Det jeg savner er en musikk for alle sinnsstemninger, slik man hadde i oldkirken, sier Peter Sandwall.
Det jeg savner er en musikk for alle sinnsstemninger, slik man hadde i oldkirken, sier Peter Sandwall.

Har funnet musikken som lar mennesker berøres av Gud

Gospel-nestoren vil bruke pensjonisttilværelsen på å bringe oldkirkelig spontanitet tilbake til skandinaviske menigheter.

– Mange av vår tids menigheter har utviklet en smal og toppstyrt musikkform. Det har gjort at vi har mistet noe veldig viktig, sier dosent Peter Sandwall ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate.

I hele sitt 40 år lange virke som musiker, foreleser og forsker har han lett etter musikk hvor mennesker møter og berøres av Gud.

Risikoen i dag er at vi dyrker frem en kultur der noen få gjør alt det musikalske, mens resten av menigheten blir passive lyttere

Nå har gospellegenden funnet svaret, men selv om han denne sommeren formelt gikk av med pensjon, kommer han til å dele det han vet med mange flere i tiden fremover.

Mer enn lovsang

– Hele bredden av musikk som virkelig berører og gir oss møter med Gud finnes i oldkirken, fastslår Peter Sandwall og utdyper:

– I oldkirken hadde de ikke faste sanger i dur og moll. Det var det du hadde på hjertet og stemningen du fanget opp i menigheten som avgjorde musikken. Man spurte seg "hvem er her og hvorfor synger vi?". I dagens gudstjenester ser vi mer på hvilke sanger vi liker og hvilke sanger vi har til rådighet.

– Hva er problemet med det?

– Musikk er mye mer enn det vi møter i dagens menigheter, det gjelder så vel høg- som lavkirkelige miljøer. Det jeg savner er en musikk for alle sinnsstemninger, slik man hadde i oldkirken, sier Sandwall, som har levd i de afroamerikanske menighetene i USA.

Der finner han igjen denne typen musikk.

Inspirasjon

– I afroamerikanske menigheter i USA er gospelen en levende organisme. Koristene er i en symbiose med menigheten, og alle kan bryte ut med det de har på hjertet. Her har vi mye å lære, sier gospellegenden Sandwall.

– Hillsong er et eksempel; de har en fantastisk kollektiv sang i sine menigheter, men de har samtidig utviklet en meget ensformig stilart og desimert repertoar, mener Sandwall.

Han synes at det i for stor grad kun er korister og solister som bidrar musikalsk i menighetene.

– Risikoen i dag er at vi dyrker frem en kultur der noen få gjør alt det musikalske, mens resten av menigheten blir passive lyttere, sier dosenten.

Tilbake til røttene

– Musikalitet for meg er både å kunne uttrykke seg musikalsk og å få inntrykk av musikken, poengterer han.

Sandwall vet hva han snakker om. Selv har han utdannet noen av Norges fremste menighetsmusikere og sunget med verdensstjerner som André Crouch, Cliff Richard og Johnny Cash.

Og flere tips til menighetene kan det bli nå som han formelt går av med pensjon.

– Jeg har masse igjen jeg må jobbe videre med og formidle til flere, forsikrer Peter Sandwall.

For når du finner en gammel sannhet kan du ikke tie stille – selv om du blir pensjonist.