Medienes eggløsning

Eggdonasjon kan snart bli tillatt i Norge. De som ønsker lovendring har fått god drahjelp av nyhetsmediene, mener førstelektor i journalistikk, Hilde Kristin Dahlstrøm.

Dahlstrøm har forsket på hva som kjennetegner Aftenposten og VGs mediedekning av temaet eggdonasjon over halvannet år, fra oktober 2016 til mai 2018.

— Jeg var nysgjerrig på å finne ut mer om hvordan mediene dekker verdispørsmål, og syntes eggdonasjon av en aktuell og avgrenset «case». Jeg visste at redaktørene i Aftenposten og VG på lederplass hadde argumentert for motsatte syn, og ønsket å finne ut om mediedekningen i de to avisene også var ulike, sier Dahlstrøm.

Første forskningsartikkel om temaet ble publisert i Norsk medietidsskrift 04/19, og en oppfølgende artikkel er like om hjørnet.

— Mediedekningen av eggdonasjon preges av håp, teknologiske fremskritt og subjektive beslutninger. Slik bidrar mediene til forestillingen om fremtidens grenseløse muligheter og blir selv en aktør som er med på å skape press om å endre en streng, norsk bioteknologilov, sier forskeren.

Gjennomgangen hun har gjort, viser at det var 119 artikler om eggdonasjon i Aftenposten og VG i perioden. Bare de kristne dagsavisene Vårt Land og Dagen hadde en større dekning av temaet.

Medienes påvirkning

— Mediene er en viktig kilde til informasjon, kunnskap og meninger, særlig i temaer som vi i utgangspunktet kanskje ikke vet så mye om. Hva og hvordan mediene formidler nyhetene påvirker vår forståelse av virkeligheten og kan påvirke våre meninger, sier hun.

På tross av at VG og Aftenposten på lederplass er helt uenige om hvorvidt eggdonasjon bør tillates, viser den generelle mediedekningen en positiv holdning til eggdonasjon. Dette kommer til uttrykk blant annet gjennom journalistenes valg av historier, vinkling, beskrivelser, kilder, bilder og presentasjon.

Skaper press

— På tross av at mediedekningen hovedsakelig har fokus på den politiske debatten om å tillate eggdonasjon eller ikke, bidrar mediene til å flytte fokus bort fra den prinsipielle debatten om rett og galt til hvilke tekniske muligheter som finnes – og den subjektive opplevelsen av hva som føles rett i vår tid. Mediene bidrar til forestillingen om det grenseløse i teknologiens muligheter og kan selv bli en aktør som er med på å skape press om å åpne opp for den nye mulighetsteknologien, sier Dahlstrøm.

Bidra til refleksjon

Hun har fått flere hyggelige tilbakemeldinger etter at forskningsartikkelen hennes ble publisert. En journalist skrev at hun syntes det var spennende og lærerikt at noen forsket på saker hun hadde skrevet.

— Det er flott dersom forskningen min kan bidra til større refleksjon i redaksjonen om hvordan man dekker aktuelle verdispørsmål, understreker Dahlstrøm.