beskrive og vurdere musikalske forløp
  • arbeide selvstendig med analyse av musikalske forløp og -uttrykk
  • gjenkjenne og identifisere stilistiske fenomener, samt formulere og vurdere disse skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan vise forståelse av musikkens plass gjennom vesteuropeisk historie

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger med lytteeksempler.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis:

  • Innlevering av en oppgave. Omfang: 2000 ord /- 10%
  • Deltagelse på kurs i norsk folkemusikk*

Avsluttende vurdering:

  • Individuell hjemmeeksamen. Varighet: 3 dager. Omfang: 3000 ord /- 10%. Karakter: A-F.

*Det arrangeres en ukes studietur til Ole Bull Akademiet på Voss. Kurset i norsk folkemusikk er et obligatorisk arbeidskrav i Musikkhistorie II. Kurset ligger normalt i høstsemesteret før undervisningen starter i Musikkhistorie II.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

NB! Det kan bli foretatt pensumendringer før oppstart 2016-17

Hovland, Erlend (2012): Vestens musikkhistorie: Fra 1600 til vår tid. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Metzer, David (2009): Musical Modernism at the Turn of the Twenty-First Century. New York: Cambridge University Press.

årstrinn 3

4BIVG301 Biinstrument gitarakkompagnement I (Høst 2017- Vår 2018 )

Navn Biinstrument gitarakkompagnement I
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Innledning

For studenter som ønsker gitarundervisning med akkompagnement som fokus. Dersom man ønsker å gjennomføre Bi-instrument gitarakkompagnement med et større omfang, kan Bi-instrument gitarakkompagnement II (10 sp) velges i stedet. Man har ikke anledning til å velge begge emnene.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har grunnleggende kunnskap om instrumentets oppbygning, herunder stemming, bruk av capo og vedlikehold av instrumentet
  • har grunnleggende kunnskap om instrumentets tekniske muligheter og klangideal

Ferdigheter

Studenten:

  • har utviklet tekniske ferdigheter for besifringsspill
  • kan benytte gitar til å akkompagnere sang i flere tonearter
  • har utviklet musikalsk uttrykksevne på instrumentet

Generell kompetanse

Studenten:

  • har oppøvd ferdigheter som gir støtte for andre musikkemner

Arbeids- og undervisningsformer

Individuell undervisning 10 timer à 30 minutter pr. semester med instrumentallærer

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen.
  • Arbeidskrav: Tilstrekkelig egenøving til å tilegne seg de ferdigheter som er beskrevet i læringsutbytte
  • Akkompagnere solist eller forsamling på eksempelvis skoleandakt eller huskonsert. Minimum en sang.

Avsluttende vurdering

  • Bi-instrumentrapport i henhold til skjema. Karakter: Bestått/ ikke bestått
    (Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne levere bi-instrumentrapport)
Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

4BIVO301 Biinstrument Kirkeorgel I (Høst 2017- Vår 2018 )

Navn 4BVIO301 Biinstrumnet kirkeorgel I
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Innledning

For studenter som ønsker grunnleggende orgelkunnskap til bruk i menighetssammenheng. Dersom man ønsker å gjennomføre Bi-instrument kirkeorgel med et større omfang, kan Bi-instrument kirkeorgel II (10 sp) velges i stedet. Man har ikke anledning til å velge begge emnene.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har grunnleggende kunnskap om instrumentets oppbygning, herunder registrering
  • har grunnleggende kunnskap om instrumentets tekniske muligheter og klangideal
  • kjenner til sentralt repertoar fra koralbok og liturgi fra Den norske kirke

Ferdigheter

Studenten:

  • har grunnleggende tekniske ferdigheter
  • behersker spill etter noter – koraler, enkle orgelstykker og tekniske øvelser
  • har utviklet musikalsk uttrykksevne på instrumentet
  • kan benytte kirkeorgel til akkompagnement i deler av gudstjenester

Generell kompetanse

Studenten:

  • har oppøvd ferdigheter som gir støtte for andre musikkemner

Arbeids- og undervisningsformer

Individuell undervisning 10 timer à 30 minutter pr. semester med instrumentallærer

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen.
  • Arbeidskrav: Tilstrekkelig egenøving til å tilegne seg de ferdigheter som er beskrevet i læringsutbytte

Avsluttende vurdering

  • Bi-instrumentrapport i henhold til skjema.

Karakter: Bestått/ ikke bestått
(Alle arbeidskrav må være bestått for å kunne levere bi-instrumentrapport)

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

4BIVP301 Biinstrument Piano III (Høst 2017- Vår 2018 )

Navn Biinstrument Piano III
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Staffeldtsgat, Oslo

Innledning

For studenter som ikke har piano som hovedinstrument. Dersom man ønsker å gjennomføre valgemnet Bi-instrument piano med et større omfang og høyere faglig nivå, kan Bi-instrument piano IV (10 sp) velges i stedet. Man har ikke anledning til å velge begge emnene.

I dette valgemnet kan studenten selv velge hovedfokus for innholdet. Dette skal i hvert enkelt tilfelle vedlegges søknad om valgemne, slik at skolen kan finne egnet lærer i emnet. Innholdet kan ha ulik grad av nivå som tilpasses studenten, og kan være som følger:

  • klassisk instrumentalmusikk som fokus: Et utvalg eller en spesiell komponist eller epoke som fokus
  • rytmisk instrumentalmusikk som fokus: Besifringsspill og improvisasjon med fokus på en spesiell artist/gruppe/komponist
  • menighet og kirke som fokus: Enklere besifringsspill, koraler og liturgisk spill etter noter
  • akkompagnement som fokus: generelt eller med fokus på solister (sangere eller instrumentalister) eller kor av ulike slag.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har viderekommende kunnskap om instrumentets tekniske muligheter og klangideal
  • har kompletterende eller utdypende kunnskap i forhold til undervisningen i Bi-instrument piano I (og II for MML)
  • kjenner til repertoar fra ulike sjangre

Ferdigheter

Studenten:

  • kan vise kompletterende ferdigheter i notespill eller besifringsspill sett i forhold til undervisningen i Bi-instrument piano I (og II for MML)
  • har videreutviklet sine tekniske ferdigheter på instrumentet
  • har videreutviklet sin musikalsk uttrykksevne på instrumentet

Generell kompetanse

Studenten:

  • har utviklet identitet og rolle som pianist

Arbeids- og undervisningsformer

Individuell undervisning 10 timer à 30 minutter pr. semester med instrumentallærer.

Det skal leveres bi-instrumentrapport innen en frist i vårsemesteret.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen.
  • Arbeidskrav: Tilstrekkelig egenøving til å tilegne seg de ferdigheter som er beskrevet i læringsutbytte

Avsluttende vurdering

  • Bi-instrumentrapport i henhold til skjema.

Karakter: Bestått/ ikke bestått
(Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne levere bi-instrumentrapport)

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

4BIVS301 Biinstrument Sang III (Høst 2017- Vår 2018 )

Navn Biinstrument Sang III
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Innledning

For studenter som ikke har sang som hovedinstrument. Dersom man ønsker å gjennomføre valgemnet Bi-instrument sang med et større omfang og høyere faglig nivå, kan Bi-instrument sang IV (10 sp) velges i stedet. Man har ikke anledning til å velge begge emnene.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har:

  • har god kunnskap om stemmens oppbygning og funksjon
  • har kjennskap til egnet repertoar fra ulike epoker og stilarter

Ferdigheter

Studenten:

  • kan utøve store sangtekniske ferdigheter
  • kan vise stor musikalsk uttrykksevne

 Generell kompetanse

Studenten:

  • har utviklet identitet og rolle som sanger

Arbeids- og undervisningsformer

Individuell undervisning 10 timer à 30 minutter pr. semester med instrumentallærer.

Det skal leveres bi-instrumentrapport innen en frist i vårsemesteret.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen.
  • Arbeidskrav: Tilstrekkelig egenøving til å tilegne seg de ferdigheter som er beskrevet i læringsutbytte

Avsluttende vurdering

  • Bi-instrumentrapport i henhold til skjema.

