Har avdekket falske "Dødehavsruller"

- Teamet vårt fikk først mistanke i 2014, forteller Elgvin, som er professor i teologi ved NLA Høgskolen.

Han har jobbet med Dødehavsrullene siden 1992, tatt doktorgrad om dem og ledet det nordiske nettverket for forskning på Dødehavsrullene fra 2003 til 2007.

Det sentrale forskerteamet han har ledet består av professor Årstein Justnes ved Universitetet i Agder, den kanadiske kanadiske bibelforskeren Kipp Vagis, den tysk-israelske fysikeren Ira Rabin og den franske skrifteksperten Michael Langlois.

Stor historisk verdi

Dødehavsrullene er skrevet fra 250 f.Kr til 100 e.Kr, og ble funnet i huler i nærheten av Dødehavet i tidsrommet mellom 1947 til 1957. Funnene har stor betydning for vår forståelse av jødedommen og begge Bibelens testamenter.

Få av Dødehavsrullene er komplette, de fleste er slitt i stykker og smuldret opp til fragmenter. I offentlige samlinger i Jerusalem finnes det 10.000 ekte fragmenter. Fra 1994 ble en del fragmenter kjøpt opp av den norske Schøyensamlingen, verdens største private samling av gamle manuskripter. Der finnes det i dag rundt 35 tekster – i ca. 90 større eller mindre biter. Elgvin begynte å jobbe med tekstene i denne samlingen i 2004.

Fysisk testing

- Det var ulike grunner til at vi ble mistenksomme til noen av fragmentene vakte mistanke. Blant annet var teksten noen steder skrevet rundt hull i pergamentet, eller tilpasset slitte kanter. Vi fant også blekk som så påfallende nytt ut, forteller Elgvin.

Med Schøyen-samlingens tillatelse ble så seks fragmenter sendt til Berlin for avansert fysisk testing. Fem av dem var Elgvin og hans medarbeidere skeptiske til, og ett fragment som de var sikre på var ekte ble sendt med som sammenligningsgrunnlag.

- Den scanningen vi foretar kan sammenlignes med avansert røntgen, der vi kan identifisere de ulike elementene i pergament, papyrus og blekk. Hvis blekket sitter oppå mineralstøvet som har bundet seg til permagentet gjennom mange hundre år i en ørkenhile, forstår vi at blekket er påført i moderne tid, forklarer professoren.
- Teamet i Berlin som undersøkte fragmentene er de fremste i verden på sitt felt, legger han til.

Undersøkelsene viste at Elgvin og hans medarbeidere hadde hatt rett i sine mistanker om falske fragmenter. Resultatene ble presentert på en fagkongress i august i år.

Stor pengeverdi

Elgvin anslår at det finnes omkring 40 falske «Dødehavsfragmenter» i ulike samlinger, og at disse er solgt for mellom 30 og 40 millioner kroner.

- Her har det vært omsatt store pengebeløp, bemerker Elgvin.

I tillegg er han bekymret over at databaser over antikke tekster er blitt «skitnet til».

- Vi har avslørt at ni fragmenter i Schøyensamlingen er falske, og det er nok noen flere. I private, amerikanske samlinger finnes det 30 fragmenter, og vi vet nok om dem til å kunne si at mellom 25 og 29 av dem er falske, forklarer han.

Likevel er jo de aller fleste fragmenter fra Dødehavsrullene ekte.

- Tekstene som ble funnet på 50-tallet, og de få som kom til Schøyensamlingen mellom 1994 og 2002, er uomtvistelig ekte. Men fragmenter som er kommet på markedet etter 2003 må nå behandles med skepsis, sier Elgvin.