Forkunnskapskrav

Opptak Grunnskolelærerutdaning 5.-10.trinn.

Relevans i studieprogrammet

Emnet har et omfang på 15 studiepoeng og inngår som en obligatorisk del av tredje år av grunnskolelærerutdanningen (5.–10. trinn) ved NLA Høgskolen.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elevenes læring
• har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, om dens rammefaktorer og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kollegaer i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling
• har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden
• har kunnskap om sosialt, språklig, religiøst og kulturelt mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte
• har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
• har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen
• har kunnskap om barn i sorg og krise
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.
• har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres
• har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom, og om barn og unges aktive deltakelse i ulike mediesamfunn
• har kunnskap om sentrale pedagogiske idéstrømninger
• har kunnskap om overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn
• har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge

Ferdigheter

Studenten

• kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring
• kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler
• kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse
• kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon  
• kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser
• kan identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep, og på bakgrunn av faglige vurderinger kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Studenten

• kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere
• kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
• har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn

Innhold

Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Faget skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for personlig vekst og danning og bidrar til formingen av egen læreridentitet. Faget har en nøkkelrolle i å utvikle studentenes selvforståelse og styrke deres evne til refleksjon over egne verdier og valg i møte med elever, kolleger og lærestoff. Å være lærer innebærer å ha makt, og dermed et etisk ansvar. Med utgangspunkt i etisk grunnlagstenkning og refleksjon over praksiserfaringer skal faget bidra til å styrke studentenes etiske beredskap og evne til handling.

Hovedspørsmålet i pedagogikk og elevkunnskap er hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til alle elevers faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Faget skal bidra til å utvikle studentenes ferdigheter i å lede klasser og undervisningsforløp slik at alle elever har utbytte av læringsarbeidet. Temaer som utviklingspsykologi, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering for læring er derfor viet stor plass. Det samme gjelder problemstillinger som berører undervisningens mål, form og innhold og de konkrete praktiske utfordringene i læreryrket.

Pedagogikk og elevkunnskap skal bidra til å skape bevissthet om kulturell variasjon i oppdragelsen og utvikle studentenes kompetanse til å ivareta barnas og foreldrenes kulturelle og religiøse/livssynsmessige rettigheter og behov i møte med skolens pedagogiske planverk.

NLA Høgskolen bygger på et kristent menneskesyn og en kristen virkelighetsforståelse. Det innebærer blant annet at studentene presenteres for kristne verdier og kristen tenkning, konkretisert for eksempel i temaer som toleranse og respekt, etikk, yrkesetikk, foreldrenes og skolens oppdragermandat, skolens formålsparagraf og praktiske konsekvenser av et kristent menneskesyn.

Pedagogikk og elevkunnskap skal utvikle kandidatenes relasjonelle kompetanse i møte med alle elever, foresatte og kolleger. Faget skal videre bidra til å utvikle studentenes evne til refleksjon over forskningsresultater, aktuell pedagogisk teori og faglige og organisatoriske rammevilkår for arbeidet i skolen. Det skal videre gi studentene grunnlag for kritisk analyse av de utfordringer samfunn, kultur og politikk representerer for lærerrollen og for virksomheten i skolen.

Det er nær sammenheng mellom innhold og arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæringen. I forbindelse med undervisningen i avgrensede temaer er det nært samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap og de fleste andre fagområder som er representert i lærerutdanningen. I tillegg er det tett samarbeid om bacheloroppgaven både med praksisopplæringen og med utdanningens faglærere.

Et av grunntemaene for Pedagogikk og elevkunnskap 3 er utvikling av lærerens profesjonalitet og identitet. Emnet bygger videre på Pedagogikk og elevkunnskap 1 og 2 og omhandler endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv. Dette innebærer kunnskap om skolen som organisasjon, skoleutvikling og profesjonsetikk som grunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser. Dette er også hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. Med profileringstemaet å se i fokus ønsker vi dette tredje studieåret å skape en læringsarena både for faglig dypdykk og personlig vekst. Det er siktemålet vårt at studentene skal finne glede ved refleksjon og fordypning, og oppleve trygghet ved å vite og mestre. Samtidig vet vi at forståelse og innsikt også innebærer et ansvar for å forvalte kunnskapen på en konstruktiv og klok måte. Dermed utfordres både handlingsberedskap og handlingsevne.

