Presenterer møter med Kina
«I dag morges var det 14 dage siden jeg kom om bord i denne baaten. Har vært i fangenskap her siden. Men det er vidunderlig at kunne regne sig som Herrens fange – Å, hvor, det forandrer hele tilværelsen i et fangenskap. […] Herren gir styrke for dagen, og Han gaar med gjennom flodene. Indvortes har jeg det i sandhet vidunderligt, føler mig saa rik og lykkelig, som det nok bare er mulig for et Guds barn i fangenskap at ha det.»
Ordene tilhører Marie Monsen, og er skrevet i et brev til NLMs formann Johannes Bradtzæg. Året var 1929, og den bergensfødte kinamisjonæren Marie Monsen var gissel på et kinesisk passasjerskip kapret av kinesiske pirater. Fem brev skrevet av Monsen i løpet av de 23 dagene i fangenskap er kjent. Brevene ble publisert på norsk og engelsk i ulike misjonstidsskrift, og bidro til hennes heltestatus i samtiden.
Historien om Marie Monsen er en av Karina Hestad Skeies favoritt-fortellinger fra den nye boken «Møter med Kina. Norsk diplomati, næringsliv og misjon 1890-1937». Skeie, som er førsteamanuensis i interkulturelle studier ved NLA Høgskolen, er forfatter og medredaktør for boken sammen med Camilla Brautaset fra Universitetet i Bergen og Malin Gregersen fra Linnaeusuniversitetet. Boken er resultat av et større forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd.
Viktig misjon
Boken formidler historisk analyse i fortellingens form gjennom tolv portretter av enkeltpersoner og deres møte med kinesere og lokalsamfunn. For akademikere og forskere tilbyr boken både noter og litteraturlister, men fortellingene står trygt alene og kan leses av alle.
– Vi har bevisst skrevet denne boken for alle, enten de kan mye eller lite om Kina fra før. Språket er tilgjengelig og vi løfter frem historier som er interessante i seg selv. Ved å skrive på denne måten kan vi gjøre ganske komplekse ting tilgjengelige, forteller Skeie.
– Dette er første gang så ulike aktører som diplomater, næringslivsfolk og misjonærer studeres sammen. Hvor viktig norsk misjon faktisk er blir ekstra tydelig når misjonen settes i en større sammenheng, legger hun til
Migrasjon til Kina
Når man tenker på norsk migrasjonshistorie tenker man kanskje først og fremst på fattige nordmenn som utvandret til Nord-Amerika. Med denne boken vil Skeie, Brautaset og Gregersen rette søkelyset mot den delen av historien som handler om nordmenn som reiste til Kina.
– Parallelt med utvandringen til Amerika, var det en mindre strøm med mennesker innen spesialiserte yrker som dro til Kina. Disse utvandret ikke for godt, men dro også tilbake til Norge. Ved at misjonærer, næringsdrivende og diplomater kom tilbake og fikk stillinger i det norske samfunnet ble Norge internasjonalisert innenfra, forklarer førsteamanuensisen.
Historier i sammenheng
Hun forklarer at noe kritikk mot globaliseringsforskning handler om at den form for forskning gjerne kun ser på de større aktørene, som stater og organisasjoner.
– I vår bok skriver vi om globalisering sett nedenfra ved å sette enkeltpersonene inn i en større ramme. Som Marie Monsen er et eksempel på, viser blandingen av personlig kall, muligheter, mot, personlighet og mange ulike tilfeldigheter hvordan alle de små bestanddelene utgjør den store helheten.
Til forundring og ettertanke
– Vi har kost oss veldig med å skrive denne boken. Dette er fascinerende og spennende historier. Derfor ønsker vi at den skal leses av så mange som mulig, smiler Skeie.
– Her er historier både til forlystelse, forundring og ettertanke. I tillegg lærer man noe om den lange, norske kontakten med Kina, og om Kina og kinesisk historie – i en tid der Kina blir en stadig viktigere global aktør, understreker hun.