Nå får minoritetsstudentene mulighet til å bli bedre i norsk

- Kvalifisering og utdanning er vesentlig for å få innvandrere til å lykkes i arbeidslivet, sier professor Ursula Småland Goth.

Koronapandemien har vært en utfordring for studenter, og studenter med innvandrer-bakgrunn har på mange måter blitt hardere rammet enn majoritetsstudentene. Også generelt i arbeidsmarkedet har innvandrere blitt sterkere berørt av restriksjonene enn resten av befolkningen, viser Integrerings- og manfoldsdirektoratets kunnskapsoversikt fra i fjor (IMDI, 2021).

«Dette konkrete språkkurset tror vi blir viktig for å minske frafallet som har økt spesielt under pandemien»

Den manglende språklige samhandlingen gjør det utfordrende for minoritetsstudenter å øke sine språkkunnskaper uten kontinuerlig tilbakemelding og oppmerksomhet på utfordringene. Dette er en kjent problemstilling hos flere utdanningsinstitusjoner, kan professor Ursula Småland Goth fortelle. Hun forklarer videre: 

— De siste månedene har vi opplevd at flere og flere faglærere bekymrer seg over det språklige nivået til studenter med innvandrerbakgrunn når de leverer karaktergivende oppgaver. En av underviserne sa det slik: «Selvfølgelig påvirker språknivået karaktersettingen». 

thumbnail_image001.jpg
KVALIFISERING OG UTDANNING ER VESENTLIG: Professor ved NLA Høgskolen, Ursula Småland Goth.

Forventet språkkompetanse 

For å måle studentenes språkkompetanse finnes det et felles europeisk rammeverk for språk for å klassifisere folks språkkompetanse, forteller Goth. Å starte ved høyere utdanning kreves det et såkalt B2 nivå, og det er en forventning om at studentene under studietiden øker sin språkkompetanse til tilnærmet C1 nivå. Dersom studenten ikke klarer å holde dette nivået, vil studenten ved noen studieretninger ikke kunne avslutte studiet sitt. 

Lærerutdanningen ved NLA tar tak 

Lærerutdanningen ved NLA har nå tatt tak i utfordringen og starter opp tilrettelagt språkkurs for minoritetsstudenter.

— Kvalifisering og utdanning er vesentlig for å få innvandrere til å lykkes i arbeidslivet, understreker professoren. Hun viser til at nordisk forskning tyder på at individuelt tilpassede kvalifiseringssløp har en positiv effekt, hvor det også er en fordel at innvandrerne selv er med å utforme planene (Sarvunäki & Hämaläinen, 2016). 

— Dette konkrete språkkurset tror vi blir viktig for å minske frafallet som har økt spesielt under pandemien. Hun legger til: 

 — Vi er derfor svært glad for at 35 studenter  har valgt å satse på sin egen utvikling og frivillig tar dette ekstra arbeidet som kurset innebærer! 

Språkkurset starter opp allerede i uke 6 og vil pågå frem til sommeren. Goth forteller at pilotprosjektet skal evalueres. 

— Vi ønsker å høste erfaringer fra denne piloten, og dersom kurstilbudet er vellykket vil NLA vurdere å utvide undervisningstilbudet for høsten også. 

AdobeStock_273847311 (1).jpg
STUDENTENE VIL FÅ EN EGEN NORSKLÆRER GJENNOM SPRÅKKURSET.


Kilder: 

Sarvimäki, M. & Hämäläinen, K. (2016). Integrating immigrants: the impact of restructuring active labor market programs, Journal and Labor Economics, Volume 34 (2).