Bachelor i barnehagelærerutdanning

Bachelor

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Den er tildelt en viktig funksjon både i forhold til barna, hjemmene og samfunnet. Barnehagelærer­utdanningen ved NLA Høgskolen vil ut fra et pedagogisk helhetssyn bygget på et kristent verdigrunnlag, gi en solid forskningsbasert profesjonsutdanning. Den skal gi solid basis for et givende og krevende yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring.

Etter fullført utdanning skal kandidatene kunne fungere som faglig dyktige, reflekterte og ansvarsbevisste barnehagelærere. De skal kunne tilrettelegge og lede gode omsorgs-, utviklings- og læringsmiljøer for barn med ulik hjemmebakgrunn og ulike forutsetninger, et positivt og støttende personalarbeid og et konstruktivt samarbeid med foreldre, eiere og relevante samfunnsinstanser. Utdanningen vil legge vekt på oppøving av både etisk, pedagogisk og estetisk bevissthet, og ta på alvor den bredde i kompetanse som kreves av en barnehagelærer. Studentene skal utvikle forståelse og styrke sin evne til kritisk å vurdere og anvende ny kunnskap, gjennom møter med praksis, forskning og andre læringsstrategier, som problembasert læring (PBL).

Programplan for barnehagelærerutdanningen følger Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (04.06. 2012), med endringer 21.12.2022, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning (2018) og Merknader til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Sammen med gjeldende lover og forskrifter for universiteter og høgskoler og NLA Høgskolens grunnlagsdokument, Røtter og vinger, gir disse dokumentene forpliktende rammer for barnehagelærerstudiet som integrert, praksisnær og forskningsbasert profesjonsutdanning. Det skal være et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, og Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vil derfor ha konsekvenser for utformingen av utdanningen.

Opptakskrav til barnehagelærerutdanningen er generell studiekompetanse.

Det er krav om politiattest.

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. Skikkethetsvurderingen er todelt: løpende skikkethetsvurdering og særskilt skikkethetsvurdering. Vurdering av skikkethet bygger på nasjonal Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha et nærmere beskrevet læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er nærmere spesifisert i emneplanene for det enkelte kunnskapsområdet. Det gir grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen, videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå. Studiet forutsetter at studenten engasjerer seg i arbeidet med teori og praksis og i bevisstgjøring av egne verdibaserte holdninger.

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
• har bred kunnskap i pedagogikkfaglig og fagdidaktisk kunnskap, kunnskap om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek, omsorg og læring.
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, likeverdig, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, medvirkning, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver, og kan vise toleranse, interesse, ansvar og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, språklig, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet.
• har utviklet en bevisst holdning til etiske, pedagogiske og estetiske problemstillinger.
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.
• Kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Utdanningens struktur skal sikre helhet, progresjon og profesjonsretting. Utdanningen er bygget opp av seks kunnskapsområder (KO) på totalt 135 studiepoeng (sp), bacheloroppgave på 15 sp og en valgfri fordypning / internasjonalt semester på 30 sp. Kunnskapsområdene er integrerte og tverrfaglige enheter, med integrert praksis. Utdanningen er forskningsbasert og skal sikre kunnskap om ny forskning, samt gjøre studenten i stand til å utføre utviklingsarbeid i barnehagen.

Studieplan, med fordeling av fagdisipliner og praksis i de ulike kunnskapsområdene (KO):

	Høst	Vår
1.studieår	BULL 20 sp Pedagogikk, norsk og rle     SRLE 10 sp Samfunnsfag, rle og pedagogikk	SRLE 5 sp Samfunnsfag, rle og pedagogikk   KKK 25 sp Forming, musikk, drama og pedagogikk
	18 dager praksis	20 dager praksis
2. studieår	NHR 20 sp Fysisk fostring og naturfag     STM 10 sp Norsk, matematikk og pedagogikk	SRLE 15 sp  Rle, samfunnsfag og pedagogikk   STM 15 sp Norsk, matematikk og pedagogikk
	25 dager praksis	20 dager praksis
3. studieår	LSU 15 sp Pedagogikk, samfunnsfag og drama	Fordypning / internasjonalt semester 30 sp
	Bacheloroppgave 15 sp
	20 dager praksis	5 dager praksis

