Professoren som flyktet fra Ukraina

Vi har alle sett bildene av utbombede bygninger og døde mennesker i gatene. Og vi har hørt historiene fra bomberom og ødelagte landsbyer. Folketallet i Ukraina var ved inngangen til 2022 over 40 millioner. Hele verden er berørt av krigen, og ukrainerne har virkelig fått kjent Russlands vrede på kroppen. Angrepet kom overraskende på mange av oss i Norge. Men for ukrainerne har forholdet til naboene i nord alltid vært spent, og i de siste årene enda mer.

I fjor høst mente professor Anatoliy Gonscharuk at nok fikk være nok. Han lengtet etter et tryggere liv og akademisk karriere utenfor Ukraina. Han var redd for hva Putin ville finne på. Anatoliy var da viserektor for forskning ved et privat universitet i Odesa, sør i Ukraina. Han hadde vokst opp i Odesa og bodd der nesten hele livet. Byen er Ukrainas tredje største, og den viktigste havnebyen. Den er et viktig sentrum for kultur og utdannelse i Ukraina. Byen har langstrakte strender, brede gater, vakre torg og et av de vakreste operahusene i verden.

Anatoliy lette etter professorstillinger i hele Vest-Europa. Og det var tilfeldig at han så at NLA Høgskolen søkte etter professorer i bedriftsøkonomi til økonomiutdanningen ved Hauge School of Management. Han sendte en søknad, og ikke lenge etterpå ble han kontaktet og innkalt til intervju. Så brakte krigen løs. Han mistet den første  intervjuavtalen fordi han evakuerte familien sin fra byen. Flukten til Norge skulle bli mer dramatisk enn han kunne tenke seg.

Krigsrammet

I begynnelsen av mai kom Anatoliy til Kristiansand som nyansatt professor i administrasjon og ledelse, mens krigen herjer i hjemlandet. Kona og dattera er ikke sammen med han enda. De er på sykehus i Polen. Det gjør vondt å tenke på det, og han vegrer seg for å snakke om det. I en bil på vei vestover, ut av Ukraina, på en av de strengt bevoktede grensepostene, krasjer de. Det er dramatisk. Anatoliy og kona Olena ble skadet, mens deres åtte år gamle datter på mirakuløst vis kom fra av ulykken uskadd. Familien blir fraktet til et sykehus i Polen hvor de må bli i flere uker for behandling og rehabilitering.
– Det har vært veldig vanskelig, sier Anatoliy.
– Men det kunne gått så mye verre. Vi preges fortsatt av det, men er i bedring, sier han.

Igjen i Odesa er familie og venner. Hans 16 år gamle datter Maria fra et tidligere ekteskap var under okkupasjon i Zaporozhyeregionen i flere måneder. De gjorde flere forsøk på å få henne med ut av landet uten å lykkes. Det ble for farlig.

– Jeg følger situasjonen i hjemlandet mitt veldig tett. Hver kveld leser jeg både ukrainske, russiske og internasjonale nyheter. Og jeg snakker daglig med foreldrene mine og familien i Odesa, sier Anatoliy.
– De lever i en håpløs situasjon, understreker han.

Gründer

Det var ikke gitt at Anatoliy skulle inn i akademia, selv om hans far er professor. Men helt siden han var liten var han motivert for å starte egen business. Men lidenskapen for business og ledelse ledet han til master og etter hvert doktorgrad ved Odessa National Polytechnic University som han fullførte i 2000. I 2010 forsvarte han sin andre doktorgrad i økonomi. Han var også grunnlegger og redaktør av det vitenskapelige tidsskriftet Journal of applied management and Investment i ti år.

DJ Lieber

Til tross for de akademiske merittene, er han ikke helt sånn som man gjerne forestiller seg at en professor skal være. Han har en ganske fargerik bakgrunn med mange år som radiovert, musiker og DJ under artistnavnet DJ Lieber. Som DJ reiste han rundt til klubber og festivaler i hjemlandet, Polen og Tsjekkia med drum'n'bass-musikk. Han startet også et eget eventbyrå med flere ansatte. I perioder var det ekstremt mye reising, men det måtte han gi opp etter hvert som familielivet og akademia krevde sitt.