Arbeids- og undervisningsformer

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i

• forelesninger
• seminarer
• arbeid i faggrupper
• skriftlig innlevering
• arbeidsoppgaver knyttet til praksis
• profesjonsveiledning
• fellesfaglige profesjonsdager med tema flerkulturelt læringsmiljø, mangfold, toleranse og demokrati. Gjennomføres i samarbeid med samfunnsfag.

Forelesningene vil være fellesarenaer for både 1.-7. og 5.-10. Seminarer og faggrupper vil være differensierte løp med ulik profil og perspektiv.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

For at studenten skal kunne gå opp til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjennomført og godkjent:

• Arbeidskrav 1/2:    

Tema: Mobbing og konflikter. Arbeidskrav knyttet til arbeid i faggrupper/praksisgrupper, der studentene utvikler en digital læringsressurs

• Arbeidskrav 2/2:    

Pedagogisk Credo 2

Nærmere opplysninger om arbeidskravene  vil bli gitt i Semesterplan for faget og via It´s Learning. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• Muntlig eksamen med en halv times forberedelsestid.

Eksamen teller 100 % av karakteren, som vil bli fastsatt av intern og ekstern sensor.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Muntlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Se praksisplan for GLU 5.-10.trinn.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

Bergem, Trygve ((2014): Læreren i etikkens motlys. Innføring i yrkesetisk tenkning og praksis. Oslo: Gyldendal

Bugge, Renate Grønvold (2008): Når krisen rammer barn og unge. Høyskoleforlaget

De Saint-Exupéry, A. (2006): Den lille prinsen. Oslo: Aschehoug forlag 2. Bergen:Fagbokforlaget

Kvam, Vegard (2006): Å være aktør i skolebyråkratiet – Om skolelederens begrensninger og muligheter for handling. I: Nordic Studies in Education (01/2016) (Link til artikkelen legges ut på fagsiden på It`s Learning)

Kvam, Vegard (2016): Jakten på den gode skole. Utdanningshistorie for lærere. Oslo: Universitetsforlaget

Lillejord, S. (2013): Ledelse og læring i skolen. I: Lillejord, S. m.fl. (red): Livet i skolen 2. Bergen: Fagbokforlaget

Nordahl, T. m.fl. (2013): Den profesjonelle lærer i møte med andre. I: Nordahl, T. m.fl. (red): Livet i skolen 2. Bergen: Fagbokforlaget

Roland, Erling (2007): Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre? Oslo: Universitesforlaget

Solerød, Erling (2012): Pedagogiske grunntanker i et dannelsesperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget

Kompendium:

Anker, T. og Von der Lippe, M. (2014): Religiøst mangfold i skolen. I: Stray, J.H. og Wittek, L. (red): Pedagogikk – en grunnbok. Oslo. Cappelen Damm

Dewey, J. (1897): Mitt pedagogiske credo. I: T. Krogsmark (red.) (2006): Den tidløse pedagogikken. Bergen: Fagbokforlaget

Elstad, E. m.fl. (2014): Profesjonsutvikling i skolen. I: Elstad, E. og Helstad, K. (red): Profesjonsutvikling i skolen. Oslo. Universitetsforlaget

Ulvik, M. og Sæverot, H. (2013): Pedagogisk danning. I: Krumsvik, R.J. og Saeljø, R. (red): Praktisk pedagogisk utdanning. En antologi. Bergen: Fagbokforlaget

Van der Kooij, K.S. (2014): Flerkulturell pedagogikk. I: Stray, J.H. og Wittek, L. (red): Pedagogikk – en grunnbok. Oslo. Cappelen Damm

NB: Det forventes at studentene har kjennskap til Læreplanverket for grunnskolen (LK06) og Opplæringsloven.