Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i:

• Årstudium i pedagogikk
• Bachelorstudium i pedagogikk
• Bachelorstudieum i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

Innledning

Studiet består av fire emner på 10 studiepoeng hver: P101 Pedagogisk grunnlagsproblemer, P102 Oppdragelses- og undervisningslære, P103 Pedagogisk psykologi og P104 Pedagogisk sosiologi og historie. Samlet gir disse fire emnene en grunnleggende innføring i pedagogikk. De må derfor sees i sammenheng.

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• Har forståelse av hva som kjennetegner det kulturelle mønsteret vi er en del av.
• Har kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie.
• Har kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.
• Har kunnskap om psykologiske perspektiv på pedagogiske situasjoner og utfordringer.
• Ha kunnskap om historiske og sosiologiske perspektiv på pedagogisk virksomhet i samfunnet og kulturen.

Ferdigheter

Studenten

• Kan drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse, undervisning og danning
• Kan analysere pedagogiske situasjoner i lys av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan reflektere over det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, både i forhold til barn, unge og voksne.
• Kan reflektere over viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.
• Kan drøfte sentrale pedagogiske spørsmål i lys av pedagogiske grunnlagsproblemer, oppdragelses- og undervisningslære, pedagogisk psykologi, pedagogisk historie og pedagogisk sosiologi.

Innhold

- Innføring i pedagogikk som fag og forskingsområde - Grunnleggende spørsmål som reiser seg i forhold til undervisning og oppdragelse - Aktuelle pedagogiske spørsmål på grunnlag av syn med ulik verdiforankring. Formål, oppgave og mandatområde som ulike pedagogiske institusjoner har, vil her stå sentralt. - Oppdragelses-, undervisnings- og planleggingsoppgaver i hjem, skole, kirke og organisasjoner.

Sentrale tema i Pedagogisk grunnlagsproblem P101 vil være:

• Allmennpedagogiske begreper i kulturhistorisk sammenheng.

Om oppdragelse som en nødvendig presentasjon av de voksnes livsform og som representasjon av en ønsket livsform; om barns egenart og forutsetninger (danningsberedskap); om hvordan voksne kan hjelpe eller hindre selvvirksomhet hos barn og unge, og om vanskeligheter som er knyttet til menneskets identitet. Begrepene menneskeverd, likeverd og likhet.

• Begrepet pedagogikk i idehistorisk sammenheng.

Om pedagogikk som kulturelt mønster, som oppdragelses- og undervisningslære, som humanvitenskap og som "science". Oppdeling av pedagogikken. Allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. Modell for innholdsanalyse av pedagogiske ideer, med vekt på virkelighetsforståelse og menneskesyn.

• Pedagoger og pedagogiske retninger.

Drøfting av grunnleggende pedagogiske spørsmål, bl. a. med utgangspunkt i Sokrates, Platon, Aristoteles, Comenius, Francke, Rousseau, Pestalozzi, Schleiermacher, Fröbel, Grundtvig, Herbart, Dewey, Montessori, Kristvik, Freire, Løgstrup, Skjervheim, Mollenhauer og van Manen.

Sentrale tema i Oppdragelse og undervisningslære P102 vil være:

• Idé og plan

Verdigrunnlag og formålsparagrafer Skolens læreplan og barnehagens rammeplan Pedagogisk mandatfordeling

• Pedagogisk virksomhet

Pedagogens rolle og funksjon Yrkesetikk og profesjonalitet Skolekultur og utviklingsarbeid Utfordringer i samarbeidet mellom barnehage, skole, hjem og kirke Pedagogiske planleggingsmodeller Innholdet i skole og barnehage Differensiering, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk tilrettelegging Elevvurdering og skolevurdering

Sentrale tema i Pedagogisk psykologi P103 vil være:

• Grunnleggende begrep i pedagogisk psykologi. Den pedagogiske psykologiens rolle og avgrensing i pedagogikken.
• Utviklingspsykologiske perspektiver.
• Læringspsykologi og ulike forutsetninger for læring.
• Personlighetsdanningen i sosialt perspektiv. Utvalgte tema i tilknytning til det sosialpsykologiske perspektivet og sosialiseringsperspektivet.
• Barn i risikosituasjoner og risikogrupper. 
• Menneskesyn i pedagogisk psykologi.

Sentrale tema i Pedagogisk sosiologi og historie P104 vil være:

• Framveksten av norsk skole sett i forhold til samfunnsutviklingen.
• Historisk og sosiologisk perspektiv på de funksjoner pedagogisk virksomhet har i forhold til prosesser i samfunn og kultur.
• Sosialisering som fenomen og begrep.
• Samfunnsperspektiv på utvikling av identitet og mestring.
• Normalitet og avvik som sosiale fenomen.
• Familien i samfunnet.
• Institusjonalisering av oppdragelse og sosialisering.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning vil bli gitt i form av forelesinger og seminar.