Karakter: bestått/ ikke bestått
(Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne levere bi-instrumentrapport)

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

4GTP100 Gudstjenestepraksis I (Høst 2017)

Navn Gudstjenestepraksis I
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Innledning

En stor del av arbeidet som menighetsmusiker innebærer å være musikalsk leder for ulike gudstjenester og møter. Gudstjenestepraksis er derfor et sentralt emne i utdanningen. Studenten vil ha stor bruk for sine kunnskaper fra emner som hovedinstrument, gehørspill, liturgikk, hymnologi, arrangering, samspill, korledelse og pedagogikk.

Praksisen i emnet utgjør ordinær praksis på gjeldende studieår.

Læringsutbytte

Kunnskaper

            Studenten kan

  • utvise praktiske og teoretiske kunnskaper om gudstjenestearbeid
  • redegjøre for retningslinjer for valg av salmer og sanger i gudstjenesten
  • redegjøre for alternative gudstjenester/messer etter spesiell målgruppe, høytid eller årstid

Ferdigheter

            Studenten kan

  • bruke musikkens mangfoldige funksjoner i gudstjenesten
  • fremme ulike former for menighetssang
  • forvalte og lede menighetens musikkliv på en allsidig måte
  • delta i kantorers og andre musikklederes arbeid og deres samarbeid med andre ansatte
  • formidle musikk til ulike mottakergrupper, og forstå musikkens ulike funksjoner
  • bruke tradisjonelle og nyere salmer, sanger og andre musikalske uttrykk i gudstjenesten
  • bruke og lede ulike ensembler som akkompagnement i gudstjenesten

Generell kompetanse

  Studenten har

  • utviklet de faglige og holdningsmessige forutsetninger som kreves for å kunne arbeide innen kirke og menighet
  • utviklet sin evne til å lede og samarbeide

Arbeids- og undervisningsformer

Det gis normalt 18 timer undervisning fordelt på 9 to-timers-sesjoner.

Planlegging, gjennomføring og evaluering av gudstjenestearbeid i ulike menigheter i samarbeid med disse. Gudstjenestearbeidet skjer normalt i grupper på 4-6 studenter.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis:

  • Fremmøtekrav: minimum 80% fremmøte i henhold til høgskolens retningslinjer for fremmøtekrav.
  • Godkjent praksis som består av planlegging, gjennomføring og evaluering av fire gudstjenester
  • Samlet rapport fra de fire gudstjenestene, maks 1500 ord.

Avsluttende vurdering:

  • Hjemmeeksamen, 3 dager, maks 2500-3500 ord.  Karakter: A-F.
Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

NB! Vi tar forbehold om at det kan bli foretatt noen endringer i pensumlitteratur før studiestart  h-17

Haavik, Åge (2013): Kirkens skattkammer i Guds rikes skatt, festskrift til Tore Kopperud, Fagbokforlaget, s.31-56

Gierts, Bo (1972): Liturgi ock väckelse, Uppsala, s.3-21.


Håndbøker, oppslagsbøker, hjelpemidler:

Kirkerådet, Den norske kirke (2013): Norsk salmebok 2013. Stavanger, Eide forlag AS.

Kirkerådet, Den norske kirke (2013): Norsk salmebok 2013 med besifring bind I og II. Stavanger, Eide forlag AS.

Kirkerådet, Den norske kirke (2014): Norsk koralbok 2013. Stavanger, Eide forlag AS.

Kirkerådet, Den norske kirke (2011): Liturgisk musikk for Den norske kirke (samleperm). Stavanger, Eide forlag AS.

Kirkerådet, Den norske kirke (2011): Gudstjeneste for Den norske kirke. Stavanger, Eide forlag AS.

Kirkerådet, Den norske kirke (2011): Sammen for Guds ansikt. Planlegging av det lokale gudstjenesteliv. Stavanger, Eide forlag AS.

Knutsen, Alf og Askeland, John Børge (2014): Band eller orgel? Ja takk! Om bruk av band i gudstjenesten. Stavanger, Eide forlag AS.

Hesselberg, Thor (red.) (2007): Gudstjenestefornyelse og menighetsutvikling. Oslo, Luther Forlag.

Douglass, Klaus (2002): Inspirerende gudstjenester (Et naturlig kirkevekstprodukt), dansk utgave, s.13- 69; 120-135.

Utnem, Stig (1998): Tilbedelsens ansikt: Om kroppen, sansenes og bevegelsens plass i gudstjenesten. Trondheim, s 6 – 68.

4HINS301 Hovedinstrument III (Høst 2017- Vår 2018 )

Navn Hovedinstrument III
Studiepoeng 15
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Innledning

Emnet bygger på Hovedinstrument II (MML). For studenter med klassisk hovedinstrument, vil klassisk forum ivareta samspill.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

• har bredere kunnskap om ferdigheter som setter ham/henne i stand til å musisere sammen i et ensemble

• kan fungere i et samspill på tvers av sjangere og instrumentsammensetninger

• har bredere kunnskap om stilarter

• har dypere kjennskap til et repertoar som består av flere sjangere


Ferdigheter

Studenten:

• kan vurdere sitt eget og andres spill

• har utviklet en bredere stilforståelse gjennom dypere repertoarstudier

• kan kommunisere med medmusikere og publikum

• kan fungere i ulike ensembler

• behersker et repertoar bestående av flere sjangere

• kan improvisere variasjoner i et samspill


Generell kompetanse

Studenten:

• har en bredere forståelse av sin rolle som musiker

• har utviklet sin identitet som musiker

Arbeids- og undervisningsformer

Instrumentalundervisning:

10 timer à 45 minutter pr semester over to semester med instrumentallærer.

Det blir gjennomført 40 undervisningstimer i samspill fordelt på hele skoleåret.

• repertoaret bestemmes av studenter i samarbeid med faglærer

• skolen setter  sammen band/ensemble.

For klassiske studenter er klassisk forum obligatorisk.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis

• Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen.

• Arbeidskrav: Tilstrekkelig egenøving til å tilegne seg de ferdigheter som er beskrevet i læringsutbytte.

• Arbeidskrav: Tilstedeværelse på samspillsndervisning (rytmisk) og Klassisk forum (klassisk).

• Arbeidskrav (rytmisk): Være delaktig på en konsert hvert semester med samspillband (varighet 20 min.)

• Arbeidskrav (klassisk): Deltakelse med minimum to egne bidrag hvert semester i klassisk forum

• Hovedinstrumentrapport

Avsluttende vurdering

• Avsluttende eksamen i form av en konsert.

Konsertens innhold bestemmes av studenten selv i samråd med læreren. Konsertens lengde skal være 30 minutter.

Repertoarliste for alle tre årene skal medbringes på eksamen.

Vurderingsuttrykk: Gradert karakter fra A til F, der F er stryk.

4KORL100 Korledelse I (Høst 2017- Vår 2018 )

Navn Korledelse I
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har grunnleggende kunnskap om korlederens identitet og rolle.
  • har kjennskap til arbeid med klang, intonasjon, rytme, tekst, frasering, dynamikk, homogenitet og artikulasjon
  • har kjennskap til hvordan man leder ulike typer vokale ensembler
  • har kjennskap til repertoar fra ulike sjangere

Ferdigheter

Studenten:

  • behersker grunnleggende direksjonsteknikk
  • behersker grunnleggende innstuderingsmetodikk
  • kan grunnleggende oppvarmingsmetodikk

Generell kompetanse

Studenten:

  • har utviklet en forståelse for hvordan man musikalsk og sosialt innordner seg i et kor

Arbeids- og undervisningsformer

Korledelse: Gruppeundervisning

Felles korprosjekt / korprosjekt-dager.

Eksamens- og vurderingsordninger

 

Arbeidskrav:

Korledelse:

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.
  • Ukentlige innstuderingsoppgaver gitt av faglærer.

Korprosjekt:

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.