Hvert kunnskapsområde (KO) vil også disponere timer til suppleringsfag. KO-teamet bruker disse til å utdype emner fra læringsutbyttebeskrivelsene, i samarbeid med fagdisipliner utenfor sitt kunnskapsområde.
NLA Høgskolen vil gi tilbud om minimum 2 ulike fordypningsenheter (á 30sp) i 3. studieår. Fordypningsenheten skal bygge på kunnskapsområdene og bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Fordypningen gir studentene mulighet for faglig spesialisering. Fordypningsenheten kan også erstattes av et internasjonalt semester.
I løpet av første studieår skal studentene få informasjon om og velge fordypning.

• BLU-BULL - Barns utvikling, lek og læring - 20 sp
• BLU-KKK - Kunst, kultur og kreativitet - 25 sp
• BLU-NHR - Natur, helse og bevegelse - 20 sp
• BLU-SRLE1 - Samfunn, religion, livssyn og etikk 1 - 15 sp
• BLU-SRLE2 - Samfunn, religion, livssyn og etikk 2 - 15 sp
• BLU-STM - Språk, tekst og matematikk - 25 sp

Barnehagelærerutdanningen er integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert. Med varierte arbeidsmåter og læringsarenaer tar utdanningen sikte på å stimulere studentenes innsats, motivasjon og læringsstrategier fram mot egen profesjonsidentitet.

NLA Høgskolen bygger på et kristent menneskesyn og en kristen virkelighetsforståelse. Dette vil blant annet ha betydning for hvordan vi møter våre medmennesker og forstår vår oppgave i samfunnet. Studentene vil i utdanningen arbeide med etiske og andre verdibaserte spørsmål og grunnlaget for disse. I tillegg vektlegges refleksjon over yrkesetiske utfordringer og valg. Utdanningen legger til rette for en danningsprosess der studentene får rom til å utvikle seg selv og sin profesjonelle egenart. For å fremme den personlige bevissthet om og utvikling av egen yrkesrolle, vil den enkelte gi en skriftlig fremstilling av sitt pedagogiske credo og videreutvikle dette gjennom hele studiet.

Praksisopplæring har et omfang på 108 dagers veiledet praksis, og er en integrert del av alle kunnskapsområdene. Høgskolen har utvidet praksisopplæringen med 8 ekstra praksisdager utover rammeplanenes krav om minimum 100 dager. Praksis beskrives i programplanen og i emneplanene. NLA Høgskolen har utarbeidet egne informasjonshefter for studenter, praksisbarnehagene og faglærere/praksisveiledere.

Høgskolen er tilknyttet lærerutdanningsbarnehager (LU-barnehager) og både studenter og faglærere kan benytte disse til blant annet undervisning, arbeidskrav og forskning. Målet med lærerutdanningsbarnehager er blant annet:

• å styrke kvaliteten i lærerutdanningen
• å øke studentenes bevissthet rundt barnehagelærerprofesjonen
• å utvikle praksisorienterte arbeidsmåter
• å utvikle felles forsknings- og utviklingsprosjekter der vi forsker sammen

Lærerutdanningsbarnehagen skal være:

• Innovasjonsarena for barnehagelærerutdanningen
• Forskningsarena for praksisnær forskning
• Praksisressurs for barnehagelærerutdanningen
• Bidragsytere i utdanning på campus

Pedagogikkfaget er et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområder og i fordypningene, og har et særskilt ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen. I tillegg til praksis og pedagogikkfaget som gjennomgående i utdanningen, vil profesjonsveiledning, arbeid med pedagogisk credo, urfolksperspektivet, akademisk skriving og digital kompetanse ha en integrerende funksjon på tvers av fag.

