Når akademikeren møter populærvitenskapen

Helga Bjørke Harnes koker ned tre år med arbeid og utallige permer med data, når hun får fire minutter til å engasjere dommere og publikum fra en scene i Bergen.

NLA-stipendiaten er en av ti kandidater som skal i ilden under Forsker Grand Prix 1. oktober.

– Det blir veldig spennende, sier stipendiaten i samfunnsfag. 

Allerede nå kan hun se positive frukter av deltakelsen. 

– Jeg blir tvunget til å spisse prosjektet mitt. Som forsker er det enkelt å si «på den ene siden og på den andre siden» og ta mange forbehold. Her må jeg være tydelig i formidlingen og se på hva jeg egentlig har i datamaterialet mitt. Hva er det egentlig som er mine funn? Det har øvingen fram mot Forsker Grand Prix vært til hjelp med, sier hun. 

Læren om historie

Selv beskriver hun Grand Prix som en uhøytidelig konkurranse i forskerformidling – der hvor det akademiske møter populærvitenskapen. Først får hun fire minutter på seg til å overbevise dommerne om at hun hører hjemme i en finale. Deretter er det fire nye minutter som skiller ut en vinner blant de tre beste. 

– På veien frem til dette får vi masse veiledning, eller coaching som de kaller det. Både i par, alene og i større grupper. 

Selve forskningen begynte Bjørke Harnes på i 2018. I juni 2022 avsluttes arbeidet. 

– Forskningsprosjektet er i historiedidaktikk, læren om historieundervisning. Formålet er å undersøke hvordan fortid og nåtid blir sammenvevd i ungdomsskoleelevers læring.

Temaet for prosjektet er koloniseringen av Afrika.

– Dette er et tema der vår samtid og fortiden har ulike moralske rettesnorer, og det vekker derfor følelser. Da lurer jeg på: Hvordan påvirker elevenes nåtidige idealer deres læring om koloniseringen? Og motsatt, hvordan påvirker deres historielæring måten de tenker om problemstillinger i nåtiden?

Skal dra publikum inn i prosjektet

Forskningsformidling er ofte kjent for spreke presentasjoner med reagensrør og eksplosjoner, men det blir lite «tjo og hei» når Bjørke Harnes entrer scenen. Men det betyr ikke at fremføringen blir kjedelig. 

– Det blir en klassisk formidling, men jeg skal prøve å dra publikum med inn i prosjektet. De skal få et innblikk i en av oppgavene elevene måtte ta stilling til og oppfordre dem til å gjøre det samme. Og så får jeg bruke meg selv. 

Gjennom veiledningen har hun fått «kjeft» for å bruke for mange fagord, at det har blitt for teknisk og at hun borer seg ned i detaljene. 

– Det skal være presist og samtidig fange publikum på fire minutter. Jeg må ha kontroll på formidlingen. Som forsker kan man fort bore seg ned i detaljene. Så der må det skrelles, sier hun. 

– Men hva betyr en slik konkurranse for deg?

– Jeg har jo et visst konkurranseinstinkt. Så når dagen er der bobler det nok litt ekstra, konstaterer Bjørke Harnes.