Derfor ble presseetikken fra Gimlekollen så viktig for årets SKUP-vinner

«Noen tjener seg rike på å selge leiligheter til Oslo kommune»; lød tipset som kom til Dagens Næringsliv 17. januar i fjor.

Ti måneder senere publiserte Lars Kristian Solem den første i rekken av mer enn 40 saker som avslørte katastrofal mangel på kontroll med milliardinvesteringer i Oslos kommunes eiendomsselskap Boligbygg.

Slik gikk de frem

Nedi kjelleren på Dagens Næringsliv starter Kjetil Sæter og Knut Gjernes gravearbeidet. De bygger opp en eiendomsdatabase hvor all vesentlig informasjon blir samlet. Deretter kombinerer de datastøttet journalistikk med graving i sosiale medier, observasjon, innhenting av dommer og konkurshistorikk.

Ti måneder senere sprekker saken da Lars Kristian som nyhetsjournalist kommer inn for å ta seg av dag til dag-dekningen. Han følger opp Økokrim, etterforskningen og det politiske spillet i Oslo kommune.

- Du må du gå omveier for å få ut informasjon i slike saker, sier den tidligere Gimlekollen-studenten som ble berømmet av SKUP-juryen for sitt strategiske kildearbeid.

- Målet var hele tiden å trekke saken i en retning som fikk det politiske miljøet på banen.

Etikk-pensum i praksis

Siden den tid er direktøren og styret i det kommunale foretaket Boligbygg byttet ut og byråd Geir Lippestad har trukket seg. 500 boligkjøp til en verdi av 1,4 milliarder kroner granskes fremdeles av Deloitte

- Det var et presseetisk vanskelig, vedgår han, glad for å ha ballasten fra journalistikkstudien på Gimlekollen med seg.

- Her fikk jeg virkelig fått sett det jeg lærte om presseetikk i praksis.

Han publiserte ingen sakene før han hadde fått tak i alle aktørene som ble omtalt, slik at de kunne fortelle sin versjon. Opplysningene han fikk sjekket han både to og tre ganger.

-  Du må hele tiden være ydmyk nok til å tenke at du kan være på feil kurs. Journalistikklærerne på Gimlekollen snakket mye om å ikke henge ut folk urettmessig. Det tenkte jeg mye på, sier han.

- Sats på næringslivsjournalistikk

Selv hadde han syv år i lokalavis og tre år i VG før han kom til Dagens Næringsliv – først som slukøret vikar, deretter fast ansatt som nyhetsjournalist og nå altså SKUP-vinner.

- Arbeidsmarkedet for journalister har endret seg mye siden du var nyutdannet. Hvilke tips har du til ferske journalister som vil komme seg opp og frem i de redaksjonelle mediene?

- Innenfor næringsjournalistikk er det mange muligheter for dem som har grunnleggende journalistiske ferdigheter og vilje til å sette seg inn i hva som foregår i næringslivet, sier han.

Praksis viktigere enn master

Selv begynte han abonnere på Dagens næringsliv som 21-åring.

- Du må ikke ha master i økonomi eller noe sånn for å jobbe her. For meg var Dagens næringsliv den beste læreboka. Der ser du hvordan ting henger sammen i den virkelige verden.

Dessuten mener han at den praktisk rettede journalistikkutdanningen gir Gimlekollen-studentene et klart fortrinn.

- Jeg har veldig tro på å ha med seg en kombinasjon av teori og praksis når du skal ut i jobb. Internpraksisen på Gimlekollen var et fint testlaboratorium til å ta unna de verste feilene før vi hadde ekstern praksis og fikk knyttet kontaktene du trenger på jobbmarkedet.