De sterke elevene har krav på å bli ivaretatt

Gruppen har som mål å forske på til-passet opplæring for evnerike barn i skole og barnehage, og formidle kunnskap om denne elevgruppen til ulike målgrupper. Temaet har vært undervist på andre året i flere år og i høst skal det også presenteres for mange av praksis-skolene. I juni publiserte medlemmer av forskergruppen en kronikk i Aftenposten som vi trykker i sin helhet her.

 I Si;D-innlegget «De sterke elevene blir ikke ivaretatt» beskriver Kaja (15) en erfaring som mange elever i norsk skole kan kjenne seg igjen i: Elever med stort læringspotensial trenger utfordringer, men får det ikke i tilstrekkelig grad.
Mange lærere legger godt til rette for lær-ing for disse elevene, men hvilken tilrette-legging en får avhenger av hvilken skole man går på og hvilken lærer man har. Dette står i skarp motsetning til det norske idealet om et likeverdig utdanningstilbud basert på tilpasset opplæring for den enkelte elev, forankret i opplæringsloven paragraf 1-3: «Opplæringen skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven».

Styrker læringen for alle

Loven gir altså elever med stort læringspotensial rett til tilpasset opplæring, men hvordan kan da skolen ivareta disse elevene? For det første kan en tenke pedagogisk differensie-ring, som handler om å utvide fagområdet man arbeider med, for eksempel ved å gå i dybden, øke bredde-kunnskap og arbeide med spørsmål som utfordrer eleven til analyse, syntese og vurdering.
Børte, Lillejord og Johanson (2016) viser at slik pedagogisk tilpasning kan styrke lær-ingen ikke bare for elever med stort læringspotensial, men for hele elevgruppen.

Forsering og omdisponering

For det andre er det mulig å bruke organisatorisk differensiering, som innebærer å gjøre om på strukturene i skolehverdagen. Dette kan for eksempel skje ved å opprette grupper i undervisningen eller ved forsering; å følge undervisning ved høyere klassetrinn enn jevnaldrende. 
I tillegg er det mulig å omdisponere inntil 25 prosent av timene i et fag etter avtale med skoleeier og foreldre dersom det samlet sett vil kunne føre til høyere måloppnåelse for eleven. Man regner med at så mange som 10–15 prosent av elevgruppen har stort lærings-potensial, mens 2–5 prosent har ekstra-ordinært læringspotensial. Gruppen er sammensatt, men noen kjenne-tegn går igjen: tidlig språkutvikling, stor nysgjerrig-het, stort behov for stimuli og stort følelsesmessig engasjement. I tillegg er de gode problemløsere, lærer raskere og tenker mer abstrakt og komplekst enn jevnaldrende. I Norge er det ikke tradisjon for å se elever med stort læringspotensial som en gruppe som trenger ekstra tilrettelegging. Myten er at de klarer seg selv bare de får noen ekstraoppgaver. Likevel får de ikke alltid gode skole-resultater, så det er ikke tilstrekkelig å se på karakterkortet for å gjenkjenne dem.

Underyting, stagnasjon og frafall

Både nasjonal og internasjonal forskning viser at dersom elever med høyt læringspotensial ikke får god faglig stimulans, kan konsekvens-ene være underyting, faglig stagnasjon, skole-vegring og, for noen, frafall. Andre konsekvenser av manglende tilrettelegging kan være sosial stigmatisering, mobbing og tristhet/sørgmodighet. En viktig konsekvens for samfunnet er at en del elever ikke får utnyttet sitt potensial til blant annet kompleks tenkning og problemløsning, og derfor ikke kan bidra til å løse utfordringer samfunnet står overfor.

Myter om at de klarer seg selv

I Norge er det ikke tradisjon for å se disse elevene som en gruppe som trenger ekstra tilrettelegging, og det finnes noen vanlige myter om elever med stort læringspotensial: De klarer seg selv bare de får noen ekstraoppgaver, de mestrer alt de prøver seg på og de er veltilpassede i skolehverdagen. Det er ikke alltid tilfelle, og disse holdningene kan få uheldige konsekvenser for barna. Når et barn for eksempel er urolig, bråkete, «veslevoksent» eller har vansker med å endre fokus fordi det er intenst opptatt av et tema, blir fokuset gjerne rettet mot uønsket adferd. Dersom årsaken til adferdsproblemene primært er faglig understimulering, trenger barnet tilpasset opplæring, ikke ensidig arbeid med adferdsendring. Det trengs også bevissthet om de dobbelt- eksepsjonelle barna, barn som både har stort læringspotensial og en lærevanske eller funksjonshemning. For disse barna er det viktig at man tar hensyn til både vansken og behovet for faglig utfordring.

Politisk vilje til stede

Det virker nå å være politisk vilje til å legge bedre til rette for de sterke elevene, for eks-empel presenterte Regjeringen høsten 2016 NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial og fulgte opp med Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Dokumentene legger blant annet vekt på at det allerede i dagens lovverk finnes et handlingsrom for å gi tilpasset opplær-ing, men at det trengs en tydeliggjøring av bestemmelsen om tilpasset opplæring. Dess-uten er de klare på at en forbedring av denne elevgruppens skolehverdag er «avhengig av anerkjennelse av og økt kunnskap om elevgruppen og kompetanse til å differensiere undervisningen.» (Meld. St. 21, s. 62). Disse dokumentene peker med dette på det som forskere og ikke minst de berørte elevene har visst lenge: Bevissthet og kunnskap om denne elevgruppen og høyere kompe-tanse om pedagogisk tilrettelegging trengs i hele utdanningsløpet. Denne kompetansehevingen vil NLA Høgskolen være med på, og vi har de siste årene gitt undervisning om barn med høyt læringspotensial til en del av våre barnehagelærer- og grunnskolelærerstudenter. Høsten 2016 opprettet vi en forskergruppe med fokus på barn med stort læringspotensial i barnehage og skole, og fremover ønsker vi å fortsette å bidra gjennom undervisning for alle våre lærerstudenter, i møte med praksis-feltet og gjennom forskning.