Forberedelsesdag til eksamen:

  • Fremmøtekrav: Studenten skal delta på forberedelsesdag for eksamen.

Avsluttende vurdering:

Praktisk eksamen, varighet 15 minutter pr. kandidat. Kandidaten leder en selvvalgt sang fra pensum, og en annen sang som sensor velger fra samme pensum. I tillegg gjør kandidaten en innstuderingsoppgave som han/hun har forberedt. Studenten deltar i koret under hele gjennomføringen av eksamen.

Vurderingsuttrykk: Gradert karakter fra A til F, der F er stryk

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

4LIHY300 Liturgikk og hymnologi (Høst 2017)

Navn Liturgikk og hymnologi
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Læringsutbytte

Kunnskaper

            Studenten kan gjøre rede for:

  • liturgiens historie og utvikling
  • dagens mangfold av liturgisk praksis i kristen møte- og gudstjenestesammenheng
  • liturgiens begrunnelse og innhold
  • Den norske kirkes høymesse, oppbygning og dramaturgi
  • alternative gudstjenesteformer og liturgier, herunder arbeid med ungdom og gudstjeneste
  • eksempler på liturgifornyelse og reformarbeid
  • kirkemusikkens teologiske grunnlag og gudstjenestelige funksjon
  • elementære prinsipper for resitasjon, vekselsang og tidebønn
  • den kristne sangtradisjonenes historie, utvikling, praksis, form og funksjon

Ferdigheter

            Studenten skal kunne gjøre rede for

  • bibelske salmer og cantica
  • ulike salme- og sangtradisjoner
  • gospelhistorie
  • nyere lovsangstradisjoner

Generell kompetanse

            Studenten kan:

  • utvikle forståelse av for dagens mangfold av liturgisk praksis i kristen møte- og gudstjenestesammenheng
  • Studenten skal utvikle forståelse og respekt for ulike vesteuropeiske hymnologiske tradisjoner

Arbeids- og undervisningsformer

Ukentlige forelesninger og praktiske øvelser i høstsemesteret.

Separate forelesningsrekker i liturgikk og hymnologi.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav:

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen.
  • Innlevering av oppgaver.
  • Gjennomføring av en kortgudstjeneste på 15 minutter i grupper på 2-3 studenter
  • Gjennomføring av praktiske oppgaver

Avsluttende vurdering:

  • Hjemmeeksamen, 3 dager. Omfang: 3000 ord +/- 10 %. Karakter: A-F

Innhold for eksamen: Oppgaver i både hymnologi og liturgikk.

Vekting av eksamens to deler: Hver del teller 50 %. Begge må være bestått for å bestå eksamen.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

Litteratur for Liturgikk

Balsnes, A. H. m.fl. (red.). Gudstjeneste à la carte, (2015) Verbum akademisk, Oslo. Følgende artikler:

  • Christoffersen, J. T. Kap. 2.1:Sammen for Guds ansikt. Gudstjenestereform mellom visjon og virkelighet, 22 s.
  • Nelson, K. Kap. 3.2: 3.2 Ny liturgisk musikk for Den norske kirke - tekstrelatert sangbart og slitesterkt, 18 s.
  • Balsnes, A. H. Kap. 4.3: Musikk for menigmann? Liturgisk musikk i spenningen mellom folkekirke og trosfellesskap, 20 s.

Hellemo, G. (red.). Gudstjeneste på ny, (2014) Universitetsforlaget, Oslo. Følgende artikler:

            * Hellemo, G. Liturgisk teologi for Den norske kirke, 19 s.

Holter, S. W. Kom tilbe med fryd, (2008) Solum forlag, Oslo. Følgende kapitler:

  • Kap. II - Prinsipiell liturgikk, 11 s.
  • Kap. III – Gudstjenesten, 1a-d g (untatt:1.a.iii, 1.b.ii, 1.c.iv, ), 30 s.
  • Kap. IV – Kirkeåret, 30s.

Kirkerådet, Den norske kirke. Gudstjenestebok for Den norske kirke, (2011) Eide Forlag AS, Stavanger.

  • Kap. 2: Ordning for hovedgudstjeneste, 27 s.
  • Kap. 6: Gudstjenesten: Hellig handling, hellig tid, hellig rom, 24 s.

Stoff fra faglærer lagt ut på It's learning
*= kompendium

Litteratur for Hymnologi

Holter, S. W. Finnes det en kristen musikk?. Internett: http://home.hib.no/ansatte/tto/KREL-web/TT/SWHolter.htm

Holter, S. W. Kom tilbe med fryd, (2008) Solum forlag, Oslo. Følgende kapitler:

            Kap. VII – Hymnologi, 113 s.

*Music, D. W., Price, M. A Survey of Christian Hymnody, s. 35-45, 52-63, 113-121,(1999) Hope Publishing Company, Carol Stream

*Westermeyer, P. Te deum, The Church and Music, s. 36-45, 50-63, 84-101,(1998) Forstress Press, Minneapolis, MN

Stoff fra faglærer lagt ut på It's learning

Supplerende litteratur

*Abbington, J. Let Mt. Zion Rejoice!, s. 56-94,(2001) Valley Forge

*Dowley, T. Christian Music - A Global History, s. 36-45, 50-63, 84-101, (2011) Oxford

*Johnson, B. R., Boyer, H. C. We'll understand It Better By & By, s. 53-78, 141-163, 309-328 (1992) Washington

Saulnier, D. Gregorian Chant. (2009) Paraclete Press, Brewster, MA

*Sjögren, P. O. Kyrkans lovsång. s. 126-135 (1974) Stockholm

*White, J. F. Introduction to Christian music, s. 111-129 (2001) Nashville

*= kompendium

Antall sider liturgikk/hymnologi: 193/242

4MGAI300 Gehørbasert akkompagnement og improvisasjon (Høst 2017- Vår 2018 )

Navn Gehørbasert akkompagnement og improvisasjon
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

• hvilke ferdigheter som trengs til musikalsk ledsagelse basert på gehør, utøvd på klaver


Ferdigheter

Studenten kan:

• akkompagnere forsamling eller solist etter gehør der melodien er kjent

• skape en form på akkompagnementet

• variere akkompagnementet

• kommunisere med de som synger

• beherske ulike rytmiske akkompagnementsfigurer

• beherske flere musikalske sjangre

• transponere og modulere til andre tonearter

• finne en god toneart for de som synger

• lede forsamlingssang fra klaveret

• utføre melodisk improvisasjon som kan fungere som intro, avslutning eller mellomspill i en akkompagnementssammenheng


Generell kompetanse

Studenten kan:

• anvende sine musikalske kunnskaper og ferdigheter i andre aktuelle musikkemner

Arbeids- og undervisningsformer

10 uker i høstsemesteret og 10 uker i vårsemesteret, knyttet til utøving på klaver. Ukentlige fellestimer og gruppetimer både med og uten lærer i ett semester organisert på følgende måte: Fellestime med gehørtrening og musikkteori, etterfulgt av 1-2 timer med mulighet for veiledning av lærer der studentene arbeider i små grupper på 2 til 3 med å akkompagnere hverandre. Så møtes alle tilslutt i en siste time der hver enkelt student akkompagnerer hele klasssen i en sang. Emnet anses som “leksefritt” da alt arbeid i faget foregår i de obligatoriske timene. Arbeidet er i størst mulig grad basert på muntlig overlevering og bearbeidelse.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis

• Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte.

• Akkompagnering av klassen min. 7 ganger pr semester.


Avsluttende vurdering

  • Eksamen i gehørbasert akkompagnement der studenten akkompagnerer gruppe på 5-8 studenter i to sanger kjent fra pensum, og en sang som kandidaten har innstudert i 15 minutter før eksamen.
  • Studenten deltar med sang på sin gruppe under gjennomføringen av eksamen.

