Reportere fra hele verden dekker pressefrihetsarrangementet i Etiopias hovedstad. NLA Høgskolens Carol Azungi Dralega og Terje Skjerdal hadde fremtredende roller under arrangementet.
Reportere fra hele verden dekker pressefrihetsarrangementet i Etiopias hovedstad. NLA Høgskolens Carol Azungi Dralega og Terje Skjerdal hadde fremtredende roller under arrangementet.

NLA i bresjen for globalt pressefrihetsengasjement

NLA Høgskolen har gjennom Mediehøgskolen Gimlekollen arbeidet med medieutvikling i Etiopia siden tidlig på 2000-tallet. I vår var de medarrangør for den globale markeringen av Pressefrihetsdagen, som for første gang ble arrangert i Addis Abeba.

Media for Democracy: Journalism and Elections in Times of Disinformation, var overskriften for arrangementet som ble organisert av UNESCO, Etiopiske myndigheter og Den afrikanske union.

– Det var veldig flott å bli spurt om å bidra. Jeg opplevde det som en tillitserklæring, og som ros for engasjementet vi har hatt i Etiopia, sier førsteamanuensis i journalistikk, medier og kommunikasjon ved NLA Mediehøgskolen, Terje Skjerdal. Han var en av bidragsyterne da høgskolen var med å starte opp mastergraden i journalistikk ved Addis Abeba Universitet (AAU) i 2004, og har forsket på informasjonsfrihet i Øst-Afrika.

Under arrangementet som ble holdt 1.– 3. mai presenterte Skjerdal den nyeste forskningen sin, og i tillegg besto oppgavene til de norske medarrangørene i å lede et presserom. Carol Azungi Dralega fungerte som redaktør sammen med kollegaer fra AAU, og hun ledet en redaksjon av journaliststudenter fra Etiopia og ulike andre land som var på plass for å dekke begivenhetene. Dralega, som også er førsteemanuensis på journalistikkutdanningen ved NLA, har sin journalistiske bakgrunn fra avisen New Vision i Uganda.

Mer åpenhet

Etiopia har forbedret plasseringen sin på den internasjonale pressefrihetsindeksen med 40 plasser fra i fjor til i år – fra 150. plass til 110.plass.
– Jeg tror ikke noen andre land har opplevd et slikt hopp siden Reportere uten grenser begynte med indeksen for 20 år siden, sier Skjerdal.
– Etiopia framsto som et svært progressivt land på konferansen, bemerker han.

Den viktigste forklaringen på dette er at landet fikk ny statsminister i april 2018. Han gikk straks i gang med å lette på medierestriksjonene, han satte alle fengslede journalister fri, og er nå i gang med revisjon av alle de ulike medierelaterte lovene i landet.
– Om noen hadde fortalt meg om denne utviklingen for et år siden, ville jeg knapt ha trodd på det, sier Skjerdal.
– Det er svært gledelig, og det viser at et land som har mange utfordringer, ikke minst på grunn av etniske spenninger, faktisk kan åpne opp for frie medier uten at det fører til borgerkrig, slik mange politikere har fryktet, understreker han. Han har nå bllitt utfordret på å sette de etiopiske styresmaktene i kontakt med det norske Medietilsynet.

Pressefrihet på dagsordenen

I prosjektet høgskolen drev i Etiopias hovedstad Addis Abeba fra 2004 til 2008, ble det utdannet over hundre masterkandidater i journalistikk. Disse er nå plassert i ulike posisjoner i det etiopiske samfunnet. En del arbeider i media, men enda flere arbeider med utdanning av journalister.
– Vi skal ikke ta æren for den positive presseutviklingen i landet, men jeg mener faktisk at vi, sammen med støtte fra den norske regjeringen, har vært med på å gjøre pressefrihet til en viktig markør i den politiske dagsordenen i Etiopia, avslutter Skjerdal.