Styrker kultur for forskning
Forskning og formidling henger tett sammen. Forskningsformidlingen skal selvsagt rettes utover, men også den interne forskningsformidlingen er viktig, forteller prorektor for forskning og utvikling, Torgeir Landro.
– Vi holder på å lande en overordnet forskningsstrategi, og i løpet av denne prosessen har Peter Druckers påstand stadig dukket opp i tankene: «culture eats strategy for breakfest». Strategier har vært laget før og vi kan lage så mange strategier vi vil, men klarer vi ikke å endre tenkemåte og vaner, vil ikke strategien lykkes. Derfor er det avgjørende å skape kultur for forskning og øke bevisstheten om hvilken plass forskningen skal ha på NLA, forklarer Landro.
Prorektor for forskning og utvikling, Torgeir Landro.
«Du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus…»
Landro innrømmer at dette er lettere sagt enn gjort, men trekker frem noen enkle grep.
— Da vi var i Israel i høst, slo det meg at det er mye pedagogikk å lære i den jødiske tradisjonen. Ta for eksempel denne sylinderen som finnes i dørkarmen i jødiske hjem og offentlige bygninger. Den inneholder en tekstrull med den jødiske trosbekjennelsen og den påfølgende oppfordringen om å skrive ordene på dørstolpene i huset som en stadig påminnelse. Når blikket vårt faller på denne gjenstanden, får vi automatisk et hint og tankene ledes i retning av innholdet i tekstrullen.
«Det er avgjørende å skape kultur for forskning og øke bevisstheten om hvilken plass forskningen skal ha på NLA»
På nettsidene våre skal forskningspublikasjonene nå fremheves i langt større grad enn tidligere, slik at de siste publikasjoner springer i øynene, og gir en påminnelse om at NLA også en forskningsinstitusjon. Kommunikasjonsavdelingen er også i gang med å planlegge en «forskningsvegg». Ifølge Landro skal veggen ha to funksjoner:
— For det første skal den synliggjøre forskningens sentrale plass ved NLA. For det andre skal den virke motiverende og få den enkelte av oss til å ønske at vår egen publikasjon hang på den veggen. På Handelshøyskolen har de en lignende montasje, og en professor derfra pekte nettopp på denne veggen som en viktig stimulans for forskningsproduksjonen ved NHH, forklarer Landro.
«Dette skal gjøres, og det andre skal ikke være ugjort».
Landro trekker frem et annet sitat – denne gangen fra NT – for å illustrere forholdet mellom undervisning og forskning ved NLA.
– Undervisningen har førsteprioritet, og overvekten av arbeidstiden går med til undervisning. Men forskningen skal ikke være ugjort. Denne oppgaven inngår også som en del av arbeidsinstruksen.
– Hvor mye forskning skal man forvente av de ansatte?
Landro vedgår at det kan bli for mye fokus på kvantitet, og understreker at NLA først og fremst skal skille seg ut ved en særegen forskningsprofil. Samtidig er det nå engang slik at vi må forholde oss til tellekantsystemet; det er slik vi måles, og publikasjonspoeng gir inntekter og har betydning for omdømmet.
— Som nyansatt er det mye å sette seg inn i, og dette går gjerne ut over forskningsproduksjonen de første par årene. Men når man er i «siget», er en god tommelfingerregel at en ansatt i førstestilling i snitt bør kunne publisere en poenggivende artikkel i året. En høgskolelektor bør klare det samme i løpet av to år. For professorene ligger listen naturlig nok betydelig høyere.
Denne forventningen ikke er urimelig. Det medfører at vi må strekke oss litt, men det er helt innenfor rekkevidde. Og det vil innebære at vi stabiliserer oss på et nivå som ligger et godt hakk over dagens, avslutter Landro.