Kunst for bedre barnehager

Å utforske kunst kan føles som en kunst i seg selv. Ansatte på NLA Høgskolen brenner for at barnehageansatte skal utvikle seg kunstfaglig – til det beste for barna.

– Jeg tror at barnehagelærere som jobber kunstpedagogisk, med musikk, drama og formingsaktiviteter, også blir bedre pedagoger på andre områder, sier Elin Thoresen, førsteamanuensis i drama ved NLA Høgskolen.
– Det skjer noe med mennesker i møte med kunst. Den kreative sfæren åpnes opp både for barn og voksne. Barnehagelærerne kan dermed bli i bedre stand til å leke med barna, til å observere og se hva barna har behov for, og til å legge bedre til rette for barns medvirkning, fortsetter hun.

Faglig utvikling

Det er ikke tvil om at Thoresen har hjerte for hvor viktig kunst, kultur og kreativitet er inn i barnehage-læreryrket og -utdanningen. Det samme gjelder Inger-Lisa Møen, som er førstelektor i musikk ved NLA. Sammen er de redaktører for den nye boken «Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen» som skal bidra til å øke kompetansen om kunst og bruken av kunstfaglige uttrykksformer i barnehagen.

– Barnehagen skal være en lærende organisasjon og en organisasjon i stadig faglig utvikling. Å være en lærende organisasjon krever at personalet arbeider med å utvikle sin egen pedagogiske praksis, heter det innledningsvis i boken.

Flink nok?

– Det kan være utfordrende å drive med kunstfaglig utvikling. Kreative uttrykksformer gjør at du mer synlig, du må utøve noe, være i rommet og vise deg selv, påpeker Thoresen og Møen.

De har i arbeidet sitt flere ganger opplevd at ansatte i barnehager ikke tør å arbeide med kunstuttrykk, av ulike grunner. Noen er usikker på egen sangstemme, de kjenner ikke instrumentene – og kan i det hele tatt være usikre på om de er «flinke nok» til å jobbe med kunstutrykk med barna.

– Når de blir bevisste på hva man kan gjøre, og hvorfor det gjøres og hvorfor det er viktig, da kan mange tørre mer fordi de vet at det er viktig for barna. Vår erfaring er at mange ansatte også opplever mestring. Kunstfaglige uttrykksformer utløser energi, og tilbakemeldingene blir gjerne «vi har det gøyere enn vi hadde før», forteller Møen. Målet for arbeidet er jo også å skape en god barnehage for barna.

Bruke egne ferdigheter

Møen og Thoresen, som begge jobber med å utdanne barnehagelærere, er opptatt av at utviklingsarbeidet – hva personalet i barnehagen ønsker bli bedre op– skal være bestemt av personalet selv.

– Det må ikke nødvendigvis være noe nytt. Det handler om å sette i gang prosesser som åpner opp for at den enkelte bedre kan ta i bruk egne ferdigheter. For eksempel er det mange som allerede bruker fortelling aktivt sammen med barn, og som  arbeider med å skape gode rom å leke i, forteller de.

Samtidig kan det også være noen som syns det er ubehagelig og utfordrende å drive med kunstfaglig utviklingsarbeid. I boken blir det også tatt opp hvordan man kan jobbe med motstand i personalet, sånn at man kan sette i gang gode prosesser.

– Det som er spesielt fint med kunstfaglige aktiviteter er at det er aktiviteter man holder på med «her og nå». Aktiviteten er det viktige, og så skjer læringen underveis, smiler Thoresen.