Hvilken betydning har lærerne vi utdanner

Jeg kan se tilbake på et langt og lykkelig lærerliv. Når jeg skal prøve å sett ord på hva det grunner seg i, tror jeg alt kan flettes sammen i ordet møter.

Å møte andre og se og erfare at du kan gjøre en forskjell, ja noen ganger en betydelig forskjell, fyller meg med både takknemlighet og beven.

Det er så uendelig viktig at vi tenker over hvordan vi møter hverandre. Alt fra barnet som er full av forventninger til læreren sin og til studenten som har store forventninger til lærerutdanningen.

Gunnvi Sæle Jokstad (1).jpg
Gunnvi Sæle Jokstad, dosent ved NLA Høgskolen og mangeårig erfaring som lærer.

Da jeg kom til NLA for 15 år siden, opplevde jeg det sterkt å skulle kunne få være med å dyktiggjøre framtidens lærere. Jeg tenkte mye over alle erfaringene mine fra klasserommet, ansikter jeg kunne se for meg, og hvordan jeg skulle klare å møte studentene slik at de kunne bygge seg opp til å møte sine elever på en best mulig måte. 

Det er nettopp dette perspektivet: hvordan opplever andre at jeg er, som er blitt viktig for meg. Vi er det den andre opplever oss som, ikke slik vi selv tror. Møtet med andre må derfor, slik jeg ser det, alltid ha fokus på den andre og være åpne for de signaler som sendes oss. Trygve Bergem ordsetter dette ansvaret så tydelig i Læreren i etikkens
motlys. Tanker derfra fører meg videre til Søren Kierkegaards sitt tydelige budskap når han sier at vi først og fremst må finne den andre der han er og begynner der om vi tar mål av oss å skulle være en hjelper for andre. Da er vi også i tråd med Bergems viktige og vakre Tjener, aldri herre. Og som lærere er det vel akkurat det vi vil; hjelpe andre til læring og utvikling, uavhengig av hvor de står på denne læringsveien.

God pedagogisk praksis må derfor, slik jeg ser det, starte med å ha fokus på den lærende. Gjennom samtale og lytting kan vi sammen skape læringsrom der tanker, refleksjoner og ideer kan framsettes i trygghet og tillit til hverandre. Da bygger vi et anerkjennende felleskap preget av læring og undring. Et fellesskap som inviterer til innsikt og et dypere pedagogisk skjønn for begge parter. Uten slik tenkning, er vi trolig ikke til den andres beste. 

Dette driver meg i mitt arbeid, i mitt møte med studenter, med nyutdannede lærere, og med våre praksislærere og kollegaer. Slike møter gir meg både energi og glede, og ikke minst fyller de meg med takknemlighet.