Fra en workshop i Uganda-prosjektet juni 2017: F.v.: Monica Chibita (Uganda), Sarah Gibson (Sør-Afrika), Solveig Omland (Norge), Emilly Maractho (Uganda), Liv Iren Hognestad (Norge), Lauren Dyll (Sør-Afrika), Hilde Kristin Dahlstrøm (Norge), Mary Ssonko (Uganda), Terje Skjerdal (Norge), Samuel Kazibwe (Uganda) og Brian Semujju (Uganda). Øverst: Chris Wales (Norge), Ann Miller (USA), Ann Mugunga (Uganda) og Angella Napakol (Uganda).
Fra en workshop i Uganda-prosjektet juni 2017: F.v.: Monica Chibita (Uganda), Sarah Gibson (Sør-Afrika), Solveig Omland (Norge), Emilly Maractho (Uganda), Liv Iren Hognestad (Norge), Lauren Dyll (Sør-Afrika), Hilde Kristin Dahlstrøm (Norge), Mary Ssonko (Uganda), Terje Skjerdal (Norge), Samuel Kazibwe (Uganda) og Brian Semujju (Uganda). Øverst: Chris Wales (Norge), Ann Miller (USA), Ann Mugunga (Uganda) og Angella Napakol (Uganda).

Engasjert for sosial rettferdighet i Afrika

Gjennom forskning vil Terje Skjerdal se hvordan mediene kan bidra til sosial rettferdighet i Afrika.

– Mange afrikanske land kjennetegnes av sårbare mediesamfunn, og da kan det virke tilfeldig hvilke saker som kommer ut. Det er blant annet dette forskningen vår peker på, forteller Terje Skjerdal.

Han er førsteamanuensis i journalistikk ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, og har en spesiell kompetanse innen global journalistikk og Afrika-studier. Siden 2014 har han vært leder for en prosjektgruppe som både har opprettet en mastergrad i journalistikk og mediestudier ved Uganda Christian University (UCU), og der medlemmene nå forsker på medier og sosial rettferdighet.

Ideal og realitet

Forskergruppen, som består av 13 forskere fra Uganda og Norge i tillegg til Sør-Afrika, har det siste året hatt medier og sosial rettferdighet i afrikanske land sør for Sahara som forskningsfelt, for å se hvilke mekanismer som skjer i møtet mellom mediene og folk flest.

Idealet i et velfungerende mediesystem er at mediene skal fremme demokrati, løfte marginaliserte grupper og være et korrektiv til det politiske systemet. Men dette er ikke alltid realiteten. I overgangssamfunn på vei mot demokrati er ikke mediebedriftene nødvendigvis så selvstendige og uavhengige som idealene tilsier.

– Våre foreløpige funn viser at det er mange ulike mekanismer som spiller inn på hva som kommer i nyhetsbildet, sier Terje Skjerdal.

Internasjonal påvirkning

Forskerne ser på fire ulike felt som har innvirkning på medienes dekning av sosial rettferdighet; livssyn, språk, digital kompetanse og kjønn.

– Vi er opptatt av medienes rolle i å sette saker på agendaen. Både lokale politiske strømninger og internasjonale politiske prioriteringer påvirker hva som havner i afrikanske medier. Sakene som prioriteres er altså ikke nødvendigvis et resultat av hva lokale innbyggere mener er viktig, men blir påvirket av det internasjonale samfunnet og ulike pressgrupper. Dette er en stor utfordring i det totale mediebildet i de landene vi ser på, forteller Skjerdal.

Livssyn og verdier

I prosjektet med å opprette mastergraden, som har vært finansiert av Norad – direktoratet for utviklingssamarbeid, har verdi-spørsmålet vært viktig for NLA Høgskolen.

– I mastergraden som er bygget opp på UCU har vi et spesielt fokus på livssyn og verdier. Vi ønsker blant annet å se på hvilken rolle livssyn spiller i medieformidling, sier Skjerdal.

Han påpeker at journalisters livssyn, verdisett og ideologi gir seg utslag i hvilke saker som dekkes, som igjen får betydning for hvordan mediene kan bidra til å fremme sosial rettferdighet.

Særdeles meningsfylt

– Vi legger ikke skjul på at vi står for visse verdier. Når vi fokuserer på sosial rettferdighet, begrunner vi det ut fra et kristent livssyn, samtidig som det sammenfaller med norske prioriteringer i bistandssamarbeidet. Norad har fremhevet det som positivt at vi samarbeider med en institusjon i Uganda som står på samme verdigrunnlag som NLA Høgskolen, sier Skjerdal.

Han mener det internasjonale engasjementet er en naturlig del av NLAs identitet.

– Noen stiller kanskje spørsmål ved hvorfor NLA Høgskolen engasjerer seg i et kontinent langt borte. Men vi som arbeider med dette, finner det særdeles meningsfylt. NLAs verdier er for gode til at vi kan holde dem for oss selv. Samtidig må vi nok innse at vi også kan ha godt av å få noen verdier tilbake fra våre samarbeidspartnere i sør, sier forskeren.

Kulturell forståelse

– Vi har vært tydelige overfor Norad at NLA står for visse verdier. Vi vil for eksempel at grupper som har vært marginalisert skal få en plass i mediebildet, og vi har synspunkter på hvordan funksjonshemmede blir behandlet i media. Fra norsk hold syns jeg vi har noen gode innspill her, mens det kanskje er mindre på agendaen i afrikanske samfunn, sier Skjerdal.

Samtidig understreker han at det i slike saker er viktig med kulturell forståelse, slik at ikke norske eller europeiske modeller blir forsøkt eksportert og implementert på feilaktig grunnlag.

– Noen kan kanskje spørre hvorfor NLA Høgskolen skal engasjere seg i Afrika. Men jeg og resten av forskerne som jobber med dette, regner dette som en del av NLA Høgskolens oppdrag. Og den internasjonale delen av oppdraget vårt er viktig, understreker forskeren.