NLA Høgskolen har valgt å forsterke Kunst, kultur og kreativitet (KKK) og Språk, tekst og matematikk (STM) med 5 studiepoeng hver. Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) har vi forsterket med 10 studiepoeng. Kunnskapsområdene er lagt suksessivt, så langt det er mulig, for å skape konsentrasjon og sammenheng i studiesituasjonen for studentene.

Gjennomgående emner for alle tre årene:

Barn med behov for særskilt omsorg og oppfølging
Barnehagelæreren har ansvar for hele barnegruppen, også de barna som har behov for særskilt omsorg og oppfølging. Barnehagelæreren skal vite når og hvor en skal samarbeide med eksterne ressurser.

Mangfold og likeverd
Utdanninga skal etter forskriften vektlegge det økende mangfoldet i barnehagen. Samarbeid og dialog med hjemmet er sentralt. Arbeidet med likestilling faller inn under dette temaet.

Urfolksperspektivet og samisk kultur
Barnehagelæreren skal ha kjennskap til urfolks rettigheter generelt og til samisk språk og kultur spesielt.

Barns livsmestring og helse
Utdanninga skal hjelpe studenten til å bli en trygg barnehagelærer som kan fremme barnas fysiske og psykiske helse, bidra til barns trivsel og at de opplever livsglede, mestring og egenverdi. Det er viktig å forebygge krenkelser og mobbing.

Pedagogisk ledelse
Barnehagelærerutdanningen er en lederutdanning. Pedagogisk ledelse må være tilstede gjennom hele studieforløpet i både teori og praksis. Det skal være en tydelig progresjon fra første til siste studieår.

Utvikling av profesjonell identitet:
Dette viser den enkelte students utvikling fram mot det å bli en barnehagelærer. Alle kunnskapsområdene er profesjonsrettet gjennom integrering av teori og praksis. Profesjonsveiledningssamtaler og pedagogisk credo hjelper studenten til kritisk refleksjon over praksis og evne til å knytte kunnskap til egen profesjonsutøvelse.

Profesjonsfaglig digital kompetanse, herunder digital dømmekraft:
Utdanninga skal bidra til at våre fremtidige barnehagelærere skal kunne innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og kunne kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser.

Bærekraft
Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorda slik vi kjenner det. Utdanninga skal støtte studenten til å kunne fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn.

Barnehagelærerstudiet ved NLA Høgskolen er organisert gjennom praksisopplæring, veiledning, teoretisk og praktisk undervisning, ekskursjoner, individuelt arbeid og studentsamarbeid. Det vil gjennom studiet bli lagt vekt på studentaktive og profesjonsnære arbeids- og læringsformer. PBL vil være den dominerende arbeidsformen og læringsstrategien i første studieår, og en av flere arbeidsformer gjennom resten av studiet. PBL-arbeidet vil få timeplanfestet tid for basisgrupper. En basisgruppe består av en mindre gruppe studenter med en fast veileder. I tillegg får studentene gjennom profesjonsveiledningen individuelle samtaler med sin veileder hvert semester.

Teoretisk og praktisk undervisning vil bli gitt vekselsvis i storgruppe og i mindre seminargrupper.

Studentene skal få trening i både muntlige og praktiske presentasjoner for medstudenter og lærere, og i å gjennomføre arbeid rettet mot ulike barnegrupper og barn i ulike aldre. Dette gjelder både individuelt arbeid og som del av en studentgruppe.

1600-1800 timer pr. år (tre år).

Vurdering og veiledning er en naturlig og integrert del av utdanningen, og et hjelpemiddel for å få innsikt i egen evne til forståelse, mestring, samhandling og formidling underveis i utdanningen. Underveis- og sluttvurderingene skal samlet sikre at kandidaten har de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som det er krav om i Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (04.06.2012), med revisjon av 21.12.2022 og i NLA Høgskolen sin programplan.

