Å undervise i det vanskelige

Emnet 'Regional spesialisering: Palestina og Israel' er et 15-studiepoengsemne ved NLA Høgskolen som inviterer studentene til å arbeide med en av verdens mest omtalte og omstridte konflikter.

Tverrfaglig samarbeid om et aktuelt tema

Emnet undervises i samarbeid mellom interkulturelle studier og teologi, religion og filosofi, og er tverrfaglig både i form og innhold.

Underviserne Kjersti Gravelsæter Berg (interkulturelle studier), Peder Solberg og Francis Borchardt (teologi, religion og filosofi) er tydelige på både hvorfor dette faget er nødvendig, og hvordan det oppleves å undervise i et tema som for mange er både politisert og personlig.

– Hvorfor ble emnet etablert, og hvorfor ble det tverrfaglig?

– Tema er åpenbart enormt aktuelt, og det er et stort behov for faglig basert kunnskap og innsikt, sier Kjersti Gravelsæter Berg. Hun har forsket og undervist om dette tema i mange år, og ønsket å tilby dette emnet som tverrfaglig emne sammen med fagpersoner på avdeling for teologi, religion og filosofi (TRF).

Forskerne Kjersti Gravelsæter Berg, Peder Solberg og Francis Borchardt underviser i et tverrfaglig emne om Israel og Palestina.

Peder Solberg forteller at TRF-avdelingen ved NLA i mange år arrangerte sommersemester i regionen, og erfarte viktigheten av tverrfaglige perspektiver.

– Studentene møtte en virkelighet som var langt mer sammensatt enn det de hadde forestilt seg. Konflikten rommer historiske lag, religiøse tradisjoner, politiske strukturer, identitet og traumer – alt vevd tett sammen. Da innså vi at vi trengte et faglig rammeverk som kunne hjelpe dem å orientere seg i dette. Ingen enkelt disiplin kan forklare alt dette alene. Det er derfor naturlig for oss å bidra med det tverrfaglige også i dette emnet.

Å møte sterke følelser med faglig trygghet

– Det er et felt med sterke følelser og meninger. Hvordan jobber dere med det i undervisningen?

– Nettopp derfor må vi tilnærme oss tema med faglige verktøy, og være ekstra tydelige om ulike perspektiver, sier Berg.
– På emnet jobber vi med å forstå hva konflikten handler om, den historiske utviklingen og dagens situasjon, og hvordan og hvorfor dette tolkes ulikt.

– Francis, du arbeider særlig med arkeologi. Hvordan spiller det inn her?

Francis Borchardt beskriver arkeologi som å «grave i fortellinger».

– Arkeologi og historie brukes ofte til å legitimere politiske krav. Så studentene lærer ikke bare om hva som har skjedd, men også om hvordan kunnskap blir produsert, fortolket og brukt. Det handler om lag av fortolkning – bokstavelig og billedlig.

– I mediene fremstår konflikten ofte som to parter mot hverandre. Hva tenker dere om det?

– Det bildet er altfor forenklet, sier Solberg.
– Det finnes mange flere aktører, identiteter og erfaringer i regionen. Når studentene ser dette mangfoldet, blir det tydelig at fortellinger ikke er nøytrale. De er formet av hvor vi står, historisk og kulturelt.

– Dere snakker også om traumer på begge sider?

– Ja, og det er sentralt, sier Berg.
– Den israelske siden bærer Holocaust og frykten for å miste trygghet, og 7. oktober var et nytt traume for det israelske samfunnet. Den palestinske siden bærer reell fordrivelse, tap av land og undertrykkelse siden 1948 da Israel ble etablert, gjennom tiårene og fram til i dag der Gaza er totalt ødelagt og mer enn 60.000 er drept, de fleste sivile.

– Hva håper dere studentene sitter igjen med?

Borchardt: – At studentene skal bli mer bevisste på hvordan de stiller spørsmål.
Berg: – At kunnskap gir forståelse og innsikt!
Solberg: – At de lærer å møte vanskelige temaer med faglig ro, nysgjerrighet og ydmykhet.