Vurderingsuttrykk:  Gradert karakter: A-F

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

Arbeidshefte/kompendium: Kogstad, Ole Kristian: Gehørbasert akkompagnement og improvisasjon I, Oslo 2013 (78 sider)

Arbeidshefte/kompendium: Kogstad, Ole Kristian: Gehørbasert akkompagnement og improvisasjon II , Oslo 2013 (96 sider)

4MHIF300 Hovedinstrument fordypning solo (5 sp) (Høst 2017- Vår 2018 )

Navn Hovedinstrument fordypning solo
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Innledning

Emnet gir mulighet for studenten til å ha en ekstra lærer som er spesialist på en spesiell stilart innenfor hovedinstrumentet.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har dypere kunnskap om en utvalgt sjanger
  • har kunnskap om teknikken innenfor fordypningsemnet
  • har kjennskap til et repertoar og dets særtrekk innen for den utvalgte sjanger.

Ferdigheter

Studenten kan:

  • beherske teknikkene på hovedinstrumentet
  • beherske et repertoar innenfor sjangeren og utrykke stilforståelse

Arbeids- og undervisningsformer

10 timer à 30 minutter pr semester med instrumentallærer.

Evaluering

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.
  • Tilstrekkelig egenøving til å tilegne seg de ferdigheter som er beskrevet i læringsutbytte..
  • Det skal leveres en hovedinstrumentrapport, innen en gitt frist i vårsemesteret.

Avsluttende vurdering

Studenten gis bestått/ikke bestått på grunnlag av arbeidskrav.  

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

4MHIF301 Hovedinstrument fordypning samspill (5 sp) (Høst 2017- Vår 2018 )

Navn Hovedinstrument fordypning samspill
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Innledning

Emnet gir mulighet for studenten til å ha en ekstra lærer som er spesialist på en spesiell stilart innenfor emnet samspill.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har dypere kunnskap om en utvalgt sjanger
  • har samspillkunnskap innenfor fordypningsemnet
  • har kjennskap til et repertoar og særtrekk innen for den utvalgte sjanger.

Ferdigheter

Studenten kan:

  • beherske teknikkene på hovedinstrumentet i et samspill
  • beherske et repertoar innenfor sjangeren og utrykke stilforståelse i et samspill

Arbeids- og undervisningsformer

10 timer à 30 minutter pr semester med samspillærer.

Studenten har selv ansvar for å finne en gruppe han/hun vil utøve samspill med.

Evaluering

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav

  • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen.
  • Tilstrekkelig egenøving til å tilegne seg de ferdigheter som er beskrevet i læringsutbytte.
  • Det skal leveres en hovedinstrumentrapport, innen en gitt frist i vårsemesteret.

Avsluttende vurdering

Studenten gis bestått/ikke bestått på grunnlag av arbeidskrav. 

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

4MUH100 Musikkhistorie I (Høst 2017)

Navn Musikkhistorie I
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Innledning

Musikkhistorie I, Musikkhistorie II og Populærmusikkhistorie utgjør til sammen 15sp.

Studenter som har musikkhistorie fra videregående skole kan velge mellom Populærmusikkhistorie og Musikkhistorie I. Andre må ha Musikkhistorie I.

Studenter som skal studere videre på eksempelvis Mastergrad i musikkvitenskap trenger alle tre emnene, og velger det manglende emnet som valgemne.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • kjenner til vestlig musikkhistorie fra antikken til romantikken
  • har kunnskap om de ulike epokenes egenart og musikalske strømninger sett i lys av politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle forhold
  • har kunnskap om sentrale komponisters livsløp og deres samtid med utvalgte verk med vekt på gjenkjennelse og vurdering av den enkeltes stil og særegenheter
  • kjenner til sentrale elementer i norsk musikkhistorie

Ferdigheter

Studenten kan:

  • beskrive og vurdere musikalske forløp
  • arbeide selvstendig med analyse av musikalske forløp og -uttrykk
  • høre, gjenkjenne og identifisere stilistiske fenomener, samt formulere og vurdere disse skriftlig og muntlig
  • kan redegjøre for vestlig musikkhistorie fra antikken til romantikken
  • kan redegjøre for de ulike epokenes egenart og musikalske strømninger sett i lys av politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle forhold
  • kan redegjøre for sentrale komponisters livsløp og deres samtid med utvalgte verk med vekt på gjenkjennelse og vurdering av den enkeltes stil og særegenheter
  • kan redegjøre for sentrale elementer i norsk musikkhistorie

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan vise forståelse av musikkens plass gjennom vesteuropeisk historie

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger med lytteeksempler.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis:

  •  Innlevering av en oppgave. Omfang: 2000 ord + /- 10%.

Avsluttende vurdering:

  • Hjemmeeksamen. Varighet: 3 dager. Omfang: 3000 ord + /- 10%.

Vurderingsuttrykk: Gradert karakter fra A-F, der F er stryk

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

Hovland, Erlend (2012): Vestens musikkhistorie: Fra 1600 til vår tid. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

4POPM101 Populærmusikkhistorie (Høst 2017)

Navn Populærmusikkhistorie
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Høst
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Nivå

Bachelor

Innledning

Musikkhistorie I, Musikkhistorie II og Populærmusikkhistorie utgjør til sammen 15sp.

Studenter som har musikkhistorie fra videregående skole kan velge mellom Populærmusikkhistorie og Musikkhistorie I. Andre må ha Musikkhistorie I.

Studenter som skal studere videre på eksempelvis Mastergrad i musikkvitenskap trenger alle tre emnene, og velger det manglende emnet som valgemne.

Læringsutbytte

Kunnskap

        Studenten:

  • kan hovedlinjene i utviklingen av populærmusikken fra ca. 1870 frem til i dag, og har kunnskap om viktige sjangere, komponister og utøvere
  • kan viktige definisjoner og begrepsbruk i tilknytning til emnet

Ferdigheter

        Studenten kan redegjøre for:

  • utviklingen av musikkteknologi og musikkindustri
  • populærmusikalske hovedstrømninger i USA før 2.verdenskrig
  • særtrekk ved musikk og ungdomskultur fra 1950 til i dag
  • popmusikk som storindustri
  • redegjøre verdensmusikk og musikalsk globalisering
  • rap, house og techno i den digitale tidsalder
  • eklektisisme og postmodernisme

Generell kompetanse

        Studenten :

  • kan utveksle synspunkter for sammenhenger mellom musikk og teknologi, musikk og samfunn

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger med lytteeksempler.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis:

  • Innlevering av en oppgave. Omfang 2000 ord +/- 10%

Avsluttende vurdering:

  • Hjemmeeksamen. Varighet: 3 dager. Omfang: 3000 ord +/- 10%.

Vurderingsuttrykk: Gradert karakter fra A-F, der F er stryk

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

NB! Det kan bli foretatt pensumendringer før oppstart -17

Blokhus, Yngve / Molde, Audun: WOW! Populærmusikkens historie. Universitetsforlaget, Oslo 1996.

4MID100 Identitet og bransjekunnskap (Vår 2018)

Navn Identitet og bransjekunnskap
Studiepoeng 5
Undervisningssemester Vår
Studiested

Staffeldtsgate, Oslo

Innledning

Emnet er felles for alle bachelorstudenter i musikk og er dels et teoretisk og dels et praktisk emne. I løpet av emnet skal studentene videreutvikle sin profesjonsidentitet samt få kunnskap om muligheter, krav og forventninger i arbeidslivet. Innholdet i emnet er organisert i ulike moduler.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • kjenner til arbeidslivets muligheter, både i de etablerte institusjonene og det frie feltet
  • har kunnskap om krav og forventninger til en profesjonell musiker/musikkarbeider
  • kjenner til prosesser knyttet til innovasjon og entreprenørskap
  • kjenner til yrkesetiske normer og problemstillinger
  • har kunnskap om for den kulturpolitiske utviklingen.
  • kjenne til videre utdanningsmuligheter
  • har kunnskap hvordan man arbeider med produksjon, promotering og gjennomføring av en musikalsk hendelse.