Vurderingsformene skal balansere mellom åpne og lukkede vurderingsformer. Utdanningen veksler mellom å bruke muntlige og skriftlige, samt individuelle og gruppebaserte vurderingsformer. Vurderingsform går frem av emneplanene for det enkelte kunnskapsområdet, og er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene, samt arbeidsformer og læringsstrategier.

For å få godkjent de ulike delene av barnehagelærerutdanningen må studentene ha gjennomført obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Kravene er spesifisert i emneplanene for hvert kunnskapsområde og for fordypningene.

Avsluttende vurdering: Hvert kunnskapsområde har en egen, integrert sluttvurdering. Organisering, form og omfang vil variere. Bestått/ikke bestått praksis inngår som egen del av avsluttende vurdering på hvert kunnskapsområde. Det er stilt krav i emneplanene for kunnskapsområdene, om nødvendig progresjon for å gå videre i studiet.

Barnehagelæreryrket er et profesjonsyrke der praksis har en sentral plass i studiet. Gjennom praksis skal studentene få varierte erfaringer som gir innføring i profesjonsutøvelsen og danner et grunnlag for kritisk refleksjon. Det skal være stigende krav til selvstendighet og ansvar og gi studentene kunnskap om og praktiske ferdigheter i forhold til ledelse og mellommenneskelig samhandling. NLA Høgskolen og praksisbarnehagene har et felles ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon i praksisopplæringen. Det forutsetter at faglærer, praksislærer, barnehageleder og studenter deltar i utvikling, gjennomføring, veiledning og vurdering av praksis.

1. semester 18 dager praksis

Samhandling med enkeltbarn og barn i gruppe. Observasjon, studenten skal gjøre seg kjent med og danne seg et bilde av barnehagen som pedagogisk institusjon, formålet for barnehagen og begynnende fokus på foreldresamarbeid. 15 av dagene er knyttet til BULL og 3 dager til SRLE 1. Alle dagene i samme barnehage.

2. semester 20 dager praksis

Studenten skal ha fokus på opplevelser knyttet til kunst og kultur og få erfaring med ledelse av kunstfaglige arbeidsmåter og uttrykksformer. Langsgående praksis gjennom kunnskapsområdet.

3. semester 10 + 15 dager praksis knyttet til NHR og STM

Studenten skal få erfaring med samarbeid, både med foreldre, personale og samarbeidspartnere, samt å øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. De skal også få innblikk i sammenhengen mellom barnehage og skole, og hvordan personalet legger til rette for overgangen fra barnehage til skole gjennom arbeid med begrepsutviding og språklige ferdigheter.

4. semester 20 dager praksis

Praksis skal gi studenten erfaring med barnehagens verdigrunnlag i et flerkulturelt samfunn. Studenten skal også kunne møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv gjennom kritisk refleksjon og begrunnelser for handlingsvalg. Mulighet for internasjonal praksis.

5. semester 20 dager praksis

Studenten skal utvikle evnen til pedagogisk ledelse og ha fokus på egen profesjonell yrkesidentitet gjennom arbeid med sitt endelige pedagogiske credo. Lederuke.

6. semester
5 dager praksis knyttet til arbeidskrav i fordypningen.

All deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk. Kravet gjennom studiet er på 108 dager gjennomført og bestått praksis. Disse er en integrert del av studiet og skal være veiledet, vurdert og variert. Praksis inngår i alle kunnskapsområder i utdanningen og er nært knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte
kunnskapsområdet.

Det blir forventet at studenten viser progresjon, og at studenten har kompetansen som er forventet første studieår når han begynner i andre studieår, og så videre.

