Gud med oss

Med det nyfødte barnet innpodes det et nytt håp i en urolig verden. Det håp som skulle komme til å forme, ikke bare Romerriket og andre store riker, men også vårt eget land.

Da Jesus Kristus ble født var det fattig og skittent. Foreldrene hans var på reise og måtte senere på flukt fra et okkupert land med en ustabil hersker. Terror var en del av virkeligheten under den paranoide kong Herodes sitt styresett.

Dette minner oss om hvordan mange mennesker har det også i dag. Med Jesusbarnet blir et håp tent. Kristus ble født i Betlehem, som lyset i menneskers mørke (Joh 1). Gud ble menneske for å redde og bære de som vandrer i mørket, leser vi. Mennesker kan sette sitt håp til Gud (Jes 9; Joh 3:16; 17:3; Rom 10:9–10).

Dette viser oss at midt i en urolig og forvirret situasjon, eller egentlig i en hvilken som helst situasjon, kan det nye livet med Gud begynne (Joh 14:1; 8:12; 6:67–69). Jesusbarnet oppfyller velkjente profetier om en god verdenshersker som man ventet på og som skulle gis all makt (Matt 28:18).

Peter, Jakob og Paulus var ledere i den første kirken. Hver av dem fikk møte den oppstandne Kristus. Historiene deres støttes av 5-600 oppstandelsesvitner og kanskje 50-60.000 personer som fikk høre Jesus i løpet av hans offentlige virke. Disse lederne er våre vitner og veivisere.

Bibelforskere har foreslått at fødsels- og barndomshistorier i evangeliet bygger på blant annet Jakob og hans brødre, og fremfor alt Jesu mor Maria, sin historie om slektshistorien.

Jesu´ bror Jakob kjente Jesus, og trodde først ikke. Men han kom til tro, og kunne bekjenne at hans egen bror var Guds Sønn. Siden skulle han lede Jerusalemforsamlingen i over 20 år. Den jødiske historieskriveren Josefus forteller at dette kronvitnet ble henrettet i år 62. Under de store forfølgelsene av kristne, som begynte allerede under keiser Nero, blir det klart at den nye troen varer i liv og i død, og det sprer seg videre.

På et høgskolekurs jeg deltok på ble en tredjedel av klassen troende på grunn av lyset fra en ung troende student. Vi ble overbevist om at hun hadde noe spesielt og attraktivt som vi andre savnet. Et merkelig forhåpningsfullt og positivt syn på livet med en oppgave for Gud. Hun viste oss Jesus.

I møte med Jesus kan fortvilelse bli til frihet. Innadvendt til utadvendt. Fremmedskap for Gud til nærhet til Gud. Meningsløshet i et kaldt univers kan bli til varme i erkjennelsen av å være elsket – av Ham evangeliet kaller Immanuel ”Gud med oss” (Matt 1:23). Når Guds nåde og nærvær i ditt liv blir nummer én blir det å leve å leve på riktig – da er en aldri ensom. Julens budskap i 2018 er et budskap med «en stor glede» (Matt 2:10; Luk 2:10) om fellesskap med Gud, og med venner.

Julens mysterium er på ekte.