Ferdigheter

Studenten:

  • kan planlegge og gjennomføre et prosjekt
  • kan gjennomføre SWOT-analyse (strengths, weaknesses, opportunities, threats)
  • kan planlegge, gjennomføre og evaluere en fremføring med fokus på formidlingsperspektivene, promotering og økonomi
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere en musikalsk workshop

Generell kompetanse

 Studenten:

  • har utviklet et bevisst forhold til egen identitet, egne styrker og muligheter
  • har utviklet et reflektert forhold til egen musikerrolle i en samfunnskontekst
  • har utviklet en forståelse av egen identitet, kompetanse og interesser for fremtidige roller i arbeidslivet

Arbeids- og undervisningsformer

        Emnet organiseres normalt i en kombinasjon av ukentlig undervisning og bolkundervisning.

        Aktuelle arbeidsformer er samtaler/diskusjoner, presentasjoner, gruppearbeid, individuelt arbeid og praktisk arbeid/fremføring etc. Det stilles store krav til studentenes selvstendighet og aktive

        deltagelse.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav:

  • Obligatorisk deltagelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av en musikalsk workshop.
  • Obligatorisk deltagelse på gründercamp.

Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent

    Avsluttende vurdering:

    Tredelt oppgave over fire uker på slutten av semesteret:

    • Karriereplan på minimum 500 ord.

    • Promoteringsmateriale for egen musikkvirksomhet.

    • Skriftlig besvarelse på oppgave i karriereplanlegging og lansering av ny musikk, bestående av to case:
      Case 1: Rollen som management for artist eller band.
      Case 2: Rollen som promoteringsagent/presseansvarlig for singel, EP eller album.

      Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått.

    Undervisnings- og eksamensspråk

    Norsk

    Pensum

    Dalchows, Jørn: Hjelp, jeg er i popbransjen. s.5-315. Danworks books, Oslo 2013.

    4MPD150 Musikkproduksjon I b (Vår 2018)

    Navn Musikkproduksjon I b
    Studiepoeng 5
    Undervisningssemester Høst eller vår
    Studiested

    Staffeldtsgate, Oslo

    Nivå

    Bachelor

    Læringsutbytte

    Kunnskap

    Studenten:

    • har grunnleggende kunnskap om hvordan man planlegger, gjennomfører og leder en musikkproduksjon fra idé til ferdig produkt
    • har  grunnleggende kunnskap om ulike mikrofontyper

    Ferdigheter

    Studenten :

    • kan anvende innspillingsteknikk med flere enn to mikrofoner av gangen.
    • kan velge mikrofoner som passer til ulike typer instrumenter/vokal
    • kan anvende innspillingsteknikk med flere typer instrumenter
    • kan utføre programmering ved bruk av samples, softsynther m.m.
    • kan planlegge, gjennomføre og lede en musikkproduksjon fra idé til ferdig produkt.

    Generell kompetanse

    Studenten:

    • kan i gjennomføringen av en musikkproduksjon utveksle synspunkter på lydkvalitet og musikkutrykk

    Arbeids- og undervisningsformer

    Undervisningssesjoner med øvinger i musikkproduksjonsrommet. Faglærer kan evt. arrangere sertifiseringsprøver som del av kurset.

    Eksamens- og vurderingsordninger

    Vurdering underveis:

    • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen .
    • 3-4 obligatoriske oppgaver gitt av faglærer, herav en skriftelig. Omfang for den skriftelige oppgaven: 1000 ord (+/- 20%)

    Avsluttende vurdering:

    • Hjemmeeksamen, varighet en uke.

    Vurdringsuttrykk: Gradert karakter fra  A-F, der F er stryk.

    Undervisnings- og eksamensspråk

    Norsk

    Pensum

    Owsinski, Bobby: The Recording Engineer's Handbook, 2nd ed. Boston, MA: 2009

    Cook, Frank D.: Pro Tools 101: An introduction to Pro Tools 11, Avid learning series

    Massey, Howard: Behind the Glass: Top Record Producers Tell How They Craft the Hits, 2000. Backbeat Books. 5 kapitler (ca 50 sider).

    4MPJ100 Improvisasjon (Vår 2018)

    Navn Improvisasjon
    Studiepoeng 5
    Undervisningssemester Vår
    Studiested

    Staffeldtsgate, Oslo

    Nivå

    Bachelor

    Læringsutbytte

    Kunnskap

    Studenten:

    • kjenner til strategier for å finne sin plass i en samspillgruppe der improvisasjon er eller en stor del for utgangspunktet for samspillet
    • har kunnskap om strategier for gjennomføring av en konsert som hovedsakelig består av improvisasjon.

    Ferdigheter

    Studenten:

    • kan improvisere ut i fra friere rammer, som kun rytme, kun dynamikk, kun harmonikk etc.
    • kan innstudere sanger, både melodisk og harmonisk, ved å synge dem
    • kan improvisere ved å benytte seg av skalatyper som blues, dur/moll, harmonisk moll, halv- og heltoneskala.

    Generell kompetanse

    Studenten:

    • har utviklet identitet og rolle som improviserende musiker

    Arbeids- og undervisningsformer

    To timer pr uke i 10 uker, ett semester.

    Eksamens- og vurderingsordninger

    Arbeidskrav:

    • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.
    • Tilstrekkelig egenøving til å tilegne seg de ferdigheter som er beskrevet i læringsutbytte. Utføres på konkrete øvelser mellom samlingene.

    Avsluttende vurdering:

    Utøvende felles eksamen med 30 min varighet som vurderes med bestått/ikke bestått.

    Undervisnings- og eksamensspråk

    Norsk

    årstrinn 4

    4PTAD501 Administrasjon og ledelse (Høst 2016- Vår 2017 )

    (Beskrivelse for Høst 2018 er ikke publisert.)
    Navn Administrasjon og ledelse
    Studiepoeng 5
    Undervisningssemester Høst og vår
    Studiested

    Staffeldtsgate, Oslo

    Forkunnskapskrav

    Generell studiekompetanse

    Nivå

    Bachelor

    Læringsutbytte

    Kunnskaper

    Studenten skal kunne:

    • Redegjøre for grunnleggende teorier om ledelse
    • Beskrive hva en organisasjon er og hvilke tiltak som kan styrke eller hemme en organisasjons arbeid.

    Ferdigheter

    Studenten skal kunne:

    • Benytte kunnskap om ledelse til å planlegge tilpasset lederaktivitet.

    Generell kompetanse

    Studenten skal kunne:

    • Vurdere aktuelle ledelsesteorier ut fra kristent perspektiv.

    Arbeids- og undervisningsformer

    Undervisning med interaktive gruppeøvelser

    Studentene arbeider med individuell mappeoppgave som det gis veiledning på før levering til vurderingsmappe.

    Eksamens- og vurderingsordninger

    Arbeidskrav

    1 mappeoppgave, omfang 2500 ord +/- 10%

    Avsluttende vurdering

    Vurderingsmappe. Innhold: mappeoppgaven.

    Avsluttende vurdering for Kristen Spiritualitet, Administrasjon og Ledelse, Personlig utvikling og psykologi, 15 sp

    Vurderingsmappe bestående av den tidligere leverte mappeoppgaven.

    Karakter: A-F

    Undervisnings- og eksamensspråk

    Norsk

    Studiepoengsreduksjon

    Ved tidligere gjennomføring av emnet 4PTA100 reduseres emnet til 0 sp

    Pensum

    NB! Vi tar forbehold om at det kan bli foretatt noen endringer i pensumlitteratur før studiestart 2016-17

    Kvålshaugen og Wennes (2012) Organisere og lede, dilemmaer i praksis, Fagbokforlaget. s 13-343

    4PTA201 Kristen spiritualitet, Personlig utvikling og psykologi (Vår 2018)

    (Beskrivelse for Vår 2019 er ikke publisert.)
    Navn Kristen spiritualitet, Personlig utvikling og psykologi
    Studiepoeng 10
    Undervisningssemester Vår
    Studiested

    Staffeldtsgate, Oslo

    Nivå

    Bachelor

    Læringsutbytte

    Kunnskap

    Studenten kan:

    • redegjøre for ulike tradisjoner for kristen gudstjenestefeiring og fromhetsliv
    • redegjøre for praktiseringen av de klassiske åndelige disipliner med særlig vekt på bønn.
    • redegjøre for grunnleggende psykologiske temaer som
      • relasjoner
      • livshistorie
      • følelser
      • selvforståelse

    Ferdigheter

    Studenten kan:

    • vurdere og forstå ulike former for spiritualitet
    • vite hvordan trosutøvelse kan praktiseres i eget liv
    • anvende psykologisk kunnskap til refleksjon over egen identitet og livshistorie

    Generell kompetanse

    Studenten kan:

    • vise respekt for trosutøvelse i ulike tradisjoner
    • utvikle en spiritualitet i samsvar med egen trosoverbevisning
    • erkjenne egen og andres plass i en personlig utviklingsprosess

    Arbeids- og undervisningsformer

    Undervisning. Gudstjenestebesøk. Retreat. Mappeoppgaveskriving. Egen liturgikkdag.