Årsstudiet vil ha en konsentrert innføringsperiode der grunnlaget og helhetstenkningen i studiet utdypes. I løpet av året vil det også bli "på tvers"-seminarer og obligatorisk tverrfaglig uke (vanligvis i januar). Nærmere informasjon gis i desember.

For studenter på årsstudiet er det lagt inn et oppgaveseminar som en del av den totale undervisningen. På oppgaveseminaret går en gjennom de kravene som er fastsatt for oppgavene som skal leveres. Videre vil en arbeide med hvordan hjemmeoppgaver og eksamensoppgaver kan løses. En forventer at studenter som ikke har erfaring med skriving av oppgaver, deltar på slike seminarer.

Arbeidsomfang

Ca. 1200 timer

Arbeidskrav

Obligatorisk tverrfaglig uke, vanligvis i januar.

Avsluttende vurdering

1. Prosessorientert vurderingsform

a) En må skrive to oppgaver knyttet til én eller flere av enhetene P101, P102, P103 eller P104. Arbeidet med oppgavene er knyttet til oppgaveseminaret. Den første oppgaven, som er tenkt som en gruppeoppgave, blir vurdert til bestått/ikke bestått. Den andre oppgaven er en individuell oppgave. Det gis tilbud om veiledning med utgangspunkt i en levert disposisjon. Den andre oppgaven blir vurdert med gradert karakter. Oppgavene skal ha et omfang på 3500 ord hver. Nærmere retningslinjer om oppgaver, skriveprosess, grupper, frister og tilbakemelding fra lærer, gis i oppgaveseminaret.  Del a må fullføres før en går opp til en sekstimersprøve (b).

b) En sekstimersprøve under eksamensvilkår, der en skal skrive én oppgave. Oppgaven innebærer drøfting der stoff fra alle enhetene P101-104 kan være relevant.

Både semesteroppgavene og prøven under eksamensvilkår må være bestått for å få godkjent eksamen. Semesteroppgaven med gradert karakter og den skriftlige sekstimersprøven teller likt ved utregning av endelig karakter i emnet. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående.

 2. Studenter som ikke følger vurderingsformen ovenfor må gå opp til to sekstimersprøver under eksamensvilkår

a) en sekstimersprøve under eksamensvilkår, der en skal skrive én oppgave. Oppgaven innebærer drøfting der stoff fra alle enhetene P101-104 kan være relevant, og

b) en sekstimersprøve under eksamensvilkår, der det blir gitt fem oppgaver fra hele pensum i P101-104. Kandidatene skal svare på fire av disse.

Begge prøvene (a og b) må være bestått i samme semester for å få godkjent eksamen. Prøvene teller likt ved utregning av endelig karakter i emnet. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående.

Tillatte hjelpemidler

Semesteroppgave: Alle Skoleeksamen: Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Praksis

Ingen

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

NB! Litteratur merket med * foreligger som kompendium.

Pensum for P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer

*Freire, P. (1977). Oppdragelse til frigjøring. Prismet, 28, 136–138.

Biesta, G. (2013). Å snakke 'pedagogikk' til 'education': Internasjonalisering og problemet med konseptuell hegemoni i studiet av pedagogikk.  Norsk Pedagogisk Tidsskift 3/13, s. 173-184.  11 sider. Hentet fra: https://www.idunn.no

Bollnow, O. F. (1969). Eksistensfilosofi og pedagogikk. Oslo: Fabritius. Utvalg: Innledning, s. 15-30; Vågespill og nederlag i oppdragelsen, s. 146-168. (38 sider). Hentet fra http://www.bokhylla.no/

*Løgstrup, K. E. (1997). Urørlighetssonen. I: System og symbol: Essays (s. 174-182).  København: Gyldendal.

*Mollenhauer, K. (1996). Glemte sammenhenger: Om kultur og oppdragelse. Oslo: Gyldendal Ad Notam. Utvalg: Forord, s. 8-10; Innledning, s. 13-23. (13 sider).

Myhre, R. (2005). Grunnlinjer i pedagogikkens historie. Oslo: Gyldendal.  394 sider. Hentet fra http://www.bokhylla.no/

Skjervheim, H. (1968). Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi. I: Deltakar og tilskodar og andre essays (s. 214-229). Oslo: Aschehoug. Hentet  fra http://www.bokhylla.no/

Sævi, T. (2013). Ingen pedagogikk uten en «tom» relasjon. Et fenomenologisk-eksistensielt bidrag. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 3/2013, s. 236-247. 11 sider. Hentet fra: https://www.idunn.no

van Manen, M. (1993). Pedagogisk takt: Betydningen av pedagogisk omtenksomhet. Nordås: Caspar forlag. Utvalg: Kap. 1-3. (59 sider). Hentet fra http://www.bokhylla.no/

*Vaage, S. (2004). Erling Kristvik: Pedagogikk som kulturell modernisering og folkedanning. I: H. Thuen og S. Vaage (red.), Pedagogiske profiler (s. 137-158). Oslo: Abstrakt forlag.

