Påskemysterier

Selv om påskekrim er et særnorsk fenomen, sparket i gang av Gyldendal som et reklamefremstøt for spenningsromanen «Bergenstoget plyndret inat» tilbake i 1923, er det kanskje ikke helt tilfeldig at krimsjangeren år etter år befester sin posisjon og når sitt høydepunkt i norske hus og hytter i påsken. Det mener i hvert fall førsteamanuensis ved NLA Høgskolen, Lars Dahle.

– Påsken er jo full av mysterier! Sier Dahle.
– Gåten i påskemysteriet er tredelt. Det er et teologisk spørsmål: Hvorfor døde Jesus? Det er et historisk mysterium: Hvorfor ble graven tom? Og det er et eksistensielt mysterium: Hvilken betydning har dette for oss? Kristne mener jo at det som skjedde den første påsken har enorm betydning, sier Dahle.

Mennesket på godt og vondt

Dahle forsker og underviser innenfor teologi, medier og populærkultur. Selv er han flasket opp med krim hjemmefra. Særlig er han interessert i den klassiske engelske krimmen, med blant andre forfatterne G. K. Chesterton (Father Brown), Dorothy Sayers og Agatha Christie (Miss Marple og Poirot).

– Krimlitteraturen forteller om mennesket. Den utforsker de mørke sidene av menneskets personlighet. Hvordan kan det ha seg at mennesket kan begå mord for eksempel? I historiene kan vi ofte lese om bakteppene av negative opplevelser og erfaringer som preger folk, og som kan gjøre dem i stand til å gjøre noe de ellers ville sett på som moralsk forkastelig, forteller han.

– Filmer og bøker er komprimerte handlinger i et komprimert miljø. Vi fasineres av persongalleriet vi blir presentert for og vi dras med inn i handlingen. Klarer vi å avsløre morderen før detektivene? Vi inviteres inn i et mysterium som vi vet vil finne sin løsning. Slik er det ikke alltid i livet, så det kan tiltrekke oss, understreker Dahle.

Kristne forfattere

Mange av, både de klassiske og moderne krimforfatterne, har et tydelig kristent ståsted. Det gjelder både Chesterton, Sayers og Agatha Christie. Dahle mener at nettopp den kristne troen kan gi inspirasjon til mysteriene.

– Krimlitteraturen gir noen muligheter og noen begrensninger. Det er nok attraktivt å skrive slike historier fordi en kan beskrive og gi nærbilder av mennesker på godt og vondt. Det kan både beskrive rett og galt, sant og falskt, og synet på mennesket. Det å gi plass til at mennesket både er grunnleggende godt og grunnleggende ondt samtidig. Hvilket livssyn gir plass til det? Spør Dahle retorisk.
– Jo, egentlig er det kun den kristne troen som åpner for dette på dybden. Kristendommen gir et grunnlag for å kreativt utforske det, understreker han.

Les mer

Vil du lese mer om Dahles refleksjoner om krimlitteratur, og spesielt Agatha Christie, hør NRK-podcasten «Studio 2» fra 17. mars eller les kronikken «100 år med Christie» på Snakk om tro.