Tilfeldigheter skulle vise seg å bli starten på karrieren

Planen hans var nemlig aldri å bli journalist, men han hadde et ønske om å jobbe med TV- og videoteknikk. Etter å ha vært litt i villrede rundt hva han egentlig ville, kom det en litt tilfeldig anbefaling på en fotballtrening. En av karene der tipset han nemlig om å sjekke ut Gimlekollen.

- Jeg bestemte meg egentlig ikke for å bli journalist før jeg begynte på Mediehøgskolen. Men jeg hørte mye bra om skolen etter at jeg møtte fyren på fotballtreningen. Jeg skjønte også etterhvert at det var veldig mange i bransjen som hadde gått der, sier Roar Moltubak.

Så, etter et tilfeldig tips, søkte han seg inn på det ettårige grunnkurset på Mediehøgskolen. Samme høst kom godkjenningen for journalistikk, og Moltubak bestemte seg for å fortsette studieløpet for å bli journalist.

Fulgte lærerens råd

TV2 og NRK var to svært ettertraktede praksisplasser for journalistikkstudentene, men noen lærere tipset oss om heller å jobbe i lokal-TV. For i lokal-TV ville man få flere muligheter til å lære faget praktisk på grunn av at de hadde et større behov for folk som kunne produsere innhold og være ute i felten. Moltubak fulgte lærerens anbefaling og fikk praksisplass i TV Sør, som forøvrig var et nettverk tilkoblet TVNorge og TV2 slik som de fleste lokal-stasjonene på den tiden. Det skulle vise seg å være et lurt valg.

- Det førte til at jeg ble kjent med de i TVNorge- og TV2-systemet, påpeker Moltubak.

Det dukket plutselig opp et vikariat i TV2, og på grunn av hans kjennskap til flere som jobbet der, fikk han vikariatet og flyttet til Bergen. Det ble et halvt år i vikariat etterfulgt av flere år som frilanser og vikar i TV2.

Første videojournalisten i VG

Etter noen år i TV2, ble Moltubak hentet inn til VG. De skulle nemlig starte med videojournalistikk, og mente at Molutbak var mannen til å bli med i oppstarten. Hans varierte kompetanse og fagfelt var årsaken.

- Jeg er den første videojournalisten som ble ansatt i VG, og det var en veldig morsom tid, sier han med et glimt i øye. Arbeidsdagene var svært varierte, og med et team på kun to personer, var han nødt til å dekke både stort og smått. Med kamera på skulderen var han ute for å dekke alt fra rød løper til uløste drapssaker.

- Det var mange som så rart på VG fordi vi sto og rapporterte saker med videokamera. For det hadde de ikke sett før. Så det var en spennende fase, humrer Moltubak.

Ny retning

Etter noen år i VG, gikk Moltubak tilbake til TV2 for å bistå i deres nettsatsning. Men nå er den løpende journalistikken byttet ut med kommunikasjonsarbeid i Røde Kors. Bistandsarbeid har nemlig vært noe han ville jobbe med lenge.

- Dette har ligget litt som en diffus plan helt siden jeg hadde siviltjeneste i Kirkens Nødhjelp, og nå handlet det bare om å våge å gjøre et skifte da muligheten bød seg, sier Moltubak.

Han påpeker at tiden på Mediehøgskolen har vært avgjørende for akkurat dette.

- Vi ble tidlig oppfordret til å benytte vår rolle som journalist til å være med å gjøre en forskjell, og lærerne våre var en viktig inspirasjonskilde. For de hadde vært mye ute i felten og brukt sine kommunikasjonsevner til å få til endringer, avslutter Moltubak.

Selv om de som ansetter er svært uenige, er likevel Roar Moltubak sitt tips at man skaffer seg variert kompetanse, og at man må våge å være fleksibel på fagfelt og plattform. For ønsker man seg en fast jobb i mediebransjen, må man ofte vise til allsidighet først.