Etablering

Det er ikke bare bare å etablere seg i en ny by og et nytt land.

– Jeg trodde først at jeg ville ønske å bo i Oslo. Jeg kommer jo selv fra en stor by, og trodde aldri at jeg skulle kunne trives i en småby. Men jeg har funnet ut av Kristiansand faktisk er ganske lik på hjembyen min Odesa. Begge har sjøen og strendene, mange turister og en ganske lik atmosfære, sier han. Og han tror at NLA og Gimlekollen-avdelinga som er i Kristiansand er bra for ham.

– Spesielt etter krigen og alt det negative er det fint å være litt avskjermet her i skogen uten for mange mennesker rundt meg, sier han.

Den åtte år gamle dattera går foreløpig i tredjeklasse på mottaksskolen i Kristiansand for å lære seg norsk.

– Hun er så flink og fin, så jeg tror overgangen til Norge kommer til å gå veldig bra for henne, sier han. Kona Olena lærer seg også norsk, og de prøver å etablere seg i byen og nabolaget Lund.

Studier for ukrainske flyktninger

Takket være Anatoliy har NLA denne høsten kunnet tilby studier i organisasjon og ledelse og strategisk ledelse for flyktninger til Norge – på ukrainsk! Regjeringen har fordelt tusen studieplasser ved universiteter og høgskoler landet rundt til ukrainske studenter på flukt. NLA fikk i utgangspunktet 20 plasser.

– Så langt vi vet er vi de eneste som tilbyr studier på ukrainsk, og derfor fikk vi nok langt flere søkere. Mange ukrainere behersker engelsk ganske dårlig, så det vil være vanskelig for dem å ta studier på engelsk på universitetsnivå, som de andre tilbyr. Derfor tror jeg kursene NLA har tilbudt har vært mer ettertraktet, sier Anatoliy.

Nå er det 40 studenter på studiet. Åtte av disse bor i Kristiansandsområdet og møter fysisk til undervisning, mens resten er med digitalt fra Oslo og andre kommuner rundt om i landet.
– Jeg var ganske overrasket da jeg så hvem som kom til dette studiet. Det er en variert gruppe med alt fra toppledere til 18-åringer, men mange med høy utdannelse og lang erfaring, som blant annet ingeniører og leger. Studiet her kan gi dem et springbrett for å fortsette karrieren her i Norge uten å måtte ta til takke med lavere stillinger, mener han.
– Studentene er så aktive og ivrige i undervisningen, så det er veldig gøy å være med å dette, og å kunne hjelpe dem på veien til å få jobbene de ønsker seg her i Norge, understreker han.

Professor Anatoliy Gonscharuk med læreboken de ukrainske studentene har på pensum i strategisk ledelse på NLA.

Juleforberedelser i nytt land

Ukraina har ingen statsreligion, men oppimot halvparten av ukrainerne tilhører Den ukrainske ortodokse kirke under Kyiv-patriarkatet. Det gjør også Anatoliy og familien. I Ukraina ringes julen inn 7. januar, og Anatoliy forteller at nesten hele januar går med til julefeiring, nyttårsfeiring og andre helligdager.

– Men her i Norge kommer vi til å følge de norske tradisjonene, men selvsagt med en ukrainsk vri, sier han.  Jul hos familien Gonscharuk har så lenge Anatoliy kan huske dreid seg om julearrangementer på torget, grillfester, gaver, juletre og stekt gås som tradisjonell julemiddag. I år blir det annerledes.

– Jeg gleder meg til å se hvordan dere feirer denne høytiden her i Norge. Her i byen finnes det ingen menighet som tilsvarer det jeg kommer fra, så vi får ikke feiret kirken. Men jul blir det likevel, også får vi bare takke for at vi er i sikkerhet her nå og be om at familien i Ukraina er trygge, sier han.