1. studieår:

• Få et innblikk i arbeidet som barnehagelærer
• Utvikle kvalitet i samspill med enkeltbarn gjennom øvelse og refleksjon rundt dette
• Øve på ulike observasjonsmetoder for å få innsikt i barns væremåter og deres omsorgs-, leke- og læringsbehov
• Øve opp egen evne til stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse
• Lede og samspille med grupper av barn gjennom å planlegge, gjennomføre og vurdere faglige aktiviteter
• Bli kjent med og bruke den didaktiske relasjonsmodellen som verktøy for planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid

2. studieår:

• Arbeide mot å framtre som en tydelig og reflektert leder og fagperson
• Få erfaring med samarbeid og ledelse av personale og foreldre
• Øve seg som veileder
• Lede grupper av barn og hele barnegruppen gjennom å planlegge, gjennomføre og vurdere faglig aktiviteter
• Kunne reflektere over barnehagen som lærings- og danningsarena i et livslangt læringsperspektiv
• Kunne vurdere betydning av lek, språk og kommunikasjon i barnehagehverdagen

3. studieår:

• I stor grad fremstå som barnehagelærer og kunne reflektere rundt ulike sider ved profesjonsutøvelsen
• Utvikle forståelse for barnehagen som lærende organisasjon

Praksisbarnehagene og lærerutdanningsbarnehagene skal i tillegg brukes til fagdager i barnehagen, hvor studentene også utenom ordinære praksisperioder får oppgaver som integrerer praksis og teori. Praksisoppgavene er utviklet i
samarbeid mellom praksislærere og faglærere på høgskolen og studentene utfører disse i praksisbarnehagen, med veiledning/vurdering fra høgskolen. Denne arbeidsformen er det tatt høyde for i samarbeidsavtaler inngått med
høgskolens praksisbarnehager. Videreutvikling og utprøving av nye praksisoppgaver blir gjort i samarbeid med LU-barnehagene.

Hver praksisperiode vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Studentens praksislærer, styrer og veileder/faglærer fra NLA Høgskolen skal i samarbeid vurdere studentens måloppnåelse (bestått/ikke bestått) i praksisperioden. Det er praksislærer som har hovedansvar for å vurdere studenten i praksis, i dialog med barnehagens styrer og veileder ved NLA høgskolen.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbytteformuleringene i programplan og emneplaner, ut fra kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten må ha dokumentert evne til å planlegge, gjennomføre og reflektere over arbeid med barn i barnehage og vist faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse. Praksisoppgavene blir godkjent av praksislærer. Egne vurderingskriterier utarbeides for hver praksisperiode, og siste del av hver sluttvurdering vil bli overført til neste praksissted. Sluttvurderingen skal inneholde momenter som sier noe om hva studenten må arbeide videre med ut fra læringsutbyttebeskrivelsene.

Studenten har taushetsplikt i henhold til avtaler om praksisopplæring.

Det blir gitt tilbud om alternativ praksis i utlandet, integrert i kunnskapsområdet SRLE 2 i 2. studieår. Det er utarbeidet egne regler/krav for tildeling av alternativ praksis i utlandet.

Det skal tilrettelegges for internasjonalisering på campus, tilbys engelskspråklige fordypninger der internasjonale og interne studenter går sammen. I tillegg bør hvert kunnskapsområde ha engelskspråklige artikler med internasjonalt perspektiv og bruk av utenlandske gjesteforskere og - forelesere.

I tredje studieår av utdanningen vil det bli lagt til rette for studieopphold i utlandet i vårsemesteret. Dette vil da erstatte fordypningen. NLA Høgskolen vil gi tilbud ved et visst antall studiesteder, fordelt mellom flere kontinent, og sikre at studiet bidrar til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen.

Barnehagelærerutdanningen legger til rette for videre studier på høyere grads nivå.

Barnehagelærerutdanning kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehagen og til stillinger som pedagogisk leder og styrer/daglig leder. Utdanningen er en treårig bachelorutdanning.

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk eller et annet skandinavisk språk.

Studiet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Anbefalte forkunnskaper: gode ferdigheter i norsk.