«På radio er alle like blinde»

Yngve Stiansen er tidligere journalistikk-student på NLA Høgskolen i Kristiansand. Han har både sterkt pågangsmot og stor gjennomføringsevne, og han ser aldri på noe som et problem. Han ser kun utfordringer som kan løses.

Yngve er født med en netthinnelidelse som gjorde at han som barn kun så 40 prosent av hva normalt seende gjør. Fra 20-årsalderen ble synet gradvis redusert, og nå er han så å si helt blind. Men det har aldri stoppet 44-åringen fra Risør. I motsetning til 70 prosent av alle blinde i Norge, er han i fast jobb.

Dør inn til arbeidslivet

Gjennom studiene på NLA hadde han praksis i redaksjonen til NRK Sørlandet.

– Jeg var heldig som fikk vise hva jeg er god for. Distriktssjefen så vel at jeg var mer enn to øyne som ikke fungerte - jeg var en person som kunne gjøre en OK jobb som journalist, sier Stiansen. Det ene førte til det andre. Først fikk han sommerjobb, som ble avløst av vikariater og engasjementer. Nå har han vært der i tolv år, og han stortrives i jobben.

På kanten av mulighetene

Da han var liten elsket han å gå rundt med kassettspilleren og gjøre opptak og spille musikk. Og han hørte mye på radio. Han var i slutten av 20-årene da han startet på journaliststudiene på Mediehøgskolen.

– Journalistyrket er veldig spennende, og arbeidssituasjonen er veldig variert. Du må utfordre deg selv hele tiden, og lærer stadig nye ting, sier han. Da han begynte, hadde de ikke løsninger på hvordan han skulle løse alt praktisk med en gang. Men han fikk opplæring i et eget redigeringsprogram tilpasset svaksynte, som hjelper ham den dag i dag.
– Samfunnet er lagd for seende, og når man ikke ser lever man på kanten av mulighetene, sier den sympatiske sørlendingen.

Tiden på Mediehøgskolen beskriver han som veldig inspirerende og gøy. Både fordi det var et lite og intimt miljø som han satte stor pris på, og fordi det var mye læring gjennom praksis.
– Dessuten var det nok viktig med den nære kontakten mellom studenter og de ansatte. Jeg hadde hatt større problemer med å trives på et stort universitet hvor man kanskje blir litt mer distansert til både lærere og medstudenter, sier han.

Gjennom studiene fikk studentene prøve seg bredt, både ute i felten, i redigering og i direktesituasjoner.
– Det var veldig gøy å prøve seg som programleder på ettermiddagsprogrammene på Gimlekollen radio. Jeg fikk gode tilbakemeldinger på at dette var en jobb som jeg hørtes stø og god ut i, husker han.

Organisert

Han har vært en del av mange sørlendingers faste morgenrutine som stemmen på Sørlandssendinga de siste årene. Der de andre journalistene kan jukse med notater og manus for det de skal formidle, må Yngve pugge og huske alt han skal si.

– Jeg har utrolig god korttidshukommelse, sier han med et smil. Han memorerer vær- og nyhetsmeldinger og navn og intervjuer, og blir sjeldent satt ut av spill. Men til og med han har fått jernteppe, og en gang måtte han stoppe opp midt i et limerick fordi han absolutt ikke husket avslutningen.
– Sånt skjer, sier han lett.

Han er mer ordensmenneske enn folk flest, og kommer langt med gode rutiner.
– Jeg er nok veldig organisert i hodet mitt. Det må man være når man er synshemmet. Sett fra sidelinja har jeg nok valgt feil yrke, med uforutsigbarhet og stadig nye mennesker og steder. Men jeg føler meg privilegert som kan jobbe med noe jeg opplever som veldig meningsfylt til tross for min synshemming. Men det har ikke skjedd av seg selv. Det er et resultat av mye tøff og hard kjemping, understreker journalisten, som har blitt et forbilde for andre synshemmede.

Verdifullt tilskudd

Rekdaskjonssjef i NRK Sørlandet, Thomas Sommerset, mener det er mange i redaksjonen som kan lære av Yngves pågangsmot og arbeidsvilje.
– Og han er en god journalist til tross for sin synshemming fordi han har ikke noen sperrer. Han oppfører seg som om han ser. Han setter seg på bussen tur/retur Flekkefjord for å komme seg ut der folk er og innhente god lyd. Han har trolig redaksjonens beste ører for god lyd, og derfor er det aldri stygg klipping i hans innslag. Det er godt håndverk hele veien, understreker Sommerset.

Se mulighetene

Mange med fysiske utfordringer opplever at det er en stor barriere å ta fatt på studier eller arbeidsliv.
– Syns du det er skummelt å hoppe, så hopp likevel, råder Yngve dem til.
– Uttrykket «den som intet våger intet vinner», er gammelt og slitt, men helt reelt. Jeg har ikke angret på at jeg våget å forfølge journalistdrømmen. Det handler om å satse og se mulighetene fremfor problemene, understreker han.