Vil du være en som hjelper, eller vil du være en som går forbi? VaKE-metoden, som brukes ved NLA Høgskolen, utfordrer studentene til å være bevisste på sine egne etiske verdier. 
Illustrasjonsfoto: Tom Parsons/Unsplash
Vil du være en som hjelper, eller vil du være en som går forbi? VaKE-metoden, som brukes ved NLA Høgskolen, utfordrer studentene til å være bevisste på sine egne etiske verdier. Illustrasjonsfoto: Tom Parsons/Unsplash

Trener studentenes «etiske muskler»

Visste du at dersom du er en av mange som kommer forbi en person i nød, er det mindre sannsynlig at du hjelper enn om du er alene når du møter en som trenger hjelp?

– Mange mennesker har en tendens til å bli handlingslammet i vanskelige situasjoner. Eksempelet med «bystanders», altså passive tilskuere er et annet. Forskning viser at det er mindre sannsynlig at man hjelper en person i nød om man er en av mange som går forbi. Men om man er den eneste til stede er det mer sannsynlig at man gir hjelp. Forskning viser også at mange mennesker har en tendens til å adlyde ubehagelige ordre, om de kommer fra en man anser som en autoritet. Med det overlater man beslutningen til andre, og tar ikke selv ansvar for sine handlinger. Derfor er det så viktig at vi på forhånd bygger opp en etisk bevissthet – om hvem jeg vil være, hva jeg tror på og hva jeg ønsker for meg selv og andre, forteller Frédérique Brossard Børhaug, førsteamanuensis i pedagogikk ved NLA Høgskolen.

– Må tenke nyansert

Nettopp det å bygge opp etisk bevissthet blant studentene er et av formålene med undervisningsmetoden VaKE – Values and Knowledge Education. Børhaug er leder for en forskergruppe bestående av forskere fra NLA Høgskolen og Norges Handelshøyskole som jobber med metoden VaKE.

– Vi lever i en verden preget av populistisk tenkning og impuls-styrte forbruksvaner. Vi er nødt til å forberede våre studenter – enten de studerer pedagogikk, interkulturelle studier, økonomi og administrasjon, om de skal bli lærere eller journalister – på at de må tenke mer nyansert i møte med en hverdag der det er mye overforenkling, og at de må være bevisste på sine egne verdier. Dersom du ikke gjør det før du kommer i en vanskelig situasjon, er det en stor sjanse for at handlingene dine blir basert på det første du tenker på i situasjonen – og det er ikke nødvendigvis det beste valget, forklarer førsteamanuensisen.

Dilemmaer og dialog

Spesielt i møte med et mangfoldig, flerkulturelt og flerreligiøst samfunn vil det være nødvendig å være tryggere på egne verdier.

– Poenget er ikke å bygge et samfunn uten konflikter, for konflikter er uunngåelige, men vi må bygge et samfunn der vi er rustet til å møte konfliktene og skape et grunnlag for dialog og fred, kommenterer Børhaug.

Uten etisk tenkning er det større sjanse for at vi handler dårligere i møte med utfordringer

Undervisningen som bygger på VaKE-metoden, tar utgangspunkt i realistiske dilemmaer som studentene må arbeide med. Etter å ha fått presentert et dilemma, blir studentene først bedt om å stemme over hvordan de ville håndtert dilemmaet, uten at de har dyptgående kunnskap om det. Deretter får de i oppgave å diskutere det i grupper, og innhente mer kunnskap om saken. Samtidig må de reflektere over egne verdier og hvordan de kan påvirke deres handlinger. Etter dialog, refleksjon og samarbeid skal de stemme over saken på nytt.

– Klimaendringer, bruk av teknologi, foreldrenes eller skolens rolle kan tas opp i slike dilemmaer. Etter at studentene har fått mer kunnskap om saken og blitt mer bevisst på eget verdistandpunkt, ser vi ofte at mange skifter mening. Og det er helt greit. Det som er viktig er at man lærer å begrunne sine beslutninger. VaKE som metode er opptatt av kunnskap og verdilæring. Det er viktig å utvikle en mer kompleks tenkning. Det er ikke alltid sånn at «det enkle er det beste», som en kjent dagligvarekjede vil ha oss til å tro, smiler Børhaug.


Viktig å kunne ta standpunkt

Sammen med kollega Helga Bjørke Harnes, stipendiat i samfunnsfag, har Børhaug gjort et forskningsprosjekt der de har brukt VaKE i egen undervisning ved NLA Høgskolen. Forskningsprosjektet peker både på hvor viktig det er å vekke engasjert nysgjerrighet for «den andre» i møte med dilemmaer og hvor viktig det er med selvrefleksjon over egne ønsker for livet og hvordan livet kan leves sammen med andre på en god måte.

«Vi må også bevisstgjøre studentene på at man må ta valg i det virkelige liv, og at den ene, perfekte løsningen i mange situasjoner ikke finnes», heter det i artikkelen NLA-forskerne har skrevet, der de understreker at det likevel er viktig å kunne ta standpunkt i komplekse verdispørsmål.

Frø av tenkning blir sådd

Trener du opp etisk bevissthet og reflekterer over verdier blir det som å trene opp en muskel – det blir lettere å bruke når behovene melder seg. Men selv med kunnskap og etisk tenkning er det ingen garanti for hva handlingen blir.

–VaKE er ingen garanti for at noen handler bra. Men uten etisk tenkning er det større sjanse for at vi handler dårligere i møte med utfordringer, forklarer Børhaug.

– Gjennom undervisning med VaKE-metoden sår vi små frø hos studentene, og får dem til å tenke gjennom sitt verdisett og sin kunnskap. Da har de dette som bakgrunn når de skal tenke gjennom viktige valg, avslutter hun.