    Eksamens- og vurderingsordninger

    Arbeidskrav:

    • Deltagelse på 1 døgns retreat
    • 1 mappeoppgave Kristen Spiritualitet, omfang 2500 ord +/- 10%
    • 1 mappeoppgave Personlighetsutvikling og Psykologi, omfang 2500 ord +/- 10%
    • Deltagelse på 1 liturgikkdag
    • Gudstjeneste-rapport

    Avsluttende vurdering:

    • Vurderingsmappe bestående av de to mappeoppgavene. Høgskolen velger først ut en av oppgavene, deretter velger student ut den andre. Karakter bestemmes utfra gjennomsnittet av karakterene i de to oppgavene med lik vekting. Karakter: A-F
    Undervisnings- og eksamensspråk

    Norsk

    Pensum

    NB! Vi tar forbehold om at det kan bli foretatt noen endringer i pensumlitteratur

    Kristen Spiritualitet:

    Foster, Richard (2001) Veier til glede. En innføring i de klassiske åndelige disipliner. Oslo, Luther forlag.
    Skaar, Kr. Edvard: Kirkelige symbolhandlinger i Praktisk Teologi 2/94. 10 s.

    Personlighetsutvikling og Psykologi:

    Ekeland; T.-J., Iversen, O., Nordhelle, G. og Ohnstad, A.: Psykologi for sosial- og helsefag (Oslo 2004) s.49-178

    *Geil, Georg S.: ”At tro – trods alt” i: Mennesket mellem magterne (Århus 1975) s.21-27

    *Elstad, Gunnar: ”Hvordan bruker vi ordene?” og ”Å være menneske” i: Hjelp til hjelp. Veiledning i sjelesorg og hverdagspsykologi (Trondheim 1990) s.101-114, s.116-130

    *Elstad, Gunnar: ”Forholdet til mor og far” og ”Å leve med sin seksualitet” i: Følelser og fellesskap. Hverdagspsykologi for sjelesørgere og andre medmennesker (Trondheim 1990) | s.103-120, s.167-181

    *Engedal, Leif Gunnar: ”Jorddyrker og grensevakt” i: Tidsskrift for Sjelesorg 1999/4 s.155-164

    årstrinn 5

    4KOS102 Koralharmonisering (Høst 2017)

    (Beskrivelse for Høst 2019 er ikke publisert.)
    Navn Koralharmonisering
    Studiepoeng 5
    Undervisningssemester Høst
    Studiested

    Staffeldtsgate, Oslo

    Nivå

    Bachelor

    Læringsutbytte

    Læringsutbytte :

    Kunnskap

    Studenten har:

    • kunnskap om funksjonsanalyse
    • kunnskap om koralsatsens regler og prinsipper
    • innsikt i koralsatsen som fundament i vesteuropeisk kunstmusikk

    Ferdigheter

    Studenten kan:

    • skrive en 4-stemmig koral
    • anvende et utvidet harmoniske repertoar
    • anvende regler for stemmeføring, melodikk, notasjon, funksjonalitet og tekstur
    • anvende emnet som et verktøy til harmonisk analyse

    Generell kompetanse

    Studenten har:

    • evne til å overføre fagets utbytte til andre emner og i egen musisering

    Arbeids- og undervisningsformer

    Fellestimer og gruppetimer i ett semester.

    Eksamens- og vurderingsordninger

    Arbeidskrav:

    • Fremmøtekrav: Minimum 80% fremmøte i henhold til retningslinjer for NLA Høgskolen Staffeldtsgate.
    • Innlevering av oppgaver. 8 oppgaver av 10 må være godkjent.

    Avsluttende vurdering:

    • Skoleeksamen. Varighet: 4 timer. Tilgang til piano under eksamensavviklingen. Karakter: A-F.
    Undervisnings- og eksamensspråk

    Norsk

    Pensum

    NB! Det kan bli foretatt pensumendringer før oppstart -17

    Tveit, S.: Harmonilære fra en ny innfallsvinkel s.65-195, 2.utg. Oslo: Uni

    4PTA302 Barne- og ungdomsarbeid (Høst 2016- Vår 2017 )

    (Beskrivelse for Høst 2019 er ikke publisert.)
    Navn Barne- og ungdomsarbeid
    Studiepoeng 15
    Undervisningssemester Høst og vår
    Studiested

    Staffeldtsgate, Oslo

    Nivå

    Bachelor

    Læringsutbytte

    Kunnskaper

    Studenten kan redegjøre for:

    • barn og ungdoms situasjon i samfunnet
    • barne- og ungdomskulturen i vårt land, spesielt med vekt på barn og ungdoms holdninger og engasjement i religiøse spørsmål
    • hvordan barn og unge tilegner seg og eventuelt endrer religiøs tro og overbevisning
    • få innsikt i ulike metoder og arbeidsmåter i kristent arbeid med barn og unge og ha forståelse for og innsikt i hvordan barne- og ungdomsarbeid foregår i menigheter og kristne organisasjoner

    Ferdigheter

    Studenten kan:

    • møte og kommunisere med barn og unge som har ulik bakgrunn
    • lede samtalegrupper og bibelgrupper
    • forberede og gjennomføre weekender, leirer med mer
    • bruke av ulike arbeidsformer i barne- og ungdomsarbeid

    Generell kompetanse

    Studenten kan:

    • vise respekt og forståelse for barns- og ungdoms livssituasjon og utvikling
    • erkjenne hvilke muligheter og begrensninger rollen som barne- og ungdomsarbeider har
    • ha en integrert helhetsforståelse av formidling til barn og unge

    Arbeids- og undervisningsformer

    Undervisning.

    Eksamens- og vurderingsordninger

    Arbeidskrav

    • 3 mappeoppgaver á 2500 ord +/- 10% ( 2 høst 1 vår).

    Avsluttende vurdering

    • Vurderingsmappe der 2 av oppgavene skal leveres. Høgskolen velger først ut en av oppgavene, deretter velger student ut den andre. Karakter: A-F
    Undervisnings- og eksamensspråk

    Norsk

    Pensum

    NB! Vi tar forbehold om at det kan bli foretatt noen endringer i pensumlitteratur før studiestart 2016-17

    Norheim, Bård Eirk Hallesby: Kan tru praktiserast? Teologi for kristent ungdomsarbeid, Tapir akademiske forlag, Trondheim, 2008

    Austnaberg, Hans og Mæland, Bård: "Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom 15– 18 år", 2009

    Miller, Sue: ”Gjør ditt barnearbeid til ukens høydepunkt for barna”, Willow Creek, 2004, s.15-144

    Sæbø, Odd Kjetil: Gudsbarnet. Om barnetroens hemmeligheter og en ny trosopplæring. Verbum 2010

    Evenshaug, O og Hallen, D: Barne- og ungdomspsykologi. 4. utg. Gyldendal 2010


    Rapporter/pamfletter som lastes ned:

    Gud gir -- vi deler. Plan for Trosopplæring i Den norske kirke. Kirkerådet, Oslo 2010 

    (https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/plandokumenter/plan-for-trosopplaring/)

