Med hjerte for elevene som ikke kommer på skolen

Renate Vesteraas ønsker å spre gode tiltak som kan hjelpe elever som sliter med skolevegring.

-Skolen må aldri gi opp håpet om at eleven kan komme til å mestre, selv om ting er vanskelig her og nå, sier Renate Cecilie J. Vesteraas.

Vesteraas er førstelektor i pedagogikk og forsker med et sterkt engasjement for en tematikk som har blitt stadig mer aktuell de siste årene, nemlig skolevegring. Trygghet og stressreduksjon mener hun er viktige ingredienser for å lykkes med å få disse elevene tilbake i sitt miljø på skolen.

Krevende med flere betydninger av ordet

I samfunnsdebatten omtales skolevegring jevnlig som et økende problem, men hva betyr egentlig begrepet? Noen definisjoner antyder at årsaken ligger i forhold ved skolemiljøet, mens andre peker mot at årsaken ligger i barnet selv.

– Det har vært en utfordring på forskningsfeltet at det er så mange definisjoner. Det resulterer i at man forsker på ulike ting og det blir vanskelig å finne entydig statistikk. Det er også mange andre begreper i omløp, slik som for eksempel skolenekting, skoleangst, ufrivillig skolefravær, skolemotvilje og skolenærværsproblematikk, ramser hun opp.

Ordene og definisjonene vekker sterke følelser for eleven selv og for dem rundt, og Vesteraas velger derfor å bruke et årsaksnøytralt begrep: bekymringsfullt skolefravær.

Vil spre gode eksempler gjennom sin forskning

Over til det viktigste: Hva skal vi gjøre med det bekymringsfulle fraværet?

Svaret er sjelden enkelt, og Vesteraas sier problematikken er sammensatt. Hun vet hva hun snakker om. Tidligere jobbet hun mange år i PP-tjenesten (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) og som spesialrådgiver i skolen. Nå som forsker, ønsker hun å belyse eksempler på god praksis. Nylig gjennomførte hun en casestudie på en skole som har arbeidet systematisk med fraværsproblematikk. Der intervjuet hun lærere om deres erfaringer.

Bli anerkjent for å oppleve mestring

– I analysen har jeg brukt et teoretisk perspektiv med fokus på begrepet anerkjennelse, slik det forstås av psykologen Anne-Lise Schibbye og filosofen Aksel Honneth. Begrepet handler om hvilke betingelser som er viktige for at vi mennesker skal utvikle oss på gode måter og få gode liv, forklarer hun og forteller at resultatene publiseres i en antologi til neste år.

Vesteraas utdyper med at det i denne sammenhengen handler om at elevene må bli lyttet til, forstått og oppleve mestring.

– Det handler også om å bli møtt som et individ med rettigheter. Retten til å eie sin egen opplevelse uten at andre skal fortelle at det er feil. Retten til å bli hørt og ha påvirkning på eget liv. Så handler det om å oppleve å bli verdsatt som en som mestrer noe og har noe å bidra med i det sosiale fellesskapet. Alt dette er vesentlig for å utvikle et godt forhold til seg selv, en god psykisk helse, et godt liv, fortsetter hun.

Rydde bort stresset for eleven

Hvordan ser dette ut i praksis for informantene i studien?

– Lærerne trekker frem betydningen av å lytte til hva eleven mener skal til for at skolehverdagen kjennes overkommelig og meningsfull. Det er viktig at eleven opplever skolen som et forutsigbart og trygt sted å være. Samtidig som skolen må være åpen for å lete etter positive muligheter i det som ikke kan planlegges, kommer det frem hvor viktig det er med tydelige avtaler og planer, forklarer hun.

Målet er å identifisere og endre det som gjør skolehverdagen vanskelig. Det gjøres blant annet gjennom samtaler med eleven og foreldrene.

Forkortet timeplan kan være en løsning for noen

– Stresset forbundet med det å være på skolen må ikke bli så stort at eleven ikke klarer å være der. I noen tilfeller trenger eleven for eksempel en forkortet timeplan. Det kan være befriende for eleven og foreldrene at skolen løfter bort noe av ansvaret og stresset ved skoleoppmøte, forklarer Vesteraas.

Eleven som ikke er der

Noen elever blir helt borte fra skolen over tid.

– Det fineste som kommer frem i dataene mine er kanskje hvordan en av informantene understreker hvor viktig det er at skolen ikke glemmer de som ikke klarer å være der. At skolen fortsetter å spørre etter dem, fortsetter å lete etter muligheter for kontakt. Skolen er på mange måter barn og unges viktigste arena for tilhørighet og deltakelse og får en slags eksistensiell betydning. Bak informantenes sterke engasjement ligger det et nydelig elevsyn, sier hun.

Snu en negativ trend

For elevene selv, foreldre, skoler og samfunnet kan ikke denne dårlige utviklingen snu fort nok. Vesteraas mener skolene må ha rutiner for å oppdage elever som strever og de må ha handlingsplaner klare.  

– Det er ikke nok å ha gode rutiner skrevet ned, de må jo følges. Man må ha et internt hjelpesystem som fungerer og personalet må få kompetanse og opplæring. Når man oppdager elever som strever, må man vite hva man skal gjøre. Jo raskere man klarer å hjelpe til med det som er vanskelig, jo bedre er prognosene for at eleven klarer å være på skolen, oppsummerer hun.

Arbeidet med bekymringsfullt skolefravær varierer fra kommune til kommune. Den negative utviklingen er grunnen til at den nye Opplæringsloven som ble virksom høsten 2024, vektlegger ansvaret og pliktene kommuner og skoler har.

Utdanner fremtidens lærere

I tillegg til forskningen, underviser og veileder Vesteraas lærerstudenter og lærere i videreutdanning ved NLA Høgskolen. Hun brenner for at de fremtidige lærerne skal ha kunnskap om hvordan de kan forstå og hjelpe elevene som strever med å være på skolen.

– Jeg tar opp dette tema i undervisningen og det kommer også til å være et tema på den nye masterfordypningen på lærerutdanningen i spesialpedagogikk som vi starter opp til høsten. Til dem pleier jeg å oppsummere med denne overordnede oppskriften: Det handler om en kilo god relasjon, en kilo oversikt og forutsigbarhet for eleven og en kilo med tilpasninger til nåværende kapasitet. Totalen bør være trygghet og stressreduksjon, avslutter hun.