Forskning på bruk av dataspill

Medieforskerne ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen skal forske på dataspilling og regulering blant minoritetsfamilier.

Fra venstre: førsteamanuensis Carol Azungi Dralega og høgskolelektor Bjørg Marit Nyjordet.

Forskerne har nylig fått 650.000 i støtte for å forske på dataspilling og regulering fra et ikke-vestlig familieperspektiv.

— Dette er både spennende og viktig arbeid som går rett inn i utfordringer knyttet til problemspilling og regulering av dataspill i familiekontekst, og det endelige resultatet vil være forebyggende tiltak, sier Carol Azungi Dralega, førsteamanuensis i journalistikk, medier og kommunikasjon. 

Disse tiltakene vil utvikles i dialog med flere aktuelle aktører og vil være tiltak hele befolkningen kan benytte seg av og ikke bare minoritetsgrupper, forteller Dralega, som også har forsket på samme tema tidligere. 

Medietilsynet har bevilget 500.000 i støtte og Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning (SPILLFORSK) har bevilget 150.000 i støtte til forskningsprosjektet. 

Prosjektet er et samarbeid mellom NLA Høgskolen, Vestlandsforskning og UiO. I tillegg er det med to frivillige organisasjoner, Det Felles Innvadrerråd i Hordaland (DFIRH) og Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MiR). Det er NLA Høgskolen som har fått ansvaret med å lede prosjektet.

— Dette er en kjempegod nyhet for NLA Høgskolen og avdeling for journalistikk, medier og kommunikasjon. Midlene vi har fått skal brukes til å forske på et viktig tema. Vi må være gode både på forskning og undervisning, og det er en tillitserklæring å bli tildelt store forskningsprosjekt som dette. Jeg er kjempestolt over Carol og kollegene på avdelingen, smiler Hilde Kristin Dahlstrøm, avdelingsleder på journalistikk, medier og kommunikasjon.

Dette dreier forskningsprosjektet seg om

Undersøkelsen tar utgangspunkt i det at dataspill har hatt enorm vekst de siste tiårene. I mange hjem, inkludert innvandrerhjem, er dataspill i ferd med å bli en del av ‘mainstream’-kulturen. 

Dataspill anno 2018 er både lek og alvor. Lek på den måten at det kan åpne for fantasi der man kan utforske med ulike identiteter, utvikle vennskap, skape komplekse og strukturert samarbeid, og tilegne seg spesialisert kunnskap og språk. Men samtidig er det alvor, og det er dette forskergruppen er veldig opptatt av.

Dataspilling fremstår i større grad i konkurranse med tilstedeværelse, deltakelse og kommunikasjon, utenfor spillet. Dataspillets krav om tilstedeværelse ‘online’ kan synes å være i særlig konflikt med blant annet familieliv og familieforpliktelser, eller skoleforpliktelse. En tidsbrukstudie fra Medietilsynet (2016) viser at 96 % av guttene og 76 % av jentene i Norge har opplevd at den tidsintensive spilleformen har vært en kilde til konflikt og bekymring. I Norge er bekymringene hos myndigheter og foreldre i stor grad knyttet til overforbruk av dataspill, også for etniske minoriteter. 

Les hele rapporten fra Medietilsynet (2016) her.

Dette forskningsprosjektet bygger på to av forskergruppens tidligere prosjekter. Det første handlet om ungdoms forhold til dataspill, og viste at:
a) de fleste dataspillere er gutter; b) flere av dem er storspillere; og c) de undervurderer sine spillvaner, særlig mht. tidsbruk på spill. Foreldre var ikke inkludert i undersøkelsen. I en senere undersøkelse var det nødvendig å utforske dataspillbruk og regulering i et familieperspektiv, der fokus var rettet både mot ungdom, foreldrene og deres reguleringsstrategier av dataspill. Avhengighetsdiskursen og tilhørende reguleringsmønstre fra undersøkelsen peker på tre ting som forskegruppen vil ta opp i denne undersøkelsen, forteller Dralega.

-  Mangel på kunnskap og informasjon om regulering av dataspill. Foreldrene i studiene hadde ikke informasjon om eksisterende reguleringsressurs f.eks. fra Medietilsynet eller Multikulturelt Initiativet og resursnettverk (MiR).

-   Tilgjengelighet og relevans. I tillegg til behov for ressurs på flere språk utover engelsk og norsk, var det noen foreldre som ønsket informasjon og kunnskap som svarer på deres kulturelle og religiøse behov.

-   Behov for en felles arena hvor familier med ikke-vestlige bakgrunn kan diskutere regulering av dataspill i sitt flerkulturell kontekst

FoU-prosjektet imøtekommer den øremerkede RAM-utlysningens oppfordring til ’anvendt medieforskning’, samt den nasjonale handlingsplanen mot spilleproblemer 2016-2018 knyttet til problemspilling og forebygging fra et familieperspektiv. Det er med denne bakgrunnen at forskergruppen ønsker å arbeide videre med disse problemstillingene, ved å:

-      Kartlegge behov for reguleringsstrategier

-      Utvikle konkrete tiltak basert på kartleggingen

-      Formidle til ulike målgrupper og bidra med kompetansebygging og ressurser til organisasjoner som jobber med familier.