Illusjonen om de uforanderlige juletradisjonene

– Jeg tror tradisjoner er veldig viktig for de fleste mennesker. De gir en følelse av trygghet og stabilitet, noe varig som står i kontrast til det skiftende. Tradisjoner kan handle om noe som er større enn en selv, spesielt når familien eller et annet fellesskap samles rundt felles høytider og tradisjoner. Det sier religionshistoriker Margrethe Løøv ved NLA Høgskolen i Oslo.
– Mange tradisjoner knytter seg jo også til religiøse høytider. Og da blir det som en forbindelse med det guddommelige og en slags oversanselig virkelighet som gir svar på eksistensielle spørsmål, forklarer hun.

Høytider og tradisjoner bryter den jevne rytmen i dagliglivet. Årstidsritualer
markerer naturens takt, fra sommer til vinter, fra vugge til grav.

Julebukkene som forsvant

– Når så du sist en julebukk, Margrethe?
– Å, det må være veldig lenge siden. Jeg tror faktisk aldri jeg har fått en julebukk på døra i romjula eller nyttårsaften, slik som et var en tradisjon mange steder i Norge tidligere, sier hun.

Ifølge Wikipedia har tradisjonen hatt tilbakegang siden 1980-tallet, omtrent på den tiden Margrethe Løøv ble født.
– Man kan tenke seg at alt det andre som skal gjøres i jula, for eksempel familiebesøk, skiturer og julefilmer som skal sees, har dyttet julebukkene litt til side. Dessuten var det nok mindre godteri i omløp tidligere, og at det var kanskje mer attraktivt for barn å gå julebukk av den grunn. I dag er det mer overflod av god mat og godteri hele julen, ja kanskje hele desember. Det kan påvirke barnas motivasjon, mener hun.

Og i det ligger kanskje også noen av svarene på hvorfor en annen «ny» tradisjon har skutt fart her til lands.
– Halloween i slutten av oktober fyller et tomrom for mange. Det er lenge siden
sommeren, og det oppleves lenge til jul. Dette er en tid på året hvor det skjer lite annet, og noen kan føle behov for litt fest og moro, reflekterer hun.

Kraften i illusjonen

Halloween. Den nye tradisjonen som for seksåringen og 14-åringen ikke er ny, men noe som alltid har vært. Tradisjonen som for bestemor slettes ikke er en tradisjon, men en kilde til irritasjon over kapitalkreftenes innflytelse.
– Tradisjonens kraft ligger i illusjonen om at det alltid har vært slik. Mange av menneskehetens merkeligste og minst rasjonelle aktiviteter forklares nettopp med henvisning til «tradisjonen», sier Løøv.
– Vi sager ned nåletrær, pynter dem med glitter og danser i ring for å feire at Jesus ble født. Vårens anmarsj markeres for mange nærmest rituelt ved å pine seg gjennom milevis på ski i høyfjellsterreng, på en diett bestående av Kvikklunsj og appelsin. Og i mai kler vi oss i våre dyreste og mest upraktiske klær for å feire fedrelandet. Er det virkelig slik det alltid har vært? Spør hun retorisk.
– I dag er det få som vil protestere mot juletreets sentrale posisjon i den norske julefeiringen. Men i realiteten er jo det vi ser på som helt essensielt, også foranderlig. Adventskalendere og juletre var tradisjoner fra Tyskland som ble importert på 1800- tallet. De som levde mens skikken fortsatt var ny, er borte for lengst. Populærkultur og nye medier gjør at ideer beveger seg stadig raskere. I en globalisert økonomi bidrar kulturutveksling på kommersielle premisser til at nye tradisjoner eller fragmenter av tradisjoner, krysser kulturgrenser og får innpass nye steder relativt raskt.

«Norsk Huusholdnings-Kalender» (Christopher Hammer, 1772) med oversikt over merkedager, illustrasjon av en norsk primstav og mange råd for hva man skal gjøre i hus og hage til enhver tid på året.

Førkristne tradisjoner

Ser vi på den gamle norske primstaven, blir det tydelig at det er flere tradisjoner og høytider som har gått i glemmeboken. Mange av disse hadde sine røtter i førkristen tid, mens de i Middelalderen ble knyttet til katolske helgener. Disse merkedagene var i tillegg til høytidsmarkeringer i kirken viktige referansepunkter for arbeidslivet, det sosiale liv og ulike feiringer. Arbeidet skulle utføres til rett tid. Man skulle for eksempel få avlingen i hus før Mikkelsmesse 29. september.

– Kan man se spor spor av de førkristne tradisjonene i vår moderne julefeiring i dag?
– Absolutt. I den norrøne kulturen var det viktig med ofring av dyr midtvinters, kjent som midvintersblot eller jól. En annen viktig skikk var øldrikking til ære for gudene. Julemat, juleøl og tilhørende tradisjoner bygger delvis på disse gamle norrøne skikkene. Men det som en gang var en religiøs tradisjon, har nå blitt sekulær for oss. Julegrisen, pølsene og medisterkakene tolker vi ikke lenger som religiøse elementer i dag, forklarer Løøv.

Nissene er også etterkommere etter førkristen religion, hvor de eksisterte som åndsvesener i naturen sammen med alver, feer og huldra.
– Det er fascinerende hvordan figurer endrer seg opp gjennom historien. Vårt
nåværende bilde av nissen er sterkt påvirket av Coca Colas tolkning. Tradisjoner endrer seg og gestalter endrer seg. Nissen som fenomen har nok gjennom tiden tatt turen fra oss her i Norge og Skandinavia, over til USA, for deretter å komme tilbake i en ny form. Ingen tradisjoner, verken sekulære eller religiøse, forblir uforanderlige. Endring er helt naturlig, sier Løøv.

Hun uttrykker også litt frustrasjon over det hun kaller purister – de som insisterer på at vi skal gjøre ting slik vi alltid har gjort.
– Historien viser at både religion og tradisjon alltid har vært og alltid vil være i endring. Selv om det kan være smertefullt å slippe taket, er det en illusjonen å tro at det finnes en evig, uforanderlig Tradisjon med stor T, understreker Margrethe Løøv.