«Uansett hva, ikke vær problemfokusert, se etter mulighetene! Glem at du er en kvinne, at du er svart osv. Du må aldri skylde på andre.» Dette rådet, som hun fikk av en av informantene sine, har Irene Kinunda Afriyie avsluttet masteroppgaven sin med.
«Uansett hva, ikke vær problemfokusert, se etter mulighetene! Glem at du er en kvinne, at du er svart osv. Du må aldri skylde på andre.» Dette rådet, som hun fikk av en av informantene sine, har Irene Kinunda Afriyie avsluttet masteroppgaven sin med.

Hvor er forbildene som ligner meg?

Hun er vokst opp blant sterke kvinner i Kongo. Men som ung kvinne i Norge savnet Irene Kinunda Afriyie forbilder som så ut som henne. Masteroppgaven ble en mulighet til å lete etter dem.

– Mennene er de som forsvinner først når det er krig. Kvinnene blir igjen, og må overleve tøffe ting.

Irene Kinunda Afriyie, nå 28 år gammel og selv mor til en to år gammel gutt, forteller om sin barndom. Om å være på flukt i eget land i åtte år. Om å bo to år i flyktningeleir. Og om å komme til Norge og Bergen som 16-åring.

– Fordi jeg hadde vært omgitt av så mange sterke kvinner, så visste jeg at når de kunne overleve det de ble tvunget til å overleve, så kunne jeg takle de utfordringene jeg møtte, forteller Kinunda Afriyie.

Eksamen på Kvinneklinikken

I vår leverte hun inn sin masteroppgave i interkulturelle studier ved NLA Høgskolen i Bergen. Hun brukte masteroppgaven til å lete etter de forbildene som hun syntes at hun manglet – og for å finne ut hvilke suksessfaktorer som gjelder for flerkulturelle kvinner i det norske arbeidsmarkedet.

– Hvor har disse sterke kvinnene blitt av her i Norge? Jeg fant noen av dem igjen som sykepleiere og spesialsykepleiere. Det er flott, men samtidig forventer jeg mer av kvinner med innvandrerbakgrunn. Jeg forventer å se dem i mange ulike posisjoner, sier Kinunda Afriyie.

Jo lengre opp i systemet, jo færre kvinner, og enda færre flerkulturelle

Selv har hun ikke latt noe stoppe arbeidet med masteroppgaven. Som da hun i juni 2016 skulle ha en eksamen der hun forsvarte hvordan hun ville jobbe med oppgaven sin. Da satt hun nemlig høygravid på Kvinneklinikken (KK) i Bergen, klar til å føde. Men en forestående fødsel skulle ikke få sette noen stopper for eksamen. Så hun ringte NLA Høgskolen, og ba om å få sensorene opp på KK. De kom – og eksamen ble gjennomført. Feltarbeidet gjorde hun mens hun var hjemme med sin lille sønn etter dette.

Kunnskapsrike kvinner

I masteroppgaven har hun snakket med syv kvinner som har ledende stillinger i Norge. Opprinnelig ville hun finne informanter fra Kongo, men fant ingen. Som hun skriver i oppgaven:

«Utfordringen med å finne informanter er også knyttet til at det er få kvinner generelt i toppjobber. Jo lengre opp i systemet, jo færre kvinner, og enda færre flerkulturelle.»

Gjennom sine nettverk fant Kinunda Afriyie sterke kvinner med ikke-vestlig opprinnelse som kunne være hennes informanter. Og hun har en klar forståelse av hvorfor akkurat disse kvinnene nå har ledende stillinger.

– Selv om de har innvandrerbakgrunn, så er disse kvinnene norske – så norske som de kan være. Bare hudfargen tyder på at de ikke er norske opprinnelig. Ikke bare snakker de språket perfekt, men de har også mye kulturell kapital. Selv om de kanskje tilhører en annen religion enn kristendommen, så kan de alt om kristendom – fordi det er viktig i Norge. Og snakker man om ski på jobben, så kan de veldig mye om det også. Disse kvinnene kan mye – og gjerne mer enn andre.

Nettverk avgjørende

Akkurat dette «mer enn andre» mener Kinunda Afriyie at er betegnende for hva som må til for at kvinner skal komme i ledende posisjoner, uansett om de har innvandrerbakgrunn eller ikke.

– Både norske kvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn må kjempe den samme kampen; de må være bedre enn mannen. Ikke bare like god, men bedre, for å komme til lederstillingene, er Kinunda Afriyies oppfatning etter å ha gjort sitt feltarbeid.

I tillegg har hun funnet ut hvilke faktorer som ser ut til å være de viktigste for flerkulturelle kvinners suksess i arbeidslivet i Norge. Ikke bare er det viktig med språk og kulturell kapital, som allerede er nevnt, men nettverk ser ut til å være avgjørende. Utdanning er viktig, men nettverk er altså avgjørende.

– Jeg har få informanter i oppgaven min, og kanskje vil noen si at det er for få til å si noe om hvordan flerkulturelle kvinner overvinner barrierene de møter i Norge. Men jeg kunne ikke la være å studere flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner, et område vi mangler kunnskap på, fordi de ikke er mange nok, påpeker Kinunda Afriyie.

Fikk toppkarakter

Sensorene ser ut til å ha vært enig med Irene Kinunda Afriyie at hun ikke kunne la være å skrive oppgaven selv om informantene var få. Oppgaven fikk toppkarakter.

– Irene har skrevet en varm, levende og erfaringsnær, men samtidig nyanserik, beretning om flerkulturelle kvinner i Norge, sier veilederen hennes, Hilde Wallem Nielssen, førsteamanuensis i interkulturelle studier ved NLA Høgskolen.

Hun påpeker hvor viktig oppgaven er, nettopp fordi den fokuserer på flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner i det norske samfunnet.

– Den representerer et viktig korrektiv både til den stakkarsliggjøringen av minoritetskvinner som har en tendens til å dominere offentlig ordskifte, og til forskningslitteraturen der ressurssvake minoritetskvinner kommer i forgrunnen, sier Wallem Nielssen.

Fant flere forbilder

Hva så med forbildene Irene Kinunda Afriyie ønsket å finne? Har oppgaven hjulpet henne å finne ut hva som kan hjelpe kvinner med innvandrerbakgrunn til å lykkes i det norske arbeidslivet?

– Jeg trodde, før jeg begynte på denne masteroppgaven, at norske kvinner kjemper en annen kamp enn kvinner med innvandrerbakgrunn. Jeg ville gjerne finne forbilder som ser ut som meg, og som har kjempet samme kamp som meg. Og jeg fant ut at når innvandrerkvinner behersker språket, og besitter sosial og kulturell kapital, så kjemper kvinner med innvandrerbakgrunn den samme kampen som etnisk norsk kvinner, sier Irene Kinunda Afriyie.

Ikke bare har hun funnet suksessfaktorene – hun har også funnet flere kvinnelige forbilder.