Utenlandspraksis på Madagaskar

Ola Egeland, Ruben Tonheim og Emma Opsahl er alle lærerstudenter ved NLA Høgskolen i Oslo. Til sammen var det ti studenter fra Oslo og elleve fra NLA i Bergen som dro til Madagaskar for å ha utenlandspraksis.

— Vi hadde et ønske om å oppleve noe nytt og en annen kultur. Jeg føler vi har vært i en norsk boble i to år og det var bra å komme seg litt vekk, forteller Ola.

Nyttig å lære litt gassisk

Praksisperioden startet med én ukes språkkurs, deretter tre uker praksis og avsluttet med én uke ferie.

— Språkkurset var veldig fint og nødvendig. Det var greit å ha en uke å komme seg litt inn i ting og lære litt språk. Det var vanskelig å kommunisere, så det lille man kunne si av ‘hei’ og ‘jeg heter…’ ble veldig avgjørende for å kunne kommunisere med barna og de voksne. Så lærte vi også der litt om kulturen og hva man bør gjøre og ikke gjøre, forklarer Emma.

Godt ivaretatt på Lovasoa

Studentene bodde på Lovasoa tverrkulturelle kompetansesenter som ble grunnlagt i 2011 av Den gassisk-lutherske kirken (FLM) og Det Norske Misjonsselskap (NMS). Senteret ligger i byen Antsirabe, og ble en trygg base hvor studentene kunne slappe av etter lange dager med mange inntrykk.

— Det var en veldig trygg plass for oss å være. Et stort område og fin hage. Det var en skikkelig plass, så der kunne vi slappe av, forklarer Ruben.

— Det var også fotballbane og tennisbane, legger Ola til.

Studentene ble fordelt på skoler i området hvor de samarbeidet med en tolk.

— Når vi er i praksis på norske skoler jobber vi jo tett med læreren, men det kunne vi ikke i like stor grad på Madagaskar. Det var mindre faglig oppfølging og vi måtte selv evaluere sammen i gruppen, sier Ruben.

Takknemlige lærere

Lærerstudentene opplevde at de ble møtt med takknemlighet fra både barn og voksne.

— Lærerne var veldig takknemlige for at vi kom. I praksis i Norge kan man noen ganger føle seg til bry, men der følte vi oss som en ressurs. De hadde stor tro på oss. Vi fikk også vite at vi bidro til at det ble kjekkere for elevene å møte opp på skolen når vi kom, forteller Ola.

Møte med barna

Studentene underviste mest 5. til 9. trinn, og det ble mye gym og engelsk på grunn av språkbarrierene. I tillegg var de innom alle klasser i løpet av perioden, rett og slett fordi alle ville ha besøk av dem.

— Det var veldig store klasser. Opp til 60 elever som satt tett i tett på smale benker. I det norske skolesystemet er vi opptatt av å tilpasse opplæringen til den enkelte elev, her var ikke det mulig. Lærerne hadde streng disiplin, men vi merket at de gjorde det med kjærlighet og med en hensikt som var til elevenes beste, forklarer Emma.

Kroppsspråk ble viktig

Skolen på Madagaskar er åpenbart veldig annerledes norske skoler, men studentene opplevede likevel at de tar med seg mye viktig erfaring.

— Vi måtte jo kommunisere mye med kroppen fordi vi ikke kunne språket, og jeg ble mer bevisst på hvordan jeg for eksempel uttrykker at jeg er positiv i møte med elevene, uten å si det, sier Ola.

Respekt for at det var annerledes

— I stedet for å sammenligne med Norge, måtte vi tenke at de driver skole ut ifra sine forutsetninger. De gjør det med de beste intensjoner, og jeg synes det var fint å få oppleve det, forklarer Ruben.

— Det var svært inspirerende å se hvor godt de fikk ting til å funke på skolen selv med så lite ressurser. De har en kladdebok og kunne ellers bare tilby kunnskapen læreren selv bar på. Gymmen var ute på en plass rett ved en slette med masse søppel. Likevel har de lyst til å lære. Det var skikkelig sterkt, sier Emma.

Den rause og imøtekommende kulturen gjorde også inntrykk på lærerstudentene.

– Alle sier hei, og mange har lyst til å bli bedre kjent og bruke tid på dem de møter. Det er en stor  kontrast til Norge. Hvis det er to stykker på bussen, setter man seg sammen med den personen, noe annet ville vært rart. I Norge er det motsatt. Det er en mye varmere kultur og mer glede, sier Emma.

— Vil dere anbefale utenlandspraksis?

— Absolutt - uten tvil! sier de i munnen på hverandre.

Utenlandspraksis ved NLA

Utanlandspraksis har vært et satsingsområde ved NLA sin lærarutdanning helt fra starten, med oppmerksomhet på land i den tredje verden. I starten handlet dette om eierorganisasjonenes kontaktnett, men i dag er det også en viktig årsak til at denne formen for praksis gir studentene en unik kompetanse inn i en mer flerkulturell norsk skole.

Tilbakeblikk

Noen studenter fra det første kullet på campus Breistein reiste til Den norske skolen på Elfenbenskysten våren 1998. De første gruppene hadde praksis ved norske skoler i utlandet, hovedsaklig drevet av norske misjonsorganisasjoner. Men fra 2000 har studentene også reist til lokale skoler, og dette er det helt dominerende tilbudet i dag.

Gjennom årene har NLA høstet praksiserfaringer fra vel 30 land i fire verdensdeler. Særlig har mange studenter hatt praksis i Madagaskar, Etiopia, Kenya og Nepal. I 2022 passerte NLA totalt 1000 studenter i utenlandspraksis.