Wivestad, S. M. (1997). Klaus Mollenhauers skisse til en moderne allmenn pedagogikk. Hentet fra http://fagsider.org/sw/artikler/Mollenhauer_Danm.htm (9 sider).

Wivestad, S. M. (2007). Hva er pedagogikk? I: E. Reigstad, J. Sæther, J. Sæthre og O. H. Kaldestad (red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 293-331). Bergen: Fagbokforlaget.

Anbefalt tilleggslitteratur

*Arendt, H. (2007). Crisis in education. I: R. Curren (red.), Philosophy of education: An anthology (s. 188-192). Malden Mass.: Blackwell.

Bollnow, O. F. (1989). The pedagogical atmosphere (M. van Manen og P. Mueller, overs.). Phenomenology Pedagogy, 7, 5-63. Hentet fra: http://ejournals.library.ualberta.ca/index.php/pandp/issue/view/1059

*Dewey, J. (1974). Erfaring og opdragelse. København: Dreyer. Utvalg: (s. 47-60, 14 sider).

*Myhre, R. (1980). Pedagogisk antropologi og menneskebildeproblematikk. I: R. Myhre, Innføring i pedagogikk (bd. 3): Pedagogisk filosofi (s. 201-224). Oslo: Fabritius.

Pensum for P102 Oppdragelses- og undervisningslære.

Foss, E. (2013). Omsorgsutøvelse og etikk. I: E.Foss og O.F. Lillemyr (red.), Til barnas beste: Veier til omsorg og lek, læring og danning (kap. 4, s. 78-100). Oslo: Gyldendal. (24 s).

*Gilje, J. (2001). I spenningsfeltet mellom krav og credo. I: T. Bergem (red.), Slipp elevene løs (s. 63-79). Oslo: Gyldendal. (16 s).

Hagesæther, G. (2007). Oppdragermandat og oppdrageransvar. I: O.H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther og J. Sæthre (red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 203-215). Bergen: Fagbokforlaget. (12 s).

Imsen, G. (2016). Lærerens verden. Oslo: Tano Aschehoug. Utvalg: 1-4 , 6-7, 9-14 (430 s).

Kunnskapsdepartementet.(2006). Kunnskapsløftet. Oslo. Generell del, og Prinsipp for opplæringen.
http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/Innleiing/

http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Prinsipp-for-opplaringa/

Kunnskapsdepartementet (2017). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (gjeldende fra 01.08.2017). https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/revidering-av-rammeplan/

Lillemyr, O.F: (2013). Læring i barnehagen. I: E. Foss og O. F. Lillemyr (red.), Til barnas beste: Veier til omsorg og lek, læring og danning (kap. 6, s. 126-144). Oslo: Gyldendal Akademisk. (18 s).      

Lov om barnehager. Kap. 1 Barnehagens formål og innhold. Hentet fra http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-064-001.html#1

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Kap. 1 Formål, verkeområde og tilpassa opplæring m.m. Hentet fra: http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html

*Vedøy, G. (2017). Ledelse i og av flerkulturelle skoler. Kap. 5, (s. 71-121). Oslo: Universitetsforlaget.

Steinsholt, K. (2009). Evidensbaserte standarder eller profesjonalitet. I: Bedre skole, nr. 1, s. 54-62 (8 s). https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Diverse/Utdanningsakademiet/Bedre Skole/BS_1_09/BS_01-09-Steinsholt.pdf

Sæthre, J. (2007). Respekt for eleven - også for elever med særskilte opplæringsbehov? I: O.H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther og J. Sæthre (red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 55-70). Bergen: Fagbokforlaget. (15 s).

Thoresen, I.T. (2013). Danning og oppdragelse til barnas beste. I: E. Foss og O. F. Lillemyr (red.), Til barnas beste: Veier til omsorg og lek, læring og danning (kap. 7, s. 148 -168). Oslo: Gyldendal Akademisk. (19 s).

van Manen, M. (1993). Pedagogisk takt: Betydningen av pedagogisk omtenksomhet. Nordås: Caspar Forlag. Utvalg: kap. 5-6 (55 s).

http://www.nb.no/nbsok/nb/5e93df43ec37e77796068df27a493fbc?index=1#0

Vatne, B. (2013). Allsidig leik og læring i barnehagen. I: E.Foss og O.F. Lillemyr (red.): Til barnas beste: Veier til omsorg og lek, læring og danning (kap.5, s.104-123). Oslo: Gyldendal Akademisk. (18 s).