    NOVA. Ungdata. Nasjonale resultater 2013. NOVA Rapport 10/14 

    (http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2014/Ungdata.-Nasjonale-resultater-2013)

    Stänicke, Line Indrevoll for LO: Jeg vil jo ikke bare sitte her. Jeg vil ut og leve! Utfordringer for ungdom med psykiske vansker i overgangen fra skole til arbeidsliv. Oslo 2014

    (http://www.lo.no/Documents/Velferd/Ungdommer med psykiske lidelser WEB.pdf)

    4PTA351 Menighetsutvikling II (Høst 2016)

    (Beskrivelse for Høst 2019 er ikke publisert.)
    Navn Menighetsutvikling II
    Studiepoeng 7.5
    Undervisningssemester Høst
    Studiested

    Staffeldtsgate, Oslo

    Nivå

    Bachelor

    Læringsutbytte

    Kunnskaper

                Studenten kan redegjøre for:

    • ulike typer kirker og kristne fellesskap
    • hvordan man kan starte og videreutvikle et kristent fellesskap
    • aktuelle, bibelske og praktiske prinsipper for kvalitativ og kvantitativ menighetsvekst

    Ferdigheter

                Studenten kan:

    • identifisere og vurdere prinsipper og prosesser for vekst i ulike menigheter
    • reflektere over bruk av visjon, verdier, mål og strategi i en menighet

    Generell kompetanse

                Studenten:

    • har syn for verdien av menighetsutvikling

    Arbeids- og undervisningsformer

    Det gis normalt 18 timer undervisning fordelt på 9 to-timers-sesjoner. Undervisningsmetodikken er kombinasjon av forelesning og samtale.

    Eksamens- og vurderingsordninger

    Arbeidskrav

    • 1 mappeoppgave 3000 ord +/- 15%. Det gis veiledning på oppgaven.

    Avsluttende vurdering

    • Vurderingsmappe bestående av 1 mappeoppgave. Karakter: A-F
    Undervisnings- og eksamensspråk

    Norsk

    Pensum

    NB! Vi tar forbehold om at det kan bli foretatt noen endringer i pensumlitteratur før studiestart 2016-17

    Warren, R.: Målrettet menighet. Oslo: Rex forlag, 1998, s. 39-158; s159-233.
    Rasmussen, Rune : Misjonerende menighet, Verbum Forlag 2004, s9-107
    Schwarz, C. A.: Naturlig kirkevekst. Evenskjer: K-vekst, 1998, s. 6-127
    Herrington, Bonem og Furr : Leading Congregational Change, San Fransisco, 2000, s1 -162.

    4PTA354 Sjelesorg (Høst 2016)

    (Beskrivelse for Høst 2019 er ikke publisert.)
    Navn Sjelesorg
    Studiepoeng 7.5
    Undervisningssemester Høst
    Studiested

    Staffeldtsgate

    Forkunnskapskrav

    Generell studiekompetanse

    Nivå

    Bachelor

    Læringsutbytte

    Kunnskaper

    Studenten skal kunne redegjøre for:

    • hva kristen sjelesorg er
    • ulike sjelesørgeriske aspekter og tilnærmingsmåter i møte med sentrale menneskelige livstema, livsfaser og livskriser
    • sjelesørgerisk teori og erfaring

    Ferdigheter

    Studenten skal kunne

    • utøve grunnleggende kristen sjelesorg

    Generell kompetanse

    Studenten skal kunne

    • reflektere over sin egen sjelesørgeriske rolle og troens plass i sjelesorgens rom

    Arbeids- og undervisningsformer

    Undervisning, litteraturstudier, praktiske øvelser

    Evaluering

    Emnet evalueres med eget evalueringsskjema for hvert hovedtemaområde etter fullføring av undervisning.

    Eksamens- og vurderingsordninger

    Arbeidskrav

    1 mappeoppgave, omfang 4000 ord /‐ 10%

    Vurderingsuttrykk: godkjent/ikke godkjent

    Avsluttende vurdering

    Vurderingsmappe.
    Underveis‐oppgaven som studenten har hatt anledning til å utvikle videre etter veiledning leveres til sensur ved slutten av semesteret.

    Vurderingsuttrykk: Karakter: A‐F

    Undervisnings- og eksamensspråk

    Norsk

    Pensum

    NB! Vi tar forbehold om at det kan bli foretatt noen endringer i pensumlitteratur før studiestart 2016-17

    Olivius, A. (2003) At møde mennesker. En grundbog i sjælesorg. Århus, Unitas Forlag, s.45 – 161 

    Okkenhaug; B. (2002) Når jeg ser ditt ansikt. Innføring i kristen sjelesorg. Oslo, Verbum. 

    *Engedal, L.G. (2/2004) Utvikling av sjelsørgerisk kompetanse i Tidsskrift for Sjelesorg, s.  84 ‐95 

    *Heiene, G. (3/2006) Etiske verdier i sjelesorgen i Tidsskrift for Sjelesorg, s.180 ‐194 

    *Okkenhaug; J.L(1/1994) Sex og sjelesorg i Tidsskrift for Sjelesorg, s.30 – 38 

    *Rise, S.(3/2005) Synd, rettferdiggjørelse og identitet i Tidsskrift for Sjelesorg, s. 168 –  181

    4PTA352 Menighetsutvikling III (Vår 2017)

    (Beskrivelse for Vår 2020 er ikke publisert.)
    Navn Menighetsutvikling III
    Studiepoeng 7.5
    Undervisningssemester Vår
    Studiested

    Staffeldtsgate, Oslo

    Forkunnskapskrav

    Generell studiekompetanse

    Nivå

    Bachelor

    Læringsutbytte

    Kunnskap

    Studenten skal kunne redegjøre for:

    • menighetsbyggende arbeid i spenningen mellom teologi og samfunn
    • folkekirke og trosfellesskap som historisk, sosiologisk og teologisk størrelse 
    • hvordan medarbeidere og ledere kan rekrutteres, utvikles og utrustes til tjeneste i menighet 
    • kunnskap om planting/etablering av nye fellesskap

    Ferdigheter

    Studenten skal kunne

    • reflektere over kirkevekst i en urban kontekst 
    • legge planer for utvikling av menigheten som misjonerende og diakonalt fellesskap 
    • legge planer for lederutvikling i menigheten

    Generell kompetanse

    • ha syn for verdien av menighetsutvikling

    Arbeids- og undervisningsformer

    Forelesninger og samtale, arbeidsoppgaver med case, gruppearbeid, mulighet for eksternt menighetsbesøk og/eller trekke inn eksterne fagpersoner
    som kan belyse emnet fra praksisfeltet.

    Evaluering

    Emnet evalueres med eget evalueringsskjema for hvert hovedtemaområde etter fullføring av undervisning.

    Eksamens- og vurderingsordninger

    Arbeidskrav:

    1 mappeoppgave. Omfang 4000 ord /‐ 10%.

    Vurdering: Godkjent/Ikke godkjent

    Avsluttende vurdering:

    Arbeidskrav‐oppgaven som studenten har hatt anledning til å utvikle videre etter veiledning leveres til sensur ved slutten av semesteret (mappevurdering)

    Vurderingsuttrykk: Karakter: A‐F  

    Undervisnings- og eksamensspråk

    Norsk

    Pensum

    NB! Vi tar forbehold om at det kan bli foretatt noen endringer i pensumlitteratur før studiestart 2016-17

    Modeus, Fredrik: Mod at vare kyrka. Om forsamlingsbygge och kyrkans identitet. Stockholm . Verbum 2005

    Barrett, Lois Y. (red.) (2004): Treasure in clay jars. Patterns in missional faithfulness Grand Rapids, Mich.: Eerdmans.  Roxburgh, A. J. and F. Romanuk (2006). 

    Roxburgh Alan og  Romanuk Fred: The missional leader: equipping your church to reach a changing world.  San Francisco 2006, Calif., Jossey‐Bass. 

