Drømmer om en åpen og uavhengig presse

Det har aldri vært studenter med så mange ulike nasjonaliteter på masterstudiet i Global journalistikk som i år. Studenter fra 18 ulike land er nå innkvartert i Kristiansand, og for første gang er det studenter fra Kosovo med i programmet.

– Å ha medstudenter fra hele verden er utrolig lærerikt! Det byr naturligvis på en del utfordringer både med kultur og språk, men det er inspirerende å bygge vennskap på tvers av landegrenser, og å få førstehåndskjennskap til medias rolle og utvikling, for eksempel i mange afrikanske land. Mye er sammenlignbart og gjenkjennelig i forhold til situasjonen vi har i Kosovo, forteller Njomza Pllana og Agnesa Qorri.

Medstudentene deres kommer blant annet fra Sør-Korea, Iran, Bangladesh, Rwanda, Colombia og Ghana. Mens de fleste tar begge årene i mastergraden på NLA Høgskolen, er de to jentene fra Kosovo utvekslingsstudenter fra AAB College i Pristina, og tar det nest siste semesteret i mastergraden sin ved NLA Høgskolen denne høsten.

De internasjonale studentene på førstet året på master i Global journalistikk.

Hindringer for fri presse

– Det er et privilegium for oss å få lov til å studere i Norge, et land som ligger på toppen av statistikken når det gjelder pressefrihet, mener Agnesa. Rangeringen av pressefrihetssituasjonen i alle verdens land som Reporters without boarders offentliggjør årlig, viser at mens Norge er på førsteplass, er Kosovo nummer 75 av 179 land.

– Vi har en delvis fri presse. Det er stor ulikhet fra mediehus til mediehus, og de private nyhetskanalene har en friere stilling enn de myndighetseide. Men korrupsjon og kameraderi er de to største problemene med både det politiske systemet og media i Kosovo, mener studentene.

Bakgrunnen deres er nokså lik. Begge har bachelorgrad i massemedia og kommunikasjon, og de har også jobbet som journalister for ulike TV-stasjoner i hjemlandet.

Samfunnsansvar

NLA Høgskolen har, gjennom Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand, over flere år drevet et utdanningsprogram for journalister i nettopp Kosovo. Prosjektet var UD-støttet, og Kosovo Institute of Journalism and Communication (KIJAC) så dagens lys i 2005.

Kåre Melhus, førstelektor emeritus i journalistikk, har vært med på prosjektet fra starten. Byråkrati og en uryddig politisk situasjon gjorde at prosjektet måtte legges på is etter noen års drift.

– Vi har fortsatt mye ugjort i Kosovo, sier Melhus. Det er nå håp om at en ny regjering etter valget i oktober vil rydde opp i problemene som universitet- og høgskolesektoren har hatt. Planen er å videreføre KIJAC-prosjektet ved det private AAB College, hvor Agnesa og Njomza hører til.

– Vi har startet opp, og i samarbeid med andre, drevet mastergradsprogrammer i journalistikk i Etiopia, Kosovo og Uganda. Inspirert av vår kristne tro og vårt syn på mennesket, har vi ønsket å jobbe med menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati-bygging i land hvor slike friheter og rettigheter ikke er særlig utviklet. Det har vært mange utfordringer underveis, men vi har fått være med på noe viktig, sier Melhus.

Forskning

Utvekslingsstudentene Agnesa og Njomza har fremtidsplanene klare. De ønsker å gå videre innenfor akademia, og håper på doktorgradsstipender for å forske. Gjerne i Norge. De lengter etter en endring for ytringsfriheten og mediesituasjonen i hjemlandet, men har ikke tro på at det kan gjøres kritisk og uavhengig hvis det skal gjøres fra Kosovo.