Pensum for P103 Pedagogisk psykologi

*Bø, I. (2012). Barnet og de andre: Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. Oslo: Universitetsforlaget. Utvalg: Kap. 2. (25 sider).

*Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. I: O. Dysthe (red.), Dialog, samspel og læring (s. 33-72). Oslo: Abstrakt forlag. (39 sider).

Dysthe, O., Hertzberg, F. og Hoel, T. L. H. (2010). Skrive for å lære: Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag. Utvalg: Kap. 2-6 og 9-11. (135 sider).

Evenshaug, O., og Hallen, D. (2000). Barne- og ungdomspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Utvalg: Kap. 1, 6, 13 og 15. (85 sider). 

*Levin, I. (2003) Familie i dag. I: E. M. Skaalvik og Ø. Kvello (red.), Barn og miljø: Om barns oppvekstvilkår i det senmoderne samfunnet (s. 151-169). Trondheim: Tano Aschehoug. (18 sider).

Sæther, J. (1997). Holdningsdanning og menneskesyn: Synspunkt i pedagogisk-psykologisk teori. Bergen: NLA- forlaget. (133 sider).

*Skaalvik, E. M. (2003). Skolen som oppvekstmiljø. I: E. M. Skaalvik og Ø. Kvello (red.), Barn og miljø: Om barns oppvekstvilkår i det senmoderne samfunnet (s. 218-246). Trondheim: Tano Aschehoug. (31 sider).

*Tetzchner, S. von. (2012). Utviklingspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Utvalg: Kap. 2 og 14. (39 sider).

Woolfolk, A. (2004). Pedagogisk psykologi. Trondheim: Tapir. Utvalg: Kap. 2-8. (272 sider).

Pensum for P104 Pedagogisk sosiologi og historie

Bakken, A. (2014). Sosial ulikhet i skoleresultater -g en oppsummering av NOVAs forskning. Oslo: Nova. (26 sider). https://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2014/05/NOVAs-forskning-på-ulikhet-i-skolen-en-oppsummeri.

Befring, E. (2007). Kva er det som gjer den gode skolen god? Den forløysande pedagogikken som vegvisar for ein kvalitetsskole. I: O. H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther og J. Sæthre (red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 135-160). Bergen: Fagbokforlaget. (25 sider).

Dale, E. L. (1999). De strategiske pedagoger: Pedagogikkens vitenskapshistorie i Norge (s. 73- 95). Oslo: Ad Notam Gyldendal. (32 sider). http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091004038

Dorf, H. og Rasmussen, J.(red.) (2014). Pædagogisk sociologi. København: Hans Reitzels Forlag. Utvalg: kap. 1-2, 4 og 10 (68 s)

Gabrielsen, E. og Turmo, A. (2013). Det norske testtiåret. I: Holmseth, S. (red.), Utdanning 2013 - fra barnehage til doktorgrad. (s. 57-82). Oslo: SSB. (25 sider). https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/153399?_ts=144d059ffb8

Haraldsø, B. (1989). 1739-1850. Det stille hundreåret - menighetsskolens tid. I: B. Haraldsø  (red.), Kirke- skole - stat 1739-1989 (s. 10- 43). Oslo: IKO Forlaget. (34 sider).http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052606070

Holter, Å. (1989). 1850 - 1890. Det store spranget - fra menighetsskole til borgerskole. I: B.  Haraldsø (red.), Kirke - skole - stat 1739-1989 (s. 44-72). Oslo: IKO Forlaget. (28 sider).http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052606070

Kvam, V. (2014). På vei mot fellesskolen? Den norske grunnskolens historie fra 1739 til i dag. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk: En grunnbok(s. 69-92). Cappelen Akademisk. (23 sider)

Kvam, V. (2016). Jakten på den gode skole. Utdanningshistorie for lærere. Oslo: Universitetsforlaget. (176s).

Kvello, Ø. (2012). Oppvekstmiljø og sosialisering. Oslo: Gyldendal Akademisk. Utvalg: Kap. 1-3, 5 og 6.

Tveiten, A. (2000). Friskolen - Enhetsskolens gjøkunge? Oslo: Lunde forlag. Utvalg: S. 61-101,126-136. (52 sider)

Tveiten, A. (2007). Historisk perspektiv på grunnskolens føremålsparagraf. I: O. H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther, og J. Sæthre (red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 161-184). Bergen: Fagbokforlaget. (23 sider).

Pensum-filmer

Jansson, T. (regissør). (1990/2012). Mummitrollet: Det usynlige barnet [DVD]. 45 min. Oslo: SF Norge AS.

Philibert, N. (regissør). (2004). Å være og ha: En hyllest til livet [DVD]. 104 min, i serien

Weir, P. (regissør) (1988). Dagen er din - Special edition [DVD]. 123 min. Oslo: Walt Disney Studios Home Entertainment.