Matmangel i verden krever endring, også her

På bildet over: f.v. Vegard Schow, Hermund Haaland og Timothy Meadors.

Ukraina eksporterer blant annet korn til 400 millioner mennesker hvert år. Libanon for eksempel, importerer 80% av kornet sitt fra Ukraina. Og det gjelder også mange andre land.

Vil skape oppmerksomhet om matkrisen som utspiller seg i verden.

Vil vekke politikere og folket

Dette er tall som har vekket engasjementet til førstelektor i musikk ved NLA Høgskolen, Vegard Schow. Sammen med Hermund Haaland og Timothy Meadors ønsker de nå å skape oppmerksomhet om matkrisen som er i ferd med å utspille seg i verden, og vekke både politikere og ‘vanlige’ folk til å skape endring.

— Det begynte med at en venn av meg, Jacob Fagerland som er engasjert i matsikkerhet i verden, fortalte meg om matkrisen som nå kommer. En hungersnød, kalte han det. Og jeg stilte meg spørsmålet; hva kan jeg gjøre? Jeg tok kontakt med Hermund og vi fikk raskt et møte med stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein og Daniel Rugholm i UN World Food Programme, forteller Vegard Schow.

Bildet: Vegard Schow til høyre

Valgte fokus på matsikkerhet

Møtene fikk engasjementet til å vokse og de ble møtt med invitasjonen om at flere nå må komme på banen og tenke nytt. Hermund Haaland var med å bygge opp tankesmien Skaperkraft og jobbet i flere år sammen med Timothy Meadors. Haaland har nå startet Zebr Institute der hovedfokuset er å se på fremtidens utfordringer.

— Matsikkerhet og klima er jo viktige tema og Ukraina-krigen har gjort at det er blitt nær fremtid. Med dette som bakteppe, kastet vi oss rundt da Vegard tok kontakt. Vi kom frem til at vi ville lage en podcast og se på kronikkskriving, for å prøve å vekke opinionen, forteller Hermund Haaland.

Timothy Meadors forteller at han er en person som lett lar seg engasjere og hadde mange samtaler om krigen med Haaland.

— I starten visste vi ikke helt hva dette skulle bli. Vi skjønte jo at vi ikke kan redde hele krisen, men vi kunne fokusere på matkrisen og hadde kontakter som vet hvordan, sier Meadors som kommer fra USA, men har bodd i Norge lenge, blant annet som student ved NLA (fullført Master in Theology and Ministry).

— Vi skjønte jo at vi ikke kan redde hele krisen, men vi kunne fokusere på matkrisen og hadde kontakter som vet hvordan.

Må forandre måten vi spiser

Krigen i Ukraina og følgende det får for matsikkerhet i verden henger nøye sammen med klima og mange mener vi er nødt til å tenke helt nytt om måten vi fordeler mat i verden på. Til og med hva vi spiser her i Norge må revurderes, mener de tre.

— Det er flere nivåer her. Du har den akutte krisen i Ukraina, så har du klimakrisen; at 1/3 del av utslippene i verden kommer fra jordbruket. Måten man driver jordbruk på i verden er ikke bærekraftig for klima. Det må legges om. I tillegg er det helsespørsmålet. I følge Olav Kjørven fra Eat, har vi et jordbruk som tyner ut kjøttproduksjon for å ha billigst mulig kjøtt. Som igjen skaper problemer for klima og for helsen vår, sier Haaland.

Bildet: I samtale med Olav Kjørven fra Eat

Vil spre kunnskap

Det er sammenhengen mellom krigen, matkrisen og klima de ønsker å spre kunnskap om. For eksempel forteller de at én løsning er at mindre av kornet som produseres i Europa går til dyrefor og heller blir mat til mennesker. Men da må vi bli mer vegetariske eller veganske i kostholdet.

— Å bli vegetarianer er jo en rød klut for noen. Men spesielt mange kvinner rundt 20 år er vegetarianere allerede, så studenter og unge er mye av løsningen. For å få til endring må folk selv velge og jeg kjenner selv at jeg ikke har hatt dette engasjementet før, men det ble vekket av den situasjonen vi står i nå, sier Schow.

Hør første episode av podcasten til Zebr Future
eller søk om podkasten Zebr Future

Konsumentenes makt til endring

Et viktig budskap fra denne gruppen er at valgene hver konsument gjør, påvirker hvordan vi produserer mat i verden. Derfor kan alle bidra til endring.

— Vi må spise mer grønt og kaste mindre mat. Det er faktisk sånn at hvis jeg kaster mindre mat, handler jeg mindre og grossistene kjøper ikke så mye fra utlandet.

— Vi må spise mer grønt og kaste mindre mat. Det er faktisk sånn at hvis jeg kaster mindre mat, handler jeg mindre og grossistene kjøper ikke så mye fra utlandet. Hvis vi hadde kastet 5% mindre mat i Norge, kan vi som nasjon importere mindre. Den maten vil da bli tilgjengelig på verdensmarkedet til en litt lavere pris. Det jeg handler i butikken påvirker verdikjeden, oppsummerer Haaland.

— Vi må tenke nytt om hele husholdningen vår. Hvordan skal en bærekraftig husholdning se ut? Situasjonen vi står i, betyr også en kjempemulighet, fortsetter han og understreker at politikere må på banen.

Hvis alle dyrker litt mat selv...

Et regnestykke de referer til er at hvis alle produserer mat selv for én uke i året, kan vi importere 2% mindre mat hvert år.

— Sannsynligvis har det større effekt enn det. Da blir man mer bevisst. Når man lærer hvor lang tid det tar å gro en gulrot, for eksempel. Da kaster man det kanskje ikke så lett. Det skaper nye vaner, tror Schow.

— Det er ikke bare et politisk spørsmål, men et spørsmål om medmennesker.

Solidaritet med medmennesker

— 20 til 30 -åringer er kanskje den gruppen vi retter oss mest mot. Det er ofte mer lidenskap i den gruppen og mer vilje til å forandre. De er allerede engasjert i klimaspørsmålet, og nå ser de også konsekvensene av krigen. Det er ikke bare et politisk spørsmål, men et spørsmål om medmennesker, sier Meadors.

— Det er ofte gjennom studenter endringer skjer, legger Schow til og refererer til mange studentrevolusjoner gjennom historien.

Har selv kuttet ned på kjøtt

Privat prøver de tre å gjøre forandringer for å bidra. Schow har allerede mye erfaring gjennom at datteren er vegeterianer og Timothy har akkurat gått bort fra å spise kjøtt når han lager mat selv.

— Det er mye lettere enn jeg trodde. Når det først gav logisk mening, var det mye lettere å gjennomføre. Når man går til det ekstreme, mister man mange folk på veien. Men hvis man gir folk et alternativ i midten, er det lettere å gjøre endringene, sier Meadors som mener at man ikke trenger å kutte ut noe helt, men at all endring hjelper.

— Dette vi gjør nå er jo en dråpe i havet, men det er jo sånn verden forandrer seg, at alle gjør litt!

Denne gruppen understreker at de ikke er eksperter og at det, på NLA for eksempel, er mange som vet mye mer enn dem om både mat, naturfag og samfunnsfag.

— Dette vi gjør nå er jo en dråpe i havet, men det er jo sånn verden forandrer seg – at alle gjør litt, avslutter Haaland.