    4PTA353 Global misjon (Vår 2017)

    (Beskrivelse for Vår 2020 er ikke publisert.)
    Navn Global misjon
    Studiepoeng 7.5
    Undervisningssemester Vår
    Studiested

    Staffeldtsgate, Oslo

    Nivå

    Bachelor

    Læringsutbytte

    Kunnskaper

    Studenten kan redegjøre for:

    • den bibelske begrunnelsen for misjon
    • den kristne kirkes utbredelse og stilling i verden i dag
    • sentrale strategiske faktorer i misjonshistorien
    • utfordringer ved kontekstualisering i vår tid

    Ferdigheter

    Studenten kan

    • vurdere hvorvidt kirken fremtrer troverdig og kontekstuelt i utvalgte kulturer
    • formidle det kristne budskap for en aktuell innvandrergruppe

    Generell kompetanse

    Studenten kan

    • anerkjenne betydningen av kristen misjon i verden i dag
    • anerkjenne kirken som kulturbyggende faktor

    Arbeids- og undervisningsformer

    Det gis normalt 16 timer undervisning på vårsemester fordelt på 8 to-timers-sesjoner. Undervisningsmetodikken er kombinasjon av forelesning og samtale. Studentgruppen er normalt  ca 5 - 10 studenter med en kombinasjon av fulltidsstudenter og deltidsstudenter.

    Eksamens- og vurderingsordninger

    Arbeidskrav

    • I løpet av emnegjennomføringen skriver studenten en oppgave på ca 3000 ord /- 10% ord etter nærmere angitt oppgaveordlyd. Det gis veiledning på oppgaven.
    • Det skal skrives ett refleksjonsnotat på grunnlag av besøk i en multikultulturell menighet.

    Avsluttende vurdering

    • Underveis-oppgaven som studenten har hatt anledning til å utvikle videre etter veiledning leveres til sensur ved slutten av semesteret. Karakter: A-F


    Undervisnings- og eksamensspråk

    Norsk

    Pensum

    NB! Vi tar forbehold om at det kan bli foretatt noen endringer i pensumlitteratur før studiestart 2016-17

    HOVEDBØKER

    Berentsen, Jan-Magnus (red.). 2004/2010. Missiologi i dag. Oslo: Universitetsforlaget Kap 7, 12-16 (ikke s. 295-300), 18-21, 23-24.

    Hiebert, Paul G. 1985/2004. Anthropological Insights for Missionaries. Grand Rapids: Baker, 29-137, 159-298. Se særlig s. 29-112, 115-117, 119, 122, 137, 159-169, 176-192, 207-216, 242-253, 266-283.

    * Bosch, David J. 1991. Transforming Mission. Paradigm Shifts in Theology of Mission. Maryknoll, New York: Orbis, 420-432, 447-457.

    * Escobar, Samuel. 2003. The New Global Mission: The Gospel From Everywhere to Everyone. Downers Grove, Ill.: IVP. s. 15-20, (20-27), 28-53, 60-63, 120-125, 128-142, 152-154.

    Grandhagen, Egil. 2011. Glimt fra Asias misjonshistorie. Fra begynnelsen og fram til ca. 1600. Trondheim: Tapir, 96-98, 107-113, 152-153, 156-177, 186-188, 215-231.

    * Jenkins, Philip, 2008. The Lost History of Christianity: the Thousand-year Golden Age of the Church in the Middle East, Africa, and Asia - and How it Died. New York: HarperOne, 4-19, 30-35, 62-70, 75-76, 207-246.

    * Kraft, Charles H. 2008. “The Incarnation: A Personal Perspective,.” Med Kristus til jordens ender. Festskrift til Tormod Engelsviken (K.O. Sannes m.fl., red.). Trondheim: Tapir, 77-87.

    * Moreau, A. Scott. 2008a. “Mapping Evangelical Models of Contextualisation.” Med Kristus til jordens ender. Festskrift til Tormod Engelsviken (K.O. Sannes m.fl., red.). Trondheim: Tapir, 55-63.
    * Moreau, A. Scott. 2008b. “Holistic Contextalisation: Ensuring that Every Facet of Christian Faith is Localized.” Mission to the World. Communication the Gospel in the 21st Century. Essays in Honour of Knud Jørgensen (T. Engelsviken m.fl., red.) Oslo: Areopagos/Oxford: Regnum, 193-204.

    * Padilla, René. 2010. Mission Between the Times. 2. utg. Carlisle: Langham, 103-127.

    * Et utvalg artikler om kontekstualisering i muslimmisjon og jødemisjon fra Evangelical Missionary Quarterly, International Journal of Frontier Missiology, Mishkan, LCJE Bulletin, Norsk Tidsskrift for misjonsvitenskap.

    TOTALT 750 s.

    4PTA355 Identitet, utrustning og tjeneste (Vår 2017)

    (Beskrivelse for Vår 2020 er ikke publisert.)
    Navn Identitet, utrustning og tjeneste
    Studiepoeng 7.5
    Undervisningssemester Vår
    Studiested

    Staffeldtsgate, Oslo

    Forkunnskapskrav

    Generell studiekompetanse

    Nivå

    Bachelor

    Læringsutbytte

    Kunnskaper

    Studenten skal kunne redegjøre for:

    • bibelske lederidealer
    • ulike sider ved kristen fromhetstradisjon 
    • sentrale temaer i krysningen mellom kristen fromhetstradisjon og tjeneste: kall og tjeneste, lederens personlighet og nådegaveutrustning, bønn og andaktsliv, lederens familieliv, kjønn, identitet og tjeneste

    Ferdigheter

    Studenten skal kunne

    • anvende elementer fra kristen fromhetstradisjon i sin tjeneste

    Generell kompetanse

    Studenten skal utvikle evne til å

    • reflektere over egen personlighet og identitet 
    • å se sin tjeneste i et helhetlig perspektiv i forhold til familie, menighet og samfunn

    Arbeids- og undervisningsformer

    Undervisning med forelesning og seminar, litteraturstudier.

    Gjennomføring av emnet forutsetter aktiv deltagelse fra studentene.

    Evaluering

    Emnet evalueres med eget evalueringsskjema for hvert hovedtemaområde etter fullføring av undervisning.

    Eksamens- og vurderingsordninger

    Arbeidskrav:

    • I løpet av emnegjennomføringen skriver studenten en oppgave på ca 4000 ord +/- 10% ord etter nærmere angitt oppgaveordlyd. Det gis veiledning på oppgaven.

    Avsluttende vurdering

    • Arbeidskrav-oppgaven som studenten har hatt anledning til å utvikle videre etter veiledning leveres til sensur ved slutten av semesteret (Vurderingsmappe). Karakter: A-F
    Undervisnings- og eksamensspråk

    Norske

    Pensum

    NB! Vi tar forbehold om at det kan bli foretatt noen endringer i pensumlitteratur før studiestart 2016-17

    Wikström, O (1990).: Den outgrundliga människan, Gøteborg: Bokförlaget Natur och Kultur,  s.33-101

    *Engedal, L.G.(1996) : ”Den andres ansikt” i Prismet, 3/1996, s.114-122

    Hybels, B.(2003) : Modig lederskap. Oslo: Luther forlag,  s.121-160 og 181-230

    *Lawrence, James (2004) : Growing leaders. Oxford: The Bibele Reading Fellowship, s. 19-56

    Malm, M. (1991) : Veivisere. Oslo: Nye Luther Forlag,  s.9-265

    *Roness, A. og Matthiesen, S.B.(2002): Utbrent. Bergen: Fagbokforlaget, s. 210-257 og 302-343

    *Skau,G.M. (2002) : Gode fagfolk vokser. Oslo: J.W.Cappelens Forlag as,  s.13-32, 51-85 og 144-154

    *Solberg, K.S. (2000) : ”Gudsbilde i forandring” i Tidsskrift for Sjelesorg, 1-2/2000, s.114-121

    *Solberg, K.S.: ”Trosfortellingenes betydning i sjelesorgen” i Tidsskrift for Sjelesorg, 2/2002, s.85-94