Statsbudsjettet for 2026: Bekymringsfullt linjeskift for private høyskoler?
Regjeringen foreslår en rammebevilgning på 48,2 milliarder kroner til universiteter og høyskoler i 2026 – en liten realøkning på om lag 0,1 prosent utover prisjustering.
Totalt opplever 29 av 36 universiteter og høyskoler budsjettkutt når en tar hensyn til prisvekst, og blant de private rammes 13 av 15, skriver Khrono. NLA forventet noe budsjettvekst på grunn av den store veksten i aktivitet, men ender likevel opp med realnedgang på 0,5 prosent.
På denne lenken kan du lese mer om statsbudsjettet.
Mer politisk styring i høyere utdanning
Regjeringen legger i budsjettet opp til en strammere økonomisk situasjon for universiteter og høyskoler. Hele sektoren får et generelt prosentkutt, samtidig som noen institusjoner som ikke fyller alle studieplasser de har søkere til, får redusert bevilgning. Dette gjelder særlig sykepleieutdanningene.
I tillegg foreslås særskilte kutt for private høyskoler med studietilbud innen økonomisk-administrative fag og teologi. Ifølge regjeringen skyldes dette overlappende utdanningstilbud mellom institusjonene.
– Tiltaket gjelder likevel bare de private høyskolene, selv om alle er underlagt samme lovverk og kvalitetskrav. Og det rammer en sektor som allerede har lavere finansiering enn de statlige institusjonene, sier rektor Sigbjørn Sødal ved NLA Høgskolen.
Han frykter at konsekvensene av budsjettet kan bli mer langvarige enn selve kuttene for 2026.
– Dersom dette markerer starten på en politikk der private høyskoler gradvis får redusert handlingsrom, kan det svekke mangfoldet i norsk høyere utdanning, sier Sødal.
De private høyskolene er, ifølge ham, ikke ment å dekke volumbehov der staten ikke strekker til, men å tilby studier og læringsmiljøer med særpreg og ulike faglige og verdimessige profiler.
40 nye ABLU-plasser til NLA
Det gledelige for NLA i budsjettforslaget er en omfordeling av 40 studieplasser fra ordinær barnehagelærerutdanning til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). For å dekke merkostnadene ved å omgjøre ledig kapasitet til ABLU vil det tildeles 50 000 kroner per studieplass per år i fire år.
– Det er gledelig å se at søknaden som ble utarbeidet av barnehagelærerutdanningen og avdeling for etter- og videreutdanning (EVU) gir gode resultater, sier Amund Langøy, prorektor for utdanning. Nå blir neste steg å arbeide for å rekruttere nok studenter til å fylle de nye plassene.
På tilsvarende måte har OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge får 60 plasser hver, Universitetet i Stavanger 30, Universitetet i Innlandet og Nord universitet 15 hver, alle omfordelte studieplasser.
Satsing på forskning og teknologi i statsbudsjettet
Regjeringen vil styrke forskning, utdanning og teknologi i forslaget til statsbudsjett for 2026. Ifølge regjeringen er kunnskap og kompetanse nøkkelen til økt produktivitet og grønn omstilling.
Budsjettet peker på et økende misforhold mellom utdanningstilbud og behov i arbeidslivet. For å møte dette vil studiene tilpasses nasjonale kompetansebehov, særlig innen helse, teknologi og beredskap.
Det foreslås også mer støtte til fagskoler, fleksible studier og livslang læring. På forskningsfeltet settes det av midler til forsvar, sikkerhet, kvanteteknologi og forskningsinfrastruktur, hovedsakelig ved statlige institusjoner.
Fra 2027 kommer en ny opptaksforskrift som skal forenkle overgangen til høyere utdanning. I tillegg innføres en ordning der en større del av studielånet omgjøres til stipend ved fullført grad.