1000 år med kristen lov og rett

Torgeir Landro, prorektor for forskning og formidling ved NLA Høgskolen, forklarer at kristenretten var et sett regler som styrte ytre atferd etter kristen morallære. På tinget på Moster for omtrent 1000 år siden ble kristendommen kunngjort som den eneste tillatte religionen i landet. I juni i år vil dette jubileet markeres på Moster i Bømlo kommune, Sunnhordland. Landro er også medredaktør for en antologi med tittelen ‘Arven etter Moster’, som kommer til høsten. 

Styrking av individets rolle  

Innføringen av kristenretten hadde betydelige og langvarige konsekvenser som fortsatt merkes i dagens Norge, forteller Landro.  

Prorektor for forskning og formidling, Torgeir Landro, understreker at innføringen av kristenretten markerte starten på en gradvis, men omfattende samfunnsendring.   

– Hva var de viktigste endringene?  

– På kort sikt kom nye normer med påbud og forbud. Kirken innførte raskt forbud mot barneutsettelse. Nå kjenner vi ikke i detalj akkurat hvilke regler som ble innført på Mostertinget og hvilke som kom i kjølvannet, men i kristenrettene i de gamle landskapslovene finner man regler om hva man kunne spise, hvem man kunne gifte seg med, hvor man skulle gravlegges, og et forbud mot arbeid på søndager og andre helligdager med mer. Disse endringene påvirket til fleste sider av tilværelsen, fra vugge til grav, konstaterer Landro.  

På lang sikt innebærer disse endringene at ættesamfunnet svekkes og smuldrer opp, og at en stat trer tydeligere frem, med styrking av individets rolle. Ættens plikt til hevn ble erstattet av offentlig straff. Ekteskapet, der kvinnen tidligere ble brukt som en brikke i alliansebygging mellom familier, ble et sakrament basert på partenes samtykke. Ved boten og skriftemålet trer også enkeltindividet mer tydelig frem og må stå ansvarlig overfor Gud på egne vegne. Verdier som ydmykhet, tilgivelse og menneskeverd ble fremhevet, i kontrast til norrøne idealer om ærefull død på slagmarken.  

- I forbudet mot barneutsettelse og pålegget i Gulatingskristenretten om frigivelse av en trell hvert år, som et lite skritt på veien mot avskaffelse av slaveriet, ser man et annet menneskesyn  

Store samfunnsendringer  

Landro understreker at dette markerte starten på en gradvis, men omfattende samfunnsendring.   

– I samtiden ble kristningen omtalt som ‘sedskifte’, altså et kulturskifte, i videste forstand. En etnisk, polyteistisk religion blir erstattet av en universell, monoteistisk, frelsesreligion, med en, allmektig Gud. Dette resulterer i en annen virkelighetsoppfatning, et annet tidsbegrep, andre forestillinger om evigheten, om kjønnsroller osv.   

– Hvorfor er dette jubileet viktig i dag?  

Landro peker på en undersøkelse blant lærerstudenter som viser store kunnskapshull innen eldre historie. Han mener at uten forståelse for det lange tidsspennet har vi begrensede muligheter for å forstå vår egen samtid. Han påpeker også at Opplæringslovens formålsparagraf fremhever betydningen av historisk og kulturell innsikt, og at opplæringen skal bygge på kristne og humanistiske verdier som menneskeverd og nestekjærlighet. Mostertinget var startpunktet for disse verdiene.  

Verdier i spill  

Til tross for dette, mener Landro at jubileet ikke har fått nok oppmerksomhet, noe som er ironisk i en tid hvor verdifokuset, i form av verdisamtaler og verdidebatter, er sterkt.  

– Vi ser at når kristendommen slipper taket, så kommer verdiene i spill. Det er tankevekkende at det første middelalderkirken grep fatt i og forbød, var barneutsettelse, som de kalte ‘det store mordet’. I dag er barnets stilling igjen blitt langt mer usikkert, og vi har på sett og vis rykket tilbake til start, avslutter han. 

Moster gamle kirke.